Foto og tekst: Tor Christian Meling
Studentprat: Eva Storrusten
Vi har tatt en prat med Eva Storrusten, 25 år, som går fjerde året på master arkitektur.
Hva gjør du på AHO for tiden?
Dette semesteret går jeg et kurs som heter “In Transit”. Det tar for seg flyktningsituasjonen i Europa og Norge. Både i Europa og generelt i verden er det enormt mange mennesker som forflytter seg, enten det handler om global urbanisme, eller om mennesker på flukt. Kurset tar i hovedsak for seg flyktningsituasjonen.
Akkurat nå har vi to store flyktningkatastrofer i verden. Den i Syria kjenner vi til, men det pågår også en tilsvarende krise i Colombia. Sistnevnte hører vi svært lite om i media, men der er det over 6 millioner mennesker på flukt. Kurset omhandler derfor hvordan arkitekter kan bistå mennesker på flukt på et generelt grunnlag, og vi ser spesielt på den europeiske flyktningekrisen.
Fortell om hvordan kurset har kommet til.
Vi har fire lærere. De er relativt unge og har erfaring fra krisehåndtering. Ute i felten har de sett et stort behov for kunnskap og forbedringspotensiale i håndtering av store menneskemengder i kriser. Når det kommer 4000 mennesker til et sted over natta har man ikke nødvendigvis tid til å tenke ut de smarte løsningene. Hensikten med kurset er å utarbeide noen strategier for utforming som kan bedre situasjonen for mennesker i ekstremt vanskelige situasjoner.
Fortell om kurset.
Frem til nå har vi hatt hurtigoppgaver og gjort research rundt ulike tema. Nylig ble vi gitt en ny brief som handler om Hellas. Den er ganske konkret: Vi skal produsere materiale, både tegninger og modeller, som vi skal vise for FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR. Denne uken reiser vi til øygrupper som har tatt i mot store mengder flyktninger. Som forarbeid jobber studentene i grupper med ulike tomter og problemstillinger på tre forskjellige øyer: Kos, Kalymnos og Leros
Hva arbeider du med akkurat nå?
Vårt forarbeid handler om havnetomten på Kos hvor det kommer både turister og flyktninger. Flyktningene må vente for å registere seg. De må kanskje være overnatte mens turistene skal innom stedet på vei til hotellet sitt. Vår oppgave er å lage en ventestasjon og undersøke om vi ved hjelp av arkitektur kan gjøre noe for alle som bruker stedet. Det som er interessant med oppgaven er at stedet skal brukes av mennesker med ulike behov. De kommer med forskjellige forutsetninger, noen er traumatiserte, noen har mistet familien sin, osv...
Noe av fokuset på kurset handler om i hvilken grad de sosiale møteplassene kan skape aktivitet og gi en følelse av trygghet, spesielt med tanke på kvinner og barn. Flyktningleire er ganske rasjonelt utformet og vi diskuterer på hvilken måte estetisk utforming kan bidra positivt for mennesker. Som arkitektstudenter ønsker vi å se på det helhetlige bildet; å kunne tilby mennesker verdige boforhold samt skape trygge sosiale møteplasser. Senere i semesteret skal vi velge et fokusområde for videre prosjektering, enten i en europeisk eller norsk kontekst.
Dette semesteret går jeg et kurs som heter “In Transit”. Det tar for seg flyktningsituasjonen i Europa og Norge. Både i Europa og generelt i verden er det enormt mange mennesker som forflytter seg, enten det handler om global urbanisme, eller om mennesker på flukt. Kurset tar i hovedsak for seg flyktningsituasjonen.
Akkurat nå har vi to store flyktningkatastrofer i verden. Den i Syria kjenner vi til, men det pågår også en tilsvarende krise i Colombia. Sistnevnte hører vi svært lite om i media, men der er det over 6 millioner mennesker på flukt. Kurset omhandler derfor hvordan arkitekter kan bistå mennesker på flukt på et generelt grunnlag, og vi ser spesielt på den europeiske flyktningekrisen.
Fortell om hvordan kurset har kommet til.
Vi har fire lærere. De er relativt unge og har erfaring fra krisehåndtering. Ute i felten har de sett et stort behov for kunnskap og forbedringspotensiale i håndtering av store menneskemengder i kriser. Når det kommer 4000 mennesker til et sted over natta har man ikke nødvendigvis tid til å tenke ut de smarte løsningene. Hensikten med kurset er å utarbeide noen strategier for utforming som kan bedre situasjonen for mennesker i ekstremt vanskelige situasjoner.
Fortell om kurset.
Frem til nå har vi hatt hurtigoppgaver og gjort research rundt ulike tema. Nylig ble vi gitt en ny brief som handler om Hellas. Den er ganske konkret: Vi skal produsere materiale, både tegninger og modeller, som vi skal vise for FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR. Denne uken reiser vi til øygrupper som har tatt i mot store mengder flyktninger. Som forarbeid jobber studentene i grupper med ulike tomter og problemstillinger på tre forskjellige øyer: Kos, Kalymnos og Leros
Hva arbeider du med akkurat nå?
Vårt forarbeid handler om havnetomten på Kos hvor det kommer både turister og flyktninger. Flyktningene må vente for å registere seg. De må kanskje være overnatte mens turistene skal innom stedet på vei til hotellet sitt. Vår oppgave er å lage en ventestasjon og undersøke om vi ved hjelp av arkitektur kan gjøre noe for alle som bruker stedet. Det som er interessant med oppgaven er at stedet skal brukes av mennesker med ulike behov. De kommer med forskjellige forutsetninger, noen er traumatiserte, noen har mistet familien sin, osv...
Noe av fokuset på kurset handler om i hvilken grad de sosiale møteplassene kan skape aktivitet og gi en følelse av trygghet, spesielt med tanke på kvinner og barn. Flyktningleire er ganske rasjonelt utformet og vi diskuterer på hvilken måte estetisk utforming kan bidra positivt for mennesker. Som arkitektstudenter ønsker vi å se på det helhetlige bildet; å kunne tilby mennesker verdige boforhold samt skape trygge sosiale møteplasser. Senere i semesteret skal vi velge et fokusområde for videre prosjektering, enten i en europeisk eller norsk kontekst.
