Studentprat: Espen Heggertveit

Studentprat: Espen Heggertveit

Møt Espen Heggertveit, arkitektstudent på fjerde året som har returnert til AHO etter endt utveksling til Tokyo.
 

Hvorfor valgte du å utveksle til Tokyo?

I løpet av de tre årene på grunnkurset her på AHO har japansk arkitektur vært en betydelig kilde til inspirasjon og jeg har var nyskjerrig på tilnærming japanerne må ha til arkitektutdanningen. Da sjansen bød seg søkte jeg derfor om å utveksle ett semester til Tokyo City University som skolen vår har en utvekslingsavtale med. Dit var jeg så heldig å få dra med to andre fra kullet mitt. Det ble en unik anledning til å bli kjent med japansk kultur og komme litt under huden på en av verdens største byer.

Svarte oppholdet til forventningene dine?

Langt fra alt ble som forventet, for et halvt år i Japan er en opplevelse det er vanskelig å forestille seg på forhånd, men jeg fikk likevel full uttelling for reisen. Det ble et travelt semester der vi ble introdusert for nye metoder å arbeide på. I studiokurset leverte vi to individuelle prosjekter, samt et samarbeidsprosjekt i et kurs om arkitekturteori. Lørdagene var forbeholdt gjennomganger, og på tross av at det bare var vi fra AHO og professorene som kommuniserte på engelsk ble vi godt kjent med våre medstudenters arbeid ved hjelp av litt oversettelse, ved hjelp av tegning og gestikulering. Det var et stort fokus på arbeide i modell, og selv om det på universitetet ikke er verksteder, er det utrolig hva en kan klare å skape med utgangspunkt i hvit papp.

Det å gjøre Japan til sitt hjem er absolutt en verdifull opplevelse for å forstå litt bedre hva som ligger bak filosofien i Japansk arkitektur.

Hva opplevde du som de største arkitektoniske opplevelsene i Japan?

Japan og Tokyo har enormt mye å by på for en arkitektstudent, fra det tradisjonelle hjemmet med skyvedører, risvegger og tatamimatter til lekre paviljonger signert SANAA og Ishigami, og enorme bolig- og kontorkomplekser. Blant de største opplevelsene var det å besøke moderne hjem tuftet på den tradisjonelle boligen, og å sitte uten klær med nye venner høyt opp i fjellene i et asketisk utformet onsen oppvarmet av vulkanske kilder en iskald vinterdag.

Hva kan du trekke frem som de største forskjellene ved de to skolene?

Tokyo City University er ikke en rendyrket arkitektur- og designskole slik som AHO, og fakultetet for arkitektur er ikke veldig stort. Det er både mindre arealer og mindre tid til oppfølging fra veilederne i Japan, men det er en større grad av kontakt mellom studenter på tvers av kullene. Blant annet er det et senpai kohai system som går ut på at yngre studenter hjelper de eldre med modellbygging, som i gjengjeld får veiledning på prosjektene sine av de eldre studentene. Universitetet er ikke så internasjonalt orientert, vi fra AHO var trolig de eneste vestlige på campus. Det gjør at man blir godt kjent med Japan, men det er gøy å komme hjem til de varierte gjesteforelesningene her på skolen. Der man på AHO har en mer kameratslig tone omtales de japanske professorene med etternavn og tittelen sensei som betyr mester. Likevel ble vi inviterte hjem til professor Tezuka-sensei og hans familie i forkant av nyttårsfeiringen for å lage tradisjonelle moshikaker.