Forsking

AHO er arbeidsgjevar:

• Stipendiatstillingar finansiert av AHO vert vanlegvis utlyst ein gong i året, i januar/februar. Dei som vert tekne opp startar på Forskarskolen i påfølgjande haustsemester
• Stipendiatstillingar knytte til eksternt finansierte prosjekt kan bli lyst ut gjennom heile året
• Sjå ellers Personalreglement for stipendiater for utfyllande informasjon

Annan arbeidsgjevar enn AHO:

• Ph.d.-kandidatar som har finansiering frå annan institusjon kan bli tekne opp på AHOs ph.d.-program dersom prosjektet har relevans for AHO og dersom det finst rettleiarkapasitet
• Ein nærings-ph.d. er tilsett i ei bedrift og prosjektet vert delfinansiert av Noregs forskingsråd. Meir informasjon om ordninga her: https://www.forskningsradet.no/prognett-naeringsphd/Om_Neringsphd/125395...

Ved opptak skal skriftleg avtale fyllast ut og signerast av kandidat, rettleiar og AHO.

Opptaksavtalen er utarbeidd på grunnlag av Veiledende retningslinjer for graden philosopiae doctor (ph.d.) tilrådd av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 29.04.11 (revidert 29.01.15) og erstattar tilsvarande avtale frå 2004. Føremålet med avtalen er å supplere AHO sitt vedtak om opptak til ph.d.-utdanninga. Målet er at forpliktande avtalar mellom partane skal medverke til å sikre at kandidatar som vert tekne opp til ph.d.-utdanning har arbeidsvilkår som gjer det mogleg å gjennomføre innan avtalt tid.
 
Avtaleverket er utforma i samsvar med dei lovene og forskriftene som omfattar ph.d.-utdanninga, sjå lov om universitet og høgskolar (Universitets- og høgskolelova) av 2005 med forskrifter, særleg forskrift om tilsetjingsvilkår for stillingar som postdoktor, stipendiat, vitskapleg assistent og spesialistkandidat, fastsett av Kunnskapsdepartementet 31.01.06, og dessutan dei utfyllande føresegnene som gjeld til kvar tid. Vidare byggjer avtalen på anna lov- og regelverk, som tenestemannslova med forskrifter, forvaltningslova, åndsverkslova og patentlova, og i tillegg nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og UHRs rettleiande retningslinjer for ph.d.-graden og for kreditering av vitskaplege publikasjonar til institusjonar.
 
Avtalen tek sikte på å omtale og regulere dei viktigaste sidene ved ph.d.-utdanninga. Avtalen består av tre delar:
 
Del A, Generell del, skal fyllast ut for alle kandidatar som er tekne opp til ei ph.d.-utdanning. Avtalepartar i del A er ph.d.-kandidat, ansvarleg ved AHO og institutt.
 
Del B, Avtale om fagleg rettleiing i ph.d.-utdanninga, skal fyllast ut for alle kandidatar som er tekne opp. Avtalepartar i del B er ph.d.-kandidat, rettleiar(ar) og institutt. Del B i avtalen vert inngått for alle rettleiartilhøva.
 
Del C, Avtale mellom ekstern part og AHO om gjennomføring av ph.d.- utdanning, vert fylt ut for dei kandidatane som har ekstern finansiering og/eller arbeidsplass.
 
For nærings-ph.d. skal det i tillegg opprettast ein særskilt samarbeidsavtale, jf. retningslinjer frå Noregs forskingsråd. Dersom ein kandidat er knytt til to eller fleire institusjonar, skal det opprettast avtale for kvar av dei eksterne partane.
 

Opptaksprosedyre for stipendiatstillingar der AHO har arbeidsgjevaransvar

Prioriterte emneområde for forskingsinnsats vil bli kunngjort ved utlysing av stipendiatstillingar ved opptak til doktorgradsprogrammet ved AHO. Instituttilknytning og potensiell rettleiar vil bli kunngjort i utlysningsteksten.

Søknad på stipendiatstilling skal innehalde: 

• CV og kompetansedokumentasjon for søkjar.
• Dokumentasjon på den utdanninga som skal ligge til grunn for opptaket.
• Førebels prosjektskisse og tentativ framdriftsplan. Denne skal gjere greie for forskingstema, problemstillingar ein søkjer å utforske gjennom forskingsarbeidet og den empirien som skal innhentast. Ei skisse til metodisk innfallsvinkel og referansar til kunnskapsstatus i forskingsfeltet skal også leggjast ved.
• Informasjon om spesielle rettleiingsbehov og eventuelt etablerte kontaktar i samband med rettleiing.
• Eventuelle planar for opphald ved andre, inkludert utanlandske, forskingsinstitusjonar eller verksemder.
• Viss det er aktuelt: opplysningar om immateriellrettslege restriksjonar (IPR) som er knytt til prosjektet.

For vurdering av søkjarar nemner FU opp ein sakkunnig komité. Instituttet doktoranden skal vere tilknytt, skal kome med forslag til medlemmer. Komiteen skal vere samansett av 3 personar, der to medlemmer helst skal være eksterne. Begge kjønn skal, om det er mogleg, vere representert. Alle medlemmene må ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dersom kriteria ikkje vert oppfylte, skal dette kome fram i ei særskilt grunngjeving. 

Dei viktigaste kriteria for prioritering mellom søkjarar skal vere:

• Ei vurdering av søkjarens generelle kompetanse og søkjarens kompetanse målt opp mot det aktuelle prosjektet
• Prosjektet sin relevans i høve til AHOs prioriterte fagområde
• Prosjektsøknadens faglege kvalitet og prosjektets potensiale for gjennomføring
• Rettleingskapasitet ved AHO

Den sakkunnige komiteen si oppgåve er å vurdere kvalifikasjonar for opptak til AHOs doktorgradsutdanning. Komiteen skal skilje mellom kvalifiserte og ikkje-kvalifiserte søkjarar og gjere vurderingane sine på bakgrunn av innsendt materiale. Komiteen skal leggje fram vurderingar av kvar enkelt kvalifiserte søkjar. Om det ikkje eksplisitt er bede om det, skal ikkje søkjarane rangerast.

Det aktuelle instituttet vurderer søkjarane som er funne kvalifiserte i samråd med prosjektleiar, og kan intervjue kandidaten om det er ønskjeleg.  Instituttet gir tilråding om tilsetjing og skriv innstilling. Komiteen sine vurderingar og instituttet si innstilling skal handsamast av FU. FU er tilsetjingsorgan for stipendiatstillingar ved AHO.

Om mogleg skal tilsetjing og opptak til ph.d.-programmet handsamast på same tidspunkt, slik at vedtak om tilsetjing også inneber opptak til ph.d.-programmet ved AHO.

Opptaksprosedyre for søkjarar som AHO ikkje har arbeidsgjevaransvar for

AHO tek berre opp studentar som kan dokumentere finansiering for heile opptaksperioden.
Eksterne søkjarar med finansiering frå eigen institusjon, frå andre eksterne kjelder eller med eigenfinansiering, må leggje fram dokumentasjon på slik finansiering ved søknadstidspunktet.

Tilsegn om opptak til ph.d.-programmet ved AHO vert berre gjeve med atterhald om finansiering. Det vert då gjeve tilsegn om opptak under føresetnad av at søkjaren kan dokumentere at finansiering vil kunne sikrast før doktorgradsstudiet tek til.

FU vurderer alle søknader om opptak til doktorgradsprogrammet.

Opptak skal nektast dersom:

• finansiering av ph.d.-arbeidet ikkje er klarlagt (punkt i GF)
• avtalar med ekstern tredjepart er til hinder for offentleggjering og offentleg forsvar av avhandlinga
• dei immateriellrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at AHO ikkje bør medverke i prosjektet

• søkjaren ikkje vil kunne oppfylle kravet om at minimum eitt år av prosjektet skal gjennomførast etter at vedkomande er teken opp til ph.d.-utdanninga, jf. § 5-1.

Om FU godkjenner søknadene, nemner FU opp ein sakkunnig komité som normalt skal vere samansett av 3 medlemmer som skal vurdere om søkjaren/søkjarane er kvalifisert(e). Begge kjønn skal, om det er mogleg, vere representerte. Alle medlemmene må ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dersom kriteria ikkje vert oppfylte, skal dette kome fram i ei særskilt grunngjeving.

Avgjerd om opptak skal vere basert på ei samla vurdering av søknaden. Dei viktigaste kriteria for vurdering av opptak til doktorgradsutdanninga er:

• søkjaren sine faglege kvalifikasjonar
• prosjektet sin faglege kvalitet
• prosjektet sin faglege relevans for AHO
• rettleiarkapasitet ved AHO

Den sakkunnige komiteen si oppgåve er å vurdere kvalifikasjonar for opptak til doktorgradsprogrammet. På bakgrunn av innsendt materiale, skal komiteen leggje fram ei tilråding. Tilrådinga skal sendast til FU, som på bakgrunn av denne og søknaden gjer vedtak om opptak.

I opptaksvedtaket skal minst ein rettleiar nemnast opp, ansvaret for handtering av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og sluttdato. Startdatoen skal vere den same som startdatoen for finansieringa. Eventuell forlenging av avtaleperioden må relaterast til rettar ein har som arbeidstakar, eller avklarast spesielt i høve til finansieringsgrunnlaget til kandidaten. Opptaksvedtaket er berre gyldig om det ligg føre ein signert doktorgradsavtale der alle partar har signert.

Stipendiaten disponerer eit annum fastsett av styret (p.t. kr 20 000 pr år) til materiell, bøker, reiser eller liknande i samband med forskingsarbeid og publisering av dette. Reglane for annum er utdjupa i personalreglement for stipendiatar.
 

Alle ph.d.-kandidatar ved AHO er forplikta til å bruke AHOs mal for ph.d.-avhandlingar. Dersom du skriv ei artikkelbasert avhandling, er du forplikta til å bruke malen på kappa. Publiserte artiklar skal trykkjast som i tidsskriftet.

Det er ditt eige ansvar å sette avhandlinga i malen. AHO dekkjer ikkje utgifter knytt til dette. Ph.d.-kandidatar som har krav på annum, dvs. kandidatar som er tilsette som stipendiatar ved AHO, kan bruke annumet på språkvask og arbeid med malen. 

AHOs mal for avhandlingar finst i to variantar:

• Word
• InDesign

Spørsmål om malen? forskingsadministrasjonen
 

Utydpende retningslinje til § 10 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

Avhandlingen kan leveres som

En monografi eller en sammenstilling av flere mindre skriftlige arbeider ("artikkelbasert") eller en sammenstilling av skriftlige og utøvende arbeider (”verkbasert”). Nivå og arbeidsomfang skal være det samme enten avhandlingen er en monografi, artikkelbasert eller verkbasert.

Monografi skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

En artikkelbasert avhandling skal normalt omfatte minst tre delarbeider (artikler) pluss en sammenbindende tekst (den såkalte "kappen"). Minst en artikkel bør ved leveringen være akseptert for publisering i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanaler velges i samråd med veileder. Ved medforfatterskap i artikkelbasert avhandlinger skal kandidaten være eneforfatter på minst ett delarbeid, samt på den sammenbindende teksten (kappen). Kappen skal synliggjøre helhet og sammenheng i avhandlingsarbeidets deler og ta opp relevante temaer som ikke uten videre er lette å finne plass til i artiklene. Kappen skal også synliggjøre og oppsummere avhandlingens bidrag til det aktuelle forskningsfeltet samt inneholde faglige oppdateringer dersom det er nødvendig ut fra når artiklene ble ferdigstilt.

En verkbasert avhandling skal inneholde både en skriftlig og en utøvende/skapende del. Den utøvende/skapende delen skal munne ut i en offentlig presentasjon, utstilling og/eller fremføring og skal dokumenteres for ettertiden. Dokumentasjonens form og omfang må skreddersys det enkelte prosjektets karakter, problemstilling og intensjon. Prosessdokumentasjon skal inngå i den grad den er relevant mht. problemstillingen og intensjon. Alt materialet som legges fram i forbindelse med bedømmelse av avhandlingen, skal senere bli arkivert i et offentlig tilgjengelig arkiv. Kandidaten har ansvar for å skaffe en godkjent skriftlig avtale om en slik arkivering ved innlevering av avhandlingen til bedømmelse. Omfanget av den skriftlige delen vil kunne variere i forhold til størrelsen på det utøvende arbeidet. Velger kandidaten en skriftlig del i form av flere artikler, bør minst én av artiklene være akseptert for publisering, i en godkjent vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering. Publiseringskanal(er) velges i samråd med veileder(e).

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år. AHO kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. 
 

Opplæringsdelen av ph.d.-programmet går over to semester og omfattar både førelesningar og studentaktivitetar.

Forskarskolen har sin eigen nettstad kor all informasjon om aktivitetar og seminarer finnas. 
 

Godkjent fråvær kan gi forlenging av stipendiatperioden.

Sjå

• Personalreglement AHO 
• Personalreglement for stipendiater

​for kva som er godkjent fråvær.
 

Kandidaten presenterer avhandlingsarbeidet i eit ope seminar. Til vanleg vil det årlege ph.d.-kollokviet vere ein del av midtvegsseminaret. Presentasjonen bør ideelt sett haldast i tredje semester, og romme:

• Beskriving av forskingsprosjektet, forskingsspørsmål og metodeval.
• Beskriving av det som er oppnådd så langt i prosjektet.
• Ein oppdatert framdriftsplan for forskingsprosjektet med tidfesta delmål, samt ei vurdering av kva for punkt i planen som tidsmessig kan bli dei mest kritiske.
• Ei sannsynleggjering av at arbeidet vil bli fullført som (no) planlagt, til rett tid.

Kandidaten innleiar med å presentere arbeidet (ca. 20 minutt). Deretter vert arbeidet diskutert av ein/to opponentar (interne/eksterne opponentar). Kommentatortida er stipulert til ca. 20 min. Til slutt får dei andre deltakarane på seminaret høve til å stille spørsmål til kandidaten.
Rettleiar leiar seminaret. Elles deltek kandidat, opponentar og andre rettleiarar. Utover detter er seminaret ope for alle interesserte.
Kandidaten skal sende ut eit skriftleg underlag til presentasjonen 2 veker før seminardato. Underlaget skal innehalde ei oversikt over heile avhandlingsarbeidet så langt, inkludert dei sentrale forskingsspørsmåla, teoretisk rammeverk og metodologi. Underlaget skal også innehalde ein plan for det arbeidet som står att

Ph.d.-forskrifta er vedteken av styret ved AHO og er grunnlagsdokumentet for ph.d.-utdanninga.
 

Ph.d.-programmet ved AHO er eit treårig fulltidsstudium som leier til graden philosophiae doctor (ph.d.) Ei tildeling av graden philosophiae doctor viser at kandidaten har tileigna seg forskingskompetanse på fagfeltet sitt. Les mer om ph.d.-programmet.

Alle studentar med opptak på ph.d.-programmet ved AHO må fylle ut ein ISP (individuell studieplan) kvart semester. Einaste unntak er kandidatar som har fått stadfesta disputas eller er i langvarig sjukmelding/permisjon. Forskingsadministrasjonen og leiar av ph.d.-programmet sender ut påminning før kvar rapportering. Rapporten skal leverast innan 30. september i haustsemesteret og 30. mars i vårsemesteret.

ISP-en er delt inn i tre delar. Del 1 og 2 vert rekna som offentlege og vert brukt til å halde skulen oppdatert på innhald, aktivitetsplan og publikasjonar i prosjektet, samt fullførte kurs. Del 3 er rekna som konfidensiell og vil ikkje bli offentleggjort. Den tredje delen skal fyllast ut av rettleiar, i samarbeid med kandidaten.

Den oppdaterte ISP-en skal leverast til forskingsadministrasjonen kvart semester innan fristen. Det vil vere mogleg å be om eit eige progresjonsseminar dersom kandidat og/eller rettleiar meiner det er naudsynt. Det er då viktig å opplyse om kva for aktørar ved skulen som bør vere til stades på dette seminaret, og kva som er ønskjeleg å diskutere.
FU vil bli orientert om progresjonsrapporteringa minimum ein gong i året, og må sette inn tiltak om det er store avvik. 

Det skal oppnemnast ein rettleiar for kandidaten ved opptak. Det vil også vere mogleg å søkje om medrettleiar.

Oppnemning av rettleiar

Forskingsutvalet (FU) skal nemne opp ein hovudrettleiar for alle ph.d.-kandidatar. Den føreslåtte hovudrettleiaren må ha sagt seg villig til å ta på seg oppdraget på førehand. Hovudrettleiaren har det primære ansvaret for den faglege oppfølginga av kandidaten, og skal normalt være fast tilsett i vitskapeleg stilling ved AHO.
I spesielle tilfelle kan ein ekstern hovudrettleiar nemnast opp. AHO dekkjer då honorar innanfor eit gitt timetal fastsett av FU. AHO dekkjer ikkje reiseutgifter i samband med rettleiing.
Ph.d.-kandidatane har rett til rettleiing av ein eller fleire medrettleiarar. Timetalet er fastsett av FU. Medrettleiarar vert oppnemnde av FU på grunnlag av forslag frå ph.d.-kandidaten i samråd med hovudrettleiaren. Ein grunngjeven søknad med CV må leverast.
AHO tilrår at alle ph.d.-kandidatar har minst to rettleiarar. Om mogleg bør det skipast til eit felles møte mellom ph.d.-kandidaten og begge/alle rettleiarane minst ein gong i året.
Alle rettleiarar skal ha doktorgrad eller tilsvarande forskingskompetanse. I særskilte tilfelle kan ein ved oppnemning av medrettleiar leggja større vekt på spesialisert, fagspesifikk kompetanse.

Innhaldet i rettleiinga

Ved opptak skal det for alle ph.d.-kandidatar gjennomførast eit møte mellom hovudrettleiaren, kandidaten og leiaren for ph.d.-programmet for å avklare ansvarstilhøve, forventningar og gjensidige plikter.
Ph.d-kandidaten og hovudrettleiaren skal møtast regelmessig, men hyppigheita kan variere etter prosjekttype og stadiet i prosessen. Omfanget av rettleiinga er spesifisert til eit minstetal av FU. For ekstern rettleiing gjeld det maksimale timetalet FU fastset ut frå de gjeldande budsjettrammene. Kandidaten og hovudrettleiaren er forplikta til å halde kvarandre kontinuerleg informert om alt som er viktig for gjennomføringa av ph.d.-utdanninga og rettleiinga. Partane skal aktivt følgje opp forhold som kan medføre fare for at rettleiinga ikkje blir gjennomført.
Rettleiaren skal blant anna:

• Hjelpe kandidaten med faglege råd og praktisk planlegging av arbeidet, slik at prosjektet kan bli gjennomført innanfor rammene av ph.d.-utdanninga og innanfor stipendiats- eller kontraktperioden.
• Gje råd om formulering og avgrensing i tema og problemstilling
• Gje hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv etc.)
• Halde seg orientert om framdrifta i arbeidet til kandidaten og vurdere framdrifta i forhold til arbeidsplanen
• Ta initiativ til å diskutere korleis rettleiinga fungerer med kandidaten 
• Gje kandidaten rettleiing i forskingsetiske spørsmål knytt til avhandlinga, inkludert å vurdere om det er naudsynt å melde prosjektet inn til Personvernombodet for forsking (NSD)
• Gje kandidaten rom for sjølvstendig forskingsinnsats der rettleiaren og kandidaten deltek i det same forskingsprosjektet

Ph.d.-kandidaten skal blant anna:

• Planleggje arbeidet slik at prosjektet kan gjennomførast innanfor rammene av ph.d.-utdanninga og innanfor stipendiats- eller kontraktperioden og i tilfelle avvik diskutere dette med rettleiaren

• Etterleve forskingsetiske prinsipp som gjelder for fagområdet

Rettleiaren bør bidra til at kandidaten inngår i et aktivt forskingsmiljø. God integrering i eit relevant vitskapleg miljø og i nasjonale og internasjonale nettverk er ein vesentleg del av forskaropplæringa og vil kunne styrke og utvide kandidatens yrkesutsikter i inn- og utland.

Avhandlinga skal leverast inn elektronisk, som éi pdf-fil, til den aktuelle kontaktpersonen i forskingsadministrasjonen. Følgjande skjema skal fyllast ut og leverast inn samstundes:
 

Når positiv innstilling ligg føre, kan trykkeprosessen starte. Det er viktig å kome raskt i gang, særleg gjeld dette for dei som ønskjer prøvetrykk av avhandlinga.
 

Det er rettleiaren sitt ansvar å ta kontakt med aktuelle fagfolk og sende inn ein søknad til Forskingsutvalet ved oppnemning av bedømmingskomité. Søknaden må være grunngjeven, og CV for alle komitémedlemmene skal leggjast ved. Bedømmingskomiteen er samansett av første- og andre opponent og koordinator. Koordinatoren må være kjend med det norske doktorgradssystemet og helst vere ein vitskapleg tilsett ved AHO. Alle dei tre medlemmene skal ha doktorgrad, og begge kjønn skal være representert. Reader kan ikkje vere medlem av bedømmingskomiteen.

Bedømmingskomiteen vil til vanleg ha ein frist på tre månader frå avhandlinga vart motteken og til den skal levere innstillinga. Avvik på grunn av feriar, sjukdom eller liknande kan førekome. Komiteen bestemmer disputasdato. All kontakt med bedømmingskomiteen skal gå gjennom forskingsadministrasjonen.

Komiteen skal levere ei grunngjeven innstilling til Forskingsutvalet ved AHO minst fem veker før fastsett disputasdato. Innstillinga skal munne ut i ein av følgjande tre konklusjonar: at avhandlinga vert funnen verdig til forsvar i ein offentleg disputas, at avhandlinga ikkje vert funnen verdig til forsvar (avvising), eller komiteen kan kome med ei tilråding om ein mindre revisjon før endeleg innstilling ligg føre.

Prøveførelesning og disputas vert arrangert på same dag.
Etter at prøveførelesninga er godkjend, skal kandidaten presentere avhandlinga på 20 minutt.
Deretter vert kandidaten eksaminert av første- og andreopponent, før komiteen til slutt bestemmer om disputasen er godkjent.
 

Det er styret for AHO som tildeler doktorgraden ved å kreere kandidaten til philosophiae doctor (ph.d.) etter tilråding frå Forskingsutvalet. Kandidaten får deretter eit diplom som blir utdelt i ein høgtideleg diplomseremoni.
Diplomseremonien finn stad to gonger i året, i juni og i januar.
 

Kandidaten får tittelen på prøveførelesninga to veker (ti verkedagar) før disputasen. 

Reader

Reader skal ha doktorgrad eller tilsvarande forskingskompetanse. Reader skal normalt være ekstern (men kan også være intern) og skal nemnast opp av Forskingsutvalet på bakgrunn av forslag frå hovudrettleiar og kandidat. Det er berre eksterne readers som vil få honorar for arbeidet frå AHO.

Det er forventa at reader skriv ein rapport med tydelege tilbakemeldingar og konkrete råd om kva for endringar og korreksjonar som er nødvendige. Til slutt skal det utformast ein oppsummerande kommentar der reader vurderer om avhandlinga er klar for innlevering til bedømmingskomiteen. Vurderinga skal grunngjevast.

Omfanget av og innhaldet i readerrapporten vil variere ut frå særtrekk ved avhandlinga og kandidaten sine behov, men skal normalt innehalde ei drøfting over 3-5 sider der følgjande punkt vert diskuterte:

• avhandlingas originale bidrag til forskingsfeltet
• arbeidsmåte og metodebruk
• utval og behandling av empirisk materiale
• teoretisk innsikt og refleksjonsnivå
• argumentasjon og struktur

Readerrapporten skal sendast til forskingsadministrasjonen med kopi til rettleiar og kandidat. Kandidat og rettleiar har da to veker på seg til å leggje fram ein respons til rapporten. Denne responsen skal være på maks 1 A4-side og belyse korleis kandidat/rettleiar stiller seg til rapporten, kva for endringar ein vil gjennomføre i avhandlinga og når ein reknar med at avhandlinga vil kunne innleverast til bedømmingskomiteen. Readerrapporten og responsen frå kandidat/rettleiar skal leggjast fram for FU til orientering og godkjenning. Ved store avvik skal FU setje inn tiltak.

Sluttseminar

Sluttseminar vert arrangert i avslutningsfasen av doktorgraden. For å arrangere et sluttseminar må rettleiar og kandidat sende ein søknad til FU med forslag til eksterne og/eller interne kritikarar, inkludert dato for seminar. Kvart sluttseminar kan støttast med opptil 5000 kr, som kan gå til reiseutgifter, honorar eller andre utgifter i samband med seminaret. FU skal formelt godkjenne seminaret.
I etterkant av fullført sluttseminar, skriv kandidat og rettleiar ein kortfatta rapport til FU.  Denne responsen skal være på maks 1 A4 side og belyse korleis kandidat/rettleiar stiller seg til tilbakemeldingane i seminaret, kva for endringar ein vil gjennomføre i avhandlinga og når ein reknar med at avhandling vil kunne leverast inn til bedømmingskomiteen.

Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelige, enten via åpne publiseringskanaler (Gull OA) eller ved at forskningsresultater deponeres i åpne institusjonelle vitenarkiv (Grønn OA). 

Denne politikken støtter Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler fra Kunnskapsdepartementet av august 2017.

Plan S og Forskningsrådet vil sammen med EU, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa kreve at alle artikler fra forskningen disse aktørene finansierer skal publiseres med åpen tilgang fra 2021. Dermed får forskere, næringsliv og befolkningen tilgang til den nyeste kunnskapen og kan raskt ta den i bruk.

For fagfellevurderte vitenskapelige artikler gjelder følgende:

• Valg av publiseringskanal

I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler anbefaler AHO at forskere publiserer i vitenskapelige tidsskrifter/forlag som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen/boken, enten gjennom å være et Open Access-tidsskrift/en Open Access-bok eller gjennom å tillate deponering og tilgjengeliggjøring i institusjonelt vitenarkiv (ADORA) på publiseringsdato.

• Publiseringsfond for forskere ved AHO

Forfattere som publiserer i OA-tidsskrifter eller i en OA-antologi/bok må som regel betale et gebyr for å få publikasjonen publisert. Høgskolen har opprettet et publiseringsfond for vitenskapelig ansatte som ønsker å publisere Open Access, og som trenger økonomisk støtte til å få dekket publiseringsavgiften (Article Processing Charges/APC).

• Tilgjengeliggjøring av artikler i ADORA

Forskere ved AHO skal bidra til at vitenskapelige artikler og andre vitenskapelige arbeider deponeres og gjøres åpent tilgjengelige via vitenarkivet ADORA. Ved registrering av artikler eller bøker i CRIStin skal fulltekstfil av artikkelen/boken lastes opp. Gir forlaget tillatelse til det, vil artikkelen/boken bli gjort åpent tilgjengelig i ADORA.

Se de nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner.

 

1. Generelt
Formålet med forskningstermin er å gi fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger fritak for undervisning og administrative oppgaver for å kunne konsentrere seg om forskningsvirksomhet (inkludert kunstnerisk skapende virksomhet).

Forskningstermin er et tilbud ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger kan søke om og tildeles etter bestemte retningslinjer, ikke en rettighet ansatte opparbeider automatisk etter et visst antall år. Det forutsettes at den tilsatte har hatt normale undervisnings- og administrative plikter.

Alle fast tilsatte i minimum 50 % faglig stilling kan søke 1 års forskningstermin etter minimum 6 års tjeneste, eller ½ år etter minimum 3 års tjeneste. 

2. Søknad
Alle søkere skal fylle ut eget søknadsskjema for forskningstermin. Søker skal gi en beskrivelse av forskningsprosjektet, angi mål og skissere arbeidsplan for forskningsterminen. Tre hovedkriterier må oppfylles og dokumenteres i søknaden.

• Det må søkes om et prosjekt med forventet resultat som kan presenteres eller dokumenteres. Prosjektet kan være forskningsprosjekt, undervisningsprosjekt eller utviklingsprosjekt.

• Søknadens faglig kvalitet og realisme må utdypes og forklares

• Søknaden må dokumentere relevans for AHO

Videre skal tidligere arbeidsinnsats og tidligere forskningsresultater omtales, samt faglig nettverk og eventuell tilknytning til større forskingsprosjekt. Søknader om forskningstermin bør inneholde et prosjekt som forskeren eller den ansatte ikke vil kunne gjennomføre i sin vanlige arbeidshverdag.

3. Rettigheter og plikter under forskningsterminen
Den tilsatte mottar full lønn under forskningsterminen, og er fritatt for undervisningsplikt, tilstedeværelsesplikt og administrative plikter med mindre noe annet er avtalt ved innvilgelse av forskningstermin. Den som er gitt forskningstermin har plikt til å konsentrere sin innsats om det forskningsprosjekt som danner grunnlag for søknaden om forskningstermin. Det er ikke adgang til å påta seg arbeid, verv eller annet som kan være til hinder for de planlagte forskningsoppgavene uten etter samtykke fra AHO.

Instituttet har ansvar for å tilrettelegge for og vikarordninger for sine ansatte. 

4. Rapportering
Den som har hatt forskningstermin, skal innen en måned etter avsluttet termin levere en kortfattet rapport til FU om måloppnåelse m.m. i perioden. Rapporten er offentlig og vil bli tilgjengeliggjort for andre ansatte ved AHO både for å informere om hva som er oppnådd, men også for å kunne brukes som inspirasjon til senere søknader om forskningstermin.

5. Kriterier for tildeling 
Ved tildeling av forskningstermin legges det vekt på følgende:

Vurderingskriterier

• Søknaden må inneholde et konkret prosjekt hvor målsetningen er et konkret resultat som kan beskrives, dokumenteres eller presenteres.

• Søknadens faglige kvalitet og realisme

• Søknaden må ha relevans for AHO

Tilleggskriterier som skal tas hensyn til i vurdering av søknadene

• Kompetansebygging ved AHO

• Likestilling, herunder kvinners mulighet til kvalifisering for opprykk. 

• Særlig belastning og innsats for AHO

• Opptjeningstid og tidligere forskningstermin (og resultat av denne)

6. Bestemmelser om opptjeningstid
Ved beregning av opptjeningstid for forskningstermin legges antall semestre/år i ordinær tjeneste siden forrige termin til grunn. For fast ansatte med redusert arbeidstid omregnes tiden til hele opptjeningsår.

Ved utregning av opptjeningstid skal tjenestetid i midlertidig vitenskapelig stilling med undervisningsplikt, som følges av direkte tilsetting i fast stilling samme sted, telle på lik linje med tjenestetid som fast ansatt.

Permisjoner uten lønn inngår ikke i opptjeningstiden, ei heller frikjøp fra hele eller deler av ordinær stilling, betalt av andre enn AHO. Syke- og svangerskapspermisjoner, velferdspermisjoner m.v. i henhold til lønnsregulativets fellesbestemmelser regnes med i opptjeningstiden.

Forskningstermin med full lønn er normalt begrenset til ett års varighet.

7. Prosedyre for søknad og saksbehandling
Søknader om forskningstermin behandles én gang årlig med fast søknadsfrist 1. februar.

Tidligste startpunkt for forskningstermin er høstsemesteret i inneværende år.

Instituttleder foretar en faglig og praktisk/økonomisk vurdering av hver enkelt søknad og fyller ut skjema. Er det flere søkere fra samme institutt, skal instituttleder foreta en rangering.

Det forutsettes at det er avklart på forhånd hvem som dekker eventuelle kostnader knyttet til søknaden før den videreformidles til FU. Dette kan være kostnader til reise, infrastruktur, utstyr osv.

Instituttleder utarbeider en samlet innstilling til Forskningsutvalget innen 15. februar.

Forskningsutvalget foretar en prioritert anbefaling til rektor som fatter vedtak i saken.  

AHO har fastlagt en veiledende øvre ramme på 3 årsverk forskningstermin pr. år.