fbpx Læringsmiljø og utdanningskvalitet | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Læringsmiljø og utdanningskvalitet

Etablering av nye studier

For studier som AHO har myndighet til å etablere selv, ligger akkrediteringen implisitt i høgskolens egen etableringsgodkjenning og godkjenning av planen for studiet. Det skal derfor ikke søkes spesielt om akkreditering av slike studier, men kun om etablering av studiet og godkjenning av planen.

Først når etableringsgodkjenning for et studium foreligger fra styret, er studiet formelt godkjent. Da kan høgskolen ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium.

Før en søknad om akkreditering og etablering av et nytt studium kan sendes styret, skal søknaden og planen for studiet være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved AHO. Styret for AHO har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av planer og endringer i planer for studier til andre interne instanser.

Godkjenningsmyndigheten er som følger:

Styret selv godkjenner
  • etablering og nedlegging av studier på master og videreutdanningsnivå med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
  • etablering og nedlegging av studier på ph.d.-nivå
Undervisningsutvalget godkjenner
  • programplaner og emneplaner for studier på masternivå og vesentlige endringer i slike planer
  • programplaner og emneplaner for studier på ph.d.-nivå og vesentlige endringer i slike planer
  • Programplaner og emneplaner på videreutdanningsnivå med et omfang av 30-120 sp nivå.

Med «vesentlige endringer» i studienes planer menes endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse og mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studieprogrammets oppbygging. Utvikling av nye emner som skal inngå i eksisterende studieprogram, regnes også som en vesentlig endring.

Det er ikke lenger noe krav at høgskolen må søke NOKUT om akkreditering av vesentlige endringer i studier på master- og ph.d.-nivå. Etablering av nye emner som skal inngå i allerede akkrediterte master- og ph.d.-studier ved AHO omfattes således av dette. Den interne godkjenningsmyndigheten ved etablering av slike emner og godkjenning av emneplanene for disse framgår av delegerings-oversikten ovenfor.

Det skal angis når de siste endringene i planen for et studium er foretatt, og hvilken instans som har godkjent disse.
Alle søknader om etablering av studier og godkjenning av planer som skal behandles i høgskolens sentrale organer, skal først være behandlet og anbefalt av programutvalget og Undervisningsutvalget.

Høgskolens programutvalg for doktorgradsstudier skal uttale seg om søknader som gjelder akkreditering og etablering av nye doktorgradsstudier og godkjenning av planer for slike studier før søknadene behandles i høgskolens studieutvalg og styre.

Utdanningskvalitet

Fagevalueringer

Kandidatundersøkelser

AHO har som mål å jevnlig kartlegge hva som skjer med kandidatene som uteksamineres fra skolens utdanninger.

Tilbakemeldingene de tidligere studentene bidrar med etter sitt møte med arbeidslivet, er også verdifulle innspill AHO tar med seg i sin evaluering av utdanningene.

Kandidatundersøkelse 2010-2012
Kandidatundersøkelse 2007-2010
Kandidatundersøkelse 2002-2006

Læringsmiljøundersøkelser

Som ledd av kvalitetsarbeidet ved AHO gjennomføres hver år en læringsmiljøundersøkelse blant studentene.

Resultatene fra denne undersøkelsen, sammen med tilbakemeldingene fra de administrative enhetene sammenfattes i en årlig evaluering om læringsmiljø, som sendes Læringsmiljøutvalget og AHOs ledelsen.

Les nylige rapporter under:
Læringsmiljøundersøkelsen 2012 (08.04.2013)
Læringsmiljøundersøkelsen 2011 (16.04.2012)
Læringsmiljøundersøkelsen 2010 (18.10.2010)
Læringsmiljøundersøkelsen 2009 (16.06.2010)
Læringsmiljøundersøkelsen 2008 (01.07.2009)

Evaluering av læringsmiljø - rutine

  • Evalueringa av læringsmiljøet skal gjennomførast i vårsemesteret.
  • Vurderingsmelde studentar får tilsendt lenke til elektronisk skjema for læringsmiljøundersøkinga via e-post tildelt av AHO.
  • Evalueringsskjemaet er på norsk og engelsk.
  • AHO sender purring til studentane før evalueringane er avslutta.
  • Datainnsamlinga er anonym, og skriftlege svar blir handsama konfidensielt.

Prosess:

  • Undervisningsutvalet og Læringsmiljøutvalet godkjenn innhaldet i spørreskjemaet.
  • Studieadministrasjonen har ansvar for å administrere evalueringane.
  • IKT-avdelinga har ansvar for den tekniske drifta av evalueringssystemet.
  • Studieadministrasjonen samanfattar resultata i ein rapport og sender han til rektor, direktør, avdelings- og instituttleiarar og Læringsmiljøutval.
  • I samråd med rektor vert usaklege og krenkande utsegn sensurerte.

Etter behandling i Læringsmiljøutvalet, blir rapporten lagd ut på nettsida til AHO.

Opptaksrapporter

Semesterevalueringer

Som ledd i AHOs sikring av studiekvalitet skal skolen etter kvart semester gjennomføre evalueringer av alle kurs, der studentar, kursansvarlige og sensorar gjer tilbakemelding på innhaldet og kvaliteten på undervisninga. Evalueringene vert lagt til grunn for planlegginga av nye kurs.

Under finn du ei liste over gjennomførte evalueringer ved AHO dei siste semestra.

2013 Semesterevaluering høst (21.02.2014)
2012 Semesterevaluering høst (08.04.2013)
2012 Semesterevaluering vår (18.09.2012)
2011 Semesterevaluering høst (16.04.2012)
2011 Semesterevaluering vår (09.12.2011)
2010 Semesterevaluering høst (24.03.2011)
2010 Semersterevaluering vår (08.10.2010)
2009 Semesterevaluering høst (30.06.2010)
2009 Semesterevaluering vår (01.10.2009)
2008 Semesterevaluering høst (15.02.2009)
2008 Semesterevaluering vår (01.10.2008)
2007 Semesterevaluering høst (01.03.2008)
2006 Semesterevaluering vår (24.10.2006)

Studiekvalitetsrapporter

Årsrapporten for studiekvalitet ved AHO inneheld ei årleg oppsummering og evaluering av skolens tenester øverfor studentane, det fysiske læringsmiljøet, attendemeldingane frå semesterevalueringene og studentmedverknaden i råd og utval. 

Rapporten svarar til NOKUTs krav om ein årlig rapport «som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvalitet ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet».
 

2019-2020 Årsrapport for studiekvalitet 
2016-2017 Årsrapport studiekvalitet (24.11.2017)
​2015 Årsrapport studiekvalitet (26.08.2016)
2014 Årsrapport studiekvalitet
2013 Årsrapport studiekvalitet (22.09.2014)
2012 Årsrapport studiekvalitet
2011 Årsrapport studiekvalitet
2010 Årsrapport studiekvalitet (13.05.2011)
2009 Årsrapport studiekvalitet (25.06.2010)
2008 Årsrapport studiekvalitet (01.06.2009)
2007 Årsrapport studiekvalitet (01.06.2008)
2006 Årsrapport studiekvalitet (23.05.2007)
2005 Årsrapport studiekvalitet (30.04.2006)
2004-2005 Årsrapport studiekvalitet (30.08.2005)
2003-2004 Årsrapport studiekvalitet (30.07.2004)

Vurderingsordning og bruk av sensor

Føremålet med bruk av sensorar er å kvalitetssikre at grader som blir tekne på AHO held god standard, samanlikna med tilsvarande grader ved andre norske eller utanlandske universitet. AHO ønskjer å sikre at vurderingsordninga som blir brukt på skolen er egna og adekvat for å nå måla for studia, og at studentanes kunnskapar og ferdigheiter blir prøvd på ein upartisk og fagleg forsvarleg måte. Grunnlaget for vurderinga er gjeve i lov om universiteter og høgskoler § 3-9.

1. Sensorutval og krav til utdanning

  • Kursansvarleg leier sensorteamet og er ansvarleg for gjennomføringa av sensuren, både fagleg og organisatorisk. Ved klage på sensur kan kursansvarleg vere rådgivar for ankeutvalet. 
  • Medsensor kan vere ekstern eller intern. Medsensor må ha utdanning minst tilsvarande mastergrad og vere fagperson innan det aktuelle fagområdet. Den interne sensoren kan vere kollega ved eige eller tilknytt institutt.
  • Fast tilsette ved AHO treng ikkje å bli oppnemnde som sensorar. Mellombels tilsette i undervisningsstillingar må oppnemnast på vanleg måte, jf. punkt 2.
  • Ekstern sensor må ha utdanning minst tilsvarande mastergrad og vere ein erfaren fagperson innan det aktuelle fagområdet. Vedkommande bør ha generell interesse for faget og det faglege innhaldet i studieprogrammet. Han/ho bør òg ha spesiell interesse for pedagogikk, fagdidaktikk og korleis ein brukar vurderingsordningar på ein nyansert måte, slik at vedkommande er ein reell støttespillar for studieprogrammet.

2. Sensoranes oppnemning og funksjonstid

  • Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett i fast stilling på AHO.
  • Ein sensor kan reknast som ekstern når han/ho har vore utan fast stilling på AHO i minimum eitt år.
  • Undervisningsutvalet oppnemner eksterne sensorar etter innstilling frå instituttleiar. Til oppnemninga skal CV følgje med innstillinga. Utvalet bestemmer om ekstern sensor skal oppnemnast for eit studieprogram, eit fagområde eller eit kurs.
  • Ekstern sensor kan oppnemnast for inntil 4 år samanhengande.

3. Prinsipp for bruk av sensor i vurderinga eller vurderingsordningane

  • Alle eksamenar og innleveringar ved AHO skal bedømmast av minimum to sensorar. På grunnkurs og fordjupingskurs kan sensorutvalet vere samansett av interne sensorar. Studiokurs på masternivå skal ha minst èin ekstern sensor.
  • Diplom blir bedømd av tre eksterne sensorar. Eksterne sensorar skal ha vore ute av undervisnings- og/eller rettleiingsoppgåver ved AHO i minimum eitt år.
  • Ekstern sensor skal vurdere om kurset er gjennomført i henhald til sette kvalitetskriteria.
  • Alle kurs skal ha gjennomført sensur med ekstern sensor minst ein gong kvart 3. år. Undervisningsutvalet sikrar gjennomføringa ved å bestemme tidspunkt for slik sensur ved kvart kurs.

4. Rapport og kvalitetssikring

Ekstern sensor skal gje ein rapport om arbeidet sitt, med kvalitetsvurderingar, til instituttet. Ekstern sensor står fritt når det gjeld å kommentere tilhøve som kan ha vesentleg innverknad på undervisningsopplegg, læringsutbyte, fagleg nivå, vurderingsordningar og liknande. Dei kan òg kommentere spesielle tilhøve som kan ha oppstått under sjølve sensureringa. Tilsynsrapporten blir lagd fram for Undervisningsutvalet på AHO saman med karakterstatistikk, rapport frå instituttleiar og semesterevalueringar for kurset. Undervisningsutvalet vurderer tiltak til forbetringar på grunnlag av denne.

5. Sensur i samband med klage

Ved ny sensur etter klage skal det brukast minst to nye sensorar, der minst èin skal vere ekstern. Dei nye sensorane skal ha tilsendt den sensurrettleiinga som er utarbeidd for kurset, saman med dokumentasjon iht. rutine for «Klage