For stipendiater

Opptaksprosedyre for stipendiatstillingar der AHO har arbeidsgjevaransvar

Prioriterte emneområde for forskingsinnsats vil bli kunngjort ved utlysing av stipendiatstillingar ved opptak til doktorgradsprogrammet ved AHO. Instituttilknytning og potensiell rettleiar vil bli kunngjort i utlysningsteksten.

Søknad på stipendiatstilling skal innehalde: 

• CV og kompetansedokumentasjon for søkjar.
• Dokumentasjon på den utdanninga som skal ligge til grunn for opptaket.
• Førebels prosjektskisse og tentativ framdriftsplan. Denne skal gjere greie for forskingstema, problemstillingar ein søkjer å utforske gjennom forskingsarbeidet og den empirien som skal innhentast. Ei skisse til metodisk innfallsvinkel og referansar til kunnskapsstatus i forskingsfeltet skal også leggjast ved.
• Informasjon om spesielle rettleiingsbehov og eventuelt etablerte kontaktar i samband med rettleiing.
• Eventuelle planar for opphald ved andre, inkludert utanlandske, forskingsinstitusjonar eller verksemder.
• Viss det er aktuelt: opplysningar om immateriellrettslege restriksjonar (IPR) som er knytt til prosjektet.

For vurdering av søkjarar nemner FU opp ein sakkunnig komité. Instituttet doktoranden skal vere tilknytt, skal kome med forslag til medlemmer. Komiteen skal vere samansett av 3 personar, der to medlemmer helst skal være eksterne. Begge kjønn skal, om det er mogleg, vere representert. Alle medlemmene må ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dersom kriteria ikkje vert oppfylte, skal dette kome fram i ei særskilt grunngjeving. 

Dei viktigaste kriteria for prioritering mellom søkjarar skal vere:

• Ei vurdering av søkjarens generelle kompetanse og søkjarens kompetanse målt opp mot det aktuelle prosjektet
• Prosjektet sin relevans i høve til AHOs prioriterte fagområde
• Prosjektsøknadens faglege kvalitet og prosjektets potensiale for gjennomføring
• Rettleingskapasitet ved AHO

Den sakkunnige komiteen si oppgåve er å vurdere kvalifikasjonar for opptak til AHOs doktorgradsutdanning. Komiteen skal skilje mellom kvalifiserte og ikkje-kvalifiserte søkjarar og gjere vurderingane sine på bakgrunn av innsendt materiale. Komiteen skal leggje fram vurderingar av kvar enkelt kvalifiserte søkjar. Om det ikkje eksplisitt er bede om det, skal ikkje søkjarane rangerast.

Det aktuelle instituttet vurderer søkjarane som er funne kvalifiserte i samråd med prosjektleiar, og kan intervjue kandidaten om det er ønskjeleg.  Instituttet gir tilråding om tilsetjing og skriv innstilling. Komiteen sine vurderingar og instituttet si innstilling skal handsamast av FU. FU er tilsetjingsorgan for stipendiatstillingar ved AHO.

Om mogleg skal tilsetjing og opptak til ph.d.-programmet handsamast på same tidspunkt, slik at vedtak om tilsetjing også inneber opptak til ph.d.-programmet ved AHO.

Opptaksprosedyre for søkjarar som AHO ikkje har arbeidsgjevaransvar for

AHO tek berre opp studentar som kan dokumentere finansiering for heile opptaksperioden.
Eksterne søkjarar med finansiering frå eigen institusjon, frå andre eksterne kjelder eller med eigenfinansiering, må leggje fram dokumentasjon på slik finansiering ved søknadstidspunktet.

Tilsegn om opptak til ph.d.-programmet ved AHO vert berre gjeve med atterhald om finansiering. Det vert då gjeve tilsegn om opptak under føresetnad av at søkjaren kan dokumentere at finansiering vil kunne sikrast før doktorgradsstudiet tek til.

FU vurderer alle søknader om opptak til doktorgradsprogrammet.

Opptak skal nektast dersom:

• finansiering av ph.d.-arbeidet ikkje er klarlagt (punkt i GF)
• avtalar med ekstern tredjepart er til hinder for offentleggjering og offentleg forsvar av avhandlinga
• dei immateriellrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at AHO ikkje bør medverke i prosjektet

• søkjaren ikkje vil kunne oppfylle kravet om at minimum eitt år av prosjektet skal gjennomførast etter at vedkomande er teken opp til ph.d.-utdanninga, jf. § 5-1.

Om FU godkjenner søknadene, nemner FU opp ein sakkunnig komité som normalt skal vere samansett av 3 medlemmer som skal vurdere om søkjaren/søkjarane er kvalifisert(e). Begge kjønn skal, om det er mogleg, vere representerte. Alle medlemmene må ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dersom kriteria ikkje vert oppfylte, skal dette kome fram i ei særskilt grunngjeving.

Avgjerd om opptak skal vere basert på ei samla vurdering av søknaden. Dei viktigaste kriteria for vurdering av opptak til doktorgradsutdanninga er:

• søkjaren sine faglege kvalifikasjonar
• prosjektet sin faglege kvalitet
• prosjektet sin faglege relevans for AHO
• rettleiarkapasitet ved AHO

Den sakkunnige komiteen si oppgåve er å vurdere kvalifikasjonar for opptak til doktorgradsprogrammet. På bakgrunn av innsendt materiale, skal komiteen leggje fram ei tilråding. Tilrådinga skal sendast til FU, som på bakgrunn av denne og søknaden gjer vedtak om opptak.

I opptaksvedtaket skal minst ein rettleiar nemnast opp, ansvaret for handtering av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og sluttdato. Startdatoen skal vere den same som startdatoen for finansieringa. Eventuell forlenging av avtaleperioden må relaterast til rettar ein har som arbeidstakar, eller avklarast spesielt i høve til finansieringsgrunnlaget til kandidaten. Opptaksvedtaket er berre gyldig om det ligg føre ein signert doktorgradsavtale der alle partar har signert.

AHO er arbeidsgjevar:

• Stipendiatstillingar finansiert av AHO vert vanlegvis utlyst ein gong i året, i januar/februar. Dei som vert tekne opp startar på opplæringsdelen i påfølgjande haustsemester
• Stipendiatstillingar knytte til eksternt finansierte prosjekt kan bli lyst ut gjennom heile året
• Sjå ellers Personalreglement for stipendiater for utfyllande informasjon

Annan arbeidsgjevar enn AHO:

• Ph.d.-kandidatar som har finansiering frå annan institusjon kan bli tekne opp på AHOs ph.d.-program dersom prosjektet har relevans for AHO og dersom det finst rettleiarkapasitet
• Ein nærings-ph.d. er tilsett i ei bedrift og prosjektet vert delfinansiert av Noregs forskingsråd. Meir informasjon om ordninga her: Næringsphd på nettsidene til Forskningsrådet. 

 

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Ved opptak skal skriftleg avtale fyllast ut og signerast av kandidat, rettleiar og AHO.

Opptaksavtalen er utarbeidd på grunnlag av Veiledende retningslinjer for graden philosopiae doctor (ph.d.) tilrådd av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 29.04.11 (revidert 29.01.15) og erstattar tilsvarande avtale frå 2004. Føremålet med avtalen er å supplere AHO sitt vedtak om opptak til ph.d.-utdanninga. Målet er at forpliktande avtalar mellom partane skal medverke til å sikre at kandidatar som vert tekne opp til ph.d.-utdanning har arbeidsvilkår som gjer det mogleg å gjennomføre innan avtalt tid.
 
Avtaleverket er utforma i samsvar med dei lovene og forskriftene som omfattar ph.d.-utdanninga, sjå lov om universitet og høgskolar (Universitets- og høgskolelova) av 2005 med forskrifter, særleg forskrift om tilsetjingsvilkår for stillingar som postdoktor, stipendiat, vitskapleg assistent og spesialistkandidat, fastsett av Kunnskapsdepartementet 31.01.06, og dessutan dei utfyllande føresegnene som gjeld til kvar tid. Vidare byggjer avtalen på anna lov- og regelverk, som tenestemannslova med forskrifter, forvaltningslova, åndsverkslova og patentlova, og i tillegg nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og UHRs rettleiande retningslinjer for ph.d.-graden og for kreditering av vitskaplege publikasjonar til institusjonar.
 
Avtalen tek sikte på å omtale og regulere dei viktigaste sidene ved ph.d.-utdanninga. Avtalen består av tre delar:
 
Del A, Generell del, skal fyllast ut for alle kandidatar som er tekne opp til ei ph.d.-utdanning. Avtalepartar i del A er ph.d.-kandidat, ansvarleg ved AHO og institutt.
 
Del B, Avtale om fagleg rettleiing i ph.d.-utdanninga, skal fyllast ut for alle kandidatar som er tekne opp. Avtalepartar i del B er ph.d.-kandidat, rettleiar(ar) og institutt. Del B i avtalen vert inngått for alle rettleiartilhøva.
 
Del C, Avtale mellom ekstern part og AHO om gjennomføring av ph.d.- utdanning, vert fylt ut for dei kandidatane som har ekstern finansiering og/eller arbeidsplass.
 
For nærings-ph.d. skal det i tillegg opprettast ein særskilt samarbeidsavtale, jf. retningslinjer frå Noregs forskingsråd. Dersom ein kandidat er knytt til to eller fleire institusjonar, skal det opprettast avtale for kvar av dei eksterne partane.
 

Ph.d.-programmet ved AHO er eit treårig fulltidsstudium som leier til graden philosophiae doctor (ph.d.) Ei tildeling av graden philosophiae doctor viser at kandidaten har tileigna seg forskingskompetanse på fagfeltet sitt. Les mer om ph.d.-programmet.

Opplæringsdelen av ph.d.-programmet går over to semester og omfattar både førelesningar og studentaktivitetar.

Opplæringsdelen har si eiga nettside kor all informasjon om aktivitetar og seminarer finnas. 
 

Stipendiaten disponerer eit annum fastsett av styret (p.t. kr 25 000 pr år) til materiell, bøker, reiser eller liknande i samband med forskingsarbeid og publisering av dette. Reglane for annum er utdjupa i personalreglement for stipendiatar.
 

Kandidaten presenterer avhandlingsarbeidet i eit ope seminar. Til vanleg vil det årlege ph.d.-kollokviet vere ein del av midtvegsseminaret. Presentasjonen bør ideelt sett haldast i tredje semester, og romme:

• Beskriving av forskingsprosjektet, forskingsspørsmål og metodeval.
• Beskriving av det som er oppnådd så langt i prosjektet.
• Ein oppdatert framdriftsplan for forskingsprosjektet med tidfesta delmål, samt ei vurdering av kva for punkt i planen som tidsmessig kan bli dei mest kritiske.
• Ei sannsynleggjering av at arbeidet vil bli fullført som (no) planlagt, til rett tid.

Kandidaten innleiar med å presentere arbeidet (ca. 20 minutt). Deretter vert arbeidet diskutert av ein/to opponentar (interne/eksterne opponentar). Kommentatortida er stipulert til ca. 20 min. Til slutt får dei andre deltakarane på seminaret høve til å stille spørsmål til kandidaten.
Rettleiar leiar seminaret. Elles deltek kandidat, opponentar og andre rettleiarar. Utover detter er seminaret ope for alle interesserte.
Kandidaten skal sende ut eit skriftleg underlag til presentasjonen 2 veker før seminardato. Underlaget skal innehalde ei oversikt over heile avhandlingsarbeidet så langt, inkludert dei sentrale forskingsspørsmåla, teoretisk rammeverk og metodologi. Underlaget skal også innehalde ein plan for det arbeidet som står att

Alle studentar med opptak på ph.d.-programmet ved AHO må fylle ut ein ISP (individuell studieplan) kvart semester. Einaste unntak er kandidatar som har fått stadfesta disputas eller er i langvarig sjukmelding/permisjon. Forskingsadministrasjonen og leiar av ph.d.-programmet sender ut påminning før kvar rapportering. Rapporten skal leverast innan 30. september i haustsemesteret og 30. mars i vårsemesteret.

ISP-en er delt inn i tre delar. Del 1 og 2 vert rekna som offentlege og vert brukt til å halde skulen oppdatert på innhald, aktivitetsplan og publikasjonar i prosjektet, samt fullførte kurs. Del 3 er rekna som konfidensiell og vil ikkje bli offentleggjort. Den tredje delen skal fyllast ut av rettleiar, i samarbeid med kandidaten.

Den oppdaterte ISP-en skal leverast til forskingsadministrasjonen kvart semester innan fristen. Det vil vere mogleg å be om eit eige progresjonsseminar dersom kandidat og/eller rettleiar meiner det er naudsynt. Det er då viktig å opplyse om kva for aktørar ved skulen som bør vere til stades på dette seminaret, og kva som er ønskjeleg å diskutere.
FU vil bli orientert om progresjonsrapporteringa minimum ein gong i året, og må sette inn tiltak om det er store avvik. 

Det skal oppnemnast ein rettleiar for kandidaten ved opptak. Det vil også vere mogleg å søkje om medrettleiar.

Oppnemning av rettleiar

Programstyret PhD skal nemne opp ein hovudrettleiar for alle ph.d.-kandidatar. Den føreslåtte hovudrettleiaren må ha sagt seg villig til å ta på seg oppdraget på førehand. Hovudrettleiaren har det primære ansvaret for den faglege oppfølginga av kandidaten, og skal normalt være fast tilsett i vitskapeleg stilling ved AHO.

I spesielle tilfelle kan ein ekstern hovudrettleiar nemnast opp. AHO dekkjer då honorar innanfor eit gitt timetal fastsett av programstyret. AHO dekkjer ikkje reiseutgifter i samband med rettleiing.

Ph.d.-kandidatane har rett til rettleiing av ein eller fleire medrettleiarar. Timetalet er fastsett av programstyret. Medrettleiarar vert oppnemnde av programstyret på grunnlag av forslag frå ph.d.-kandidaten i samråd med hovudrettleiaren. Ein grunngjeven søknad med CV må leverast.

AHO tilrår at alle ph.d.-kandidatar har minst to rettleiarar. Om mogleg bør det skipast til eit felles møte mellom ph.d.-kandidaten og begge/alle rettleiarane minst ein gong i året.

Alle rettleiarar skal ha doktorgrad eller tilsvarande forskingskompetanse. I særskilte tilfelle kan ein ved oppnemning av medrettleiar leggja større vekt på spesialisert, fagspesifikk kompetanse.

Innhaldet i rettleiinga

Ved opptak skal det for alle ph.d.-kandidatar gjennomførast eit møte mellom hovudrettleiaren, kandidaten og leiaren for ph.d.-programmet for å avklare ansvarstilhøve, forventningar og gjensidige plikter.
Ph.d-kandidaten og hovudrettleiaren skal møtast regelmessig, men hyppigheita kan variere etter prosjekttype og stadiet i prosessen. Omfanget av rettleiinga er spesifisert til eit minstetal av programstyret. For ekstern rettleiing gjeld det maksimale timetalet programstyret fastset ut frå de gjeldande budsjettrammene. Kandidaten og hovudrettleiaren er forplikta til å halde kvarandre kontinuerleg informert om alt som er viktig for gjennomføringa av ph.d.-utdanninga og rettleiinga. Partane skal aktivt følgje opp forhold som kan medføre fare for at rettleiinga ikkje blir gjennomført.

Rettleiaren skal blant anna:

• Hjelpe kandidaten med faglege råd og praktisk planlegging av arbeidet, slik at prosjektet kan bli gjennomført innanfor rammene av ph.d.-utdanninga og innanfor stipendiats- eller kontraktperioden.
• Gje råd om formulering og avgrensing i tema og problemstilling
• Gje hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv etc.)
• Halde seg orientert om framdrifta i arbeidet til kandidaten og vurdere framdrifta i forhold til arbeidsplanen
• Ta initiativ til å diskutere korleis rettleiinga fungerer med kandidaten 
• Gje kandidaten rettleiing i forskingsetiske spørsmål knytt til avhandlinga, inkludert å vurdere om det er naudsynt å melde prosjektet inn til Personvernombodet for forsking (NSD)
• Gje kandidaten rom for sjølvstendig forskingsinnsats der rettleiaren og kandidaten deltek i det same forskingsprosjektet

Ph.d.-kandidaten skal blant anna:

• Planleggje arbeidet slik at prosjektet kan gjennomførast innanfor rammene av ph.d.-utdanninga og innanfor stipendiats- eller kontraktperioden og i tilfelle avvik diskutere dette med rettleiaren
• Etterleve forskingsetiske prinsipp som gjelder for fagområdet

Rettleiaren bør bidra til at kandidaten inngår i et aktivt forskingsmiljø. God integrering i eit relevant vitskapleg miljø og i nasjonale og internasjonale nettverk er ein vesentleg del av forskaropplæringa og vil kunne styrke og utvide kandidatens yrkesutsikter i inn- og utland.

Utdypende retningslinjer til § 10 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

Avhandlingen kan leveres som:

En monografi eller en sammenstilling av flere mindre skriftlige arbeider ("artikkelbasert") eller en sammenstilling av skriftlige og utøvende arbeider (”verkbasert”). Nivå og arbeidsomfang skal være det samme enten avhandlingen er en monografi, artikkelbasert eller verkbasert.

Monografi skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.  Størrelsen på monografier anbefales å være mellom 80.000-100.000 ord i tillegg til henvisninger og fotnoter. Hvis en monografi inneholder omfattende empirisk materiale (for eksempel transkripsjoner av intervjuer, transkripsjoner av primærkilder, oversettelser eller andre typer primærmateriale), legges disse til som vedlegg og inkluderes i ordtellingen. Bruk av AHOs mal anbefales, men er ikke obligatorisk.

En artikkelbasert avhandling skal normalt omfatte minst tre delarbeider (artikler) pluss en sammenbindende tekst (den såkalte "kappen"). Størrelsen på en artikkelbasert avhandling anbefales å være mellom 30.000-60.000 ord pluss henvisninger og fotnoter. Minst en artikkel bør ved leveringen være akseptert for publisering i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanaler velges i samråd med veileder. Ved medforfatterskap i artikkelbaserte avhandlinger skal kandidaten være eneforfatter på minst ett delarbeid, samt på den sammenbindende teksten (kappen). Kappen skal synliggjøre helhet og sammenheng i avhandlingsarbeidets deler og ta opp relevante temaer som ikke uten videre er lette å finne plass til i artiklene. Kappen skal også synliggjøre og oppsummere avhandlingens bidrag til det aktuelle forskningsfeltet samt inneholde faglige oppdateringer dersom det er nødvendig ut fra når artiklene ble ferdigstilt.

Hvis en artikkelbasert avhandling inneholder omfattende empirisk materiale (for eksempel transkripsjoner av intervjuer, transkripsjoner av primærkilder, oversettelser eller andre typer primærmateriale), legges disse til som vedlegg og inkluderes i ordtellingen.  Artikler som har vært publisert i trykte tidsskrifter skal presenteres som faksimiler av publikasjonen. I tilfeller der utgiver hindrer publisering av den trykte versjonen av artikkelen, kan den endelige avtalte tekstversjonen av artikkelen benyttes. Se eksisterende ph.d.-program detaljert veiledning for krav til publisering og forfatterskap knyttet til artikkelbaserte avhandlinger. Bruk av AHOs oppgavemal anbefales, men er ikke obligatorisk.

En verkbasert avhandling skal inneholde både en skriftlig og en utøvende/skapende del. Den utøvende/skapende delen skal munne ut i en offentlig presentasjon, utstilling og/eller fremføring og skal dokumenteres for ettertiden. Dokumentasjonens form og omfang må skreddersys det enkelte prosjektets karakter, problemstilling og intensjon. Prosessdokumentasjon skal inngå i den grad den er relevant med hensyn problemstilling og intensjon. Alt materialet som legges fram i forbindelse med bedømmelse av avhandlingen, skal senere arkiveres i et offentlig tilgjengelig arkiv. Kandidaten har ansvar for å skaffe en godkjent skriftlig avtale om slik arkivering ved innlevering av avhandlingen til bedømmelse. Omfanget av den skriftlige delen vil kunne variere i forhold til størrelsen på det utøvende arbeidet. Velger kandidaten en skriftlig del i form av flere artikler, bør minst én av artiklene være akseptert for publisering i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanal(er) velges i samråd med veileder(e).

Verkbaserte avhandlinger skal inneholde en sammenbindende tekst av verket (den såkalte "kappen"). Anbefalt ordtall for en verkbasert avhandling er 30 000-60 000 ord i tillegg til henvisninger, fotnoter og innleverte arbeider. Arbeid som inngår i oppgaven skal enten leveres direkte som vedlegg til kappen eller beskrives i vedlegg til denne (via ord, fotografier eller tegninger). Verk og beskrivelser av verk kan også nås gjennom hyperlenker i den innleverte verkbaserte oppgaven. Se ph.d.-programmets detaljerte veiledning for utarbeidelse og eksamen av arbeidsbaserte avhandlinger. Bruk av AHO-oppgavemalen anbefales, men er ikke obligatorisk.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år. AHO kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.
 

Godkjent fråvær kan gi forlenging av stipendiatperioden. Sjå AHOs personalreglement, ​for kva som er godkjent fråvær.

I henhold til programbeskrivelsen kan doktorgradsprogramstyret tildele ECTS-studiepoeng for:

• Høyere instituttseminarpresentasjoner (2 ECTS)
• Kurs tilpasset det individuelle studiefeltet, for eksempel nasjonale eller internasjonale forskerskoler, Phd-kurs eller spesialtilpassede samarbeidskurs med AHOS masterprogrammer (6-7 ECTS)
• Forskningsformidling (3-4 ECTS)

Vennligst bruk dette skjemaet når du søker om ECTS-studiepoeng. Det kan sendes til doktorgradskoordinator.

Sluttseminar

Sluttseminar vert arrangert i avslutningsfasen av doktorgraden, og er naudsynt for å få lov til å levera doktorgradsavhandlinga. Sluttseminaret har som hovudformål å støtte den akademiske kvaliteten på arbeidet og gi et forum for diskusjon rundt strategiene for presentasjonen av avhandlingen.

For å arrangere et sluttseminar må rettleiar og kandidat sende ein søknad til programstyret med forslag til eksterne og/eller interne kritikarar, inkludert dato for seminar. Datoen for sluttseminaret skal godkjennast av programstyret.

Kvart sluttseminar kan støttast med opptil 6000 kroner, som kan gå til reiseutgifter, honorar eller andre utgifter i samband med seminaret.  Sluttseminaret kan ha fleksibelt format for å tillate forskjellige tilnærminger til sluttføringen av avhandlingen, enten som en siste sjekk av et avansert avhandlingsdokument, eller som et forum for å fullføre strategien rundt presentasjonen av det dokumentet.

Innholdet som skal leveres til sluttseminaret bør utgjøre minst 3/4 av det empiriske arbeidet, inkludert en litteraturgjennomgang, en beskrivelse av metodespørsmål i avhandlingen og en skriftlig formulering av avhandlingen som foreslås.

I etterkant av fullført sluttseminar, skriv kandidat og rettleiar ein kortfatta rapport til programstyret. Denne responsen skal være på maks ei A4-side og belyse korleis kandidat/rettleiar stiller seg til tilbakemeldingane i seminaret, kva for endringar ein vil gjennomføre i avhandlinga og når ein reknar med at avhandling vil kunne leverast inn til bedømmingskomiteen. Det er forventa at opponent skal vurdere avhandlingen i seminarformat sammen med en rapport om tilstanden til avhandlingen i forhold til sjekklisten for innlevering. Rapporten skal sendast til kandidaten, rettleiar og programstyret.
 

Reader

Som eit alternativ kan kandidaten organisere ein reader i staden for eit avslutningsseminar. Reader skal ha doktorgrad eller tilsvarande forskingskompetanse. Reader skal normalt være ekstern (men kan også være intern), og skal nemnast opp av programstyret på bakgrunn av forslag frå hovudrettleiar og kandidat. Det er berre eksterne readers som vil få honorar for arbeidet frå AHO.

Arrangementet fungerer som en ekstra kvalitetssikring, og gir kandidaten kritisk og konstruktiv tilbakemelding på avhandlingen før den endelige innleveringen. Det er forventa at reader skriv ein rapport med tydelege tilbakemeldingar og konkrete råd om kva for endringar og korreksjonar som er nødvendige. Til slutt skal det utformast ein oppsummerande kommentar der reader vurderer om avhandlinga er klar for innlevering til bedømmingskomiteen. Vurderinga skal grunngjevast.

Omfanget av og innhaldet i readerrapporten vil variere ut frå særtrekk ved avhandlinga og kandidaten sine behov, men skal normalt innehalde ei drøfting over 3-5 sider der følgjande punkt vert diskuterte:

• Avhandlingas originale bidrag til forskingsfeltet
• Arbeidsmåte og metodebruk
• Utval og behandling av empirisk materiale
• Teoretisk innsikt og refleksjonsnivå
• Argumentasjon og struktur
• Samla kvalitet (er den klar for innlevering)

Readerrapporten skal sendast til forskingsadministrasjonen med kopi til rettleiar og kandidat. Kandidat og rettleiar har da to veker på seg til å leggje fram ein respons til rapporten. Denne responsen skal være på maks ei A4-side og belyse korleis kandidat/rettleiar stiller seg til rapporten, kva for endringar ein vil gjennomføre i avhandlinga og når ein reknar med at avhandlinga vil kunne innleverast til bedømmingskomiteen. Readerrapporten og responsen frå kandidat/rettleiar skal leggjast fram for programstyret til orientering og godkjenning. Ved store avvik skal programstyret setje inn tiltak.

Avhandlinga skal leverast inn elektronisk, som éi pdf-fil, til den aktuelle kontaktpersonen i forskingsadministrasjonen. Følgjande skjema skal fyllast ut og leverast inn samstundes:
 

Sjekklista for kandidatar og rettleiarar er meinte å brukast i dei siste stadia av doktorgradsprosjektet. Den er der for å sikra at de har tenkt på dei ulike aspekta ved prosjektet før du avsluttar og leverer avhandlinga. Det blir tilrådd, men er ikkje obligatorisk å bruka sjekklista. Den skal ikkje sendast til ph.d.-programstyret.

Last ned sjekklisten på engelsk her (docx).

Dette flytdiagrammet gir ei oversikt over prosessen frå innlevering av avhandlinga til godkjenning av avhandlinga for disputas, eventuelt endeleg avvising av avhandlinga.

Det er rettleiaren sitt ansvar å ta kontakt med aktuelle fagfolk og sende inn ein søknad til Programstyret ved oppnemning av bedømmingskomité. Søknaden må være grunngjeven, og CV for alle komitémedlemmene skal leggjast ved. Bedømmingskomitéen er samansett av første- og andre opponent og koordinator. Koordinatoren må være kjend med det norske doktorgradssystemet og helst vere ein vitskapleg tilsett ved AHO. Alle dei tre medlemmene skal ha doktorgrad, og begge kjønn skal være representert. Reader kan ikkje vere medlem av bedømmingskomiteen.

Bedømmingskomiteen har ein frist på tre månader frå avhandlinga vart motteken og til den skal levere innstillinga. Avvik på grunn av feriar, sjukdom eller liknande kan førekome. Komiteen bestemmer disputasdato. All kontakt med bedømmingskomiteen skal gå gjennom forskingsadministrasjonen.

Komitéen skal levere ei grunngjeven innstilling til Forskingsutvalet ved AHO minst fem veker før fastsett disputasdato. Innstillinga skal munne ut i ein av følgjande tre konklusjonar:

• at avhandlinga vert funnen verdig til forsvar i ein offentleg disputas
• at avhandlinga ikkje vert funnen verdig til forsvar (avvising)
• komiteen kan kome med ei tilråding om ein mindre revisjon før endeleg innstilling ligg føre

Kandidaten får tittelen på prøveførelesninga to veker (ti verkedagar) før disputasen. Tittelen blir sendt til kandidaten fra forskningsadministrasjonen. Prøveforelesningen må vare 40-45 minutter. 

Godkjent avhandling

Når bedømmingskomiteen har levert ei innstilling som konkluderer med at avhandlinga er funnen verdig til å bli forsvart i ein disputas, kan trykkjeprosessen starte. Merk at den trykte avhandlinga skal vere identisk med den som vart innlevert til bedømming, med unntak av retting av småfeil av formell karakter. Alle slike korreksjonar skal oppførast i ei errata-liste, sjå punkt under. Det er heller ikkje høve til å bytte ut ein artikkel som er publisert etter at avhandlinga er levert.
 

Rekvisisjonsskjema

Før avhandlinga kan trykkjast, må AHO sende inn et rekvisisjonsskjema til trykkeriet (Aksell, tidligere Bodoni). Du vil ta imot eit utkast og bli beden om å fylle ut naudsynte opplysningar, samt å signere skjemaet. Deretter sender forskingsadministrasjon skjemaet til trykkeriet og trykkjeprosessen kan starte.
 

Trykking

Aksell trykkjer alle doktoravhandlingar ved AHO. AHO bestiller eit opplag på 50 eksemplar frå trykkeriet. Skulen dekkjer kostnader øyremerka trykking opp til ein fast sum fastsett av AHO. Dersom trykkekostnadene overskrid denne summen, må kandidaten sjølv dekkje det resterande beløpet. Du får 25 frieksemplar av den trykte avhandlinga, men du kan bestille fleire eksemplar og betale desse sjølv (fortel oss det talet du ønskjer i rekvisisjonsskjemaet).
 
AHO tilrår deg å kontakte Aksell for å avtale leveringstid så snart den positive innstillinga ligg føre og rekvisisjonsskjemaet er sendt til trykkeriet. Helst skal avhandlinga vere ferdig trykt to veker før disputasen. Før levering må du gå nøye gjennom filer og kontrollere at alt er korrekt. Dette er ditt eige ansvar. Forskingsadministrasjonen opplyser om kven som er din kontaktperson ved Aksell.
NB: Du sender avhandlinga, inkludert cover laga av informasjonsavdelinga til trykkeriet som ei, samla PDF-fil med kopi til forskingsadministrasjonen.
 
Dersom det er ønskjeleg, kan du bestille et prøvetrykk av avhandlinga før heile opplaget vert trykt. Ved prøvetrykk kan ein kontrollere at alle sider i avhandlinga er med og kjem i rett rekkefølgje, og at kvaliteten på illustrasjonar og på avhandlinga generelt tilfredsstiller krav for trykking. Det er ikkje høve til å foreta korrektur av manus eller gjere andre endringar på grunnlag av prøvetrykket, anna enn tekniske endringar. Meir informasjon om prøvetrykk får du via din kontaktperson i Aksell.

Faste spesifikasjonar trykk:

• Format: 17x24 cm
• Papir innmat: 90g Multioffset
• Papir omslag: 300g Invercote creato matt
• Trykk innmat: 1+1 sort / 4+4 cmyk
• Trykk omslag: 4+0 cmyk
• Innbinding: limfres softcover
• Trykkoriginalar: PDF
• Fargesider: AHO dekker inntil 40 fargesider per eksemplar. Overskytande fargesider dekkes av kandidaten.
• Prøvetrykk: Dekkes av AHO

 

Levering og trykking

Aksell mottar trykkeklare PDF-er frå kandidat, setter samen i rett rekkefølge, og skalerer til trykkeformat (17x24cm). Bildar og figurer bør være i enten vektorformat, eller 300 dpi oppløysning. Fontar må være embedded. I motsett fall kan tekst falle ut eller bli feil.

Aksell køyrar en automatisk preflight av alle filer, og gir tilbakemelding om problem. Kandidaten mottar trykkfil for gjennomsyn og godkjenner denne før trykk. Dersom det ønskes fysisk prøvetrykk, avtales dette på forhand.
 

ISSN-nummer, ISBN-nummer og con-text-nummer

Desse opplysningane skal føres opp på kolofonsida – sjå mal. Du får dei frå forskingsadministrasjonen.
 

Omslaget

Kommunikasjonsavdelinga ved AHO set omslaget på bakgrunn av materiale frå deg. Spesifikasjonar finn du i vedlegget Cover Requirements, som du fyller ut og sender til Eileen Danielsen ed@aho.no
 

Errata-liste

I de tilfella der du oppdagar skrivefeil eller andre formelle feil etter at avhandlinga er sendt til komiteen, skal det lagast ei errata-liste der alle endringar som er gjort skal oppførast. Bedømmingskomiteen kan også påpeke formelle feil som bør korrigerast før avhandling vert trykt. Dersom du skriv et forord som ikkje var der i utgåva som vart sendt til komiteen, skal også dette påpeikast i errata-lista. Du kan ikkje gjere endringar av fagleg karakter, eller i sjølve språkføringa, som føye til eller stryke avsnitt og liknande).
 
NB! Errata-lista skal sendast til forskingsadministrasjonen samtidig med avhandlinga vert sendt til trykkeriet.
 

Nyheitssak

Kommunikasjonsavdelinga skriv ei nyheitssak om avhandlinga, på bakgrunn av informasjon frå deg. I tillegg vert det lagt det ut informasjon om disputasen i kalenderen på nettsida til AHO.

Naudsynt informasjon til nyheitssak skriven for et generelt publikum, på norsk (og eventuelt engelsk) er ein kort presentasjon av temaet i avhandlinga og dei viktigaste funn/konklusjonar. Skrivetips: få fram hovudpoenga først, bruk døme og enkelt språk, dropp gjentakingar. Kontakt kommunikasjonsavdelinga for fleire tips og eventuelt avtale om intervju.
 

Elektronisk arkivering av avhandlinga

AHO har som policy at alle ph.d.-avhandlingar skal gjerast tilgjengelege i publiseringsarkivet ved AHO, ADORA. I tillegg er det obligatorisk å publisere eit samandrag av avhandlinga. Før arkivering er det viktig at du har avklart opphavsrett til alle artiklar og illustrasjonar som er brukt i avhandlinga. Biblioteket sender deg eit avtaleskjema som vi ber deg fylle ut og returnere. Kontakt biblioteket eller forskingsadministrasjonen om du har spørsmål om dette.

Prøveforelesinga og disputasen (forsvaret av avhandlinga) finn stad same dag. Først held kandidaten prøveforelesinga, som komiteen må godkjenne før disputasen kan starte. Etter ein pause kunngjer komiteen om prøveforelesinga er godkjent. Viss ja, presenterer kandidaten avhandlinga. Deretter begynner disputasen med at den første opponenten held sitt innlegg. Etter ein lunsjpause vil det vere mogleg for publikum å stille spørsmål til kandidaten «ex. auditorio», før den andre opponenten begynner. Dei som vil stille spørsmål, må melde frå skriftleg til seremonimeisteren i pausen. Etter at begge opponentane er ferdige med sine innlegg, vil komiteen kunngjere om disputasen er godkjent eller ikkje.

Når det gjeld innlegga frå opponentane, er føremålet å etablere ein dialog med kandidaten, slik at avhandlinga kan bli belyst og diskutert i all sin kompleksitet. Opponentane bør ha ulike tilnærmingar, med fokus på tema og problemstillingar knytt til eigne faglege interesser og forskingsområde. Tradisjonelt har første-opponenten hatt et overordna perspektiv på avhandlinga, mens andre- opponenten har konsentrert seg meir om detaljer, men dette er ikkje eit absolutt krav.

Kleskode

Formelt/semiformelt. 

Skisse til program

Tidspunkta kan variere.

10:00 Velkommen, ved seremonimester

• Publikum reiser seg for å vente på kandidaten og komiteen, som går i prosesjon inn i auditoriet. Rekkefølgje: Kandidat, første-opponent, andre-opponent og koordinator.
• Seremonimeisteren held ein formell introduksjon og presenterer kandidaten og komiteen.

 

Prøveforelesning (45 min)

Pause

Komiteen trekkjer seg tilbake for å avgjere om prøveforelesinga er godkjent, og brukar pausen til å ete lunsj. Eit møterom vert stilt til disposisjon for komiteen heile dagen. Komiteen går til kantina for å velje mat og drikke til lunsj. (Koordinatoren gir et rekvisisjonsnummer til kantinepersonalet.) Lunsjen kan, om det er ønskjeleg, bli sett inn på møterommet på førehand.

12:00 Disputas

• Kandidat og komité går inn i auditoriet i prosesjon.
• Seremonimeisteren ber koordinatoren om å kunngjere om komiteen har godkjent prøveforelesinga.
• Viss ja: Kandidaten presenterer avhandlinga (20 min)
• Første-opponenten disputerer med kandidaten. (Inga fast tidsramme. Omtrent en time er normalt.)

Pause

• Eventuelle spørsmål ex auditorio (skjer veldig sjeldan)
• Andre-opponenten disputerer med kandidaten (tidsramme: som for første-opponenten)
• Komiteen trekker seg tilbake for å avgjøre om disputasen er godkjent.

Pause

• Seremonimeisteren inviterer koordinatoren til å presentere komiteens endelige godkjenning eller avvising av disputasen
• Seremonien er over.
• Viktig: Alle komitémedlemmene skal signere sensurskjemaet, som koordinator overleverer til AHOs forskingsadministrasjon.

Det er rektor for AHO som tildeler doktorgraden ved å kreere kandidaten til philosophiae doctor (ph.d.) etter tilråding frå Forskingsutvalet. Kandidaten får deretter eit diplom som blir utdelt i ein høgtideleg diplomseremoni.
Diplomseremonien finn stad to gonger i året, i juni og i januar.