fbpx Organisasjon | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Organisasjon

Funksjonsbeskrivelser

Direktør

Ansvar og myndighet


Delegert myndighet:
Generell anvisnings- og budsjettdisponeringsmyndighet innenfor administrasjonens budsjettområde.
Myndighet til å inngå kontrakter, samarbeidsavtaler og annet som forplikter skolen økonomisk.
 
Stedfortrederfunksjon:
Direktør er stedfortreder for rektor i administrative saker.
 
Personalansvar:
Seksjonsledernivået
 
Økonomiansvar:
For forvaltningen av økonomien ved AHO
 
Ansvarsområde:
Direktøren har ansvaret for hele det teknisk / administrative fagområdet ved AHO.
 

Organisatorisk plassering

  • Ledernivå 2
  • Rapporterer direkte til rektor som er nærmeste overordnede.
  • Sitter i rektors ledergruppe
  • Direktør leder administrativ styringsgruppe bestående av seksjonsledere
 

Kompetanse og tilsetting

 
Direktør skal være en person med faglig høy kompetanse innenfor universitetsadministrasjon. Lederkompetanse tillegges vekt ved tilsetting.
 
Direktøren ansettes av styret. Direktør ved AHO er en fast stilling.


Arbeidsoppgaver

  • Forståelse for og tilrettelegging av AHOs samfunnsoppdrag under de gitte rammeforutsetningene. Herunder de styringspolitiske aspekter i rollen
  • Lede utvikle, motivere og engasjere ledere og ansatte i hele organisasjonen, men med spesielt ansvar for administrasjonen i samarbeid med seksjonslederne
  • Bidra til at administrative tjenester og prosesser holder høy kvalitet og god effektivitet
  • Sikre at administrasjonen bidrar i strategisk utvikling av AHO
  • Påse at arbeids- og læringsmiljøet er forsvarlig i samsvar med regelverket
  • Bistå rektor i styrearbeidet, herunder saksforberedelse, oppfølging og fordeling av saker
  • Bidra inn i relevante hørings- og utredningsoppgaver
  • Sørge for god dialog med kunnskapsdepartementet
  • Representere skolen og være en relasjonsbygger i nettverk, utvalg og fora

Instituttledere

Ansvar og myndighet: 

Instituttlederen skal lede og koordinere instituttets samlede virksomhet innen undervisning, videreutdanning, forskning og ekstern prosjektvirksomhet

Organisatorisk plassering: 

Instituttene er grunnenheter i Universitetslovens forstand. Instituttene er direkte underlagt styret.

Stedfortreder: Vararepresentant utpekt av rektor etter innstilling fra instituttleder.

Kompetanse og tilsetting: 

Instituttleder skal være en person med faglig høy kompetanse. Lederkompetanse tillegges vekt ved tilsetting.

Instituttleder tilsettes etter intern utlysning på AHO eller ekstern utlysning avhengig av styrets vedtak i saken. Funksjonstiden er 4 år med mulighet for forlengelse.

Arbeidsoppgaver: 

Instituttleder har ansvar for 

  • å planlegge, initiere og koordinere instituttets faglige oppgaver innen kandidatutdanningen, etter- og videreutdanning, forskning og eksternt finansierte prosjekter, inklusive tiltak for internasjonalisering.
  • å utvikle strategi og utarbeide virksomhetsplaner for instituttet.
  • å planlegge og utarbeide budsjetter for instituttets samlede virksomhet sett i sammenheng med AHOs virksomhet som helhet 
  • instituttets budsjett og i samarbeid med skolens ledelse og de fagansvarlige klarlegge for de ulike deler av instituttets virksomhet.
  • å koordinere undervisningsplaner og valg av sensorer før behandlingen i Undervisningsutvalget.
  • å koordinere de samlede personalressurser inklusiv bruk av timelærere og ekstrahjelp og sikre at instituttets samlede personalressurser utnyttes på en hensiktsmessig måte
  • å planlegge framtidige satsningsområder og krav til kompetanse og utstyr
  • å koordinere og sikre at instituttet stiller nødvendige temakurs, og gjennomfører disse på kvalitetsmessig tilfredsstillende nivå
  • å planlegge og koordinere stipendiatenes plikttjeneste.
  • å koordinere formidling av instituttets aktiviteter utad.
  • faglig utvikling av instituttet ved koordinering og kompetanseutvikling av personalressursene. Utvikle gode samarbeidsrelasjoner på hele instituttet og til de andre instituttene.
  • i samarbeid med rektor personalmessig planlegge og følge opp instituttets ansatte blant annet gjennom medarbeidersamtaler. Utarbeide planer for faglig utvikling/kompetanseutvikling.
  • å påse at arbeidstid og avtaler følges opp både av fast ansatte og av innleide lærekrefter, inkl. sensorer

Instituttleder er i tilsettingssaker leder av instituttets innstillingsråd, som foruten instituttleder består av en av instituttets fast ansatte i vitenskapelig stilling samt en student (Jf. Personalreglement for AHO).

  • Ivareta åpne informasjonsrutiner så vel til skolens ledelse som til instituttets øvrig ansatte ved å: 
    • Delta i instituttledermøte. 
    • Innkalle og lede instituttmøtet. Bringe informasjon ut til alle på instituttet. Fremme saker oppover i systemet fra instituttet blant annet ved hjelp av referater fra instituttmøter.
  • Koordinere og bidra til forberedelse av saker til styret som for eksempel oppnevninger og tilsettinger
  • Ha det overordnede ansvaret for instituttets forskningsprofil
  • Ivareta forskningsstrategiske overveielser i forbindelse med ressursmessig planlegging og budsjettering
  • Initiere intern så vel som ekstern finansiert forskningsaktivitet
  • Sørge for åpen og grundig diskusjon av vektleggingen mellom ulike sider av forskningsvirksomhet, arkitektonisk/formgivende og kunstnerisk utviklingsarbeid og prosjekteringsvirksomhet
  • Koordinere eksternt finansiert virksomhet, inkl. sponsing.
  • Samordne arbeid vedr. kvalitetssikring og evaluering av instituttets samlede virksomhet ved å følge opp så vel eksterne som interne evalueringer

Leder for forskerutdanningen

Ansvar og myndighet

Leder for forskerutdanningen skal lede og utvikle AHOs ph.d.-program innenfor de rammene som er fastsatt i funksjonsbeskrivelsen.

Forskningsutvalget har programansvar for forskerutdanningen og for studieplanen for forskerskolen (45 studiepoeng). Leder av forskerutdanningen har det daglige ansvaret for forskerutdanningen.

Organisatorisk plassering

Stillingen er organisatorisk plassert ved Institutt for form, teori og historie og rapporterer i personalsaker til instituttleder.

Funksjonen som leder for forskerutdanningen omfatter hele AHOs fagportefølge og leder plikter å holde god faglig og organisatorisk kontakt med alle institutter.

Leder for forskerutdanningen er medlem av forskningsutvalget.

Kompetanse og tilsetting

Leder for forskerutdanningen skal være en person med høy faglig kompetanse. Stillingen krever doktorgrad innen relevant felt, og personen skal være en merittert forsker og dyktig pedagog.

Arbeidsoppgaver

  • Strategisk utvikling av ph.d-program og forskerutdanning
  • Daglig ansvar for planlegging og gjennomføring av forskerskolen
  • Koordinering av forskerutdanningen
  • Evaluering, kvalitetskontroll og ansvar for studentenes akademiske og profesjonelle utvikling i nært samarbeid med veileder
  • Samarbeid med forskningsadministrasjonen om praktiske, administrative, akademiske og økonomiske forhold
  • Ansvarlig for stipendiatenes progresjonsseminarer og oppfølging av disse seminarene overfor institutter, veiledere og den enkelte doktorgradskandidat.
  • Utvikling av internasjonale forskningsskolenettverk og utveksling
  • Veiledning av kandidater og samarbeid med andre veiledere
  • Ansvarlig for å drive kompetanseutvikling for veiledere og AHOs forum for veiledere
  • Utarbeide en årlig rapport for doktorgradsutdanningen. Denne skal godkjennes i AHOs forskningsutvalg.

Prorektor

Organisatorisk plassering:

Rollen som prorektor ved AHO skal fylles av den av instituttlederne som utpekes av Rektor til rollen.

Ansvar og myndighet:

  • Prorektor deltar i arbeidet i AHOs ledergruppe som består av Rektor, Prorektor, Direktør organisasjon og Økonomidirektør.
  • Prorektor er rektors stedfortreder som talsperson ovefor myndigheter og allmennheten.
  • Prorektor er rektors stedfortreder i fagsaker.
  • Prorektor er rektors stedfortreder i representasjonssaker.
  • Prorektor ved AHO har i 2012 et delegert ansvar fra rektor for ekstern informasjon, profilering, formidling og samfunnskontakt.

Rektor

Organisatorisk plassering: 

Rektor er institusjonens faglige og administrative leder og rapporterer til styret.

Ansvar og myndighet:

  • Rektor har det overordnede lederansvar for institusjonens virksomhet.
  • Rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter.
  • Rektor har delegert myndighet fra styret klarlagt gjennom AHOs delegasjonsreglement.
  • Rektor har linjemyndighet til høgskolens direktør organisasjon, økonomidirektør, instituttledere og de enkelte faglig-strategiske utvalgene.

I følge universitetsloven skal rektor

  1. i samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de faglige og administrative saker som legges fram for dette,
  2. ha rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg,
  3. være ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som fattes i styret,
  4. på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger,
  5. utarbeide og legge fram for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.

Rektor ved AHO:

  1. er institusjonens talsperson overfor myndigheter og allmennheten.
  2. fremmer forslag til styret om målsettinger og strategier,
  3. utarbeider strategier og hovedretningslinjer for virksomheten ut fra styrets beslutninger,
  4. leder AHOs arbeid med kvalitetssikring og evaluering, har et spesielt ansvar for arbeidet i de strategiske utvalgene, Undervisningsutvalget, Forskningsutvalget og Opptaks- og godkjenningsutvalget,
  5. har et spesielt ansvar for internasjonalisering og AHOs internasjonale kontaktnett.

Stedfortredende talsperson, stedfortreder i fagsaker og i representasjonsaker er prorektor.

Stedfortreder i administrative saker og fagadministrative saker er direktør organisasjon som da også har innstillende myndighet til styret i denne typen saker.

Stedfortreder i økonomisaker er økonomidirektør som da også har innstillende myndighet overfor styret i denne type saker.

Seksjonssjef

Ansvar og myndighet

Delegert myndighet:

Generell anvisnings- og budsjettdisponeringsmyndighet innenfor fagområdene som tilhører seksjonen.

Myndighet til å inngå kontrakter, samarbeidsavtaler og annet som forplikter seksjonens fagområder økonomisk.

Stedfortrederfunksjon:

Seksjonsleder er stedfortreder for direktør på fagområder innen seksjonen. Seksjonsleder skal utpeke egen stedfortreder.

Personalansvar:

Medarbeidere innen seksjonen

Økonomiansvar:

For egen seksjon og forvaltningen av AHOs økonomi.

Ansvarsområde:

Seksjonslederen har ansvaret for fagområdene IKT, økonomi og HRM ved AHO. De fagansvarlige vil sitte i seksjonslederens enhetsgruppe.

Organisatorisk plassering

  • Ledernivå 3

  • Rapporterer direkte til direktør som er nærmeste overordnede

  • Sitter i direktørens styringsgruppe ved AHO

  • Seksjonsleder leder sin enhetsgruppe bestående av seksjonens fagansvarlige

  • Ansettes av styret

Overordnede oppgaver

  • Engasjere, motivere og utvikle de ansatte i seksjonen

  • Være en god støttespiller for de fagansvarlige

  • Administrere ansatte i seksjonen og gjennomføre samtaler i tråd med AHOs rutiner

  • Sikre faglig samordning i seksjonene og en helhetlig oppgaveløsning på tvers av administrasjonen og de faglige enhetene

  • Lede og koordinere digitalisering og innføring av nye teknologiske utviklingsprosjekter for effektivisering av arbeidsprosesser og rutiner i hele organisasjonen

  • Sørge for god økonomistyring av AHO og eksternfinansiert virksomhet, samt forvaltning av lokaler og eiendom

  • Sørge for at organisasjonen arbeider bevist og velfungerende med HRM og HMS, og bidrar til utvikling av en felles organisasjonskultur ved AHO

  • Sikre en god og effektiv arbeidsflyt av tjenester og prosesser med høy kvalitet

  • Utvikle en intern serviceorientert kultur i enheten

  • Sørge for en profesjonalisering av AHOs administrative arbeid

  • Sikre at seksjonen bidrar i strategisk utvikling og deltakelse i utarbeidelse av mål, handlingsplaner mv.

  • Sikre at det utvikles et godt samspill og felles kultur i begge seksjonene, sammen med den andre seksjonslederen

  • Saksforberedelser til styret, ledergrupper, utvalg mv., samt bidra inn i relevante hørings- og utredningsoppgaver

  • Rekruttering og personalhåndtering i egen enhet

  • Representere seksjonen og skolen i viktige eksterne nettverk, utvalg og fora

Organisasjonskart

org_kart_aho_siste_web2.png

Plan, styring, rapporter

Plan- og styringsdokumenter 

Delegasjonsreglement

Intern budsjettfordeling

under arbeid. Kontakt Økonomidirektør

Plan- og budsjettprosesser

Plan- og budsjettprosessen ved AHO er i kontinuerlig utvikling. De viktigste planene, funksjoner, samspill mellom planene og ansvarsstruktur er i hovedsak:

Strategisk plan

  • Utarbeides/revideres for hver styreperiode (4 år),
  • arbeidet starter etter at det nye styret har tiltrådt,
  • organisasjonen, lærere og studenter bringes systematisk inn i arbeidet og
  • styret diskuterer prinsippene i planen på minst to møter før endelig vedtak fattes.
  • Strategisk plan – 2020 vedtatt februar 2011.
  • En melding til Strategisk plan utarbeides årlig. Denne meldingen tar opp i seg tilbakemeldinger fra eier gjennom etatsstyringsmøter og legges fram til vedtak i styret i junimøtet.

Virksomhetsplan

  • AHO lager årlige virksomhetsplaner som tar utgangspunkt i Strategisk plan, årsbudsjett, tildelingsbrev og tilbakemeldinger i etatstyringsmøtet.
  • Arbeidet med virksomhetsplan er nært knyttet opp mot arbeidet med ”Rapport og planer”.
  • Virksomhetsplanen er todelt: 
    • (1) en generell del som definerer hovedprioriteringer og hovedoppgaver og som vedtas av styret i tilknyting til ”Rapport og planer”.
    • (2) og en spesiell del som er ordnet institutt/avdelingsvis. Denne utarbeides av enhetene på bakgrunn av sentrale føringer og godkjennes av rektor
  • Det er utarbeidet egne retningslinjer for virksomhetsplan.

Oppfølging av virksomhetsplan

  • ”Rapport og planer”, som sendes KD innen 1. mars hvert år, redegjør for måloppnåelse i forhold til forrige års virksomhetsplan og diskuteres med eier på etatsstyringsmøtet.
  • Det utarbeides en årlig plan for styrets arbeid som klarlegger hovedpunkter i oppfølging av viktige saksområder. Dette vil i praksis være en oppfølging av virksomhetsplanen. Planen for styrets arbeid legges fram for vedtak i styret på desembermøtet, og revideres i junimøtet.
  • Instituttledere/avdelingsledere har ansvar for oppfølging av virksomhetsplanen og rapporter til rektor minimum hvert halvår.

Budsjettering

  • Langtidsbudsjettvurderinger og risiko- og sårbarhetsvurderinger legges fram for styret årlig i forbindelse melding til Strategisk plan (juni).
  • Hovedprinsipper for budsjettering for angjeldende år legges fram styret sammen med forslag til hovedprioriteringer for virksomhetsplan.
  • Styret behandler et samlet budsjettforslag første gang på sitt desembermøte og andre gang på sitt møte i januar.
  • Det er utarbeidet retningslinjer for internbudsjettering ved AHO som både redegjør for hovedprinsipper for tildeling og for prosessen.

Studiekvalitetssystem

  • AHOs studiekvalitetsystem ble godkjent av NOKUT i 2011. Dette inneholder rutiner som fordeler ansvar og myndighet og sikrer at problemstillinger blir fanget opp og tiltak satt ut i livet. I dette systemet har undervisningsutvalget en viktig delegert myndighet og instituttlederne viktige oppgaver.
  • AHO lager årlig en melding knyttet til studiekvalitet. Denne legges fram for styret til godkjenning.

Plandokumenter

AHO styres etter vedtatte plandokumenter, og i tillegg produseres en rekke rapporter og evalueringer for å sikre kvaliteten i virksomheten. De fleste av disse dokumentene er tilgjengelig her.


Gjeldende plandokumenter 


Tidligere plandokumenter 

Regler for møteordningen i styret ved AHO

Møteinnkalling og dagsorden

Styrets leder skal sørge for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og rektor kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling til møte med dagsorden og saksframstilling skal skje med rimelig varsel, og skal normalt sendes styrets medlemmer senest en uke før møtet finner sted. Innkallingen med dagsorden og saksframstilling legges ut på skolens intranett.

Saker som er unntatt offentlighet sendes kun til styrets medlemmer og varamedlemmer.

Møteledelse

Styremøtene ledes av styrelederen, eller i dennes fravær av den styret utpeker som møteleder.

Styrets forhandlinger

  • Styret skal behandle saker i møter, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.
  • Styrets møter holdes som hovedregel for åpne dører. Styret kan vedta at møtene eller bestemte saker skal behandles for lukkede dører.
  • Behandling av sak etter andre punktum skjer for lukkede dører. Følgende saker behandles alltid for lukkede dører:
    • Personalsaker som angår enkeltpersoner, herunder saker om tilsetting, oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon.
    • Saker som angår taushetsbelagte forhold, eller hvor taushetsbelagte opplysninger er en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget.
    • Følgende saker behandles normalt for lukkede dører, dersom styret ikke bestemmer noe annet:
    • Saker om utarbeidelse av budsjettforslag til bruk for arbeidet med statsbudsjettet.
    • Saker som berører AHOs samarbeids- eller konkurranseforhold til offentlige, halvoffentlige eller private institusjoner.
  • Når særlige grunner taler for det kan styret innby utenforstående til å delta i dets møter, med talerett, men ikke stemmerett.
  • Fast møtende varamedlem har talerett i alle saker.

Vedtaksførhet

Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.

Avstemningsregler

Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer hvis ikke annet er fastsatt i  universitetsloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. Avstemming ved valg og tilsetting skal skje skriftlig dersom et av de fremmøtte styremedlemmer krever dette.

Møtebok

Det skal føres møtebok. Det enkelte medlem kan kreve å få særuttalelser i møteboka. Særuttalelser skal utformes og innleveres under møtet. Møteboka skal normalt sendes ut innen en uke etter møtet, og skal da være godkjent av styrets leder. Endelig godkjenning av møteboka skjer i neste møte. Møteboka skal undertegnes av styrets leder og paraferes av rektor. Møteboka legges ut på skolens intranett.

Møteplikt og forfall

Medlem av styret har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall. Medlem av styret har plikt til å delta i forhandlingene og avgi stemme.

Saker tatt på fullmakt

Styrets leder har fullmakt til å avgjøre saker i det omfang disse ikke kan forelegges styrets medlemmer skriftlig eller utsettes til neste møte. Avgjørelser tatt på fullmakt skal rapporteres til styret på første mulige møte. Rektors myndighet til å ta avgjørelser som senere rapporteres til styret i første mulige møte er klarlagt i AHOs delegasjonsreglement.

Habilitet

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående, at medlemmet må ansees å ha fremtredende personlige eller økonomiske interesser. Hvert enkelt styremedlem har selv ansvar for å vurdere sin egen habilitet, og skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham inhabil. Styret avgjør om et styremedlem er inhabilt, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. For øvrig vises det her til forvaltningslovens § 6. 

Rutine for risikostyring

Risikostyring innebærer at risikovurderinger og tiltak for å redusere risiko blir integrert i institusjonens styringsprosesser.

1. Hva er risiko?

Risiko er forhold eller hendelser som kan hindre måloppnåelse.

2. Krav til risikostyring 

Økonomiregelverket inneholder gjennomgående krav om at all styring, oppfølging, kontroll og forvaltning i staten skal tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Dette innebærer krav til risikostyring og intern kontroll.

Risikostyring og intern kontroll er en prosess integrert i mål- og resultatstyringen som:

  • er utformet for å kunne identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko slik at risikoen er innenfor akseptert nivå
  • anvendes i fastsettelse av strategi og planer og på tvers av virksomheten for å gi rimelig grad av sikkerhet for virksomhetens oppnåelse av sine målsettinger.

Tre kategorier av målsettinger skal oppfylles:

  • Mål og resultatkrav
  • Pålitelig resultatrapportering
  • Overholdelse av lover og regler

En risikofaktor skal vurderes i forhold til sannsynligheten for at den inntreffer og den forventede konsekvensen den vil medføre dersom den inntreffer. Resultatet av disse vurderingene angir hvor vesentlig den enkelte risikofaktor er. Det danner grunnlaget for å prioritere tiltak for å redusere risiko. Tiltakene kan ta sikte på redusere sannsynlighet og / eller konsekvenser.

Risikovurderingene skal fokusere på:

  • ytre faktorer som en ikke har kontroll over,
  • at arbeidet ikke gir forventede resultater,misligheter.

Risikovurderinger skal utføres i forbindelse med

  • Strategisk plan
  • Overordna virksomhetsplan (OVP)
  • Virksomhetsplaner for avdelinger og institutter (VP)

Riskovurderingene skal foretas i forhold til sektormålene i KDs målstruktur.
OVP utarbeides årlig og bygger på tildelingen i statsbudsjettet i oktober og KDs årlige tildelingsbrev i desember, jf. egen rutine. I strategisk plan, OVP og VP skal det skisseres hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risiko og disse skal følges opp i virksomhetsplanen.

3. Risikovurderinger 

Risikofaktorens vesentlighet er avgjørende for om det skal iverksettes tiltak for å redusere risiko. En risikofaktor med små konsekvenser og liten sannsynlighet har lav vesentlighet. Det skal ikke iverksettes tiltak for slike risikofaktorer. Når konsekvensene er store og sannsynligheten stor er vesentligheten stor. Det skal da alltid iverksettes tiltak. For risikofaktorer med middels vesentlighet skal det iverksettes tiltak ut fra en nytte/ kostnadsvurdering.
Skjemaet nedenfor foreslås benyttet for å gjennomføre risikoanalysene.
Konsekvens og sannsynlighet grupperes her i fire kategorier meget stor (4), stor (3), middels (2) og liten (1). Vesentlighet beregnes som produktet av konsekvens og sannsynlighet.

Sektormål / virksomhetsmål

Risikofaktor Konsekvens Sannsynlighet Vesentlighet Tiltak
Beskrivelse  Beskrivelse av konsekvensen av at risikofaktoren inntrer, gruppering i tre kategorier;
Meget stor (4), stor (3), middels (2) og liten (1).
Vurdering av sannsynlighet for at risikofaktoren inntrer, gruppering i tre kategorier:
Stor (3), middels (2) og liten (1).
Produkt av konsekvens og sannsynlighet
Verdi 6-12 (stor): Tiltak skal iverksettes.
Verdi 3-4 (middels): Tiltak skal vurderes ut fra kost/nytte.
Verdi 1-2 (liten): Tiltak skal ikke iverksettes
Beskrivelse og vurdering av aktuelle tiltak. Disse skal bidra til å unngå eller redusere risiko



 
 
 

 

Tildelingsbrev

Tildelingsbrev 2020

Tildelingsbrev 2019

Tildelingsbrev 2018

Tildelingsbrev 2017

Tilpasningsavtale - utforming av medbestemmelsesordningen

Tilpasningsavtale for medbestemmelse ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.pdf

Last ned

 

Valgreglement for AHO

Fastsatt i tråd med Lov om universiteter og høgskoler § 9

1. Virkeområde

Valgreglementet gjelder valg av representanter til AHOs styre.
 

2. Størrelse og sammensetning for AHOs styre

2.1

Styret har 11 medlemmer og består av:
 
  • Styreleder utpekt av Kunnskapsdepartementet
  • 3 faste ansatte i undervisnings- og forskningsstilling, 2 vara
  • 1 midlertidig ansatt i undervisnings- og forskningsstilling, 1 vara
  • 1 ansatt i teknisk-/administrativ stilling, 1 vara
  • 2 studentrepresentanter, 2 vara
  • 3 eksterne styremedlemmer, 2 vara
 

2. 2

Representanter for de ansatte velges for fire år av gangen, med unntak av representant for de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger som velges for ett år av gangen. Studenter velges for ett år av gangen. Eksterne styremedlemmer oppnevnes for fire år av gangen.
 

2.3

Alle grupper i styret skal ha varamedlem. Første varamedlem for de eksterne styrerepresentantene, møter fast i styremøtene.
 

2.3

Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv sammenhengende i åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden.
 

3. Valgstyre

3.1

Styret oppnevner et valgstyre på tre personer som forbereder og administrerer valget. Valgstyret skal bestå av minst en ansatt i undervisnings- og forskningsstilling og en ansatt i teknisk-administrativ stilling.
 

3.2

Valgstyrets funksjonstid er på fire år. Valgstyret fungerer for valg av de midlertidig tilsattes representanter frem til kommende valg. Direktør gis fullmakt til å supplere valgstyret ved behov.


3.3

Valgstyret har ansvaret for å forberede og gjennomføre valg. Valgstyret kan knytte til seg en valgkomité for å finne kandidater.
 

3.4

Valgstyret skal være et kontrollorgan for å sjekke valgbarheten til kandidatene, og eventuelle tvister om stemmerett og plassering i valgkrets.
 

3.5

SAHO har ansvar for å gjennomføre valg av studentenes representant til styret, se for ytterligere spesifisering punkt 9.
 

4. Fastsettelse av valg og frister

4.1

Valgtidspunkt for de ansattes representanter skal bekjentgjøres minst 6 uker i forveien. 4.2
Manntallslister skal foreligge for hver av valgkretsene minimum tre uker før valgdagen.
 

4.3

Forslagsfrist for kandidater settes minst to uker før valget avholdes.
 

4.4

Valg av representanter til styret skal gjennomføres innen 1. juni.
 

4.5

Valgstyret har ansvar for å utarbeide tidsplan for gjennomføring av valget og kunngjøre denne.
 

5. Gjennomføring av valg

5.1

Valget gjennomføres normalt som elektronisk valg. Valgstyret kan beslutte at et valg gjennomføres på annen måte.
 

5.2

Som valgform benyttes preferansevalg i følgende betydning: Kandidatene stilles på én liste og velgerne rangerer kandidatene ut fra det antall representanter som skal velges i valgkretsen. Godkjent stemme krever samsvar mellom antall rangerte kandidater og antall representanter som skal velges.
 

5.3

Stemmene vektes ved at de deles med delingstallene 1, 3, 5 osv. for henholdsvis rangering som nr. 1, 2, 3, osv. Det vil si at førstestemmene teller med tallverdi 1, andrestemmene med tallverdi 1/3, tredjestemmene med verdi 1/5 osv
 

5.4

Ved valg på enkeltrepresentant er den kandidat valgt som oppnår høyeste stemmetall etter pkt 5.2. Ved valg på flere representanter er de kandidater valgt som oppnår høyeste stemmetall etter pkt. 5.3, med mindre dette strider mot reglenes bestemmelser om kjønnsmessig balanse. Vararepresentanter rangeres tilsvarende i nummerrekkefølge.
 

6. Stemmerett og valgbarhet

6.1

Alle som har en stillingsandel på minst 50 % har stemmerett, uavhengig av finansieringsform.
 

6.2

Den som er ansatt eller engasjert for mindre enn ett år, har likevel ikke stemmerett, hvis ikke vedkommende valgdagen har vært i sammenhengende ansettelsesforhold over 50 % ved AHO i minst ett år.
 

6.3

Man må ha tiltrådt stillingen på tidspunkt valget foretas.
 

6.4

Ved lønnet permisjon har man stemmerett, mens man ved ulønnet permisjon ikke har stemmerett.
 

6.5

For å være valgbar, må det være minimum ett år igjen av ansettelsesperioden. Man har likevel stemmerett.
 

6.6

Følgende stillinger kan ikke velges inn i styret: rektor, prorektor, direktør instituttleder og seksjonssjef.
 

6.7

Norsk er offisielt arbeidsspråk ved AHO. Aktuelle kandidater må ha tilstrekkelige språkferdigheter til å skjøtte vervet. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret.
 

7. Manntallslister og valgkretser

7.1

AHO har følgende valgkretser:
A. Fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger (3 plasser og 2 vara)
B. Midlertidig ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger (1 plass og 1 vara)
C. Ansatte i teknisk-administrative stillinger (1 plass og 1 vara)
 
I gruppe A inngår alle med fast stilling i undervisnings- og forskningsstillingerInstituttledere har stemmerett i denne gruppen.
 
I gruppe B inngår alle med midlertidig stilling i undervisnings- og forskningsstillinger. Denne kategori inkluderer ansatte i åremålsstillinger og midlertidige engasjementer over ett år.
 
I gruppe C inngår alle ansatte i teknisk-administrative stillinger, med unntak av bestemmelser i 6 er dette uavhengig av ansettelseslengde.
 

7.2

Direktør har ansvar for at manntallslister foreligger senest seks uker før valget. Klagefrist på manntallet er senest to uker før valget.
 

8. Plikt til å ta imot og utføre verv

8.1

En ansatt som blir valgt inn til styret har plikt til å ta imot valget.
 

8.2

Den som har gjort tjeneste i tillitsverv, har rett til fritak fra dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet.
 

8.3

Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.
 

9. Gjennomføring av valg for studentrepresentanter

9.1

SAHO er valgstyre for valg av studentrepresentanter til alle kollegiale organ. SAHO har ansvar for at dette valgreglementets bestemmelser i punkt 9 og 10 overholdes.
 

9.2

Alle studenter ved AHO uavhengig av studieprogram er valgbare og har stemmerett så fremst studenten har betalt semesteravgift på det tidspunkt valget avholdes.
 

9.3

Valg av studentenes representanter foretas hvert år innen første ordinære styremøte på høsten.
 

9.4

Studentenes representasjon avgjøres i elektronisk valg blant studentene, med mindre det i studentenes allmøte enstemmig bestemmes noe annet. Et vedtak om en annen valgordning enn elektronisk valg gjelder kun for første påfølgende valg.
 

9.5

SAHO plikter å gi valgprotokoll til administrasjonen senest en uke etter valget.
 

10. Likestilling

Kravene i likestillingsloven § 21 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Dersom det viser seg ved opptellingen at man ikke oppnår den lovpålagte kjønnsbalanse, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for, opp inntil man har oppnådd slik balanse. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer regnes hver for seg.
 

11. Klage

11. 1

Den som har stemmerett ved et valg kan klage over feil som er begått ved dette. Klagen må være fremsatt overfor valgstyret senest en uke etter at resultatet av valget er gjort kjent.
 

11.2

Valgstyret kan bestemme at det skal holdes ny opptelling eller nytt valgoppgjør, hvor dette er tilstrekkelig til å rette opp eventuelle feil. Det nye valgoppgjøret kan påklages etter pkt 11.1.
 

11.3

Finner valgstyret ikke grunnlag for å ta klagen til følge, oversendes denne straks til styret. Valgstyret kan avgi uttalelse om klagen i forbindelse med oversendelse. Denne skal i så fall gjøres kjent for klager.
 

11.4

Mener styret at det er gjort feil som kan ha hatt vesentlig betydning for valgutfallet, og denne ikke lar seg rette opp ved ny opptelling eller nytt valgoppgjør, skal det holdes nytt valg. Dette skal holdes så snart som mulig. Inntil nytt valg har funnet sted, betraktes de som er valgt ved det ugyldige valg som lovlig valg.

 

Råd og utvalg

Ansettelsesutvalget

Ansettelsesutvalget har følgende sammensetting fra april 2020:
Rektor (leder) Ole Gustavsen
Styrerepresentant Hege Dillner
To vitenskapelig tilsatte Nina Bjørnstad og Carsten Loly
To studentrepresentanter Ny representant skal på plass
En representant for administrative tilsatte Reier Møll Schoder 
HRM er sekretær  
Myndighetskartet  

Arbeidsmiljøutvalg

AKAN-arbeidet

Arkitektur- og designhøgskole i Oslo og tjenestemannsorganisasjonene ved høgskolen har inngått en AKAN-avtale som trådte i kraft fra mars 2008. AKAN er forkortelse for Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani.
Målsettingen med denne avtalen er å arbeide for et rusfritt arbeidsmiljø ved høgskolen. Bruk eller påvirkning av rusmidler (alkohol, narkotiske stoffer) kan ikke aksepteres i en arbeidssituasjon ved AHO. Det er i tillegg ønskelig at arbeidsgiver bistår dersom spillavhengighet har oppstått på en måte som påvirker ansattes arbeidssituasjon.

Med misbruk av alkohol og/eller narkotika forstår vi i denne sammenhengen:

  • å møte til tjeneste påvirket av slike midler
  • å misbruke slike midler i tjenesten
  • å misbruke alkohol, narkotiske stoffer eller utføre tvangshandlinger i forbindelse med spillavhengighet utenfor arbeidstiden på en slik måte at det enten fører til gjentatte fravær fra tjenesten eller at vedkommende ikke kan utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte.

AMU kan drive opplysnings- og informasjonsvirksomhet slik at skolen kan bli bedre i stand til å møte og håndtere eventuelle problemer.

Ved berettiget mistanke om at en kollega har et med alkohol, narkotika eller spillavhengighet, må nærmeste leder bli orientert.

Den nærmeste overordnede har en sentral rolle i kontaktarbeidet, og vil kunne være den som i første omgang må ta hånd om en arbeidstaker med problemer.

Det er ledelsen og nærmeste overordnede som er ansvarlig for å gi advarsel ved rusmiddelmisbruk og orientere om hvilke alternativer den ansatte har.

AMU skal i sitt AKAN arbeid generelt ikke delta i det konkrete behandlings- og tiltaksopplegg omkring den enkelte arbeidstaker. AMU skal imidlertid utnevne en kontaktperson ansvarlig for AKAN-problematikk i AHO. Denne kontaktpersonen behøver ikke være medlem i AMU og det er heller ikke krav til at vedkommende skal være en leder i AHO.

En støttekontakt kan være et viktig ledd rundt en arbeidstaker med rusmiddelproblemer. Denne kontakten utpekes av vedkommende arbeidstaker selv i samarbeid med ledelsen og AMUs representant.

Støttekontakten har også eventuelt kontakt med hjemmet. Vedkommende kan møte opp hjemme hos arbeidstakeren ved sykefravær.

Når en arbeidstaker opptrer påvirket av alkohol eller andre rusmidler i tjenesten, skal nærmeste overordnede besørge at vedkommende blir tatt hånd om og vist bort fra arbeidsplassen.

Ledelsen, nærmeste overordnede, AMU og representant fra bedriftshelsetjenesten vurderer i samarbeid situasjonen. Vedkommende gis eventuelt tilbud om bistand via AKAN-opplegget og om behandlingsmuligheter.

Hvis vedkommende tar i mot et tilbud om behandling, skal det undertegnes en behandlingserklæring.

Alle ansatte som ønsker det, på grunn av eget problem med alkohol, narkotika eller spillavhengighet kan ta kontakt med AKAN-apparatet og be om hjelp, inkludert få egen støttekontakt ved AHO, men må da undertegne behandlingserklæring.

Arbeidsmiljøutvalget - medlemmer

Medlemmer AMU 2020-
Hovedverneombud Even Smith Wergeland
Arbeidsgiver Helga Hyldmo Ranes
Arbeidsgiver Lise Kjærstad
Verneombud  
Verneombud  
Leder   
Representant fra DTH-gruppen  

 

Arbeidsmiljøutvalget - retningslinjer

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven) stiller krav til et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og dette arbeidet forplikter både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er både et besluttende og rådgivende utvalg i spørsmål som angår ansattes sikkerhet, helse og velferd. AMU skal være en pådriver for å få til et godt arbeidsmiljø ved AHO, og det skal delta i planlegging av verne- og miljøarbeidet. Fra og med høsten 2013 er AKAN slått sammen med AMU.

Oppgaver

Arbeidsmiljøutvalget skal

  • Gi råd om prioritering av AHOs planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak
  • Behandle spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste
  • Behandle spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for arbeidsmiljøet
  • Delta i å utarbeide handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet
  • Fastsette retningslinjer for introduksjon av nye tilsatte vedrørende verne- og miljøarbeidet og sørge for at opplæring blir gitt nye tilsatte snarest mulig
  • Arbeide for at tilsatte får innsikt i arbeidsmiljøproblemer og kan delta i verne- og miljøarbeidet
  • Behandle planer som krever Arbeidstilsynets samtykke (bygging)
  • Behandle planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, herunder planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak
  • Delta i etablering og vedlikehold av AHOs systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
  • Behandle helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger
  • Foreta befaringer for å kartlegge og vurdere behov for verne- og miljøtiltak
  • Gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykker og sykdom
  • Spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne kan behandles
  • Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater
  • Dersom utvalget finner det påkrevet, kan utvalget vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet
  • Utvalget kan vedta at arbeidsgiver skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Det er i så fall nødvendig for utvalget å sette tidsfrist.
  • Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Det er oppnevnt et læringsmiljøutvalg for å håndtere alle spørsmål vedrørende fysisk og psykisk arbeidsmiljø for studenter.
  • AKAN representanten deltar arbeidet administreres av AMU. Avhengig av enkeltsaker velger AMU hvem som får oppfølgingsansvar.

Sammensetning

Arbeidsmiljøutvalget i AHO består av fire personer og skal ha like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. En representant fra øverste ledelse skal være med i AMU. Hovedvernombudet skal være én av representantene for de ansatte. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i AMU. Bedriftshelsetjenesten skal være rådgivende og uavhengig og representere både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Representanten fra bedriftshelsetjenesten har ikke stemmerett

Medlemmene velges for to år av gangen.

Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden skal vekselvis ha ledelsesansvaret. Leder velges for ett år av gangen.

Referater

Referater fra møter i AMU legges på den interne serveren Stabfelles.

 

Felles Redelighetsutvalg (AHO, KHiO, MF, NMH)

Medlemmer: Felles Rederlighetsutvalg (AHO, KHiO, MF, NMH)

Medlemmer (oppdatert 03.02.2020) Personlige varamedlemmer
Lagdommer Michael Reiersten – til 31.12.22  
Professor Kristin Bliksrud Aavitsland, MF – til 31.12.22 Professor Jan-Olav Henriksen, MF – til 31.12.22
Professor Runar Hodne, KHiO – til 31.12.22 Professor Jeanette Christensen, KHiO – til 31.12.22
Professor Jonny Aspen, AHO – til 31.12.20 NN, AHO – til 31.12.20
Professor Gro Trondalen, NMH – til 31.12.20 Professor Øyvind Varkøy, NMH – til 31.12.20
Stipendiat Tom Davies, AHO – til 31.07.20 Stipendiat Steinar Aandahl Skarpenes, MF – til 31.07.20
Stipendiat Petrine Vinje, KHiO – 31.07.20 Stipendiat NN, NMH – til 31.07.20

Veiledende retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved AHO


Vedtatt av felles redelighetsutvalg 22.04.2020
 

1.Generelle bestemmelser 

1.1. Om redelighetsutvalget og formålet med veiledende retningslinjer

Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ som gir uttalelser om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO),Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), MF vitenskapelig høgskole for teologi, religion og samfunn (MF) og Norges musikkhøgskole (NMH) i samsvar med retningslinjer vedtatt av de enkelte institusjonene.

Redelighetsutvalget har ekstern leder med juridisk kompetanse. I tillegg består utvalget av ett medlem fra hver av institusjonene samt to stipendiatrepresentanter. Både vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse skal være dekket i utvalget.
Hele mandatet kan leses her (lenke). Institusjonene kan vedta egne retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. De veiledende retningslinjene skal tjene som grunnlag for og hjelp ved utarbeiding av lokale retningslinjer. De enkelte høgskolenes utvalg/komité for forsknings- og utviklingsarbeid er vedtaksorgan for de lokale retningslinjene, med forskningsleder som øverste ansvarlig.
 

1.2 Grunnlagsdokumenter

Til grunn for de veiledende retningslinjene ligger:

1.3 Definisjoner

Med anerkjente forskningsetiske normer menes allment aksepterte standarder for god forskningspraksis slik disse går fram av de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer og konvensjoner. Hva som er anerkjente forskningsetiske normer kan derfor variere over tid og mellom fagområder, og utvikles i takt med samfunnet. De nasjonale forskningsetiske komiteene er en viktig ressurs i arbeidet med å definere anerkjente forskningsetiske normer og hvordan disse skal forstås.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Vitenskapelig uredelighet kan finne sted i både vitenskapelig forskning og i kunstnerisk utviklingsarbeid.

1.4 Forholdet mellom redelighetsutvalget og institusjonene

Ansvaret for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer tilligger institusjonene som sådanne, jf. forskningsetikkloven § 6 første ledd.

Institusjonene må skape og utvikle en kultur der det er rom for å ta opp alle saker som det knytter seg etiske spørsmål til. Det må være lov å stille spørsmål om behov for etiske drøftelser knyttet til både generelle forskningsspørsmål, spesifikke temaer og konkrete forskningsprosjekter (inkludert gjennomføringen av disse). Dette er en forutsetning for å utvikle en kultur som forebygger alvorlige saker. Også diskusjon rundt diskutabel forskningspraksis eller «småskalajuks» er viktig for å øke bevisstheten om det konkrete innholdet i god forskningsetikk.

Samtidig kan et uredelighetsstempel få store konsekvenser for den enkelte forsker. Det bør derfor være et klart skille mellom alvorlige og mindre alvorlige brudd (alminnelige uredelighetssaker) på anerkjente forskningsetiske normer. Dette bør også gjenspeiles i prosessen og behandlingen av sakene.

Forskere kan også ha gode hensikter og trå feil uten at det bør føre til et uredelighetsstempel. Særlig dersom handlingen ikke framtrer som et mønster, men som et enkeltstående feilgrep, bør forskere som oppdager eller blir gjort oppmerksomme på slike feil gis sjanse til å innrømme feilen, rette den opp og sørge for å minimere konsekvensene.

Redelighetsutvalget bør derfor primært behandle saker om vitenskapelig uredelighet og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Mindre alvorlige saker (alminnelige uredelighetssaker) bør drøftes og søkes løst på institusjonsnivå, uten at sakene oversendes redelighetsutvalget for uttalelse.

Dette reduserer ikke institusjonenes ansvar for å ta opp, drøfte og avgjøre også mindre alvorlige enkeltsaker. Saker bør under enhver omstendighet søkes løst på lavest mulig nivå og så tidlig som mulig. Helst bør de løses før de er blitt en «sak». Også alvorlige saker kan løses minnelig. God ledelse og gode systemer for oppfølging er viktig.
 

1.5 Grunnprinsipper for behandling av saker

Følgende prinsipper gjelder for behandling av saker (både ved institusjonen og i redelighetsutvalget):
  1. Alle saker skal løses på lavest mulig nivå.
  2. Alle saker saksbehandles på egen institusjon før den eventuelt legges frem for redelighetsutvalget.
  3. Behandlingen skal være rettferdig, grundig og så effektiv som mulig.
  4. En person som anklages for vitenskapelig uredelighet anses uskyldig inntil det er gjort endelig vedtak om at det foreligger vitenskapelig uredelighet. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at innklagede har opptrådt uredelig.
  5. Alle som deltar i behandlingen av uredelighetssaker skal vurdere egen habilitet før behandlingen av sakene.
  6. Behandling av saken skal føre til en konklusjon.
  7. Forvaltningsloven kapittel II, III, IV, og V gjelder ved behandling av redelighetssaker så langt de passer, uavhengig av om saken behandles av institusjonen eller redelighetsutvalget.
  8. Alle uredelighetssaker kan unntas offentlighet mens behandlingen pågår, jf. forskningsetikkloven §11. Interne dokumenter kan unntas offentlighet. Når det foreligger en uttalelse skal denne være offentlig med unntak for taushetsbelagteopplysninger. Det samme gjelder dokumenter som inngår i saksbehandlingsgrunnlaget.
 

1.6.         Informasjon til styret

Styret ved institusjonen skal holdes orientert om redelighetsutvalgets arbeid.
 

1.7          Vern av varsler og påklaget

Institusjonen skal bidra til at varsleren ikke utsettes for represalier. Institusjonen skal sørge for at den som ble påklaget, men ikke funnet vitenskapelig uredelig, ikke får sitt navn og rykte satt i fare. I samråd med vedkommende skal institusjonen utarbeide informasjon som spres i relevante faglige fora og til arbeidsplassen.
 

2.Behandling av enkeltsaker (melding/varsel) 

2.1 Melding om sak 

2.1.1 Er dette en sak?

Før en klager tar i bruk den formelle prosessen rundt behandling av redelighetssaker, bør det konkrete tilfellet drøftes med en overordnet eller en annen tilsatt som en har tillit til. Man kan også søke råd hos de nasjonale forskningsetiske komiteene. Dersom man konkluderer med at det er en uetisk forskningspraksis, følges prosedyrene i det følgende.

2.1.2 Hvem meldes det til og på hvilken måte?

Alle saker meldes til rektor eller den rektor bemyndiger.. Dersom rektor anses inhabil kan melding sendes til redelighetsutvalgets leder, jf. punkt 2.2.1 nedenfor.

Skriftlig melding. Enhver påstand om brudd på anerkjente forskningsetiske normer fremsatt mot en tilsatt ved [institusjon], skal fortrinnsvis meldes skriftlig til rektor [via meldeskjema]. Rektor skal uten ugrunnet opphold vurdere grunnlaget for påstanden. Rektor kan søke bistand fra jurist og/eller erfarne vitenskapelig tilsatte.
Muntlige påstander om vitenskapelig uredelighet skal undersøkes av rektor på eget initiativ. Dette skal gjøres uten ugrunnet opphold og med eventuell bistand fra jurist og/eller erfarne vitenskapelig tilsatte.
 

2.1.3 Hvem kan melde?

Alle kan melde en mulig sak mot vitenskapelig/kunstnerisk ansatte ved institusjonen – både interne og eksterne personer og/eller grupper.
 

2.2 Forberedende saksbehandling og eventuelt avgjørelse på institusjonsnivå 

2.2.1 Forberedelse

Den som har mottatt melding om mulig sak skal uten unødig opphold sette i verk nærmere undersøkelse av saken. Melding sendes til rektor, men dersom rektor anses inhabil kan melding sendes til leder av redelighetsutvalget som avgjør om rektor er inhabil i samsvar med prinsippene i forvaltningsloven § 6. Dersom rektor er habil, sendes saken tilbake til rektor for saksforberedelse og eventuelt avgjørelse i saken. Dersom rektor er inhabil, overtar redelighetsutvalget ansvaret for den videre saksforberedelsen. Redelighetsutvalgets leder kan be om administrativ bistand fra institusjonen. Prinsippene i 2.2.2 til 2.2.5 gjelder tilsvarende så langt de passer.
 
2.2.2 Institusjonsbehandling
Forvaltningsloven kapittel IV gjelder og innebærer blant annet at sakens parter må varsles og gis anledning til å uttale seg (forvaltningsloven § 16) og at rektor skal påse at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven § 17). Fakta tilveiebringes ved intervjuer/samtaler med den innklagede, den som har satt frem påstanden og andre, innhenting av dokumenter og de tiltak som anses nødvendig og forholdsmessig for å opplyse saken. Rektor gis tilgang til alt materiale som er nødvendig for en forsvarlig vurdering av saken.

Den innklagede og eventuell klager skal gis innsyn i det materialet rektor legger til grunn for sin vurdering, og gis anledning til å imøtegå eller supplere dette (forvaltningsloven § 18 flg.).
Dette bør fortrinnsvis gjøres skriftlig. Rektor skal gjennomføre samtaler med den som fremsetter påstanden og den innklagede. Det skal føres skriftlig referat fra samtalene. Den som setter frem påstanden og den som er innklaget har rett til å la seg bistå av rådgiver/advokat. Samtaler kan gjennomføres med andre tilsatte og personer utenfor institusjonen med kjennskap til saken, og med personer som besitter ekspertise på det forskningsfeltet hvor saken har oppstått.

2.2.3 Avgjørelse om videre saksgang

Når saken er tilstrekkelig opplyst, skal rektor trekke en av fem konklusjoner:
  • Saken avvises fordi den vurderes som en personalsak og oversendes tjenestelinjen.
  • Saken avvises som «åpenbart grunnløs». Vedtaket skal være skriftlig, begrunnet og sendes til partene i samsvar med forvaltningsloven kapittel V.
  • Saken forsøkes løst minnelig ved å involvere berørte, ledere og eventuelt tillitsvalgte. Dersom saken løses, avsluttes saken. Institusjonen sender rapport til redelighetsutvalget. Punkt 2.3.4 gjelder så langt det passer.
  • Saken avgjøres av rektor, eventuelt forskningsleder, som ansvarlig for behandlingen (mindre alvorlig sak). Avgjørelsen skal være skriftlig, begrunnet og sendes til partene og redelighetsutvalget. Punkt 2.3.4 gjelder så langt det passer.
  • Saken oversendes Redelighetsutvalget for videre behandling. 
2.2.4 Kriterier for oversending av sak til redelighetsutvalget
Institusjonen oversender saken til redelighetsutvalget dersom det foreligger mistanke om alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer (vitenskapelig uredelighet) som ikke kan løses minnelig eller rektor, uavhengig av sakens alvor, mener det er behov for en uavhengig uttalelse.

I oversendelsen skal sakens fakta, med kopi av originaldokumenter, nedfelles i en skriftlig rapport. Rapporten skal ta stilling til følgende:
  • om forskeren anses å ha opptrådt vitenskapelig uredelig,
  • om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og
  • om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

2.2.5 Klage over institusjonens avvisning eller avgjørelse

Partene kan klage på rektors avvisning av saken til redelighetsutvalget. Dersom saken er fremmet direkte for lederen av redelighetsutvalget og lederen avviser videre behandling av saken, kan partene spørre det nasjonale granskingsutvalget om å se nærmere på saken. Granskingsutvalget har ingen plikt til å behandle en slik henvendelse.

En forsker kan også klage til redelighetsutvalget over rektors avgjørelse om at det foreligger et mindre alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

2.3 Behandling i redelighetsutvalget 

2.3.1. Skal saken avvises?

Redelighetsutvalgets leder avgjør om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Avvisning må være begrunnet i at saken anses å være utenfor utvalgets saklige og institusjonelle virkeområde. Hvis saken avvises, sendes den tilbake til rektor med en begrunnelse for avvisningen.
 

2.3.2 Selvstendig saksbehandling

Selv om saken er forberedt av institusjonen, har redelighetsutvalget et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før utvalget avgir uttalelse.

Saksforberedelsen hos redelighetsutvalget skjer primært skriftlig, men utvalgets leder kan bestemme at partene skal innkalles til muntlige forhandlinger eller at partene skal gis anledning til å fremstille/utdype sin sak muntlig. Dersom muntlig fremstilling skjer uten at begge parter er til stede, skal det sørges for skriftlige referater slik at hensynet til kontradiksjon varetas.

Rektor skal være behjelpelig med å innhente ytterligere materiale som er nødvendig eller påkrevd for å sikre en forsvarlig vurdering av saken.
 

2.3.3 Beslutning

Redelighetsutvalget treffer sin avgjørelse ved flertallsbeslutning. Utvalget er beslutningsdyktig når leder og minst to medlemmer/varamedlemmer er til stede. Ved uenighet/dissens kreves minst tre stemmer for å utgjøre en flertallsavgjørelse.

Behandlingen i redelighetsutvalget avsluttes ved at utvalget avgir en skriftlig uttalelse. Redelighetsutvalget avgjør selv om uttalelsen avgis i møte eller ved skriftlig sirkulasjon.

Utvalget skal konkludere med om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, herunder om det foreligger vitenskapelig uredelighet.
 

2.3.4 Rapport

Utvalgets vurdering og konklusjon skal nedfelles i en skriftlig rapport. Rapporten skal:
  • ta stilling til
    • om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig,
    • om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og
    • om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake,
 
  • inneholde en sammenfatning av sakens dokumenter, vitneforklaringer og annet materiale utvalget har lagt til grunn for sin konklusjon,
  • inneholde opplysninger om hvilke fakta utvalget har funnet bevist, og de slutninger/konklusjoner utvalget har trukket på grunnlag av disse fakta.

2.3.5 Oppfølging av redelighetsutvalgets vedtak og vurdering

Redelighetsutvalgets konklusjon i spørsmålet om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer er bindende for institusjonen og skal legges til grunn for deres videre behandling av saken.

Redelighetsutvalgets eventuelle anbefaling om videre oppfølging av saken, herunder om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, er ikke bindende for institusjonen.
 

2.4 Klageadgang

Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til granskingsutvalget. Den som ikke får medhold i at det foreligger vitenskapelig uredelighet, har ingen klagerett. Det er heller ingen klagerett på uttalelser om at det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer som ikke omfattes av begrepet «vitenskapelig uredelighet» eller den videre oppfølgingen av disse sakene. Granskingsutvalget kan imidlertid behandle saker om brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ, og parter som ikke har klagerett kan tipse granskingsutvalget i håp om at de vil ta fatt i saken.

Forvaltningslovens kapittel VI om klage og omgjøring gjelder så langt de passer og med de begrensninger som følger av forskningsetikkloven og disse retningslinjene. Det innebærer at forvaltningslovens regler om klagefrist (tre uker fra underretning om vedtaket), om krav til saksforberedelse og andre saksbehandlingsregler, gjelder. Begrensningen som følger av
forskningsetikkloven er først og fremst hvem som har klagerett (bare den som får en uttalelse rettet mot seg), hvilke saker som kan påklages (uttalelser om at noe er vitenskapelig uredelig) og at klageinstansen (granskingsutvalget) har adgang til å omgjøre en uttalelse.
 

2.5 Avslutning/oppfølgning 

2.5.1 Intern oppfølging

Dersom redelighetsutvalget konkluderer med at det ikke foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal rektor fastsette og iverksette de tiltak som er nødvendige for å gjenopprette den innklagedes omdømme. Rektor skal sende rapport til det nasjonale Granskingsutvalget.

Redelighetsutvalget skal sende utvalgets uttalelse til partene og institusjonen. I oversendelsen til partene må det redegjøres for klageadgang og klagefrist. Det er institusjonens ansvar å følge opp uttalelsen internt, enten det gjøres ved bruk av tjenestemannsloven eller det følges opp på andre måter som ved inndragning av forskningstid, tilbaketrekking av artikler og lignende.

Dersom utvalget har konkludert med at det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal rektor ta alle nødvendige skritt som følger av dette, herunder informere berørte parter om konklusjonen.

Utvalgets vurdering skal danne grunnlag for vedtak i institusjonens styre. Det kan blant annet gjøres vedtak om følgende tiltak:
  • tilbaketrekning eller endring av det vitenskapelige arbeid,
  • retting av forfatterangivelser,
  • ordenstraff, jf. tjenestemannsloven §14,
  • oppsigelse eller avskjed, jf. tjenestemannsloven §§ 9, 10, og 15,
  • politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold,
  • opplæringstiltak, og
  • informasjon til allmennheten
Styret ved institusjonen skal sende rapport til granskingsutvalget og redelighetsutvalget dersom det blir gjort vedtak om tiltak som nevnt i punktene over.
 

2.5.2 Ekstern oppfølging

Institusjonene skal melde alle saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til granskingsutvalget. Det innebærer at i de alvorlige sakene skal det rapporteres både der det konkluderes med vitenskapelig uredelighet og der det ikke konkluderes slik. De mindre alvorlige sakene trenger ikke rapporteres.

Granskingsutvalget kan behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ. Det betyr at de kan behandle saker som ikke er påklaget (for eksempel fordi det ikke foreligger klagerett) og deres rett til omgjøring er ikke undergitt de begrensninger som ellers følger av forvaltningslovens §35.

3.Redelighetsutvalgets uttalelser i saker av generell karakter

Rektor kan anmode redelighetsutvalget om å gi uttalelser i saker av generell karakter for å få avklart om en praksis (eller mulig praksis) er i strid med alminnelig anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder uavhengig av om praksisen anses å være et alvorlig (vitenskapelig uredelighet) eller mindre alvorlig brudd på forskningsetiske normer. Det innebærer at institusjonen kan få en uttalelse fra redelighetsutvalget også i saker som ikke er knyttet til en konkret person eller sak. I slike tilfeller må rektor i oversendelsens til redelighetsutvalget redegjøre for praksisen og hvorfor det er tvil om praksisen er i strid med anerkjente forskningsetiske normer.

Felles Rederlighetsutvalg (AHO, KHiO, MF, NMH)

Mandat for og sammensetning av felles redelighetsutvalg for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn og Norges musikkhøgskole
 
1.Mandat:
  • 1.1 Redelighetsutvalget er et felles rådgivende forskningsetisk organ for de fire samarbeidende institusjonene. (Med forskningsetikk forstås etikk innen både vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.)
  • 1.2 Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ og kan ikke instrueres i utøvelsen av sine faglige oppgaver.
  • 1.3 Redelighetsutvalget følger forvaltningsloven, offentleglova, arkivloven og annet regelverk som gjelder for statlige organer, også for saker som gjelder MF vitenskapelige høyskole, som ellers ikke er underlagt slike lover og regler.
  • 1.4 Redelighetsutvalget skal
    • foreslå retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf forskningsetikklovens § 6. Slike retningslinjer fastsettes av den enkelte institusjon.
    • gi uttalelse om innmeldte saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, iht fastsette retningslinjer for den enkelte institusjon.
    • gi råd i saker som berører etiske problemstillinger som en eller flere av de samarbeidende institusjonene legger fram for utvalget.
    • være en pådriver for å fremme forskningsetisk bevissthet hos alle ansatte ved institusjonene og fremme forskningsetisk debatt.
    • holde seg oppdatert om forskningsetiske spørsmål.
    • avgi en årlig rapport til institusjonene om sitt arbeid.
  • 1.5 Redelighetsutvalget møtes normalt minst to ganger pr år
2. ​Sammensetning:
  • 2.1 Redelighetsutvalget har følgende medlemmer:
    • Ekstern leder med juridisk kompetanse, oppnevnt i fellesskap av rektorene ved de samarbeidende institusjonene.
    • Ett medlem med personlig varamedlem for hver av de fire institusjonene, oppnevnt av institusjonen.
    • To medlemmer med personlige varamedlemmer, valgt av og blant stipendiater / doktorgradsstudenter ved institusjonene.
  • 2.2 Utvalget velger selv nestleder blant sine medlemmer.
  • 2.3 Ved oppnevning av medlemmer fra institusjonene, skal det vektlegges at de som oppnevnes har både lang erfaring med vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og gode forutsetninger for å arbeide med forskningsetiske spørsmål. Ved oppnevning må institusjonene være i dialog for å sikre at utvalget er sammensatt slik at kompetanse innen både forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er godt ivaretatt.
  • 2.4 Funksjonsperioden for medlemmer fra institusjonene er fire år, regnet fra 1. januar i oppnevningsåret.  Ved oppstart i 2019 oppnevnes medlemmer fra to av institusjonene for bare to år, for å sikre at ikke alle medlemmer utskiftes samtidig.
  • 2.5 Dersom oppnevnt leder eller medlem/varamedlem fra institusjonene permanent fratrer sitt verv, oppnevnes ny leder eller nytt medlem/varamedlem for resten av funksjonsperioden.
  • 2.6 Stipendiater/doktorgradsstudenter ved hver institusjon velger ett medlem eller ett varamedlem til redelighetsutvalget. Funksjonstiden for disse er ett år, regnet fra 1. august. Det etableres en rotasjonsordning som avklarer hvilke institusjoner som skal ha medlemmer og hvilke som skal ha varamedlemmer det enkelte år.
  • 2.7 Sekretariatsfunksjonene for redelighetsutvalget ivaretas av en av de samarbeidende institusjonene, etter nærmere avtale. Ansvaret for sekretariatfunksjonene kan endres etter avtale mellom institusjonene for å fordele arbeidsbelastningen.
  • 2.8 Det skal utpekes administrative kontaktpersoner ved de øvrige tre institusjonene.

 

Forskningsutvalg

Forskningsutvalget

Medlemmer 2018-2022
Leder av forskningsutvalget Thomas McQuillan   
Leder av ph.d.-programmet  Tim Anstey (Halvor Ellefsen vår 2019)  
Institutt for arkitektur Thomas McQuillan   
Institutt for urbanisme og landskap  Peter Hemmersam  
Institutt for design Lise Amy Hansen  vara Håkan Edeholt
Institutt for form, teori og historie Mari Hvattum  
Stipendiatrepresentant  Tom Davies  vara Ute Groba
Sekretær/forskningsadministrasjonen Reier Møll Schoder  

 

Observatører
Rektor Ole Gustavsen
Leder av forskningsadministrasjonen:  Brita Nøstvik

 

Forskningsutvalget - retningslinjer

Retningslinje vedtatt første gang i AHOs styre 18.06.2004. Revidert 2.11.2006, 13.02.2009, 25.09.2012, 17.06.2015

Forskningutvalgets offisielle språk er engelsk. Av den grunn foreligger retningslinjene kun på engelsk.


The Research Committee, (named FU in the rest of these guidelines) shall, on the basis of strategies passed by the AHO board, suggest measures to develop research at AHO as well as quality assuring AHO’s research, research education and research recruitment. FU shall ensure the best possible conditions for research and the best possible research results.
FU has responsibility and authority within the following areas:
 
  • FU is a consultative body for the board in the development and quality assurance of research strategies and research priorities.
  • FU is the approving authority for the programme description of the research school and must ensure that the entire PhD-programme is of a high international academic standard and pedagogical quality.
  • FU will assess the research content of calls for PhD fellowships at AHO.
  • FU responsible for the admission process to the PhD programme
  • FU is the appointment committee for research fellows at AHO. If FU are not able to reach a unanimous decision, the case is processed by the AHO board.
  • FU shall work strategically in the development of AHO’s Research Education, and secure the quality assurance process in the PhD programme
  • FU appoints supervisors for the PhD Candidates (main and co- supervisors) in consultation with the candidate, prospective supervisor and the respective institute leader.
  • FU appoints a reader for dissertations after recommendation from main supervisor.
  • FU appoints adjudication committees in PhD examinations.
  • FU suggests members to the PhD programme board. Rector has the decision-making authority. 
  • FU nominates candidates for the Doctor of Philosophy degree to the board.
  • FU is a consultative body for AHO’s research reporting.
  • FU assesses applications for research leave and recommends a resolution. The AHO board has decision making authority.
  • FU assess applications for funds for scientific research trips and has the authority to make decisions in this regard.
  • FU appoints supervisors for students applying and accepted to the Norwegian artistic research programme. Head of institute is consulted in these cases.
  • FU appoints expert committees to assess applications to the Norwegian artistic research programme.
  • FU decides which applications AHO will forward to the programme committee for the Norwegian artistic research programme each year.
 Members:
  • 1 representative from the Institute of Architecture
  • 1 representative from the Institute of Urbanism and Landscape
  • 1 representative from the Institute of Design
  • 1 representative from the Institute of Form, Theory and History
  • Head of the Research Education
  • 1 representative from the PhD students.
Observers
  • Rector
  • Head of the Research Administration
The secretary for FU must be employed in the Research Administration at AHO. The academic representative from each institute must be employed in permanent positions and are appointed by the head of each institute. The representative for the PhD students is elected among and by the PhD students themselves. The Head of FU must be employed in a permanent position and is appointed by the Board. In the composition of FU it must be ensured that the variety of research disciplines at AHO is represented and the committee as whole occupies a substantial R&D (Research and development) qualification. All representatives must have appointed deputies. The official language in the Research Committee is normally English. Documents and case files for FU will be written in English, but documents or case files addressed to FU in other languages will not be translated. It must be ensured that representatives and deputies from each institute in between themselves master both English and Norwegian. The committee members are appointed for four (4) years, but with a starting date six months after the AHO board has come into operation. FU should arrange 4-6 meetings every semester. The minutes from the meetings shall be sent to the AHO board and be made available to all employees at AHO.
 
Approved FU 15.04.2015. Approved by the Board 17.06.2015
 

Klagenemnd

Klagenemd

Medlemmer klagenemd
Thomas Talén, leder
Brita Nøstvik, administrativ
Harald Skulberg, akademisk side
Silje Nygaard, sekretær
2 studenter (varierer)

Klagenemnda - retningslinjer

Etter universitetslovens § 5-1 plikter AHO å opprette egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak, og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Enkeltvedtak behandles etter forvaltningslovens bestemmelser.

Klagenemndas sammensetting

Klagenemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer:

  • Leder (med vara) (skal fylle de lovbestemte krav til lagdommer)
  • 1 medlem (med vara) fra AHOs administrasjon
  • 1 medlem (med vara) fra AHOs vitenskapelig ansatte i fast stilling
  • 2 studenter (med vara)

Medlemmene fra AHOs ansatte (og varamedlemmer) oppnevnes av styret for en periode på 4 år samtidig med oppnevning av medlemmer til de AHOs besluttende utvalg.

Medlemmene (og varamedlemmer) fra studentene velges samtidig med valg til studentenes styremedlemmer. Funksjonsperioden for studentmedlemmene er 2 år.

Klagenemndas mandat:

  1. Enkeltvedtak gjort av studieadministrasjon, direktør eller rektor kan påklages til AHOs klagenemnd.
  2. Klagenemnda kan annullere eksamen eller prøve jfr. universitetslovens § 4-7 (1, a og b) og (2).
  3. Klagenemnda kan utestenge og bortvise studenter etter universitetslovens § 4-8.

Vedtak i klagesaker etter pkt 1 kan ikke påklages. Vedtak i klagesaker etter pkt. 2 og 3 kan påklages til departementets særskilte nasjonale klageorgan.

Sekretariat for klagenemnda 

Studieadministrasjonen stiller sekretær for klagenemnda.

Klageutvalg

Klageutvalg for karakterfastsettelse - retningslinjer

AHO har klageutvalg knyttet til hvert studieprogram for behandling av klager på karakterfastsettelse (jf. Universitetslovens § 5-3). Klageutvalget skal behandle klager over karakterfastsetting. Klageutvalget foretar en ny vurdering av besvarelsen på bakgrunn av innlevert materiale jf. Rutine: Klage på karakter – klageutvalg.

Klageutvalgene

Det skal være ett klageutvalg for Master i arkitektur, ett for Master i design og ett for Master i landskapsarkitektur. Utvalgene behandler klage på karakterfastsettelse ved eksamen. 

Klageutvalgene består av to sensorer hvorav en er ekstern. Ved behandling av klage på diplomsensur forsterkes utvalget med en ekstern sensor. 

Medlemmer i klageutvalgene oppnevnes av undervisningsutvalget etter innstilling fra instituttene for tre år om gangen. Det er oppnevnt varamedlemmer til utvalgene.

Generelt om behandling av klage på karakterfastsettelse 

Klageutvalget har en frist på tre uker for å avlegge ny sensur. Dersom utvalget har behov for ytterligere tid, skal kandidaten opplyses om dette og nytt tidspunkt for sensur oppgis. I Klage på karakterfastsettelse - rutine er prosedyrene i forbindelse med klagebehandlingen beskrevet. Klageutvalgets avgjørelse kan ikke påklages.

Klageutvalgene

Medlemmer januar 2018 -  desember 2020


Master i arkitektur
Bente Kleven 
Sissil Gromholt (intern vara)
Lars Hamran (ekstern)
Ved klage på diplomsensur forsterkes utvalget med: Line Solgaard (ekstern)
 
Master i design
Nicholas Stevens
Jørn S. G. Knutsen (intern vara)
Siri Eggesvik (ekstern)
Dan Sevaldson (ekstern)
Ved klage på diplomsensur forsterkes utvalget med: Emilie Strømme Olsen (ekstern)
 
Master i landskapsarkitektur
Peter Hemmersam
Helle Lind Storvik (ekstern)
Christopher Oh (Vara ekstern)
Ved klage på diplom sensur forsterkes utvalget med: Trygve Sundt (ekstern)
 
Tromsø: Thea Kvamme Hartmann (Diplom)

 

Likestilling- og mangfoldsutvalg

Likestilling- og mangfoldsutvalget

Medlemmer

Verv Navn
Leder  Randi Stene
Representant for vitenskapelig ansatte Nina Bjørnstad 
Representant for teknisk/administrativt ansatte Halvor Hjort Guttu  
Representant fra tillitsvalgte Lene Veronika Randem 
Sekretær  
Representant fra studentene Thomas Temesgen Hellstenius 
  Eric Michael Molumby 

Likestilling- og mangfoldsutvalgets - retningslinjer

Likestilling og mangfold

Aktivt og strategisk arbeid med å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering skal prege alt arbeid AHO gjør for sine studenter og ansatte. 
Med likestilling og mangfold mener vi alle studenters og ansattes like rettigheter og like muligheter ved AHO, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.
Ansvarlig for likestilling- og mangfoldarbeidet, her definert som likestillingsarbeid, er AHOs ledere på alle nivåer. 

Likestillingsutvalget

Likestillingsutvalget fungerer som rådgivende og idéskapende organ i likestillings- og diskrimineringsspørsmål overfor de styrende organer ved AHO. Likestillingsutvalget har særlig ansvar for å påse at likestillingsloven og gjeldende bestemmelser om likestilling, mangfold og diskriminering blir fulgt opp i praksis, og for øvrig være pådrivende og idéskapende når det gjelder arbeidet for å fremme likestillingsarbeid. Likestillingsutvalget rapporterer til AHOs styre.

Hovedoppgaver:

  • Likestillingsutvalget skal utvikle og foreslå strategi, målsetninger og tiltak for likestillingsarbeid ved AHO i handlingsplaner.
  • Likestillingsutvalget skal kartlegge eventuelle forskjeller og skjevheter samt vurdere behov for og ta initiativ til igangsetting av nye likestillingstiltak.
  • Likestillingsutvalget skal utarbeide en årlig intern rapport til styret og ledergruppen om oppfølging av handlingsplanen og likestillingsarbeidet generelt ved AHO. Utvalget kan be instituttene og AHOs øvrige utvalg om rapportering innenfor relevante områder.
Handlingsplan likestilling og mangfold 2019-2020 fokuserer på følgende hovedtemaer:
  • Øke andel kvinner i vitenskapelige toppstillinger
  • Motarbeide trakassering og diskriminering
  • Studentmangfold; med økt fokus på rekruttering, søknadskriterier og opptaksprøver
  • Kartlegging av og økt bevissthet rundt kjønnsbalansen ved engasjement av gjesteforelesere og ved bruk av jurymedlemmer og sensorer.


Likestillingsutvalgets sammensetning og funksjonstid 

Likestillingsutvalget skal ha følgende sammensetning:

  • leder (skal utgå fra AHOs ledergruppe)
  • en representant for de vitenskapelig ansatte
  • en representant for de teknisk/administrativt ansatte
  • en representant for de tillitsvalgte
  • en studentrepresentant


Lederen oppnevnes av rektor, de øvrige representantene skal oppnevnes etter forslag fra de respektive gruppene.
Medlemmene i utvalget oppnevnes for 2 år, bortsett fra leder som oppnevnes for styreperioden.
 

Læringsmiljøutvalg

Læringsmiljøutvalg - retningslinjer

Læringsmiljøutvalget skal bidra til at § 4-3 (1) og (2) i Lov om universiteter og høgskoler blir gjennomført:

  1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
  2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.

I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, sa langt det er mulig og rimelig, sørges for:
a) at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives,
b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet,
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige,
d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås,
e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges,
f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse,
g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen,
h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn og
i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

I tillegg til det fysiske læringsmiljøet inngår følgende under utvalgets arbeid:

  • Studentvelferd
  • Det psykososiale læringsmiljøet
  • Studentmiljøet ved skolen
  • Tilrettelegging for studenter med særlige behov.

Læringsmiljøutvalget har en rådgivende og ikke operativ rolle overfor styret og ledelsen. Dersom utvalget påpeker behov for endringer eller investeringer, er dette tiltak som eventuelt iverksettes av den enkelte driftsenhet.

Utvalget har 6 medlemmer, 3 valgt av styret fra ansatte, herav en fra studieadministrasjonen  og  3 valgt av studentutvalget fra studentene. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant AHOs og studentenes representanter.

Utvalgets skal ha minimum 2 møter pr. semester.

Utvalget skal:

  • Delta i planlegging og fungere som overvåkingsorgan i forhold til punktene a) til i) og ha en aktiv holdning til studentevalueringene, rapporteringer fra AMU og verkstedsutvalg,
  • holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet,
  • gi uttalelser om disse forhold jf. § 4-3 (3),
  • gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer og avgi årlig rapport til AHOs styre om sin virksomhet med forslag til tiltak. Denne skal foreligge til styrets siste møte i vårsemesteret. 

Læringsmiljøutvalget

Medlemmer

Verv Navn
Leder (ansattrepresentant) Ulrika Herlofsen
Studentrepresentant Herman Freng Billett
Studentrepresentant Erik Michael Molumby
Studentrepresentant Arja Stylianou Korsnes
Ansattrepresentant Vera Pahle
Ansattrepresentant Namik Mackic

 

Opptakskomité

Opptakskomiteens mandat

Opptakskomiteen er et underutvalg til Undervisningsutvalget (UU). Utvalget har i henhold til § 9-1(2) i Universitets og høgskoleloven delegert myndighet fra styret når det gjelder opptak til første år.
Opptakskomiteens funksjonstid er fra 1. september til 31. august.
Opptakskomiteen har rådgivende, innstillende og avgjørende myndighet i samsvar med de fullmakter styret har gitt gjennom disse retningslinjer eller gjennom særlige beslutninger fattet av styret.
Opptakskomiteen skal påse at opptaket foregår innenfor de til enhver tid gjeldende opptaksrammer.

Opptakskomiteen skal ha følgende sammensetning:

  • Leder - utnevnes for en periode på 4 år.
  • 9 vitenskapelig ansatte; 3 fra hvert av studieprogrammene arkitektur, design og landskapsarkitektur.
  • 1 studentrepresentant

Medlemmenes funksjonsperiode er 3 år, hvor ett medlem fra hvert studieprogram skiftes ut hvert år. Studentrepresentantene velges av SAHO for ett år av gangen.
Opptakskomiteens medlemmer har taushetsplikt.
UU har delegert oppnevnelsen av representanter, unntatt leder, til de ulike programutvalgene.

Beslutningsdyktighet
For at komiteen skal være beslutningsdyktig, må minst tre medlemmer, en fra hvert studieprogram, være til stede. Opptakskomiteens leder er ansvarlig for avklaring av prinsipielle spørsmål med undervisningsutvalget.

Arbeidsoppgaver

  • Opptakskomiteen har ansvar for å utvikle, administrere og bedømme opptaksprøvene for opptak til første år ved AHO i henhold til AHOs vurderingskriterier.
  • Bedømme og rangere besvarelsene fra opptaksprøve 1 og 2.
  • Opptakskomiteen skal sikre at alle prøver behandles anonymt og på en måte som bidrar til høyest mulig kvalitet på studenter som tas inn.
  • Opptakskomiteen skal rangere søkerne. Rangeringen skal gjøres av de 9 vitenskapelige ansatte. Studentrepresentantene deltar ikke i vurderings- og rangeringsarbeidet.
  • Påse at prosessen med utarbeidelse og bedømming av opptaksprøvene gjøres i henhold til AHOs etiske retningslinjer.
  • Utarbeide rapport med statistikk over søkere og nye studenter med faglig oppsummering og vurdering av opptaket.

Programutvalgene skal kvalitetssikre opptaksprøvene i henhold til sitt programansvar.
Studieadministrasjonen er sekretariat for opptakskomiteen og har ansvar for tilretteleggelse av gjennomføringen av opptaksprøvene.

Revidert og vedtatt i UU 16.10.2019 sak.23/19


Opptakskomiteen

Leder: ARK Jørgen Tandberg

ARK:
Sindre Wam
Espen Hauglin
Jørgen Tandberg

DES:
Lars Marcus Vedelere
Nina Bjørnstad
Kaja Misvær Kistorp

LAND:
Mattias Fredrik Josefsson 
Silje Kolltveit
Giambattista Zaccariotto

STUD.REPR.
Mathias Sagvik

Programutvalgene

Master i arkitektur - programutvalg

Gjelder fra 03.02.20

Medlemmer programutvalg arkitektur
Anna Røtnes leder frem til juni 2020
Andreas Kalstveit  
Espen Vatn  
Nina Berre  
Lisbet Harboe  
Espen Surnevik  
Ole Thomas Steinde  studentrepresentant
Jelle Boone  studentrepresentant
Elisabeth Havig programutvalgssekretær
Inger Helene Frivik  programutvalgssekretær

 

Master i design - programutvalg

Gjelder fra 03.02.2020
Medlemmer programutvalg design
Rachel Troye leder
Einar Sneve Martinussen  
Steinar Killi  
Ted Matthews  
Lise Amy Hansen  
Julia Ingrid Maria Karlsson student
Eric Michael Molumby student
Tove Carlsen programutvalgssekretær
 

Master i landskapsarkitektur - programutvalg

Gjelder fra 03.02.2020
Medlemmer programutvalg landskapsarkitektur
Janike Kampvold Larsen leder
Luis Callejas  
  student
Thomas Friis Rasmussen student Tromsø
Inger Helene Frivik programutvalgssekretær

 

Ph.d.-programmet - programutvalg

Programutvalg har det løpende faglige ansvar for å sikre at ph.d-programmet organiseres og gjennomføres som et helhetlig studieprogram med høy faglig kvalitet.
 
Programutvalg opprettes og nedlegges av styret etter innspill fra Forskningsutvalget (FU). 
 
Programstyrets spesifikke ansvar er som følger:
 

Faglig ansvar:

  • Sikre at Ph.d.-programmet har faglig sammenheng, at det oppfyller de pedagogiske målene som er fastsatt av AHO og i nasjonale forskrifter for opplæring i tredje syklus, og at det svarer kravene til de ulike forskningsområdene på AHO.
  • Foreslå endringer i opplæringsdelen i forskerutdanningen til FU og gjøre endinger i kursporteføljen innenfor budsjettrammen
  • Sikre at det finnes et relevant utvalg av eksterne kurs tilgjengelig for ph.d.-studenter som anses relevant for programmet
  • Overvåke organiseringen og den pedagogiske utviklingen av programmet, og foreslå endringer om nødvendig 
     

Kvalitetssikring

  • Sikre at programmet følger forskrifter, retningslinjer og andre beslutninger for AHOs utdanning. Dette inkluderer å sikre at programmet følger AHOs kvalitetssikringsplan.
  • Ansvarlig for kvalitetssikringen av programmet.
     - Å foreta en årlig evaluering av programmet, og rapportere om programkvalitet til styret gjennom den årlige studiekvalitetsrapporten.
    - Å følge opp slik evaluering og gi tilbakemelding til FU på tiltak som er iverksatt.
  • Å utvikle og sikre at en nettbasert informasjonsplattform eksisterer for Ph.d.-programmet

 

Forskningskultur

  • Samarbeide med institutter, forskningssentre, prosjektledere og veiledere ved AHO i utviklingen av programmet og for å støtte opp under AHOs forskningskultur.
  •  Påse at det finnes strukturer som støtter det faglige og sosiale læringsmiljøet i ph.d.-programmet.

 

Godkjenning av eksterne kurs og sensorer

  • Ansvarlig for å godkjenne, kvalitetssikre og innpasse eksterne kurs eller aktiviteter som skal være en del av opplæringsdelen.
  • Ansvar for å oppnevne sensorer for ulike eksaminasjoner i ph.d.-programmet.

 

Programutvalg – Organisering og periode

 
Programutvalget består av

  • Leder av Ph.d-programmet
  • 3 vitenskapelige ansatte (minst en må ha veiledet en ph.d.-student til fullføring)
  • 1 Ph.d.-student
  • Sekretær (fra forskningsadministrasjonen)

 
Medlemmer av programstyret må til sammen dekke bredden av forskning ved AHO.
 
De faglige representantene utpekes av rektor etter innstilling fra Forskningsutvalget. Ph.d.-representanten velges av og blant ph.d.-studentene for 1 år.
 
Utvalgets funksjonsperiode er i samsvar med styret (4 år), men med oppstart innen et halvt år etter at nytt styre trer i kraft. Ph.d.-representanten velges for ett år av gangen.
 

Programutvalg – retningslinjer

Programutvalg har det løpende faglige ansvar for å sikre at studieprogrammet organiseres og gjennomføres som et helhetlig studieprogram med høy faglig kvalitet.
Programutvalg opprettes og nedlegges av styret etter innspill fra Undervisningsutvalget. Programutvalget skal årlig rapportere om kvalitetssikringsarbeidet og om opptak til undervisningsutvalget.

Spesifisert ansvar:

Studieplanarbeid/programdesign

  • Utvikle studieprogram i henhold til profil, relevans og innhold.
  • Se til at programmet har en faglig helhet og en faglig fordypning, samt ivareta programkvaliteten.
  • Arbeide med programdesign, det vil si sammenhengen mellom kursene i et program i forhold til profil, undervisningspedagogikk, internasjonaliseringsmuligheter og vurderingsalternativene i programmet.
  • Anbefale faglige endringer i emnebeskrivelser og studieplan.
  • Vedta mindre faglige endringer i studieplanen innenfor budsjettramme.
  • Påse og dokumentere at studieprogrammets innhold sikrer kravene til læringsutbytte både på programnivå og innenfor hvert emne.

Kvalitetssikring

  • Påse at lover, forskrifter, reglement og andre bestemmelser for utdanningene blir fulgt. I dette inngår ansvar for å påse at kvalitetssystemets bestemmelser blir fulgt.
  • Gjennomføre semestervise evalueringer både på emne- og programnivå.
  • Årlig rapportere om kvalitetsarbeidet og evaluering av undervisningen til undervisningsutvalget.
  • Følge opp evalueringsresultater og studentenes tilbakemeldinger, samt gi tilbakemelding til studentene på dette.

 Drift av studieprogrammet

  • Holde kontakt med instituttledere, kursansvarlige, lærere og relevante støttefunksjoner som bibliotek, verksted og IKT.
  • Oppnevne sensor på bakgrunn av innstilling fra kursansvarlige.
  • Se til at det finnes ordninger som styrker det faglige og sosiale læringsmiljøet blant studentene innenfor programmet.
  • Organisere undervisningsvirksomheten og det pedagogiske arbeidet i programmet.
  • Oppnevne medlemmer til ankeutvalg.

Internasjonalisering

  • Sikre at det eksisterer relevante tilbud om utvekslingsopphold ved utenlandsk lærested.
  • Se til at utvekslingsavtaler jevnlig evalueres.
  • Påse at inn- og utreisende studenter har tilstrekkelig kompetanse for gjennomføre utvekslingsoppholdet.

 Innpassing og lokalt opptak

  • Faglig vurdering ved innpassing av studenter på studieprogrammet, sikre at studentene som innpasses innehar den faglige kompetansen som er nødvendig for å fortsette studiene ved AHO. Gjennomføre portfoliovurdering ved lokale opptak til masternivå.
  • Utforme en skriftlig rapport om opptak og innpassing til undervisningsutvalget innen to måneder etter gjennomført opptak
Programutvalg har et faglig ansvar for innpassing og lokalt opptak. Den faglige vurderingen kan settes til en jury, denne skal da bestå av minimum tre vitenskapelig ansatte. I henhold til AHOs forskrift § 3-3 (3) skal bedømmelse av portefolio gjennomføres av kun faglige representanter. Opptak og innpassing skal skje i henhold til rutiner fastsatt av undervisningsutvalget. Den samme jury kan behandle kompetansevurdering i forbindelse med inn- og utveksling.
 

Sammensetning av programutvalg

Programutvalget består av minimum 3 faglige ansatte og 2 studenter. Disse velges blant undervisningsutvalgets medlemmer, og skal dekke en faglig bredde. Der undervisningsutvalgets ansatte medlemmer ikke er tilstrekkelig til å oppfylle minimumsantallet, utpekes ekstra medlemmer av rektor etter innstilling fra instituttleder. Studentmedlemmer velges av SAHO.
Studierådgiver for studieprogrammet er sekretær for programutvalget. Studiesjef har frammøte og talerett i programutvalgets møter.
Utvalgets funksjonsperiode er i samsvar med styrets (4 år), men med oppstart et halvt år etter at nytt styre trer i kraft. Studentene velges for ett år om gangen.
Styret oppnevner leder for programutvalget, etter innstilling fra undervisningsutvalget. Undervisningsutvalgets leder kan ikke lede et programutvalg. 
 

Undervisningsutvalget

Medlemmer 2018-2022
Ole Gustavsen  Rektor leder
Lisbeth Funck  ARK   
Espen Vatn ARK  
Rachel Troye IDE  
Steinar Killi  IDE  
Anna Røtnes FTH  
Beate Hølmebakk FTH  
Janike Kampevold Larsen UL  
Andreas Kalstveit UL  
Jelle Boone   student
Julia Karlsson   student
Ole Thomas Steinde   student
Roald Jensen Verkstedene  
Anne Karine Sandberg Biblioteket  
Ulrika Herlofsen / Silje Hjelset Nygaard Studieadministrasjonen sekretær

 

Sakspapirer fra UU-møter

2019 
  • 14. oktober 2019 Saksliste // Referat 
  • 16. september 2019 Saksliste // Referat 

Undervisningsutvalget - retningslinjer

Undervisningsutvalget– retningslinjer

Undervisningsutvalget har ansvar for å utvikle, kvalitetssikre og evaluere AHOs samlede utdanningstilbud. Det gjøres i overenstemmelse med styrets vedtak og signaler, kvalitetssikringssystem, budsjett og i henhold til de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten.

Undervisningsutvalget har ansvar for å utvikle og legge fram forslag til en langsiktig strategi for AHOs utdanningsvirksomhet. Undervisningsutvalget vedtar studieplaner for studieprogrammene innenfor den programstruktur som styret har fastsatt.

Undervisningsutvalget rapporterer til rektor, og har ansvar for å legge frem studiekvalitetsrapport for styret en gang årlig.

Spesifisert ansvar 

  • Legge langsiktige strategier for AHOs utdanningsvirksomhet
  • Holde seg orientert om nasjonale og internasjonale trender, rammebetingelser og utviklingstrekk som har relevans for utvikling av studietilbud og studiekvalitet
  • Følge opp nasjonale og internasjonale studentundersøkelser og utarbeide høringsuttalelser på vegne av AHO 
  • Tilrettelegge stimulerende læringsmiljøer i form av læringsarenaer, arbeids- og undervisningsformer og infrastruktur for studiene 
  • Fastsette utfyllende bestemmelser til AHOs masterforskrift, som nærmere regler for opptak og eksamen
  • Utvikle og vedlikeholde et helhetlig kvalitetssikringssystem basert på de krav og standarder som legges til grunn for NOKUTs godkjenning. 
  • Legge frem en kvalitetssikringsrapport for styret en gang årlig, med forslag til tiltak 
  • Påse at det gjennomføres periodisk undervisningsevaluering på alle studieprogram, og at resultater fra evalueringene behandles og tiltak følges opp.
  • Vedta studieplaner for studieprogrammene innenfor den programstruktur styret har fastsatt. Endringer i studieplan som har vesentlige budsjettkonsekvenser skal vedtas av styret, UU skal da gi en faglig anbefaling i saken. 
  • Vedta studieplan for etter- og videreutdanning
  • Vedta læringsutbyttebeskrivelser
  • Fastsette undervisningsterminene
  • Godkjenne opptaksprøvene  

Undervisningsutvalget består av:

  • Leder (rektor eller prorektor, instituttleder med undervisningsansvar) oppnevnt av styret
  • 2 representanter fra hvert institutt
  • 4 studentrepresentanter
  • Studiesjef er sekretær for utvalget. 

De faglige representantene skal dekke en faglig bredde og utpekes av rektor etter innstilling fra instituttleder, studentrepresentantene velges av og blant studentene og skal representere alle tre ordinære studieprogrammene. 

Utvalgets funksjonsperiode er i samsvar med styrets (4 år), men med oppstart innen et halvt år etter at nytt styre trer i kraft. Studentene velges for ett år om gangen.

Styret og ledelse

Årsrapportering

DBH studentdata - rutine for rapportering

Saksbehandler: FS superbruker
Godkjenning : Avd.leder
FS-rolle : FS superbruker – alle roller
Avd.leder - leserolle

Tidsfrist 

All rapportering fra AHO til NSD, SSB, NIFU og Lånekassa skjer via FS (Felles Studentsystem) i henhold til rapporteringskalender.
Tellingstidspunkt for innlagte data er 1.2., 1.3 og 1.10.

Saksbehandling 

Saksbehandler sikrer data og sender utskrift av dataene til avd.leder for kontroll innen 1 uke før rapportering.
Etter kontroll signerer avd.leder datalistene og saksbehandler iverksetter rapporteringsrutinene i FS.

Etterkontroll 

Avd.leder foretar etterkontroll av aggregerte data lagt inn i DBH og utarbeider rapport. Kommentarer til hovedrapporten 15.2 med kopi av rapporteringsdata sendes adm.dir. for videre behandling i styret.
Kopi av rapport med originale rapporteringslister sendes sentralarkiv.

Rapporteringskalender

 

NSD

15.02

Emne – forrige høstsemester

FS010.001

NSD

15.02

Kandidatbenevnelser - forrige høstsemester

FS010.003

NSD

15.02

Nye studietilbud – forrige år

FS010.006

NSD

15.02

Eksamen – forrige høstsemester

FS015.006

NSD

15.02

Fullførte studieprogram – forrige høstsemester

FS015.007

NSD

15.02

Ferdige kandidater – forrige høstsemester

FS015.008

NSD

15.02

Etterutdanning – forrige år

FS015.009

NSD

15.02

Desentralisering og fjernundervisning

-

NSD

 

15.02

 

Utvekslingsstudenter – forrige år

FS015.011

 

NSD

15.02

Personer i doktorgradsprogrammer – forrige høstsemester

FS015.014

NSD

15.02

Kandidater i doktorgradsprogrammer – forrige høstsemester

FS015.015

NSD

15.02

Videreutdanning i psykisk helsearbeid

-

NIFU

 

25.02

 

Avlagte dr.grader – forrige høstsemester (01.08-31.12)

FS025.002

 

NIFU

01.03

Avlagte høyere grader – forrige høstsemester (01.09-31.01)

FS025.001

NSD

15.03

Studieprogram – dette vårsemester

FS010.002

NSD

15.03

Søkere – inneværende semester

FS015.001

NSD

15.03

Opptak – inneværende semester

FS015.002

NSD

15.03

Nye studenter – inneværende semester

FS015.003

NSD

15.03

Registrerte studenter – inneværende semester

FS015.004

NSD

15.03

Studenter fordelt på alder – inneværende semester

FS015.012

NSD

15.03

Utenlandske studenter – inneværende semester

FS015.013

NIFU

25.08

Avlagte dr.grader – forrige vårsemester (01.01-31.07)

FS025.002

NIFU

01.10

Avlagte høyere grader – forrige vårsemester (01.02-31.08)

FS025.001

NSD

15.10

Emne – forrige vårsemester

FS010.001

NSD

15.10

Studieprogram – dette høstsemester

FS010.002

NSD

15.10

Kandidatbenevnelser - forrige vårsemester

FS010.003

NSD

15.10

 

Eksamen – forrige vårsemester

FS015.006

 

NSD

15.10

Fullførte studieprogram – forrige vårsemester

FS015.007

NSD

15.10

Ferdige kandidater – forrige vårsemester

FS015.008

NSD

15.10

Søkere – inneværende semester

FS015.001

NSD

15.10

Opptak – inneværende semester

FS015.002

NSD

15.10

Nye studenter – inneværende semester

FS015.003

NSD

15.10

Registrerte studenter – inneværende semester

FS015.004

NSD

15.10

Studenter fordelt på alder – inneværende semester

FS015.012

NSD

15.10

Utenlandske studenter – inneværende semester

FS015.013

NSD

15.10

Personer i doktorgradsprogrammer – forrige vårsemester

FS015.014

NSD

15.10

Kandidater i doktorgradsprogrammer – forrige vårsemester

FS015.015

SSB

15.10

Emnekoder - forrige und.år (HØST-VÅR)

FS020.001

SSB

15.10

Gradkoder - forrige und.år (HØST-VÅR)

FS020.003

SSB

15.10

Studieprogramkoder

FS020.004

SSB

15.10

Studieretningskoder

FS020.005

SSB

15.10

Fakultetskoder

FS020.006

SSB

15.10

Registreringsopplysninger - inneværende høstsemester

FS020.020

SSB

15.10

Personer på doktorgradsprogrammet – inneværende høstsemester

FS020.021

SSB

15.10

Eksamensresultat - foregående und.år (HØST-VÅR)

FS591.001

SSB

15.10

Gradresultater - foregående und.år (HØST - VÅR)

FS020.025

SSB

 

15.10

 

Fullførte studieprogram – foregående und.år (HØST-VÅR)

FS020.026

 

Lånekassa

-

Gradoppnåelser. Denne rapporteringen er ikke en rapportering til Lånekassa sentralt. Har ikke informasjon om sekvensen for denne rapporteringen.

FS030.020