2024 Vår

Start semester

70 405 Public Sector as Material for Design

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

Public Sector as Material for Design

Course code:

70 405

Level of study:

Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian / English

Year:

2024

Maximum number of students:

Required prerequisite knowledge

Passed foundation level (BA-level) courses at AHO or equivalent, 180 ECTS.

The course is open only for design students. Due to the specific context of the course working knowledge of Norwegian is required.

Course content

This course will investigate the complex structures, systems, experiences, connections and culture of the public service sector in Norway. The primary framing of the course is to consider the public sector as material for design and how investigating this material through visualization and mapping can give access and an understanding of this complex context.

Through the course students will be introduced to leading voices from design, public service management as well as others engaged in questions of public service innovation from several levels of government.

The course is positioned from an interdisciplinary perspective that represents systems orientated design and service design.

The main activity of the course will be to investigate, unpack, reflect, visualize and disseminate the material that is public service sector Norway and make this accessible to other designers and bureaucrats working in this context. The output and value of the activity is not only in the finalized visualizations but in the co-created and co-learning space created between students and the many actors with which they will engage.

Learning outcome

Students will gain an understanding of how the public sector in Norway is constructed; from governmental, to directorate to municipal level. You will also learn about how the Norwegian public services are organized, interconnected, managed and delivered. From a material perspective they will gain an understanding of tensions, flexibilities and qualities within the structure, system and relationships up and through the entire system. You will also learn techniques of dissemination and visualization that will make this material accessible to others whilst honing skills of facilitation and collaboration with others from outside of design.

Specifically you will gain:

An overview of how designers can work together with the public sector in Norway
An in-depth understanding of the system
A sense of the materiality of the system
Guidance on how we might unpack and communicate the public sector in Norway
Skills of critical reflection
Insight on how the use of visualization and mapping might be used as a strategic tool for engagement and reflection

Working and learning activities

The first few weeks of the course will start with direction from course leaders to help gain an overview of public sector Norway as a whole whilst, through practice, learning visualization skills necessary to engage and disseminate this knowledge.

After the introduction phase students will plan and run workshop activity together with leading experts engaged in public sector management and innovation, representing several disciplinary perspectives to draw out detailed material knowledge about service system.

Finally, students will further investigate, detail and refine their insights into visualizations for dissemination, exhibition and as a vehicle for further discussion.

Curriculum

We will upload links and documents to Moodle. Here are some things to get you going.

Radical Help – Hillary Cottam

New Synthesis of Public Administration: Serving in the 21st Century – J. Bourgon

https://openpolicy.blog.gov.uk/2020/03/06/introducing-a-government-as-a-system-toolkit/

http://donellameadows.org/archives/leverage-points-places-to-intervene-in-a-system/

Lewis, J. M., McGann, M., & Blomkamp, E. (2020). When design meets power: Design thinking, public sector innovation and the politics of policymaking. Policy & Politics, 48(1), 111-130.

Junginger, S. (2013). Design and innovation in the public sector: Matters of design in policy-making and policy implementation. Annual Review of Policy Design, 1(1), 1-11.

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)	Individual	Pass / fail	You will deliver the following as part of the course and will be evaluated based upon this: -Individual visualizations of aspects of the area of study -Reflections on the material aspects of public sector Norway -A broader visual narrative that brings together insights from all students that disseminates findings You will be evaluated on the deliverables listed above and your contribution to discussions throughout the course. You should show your understanding of design and public service in your work. Your final piece of work shall be communicated so it highlights the unique characteristics, challenges and potentials of the public sector as material for design.

Workload activity	Comment
Attendance	The students are expected to take active part and be present in the studio, attend lectures and groupwork throughout the whole course. They are expected to attend all presentations, workshops and formal counsellings.

Start semester

70 407 Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Course code:

70 407

Level of study:

Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

English

Year:

2024

Maximum number of students:

Person in charge

Stein Rokseth

Required prerequisite knowledge

Passed foundation level coures (BA-level) at AHO or equivalent, 180 ECTS. The course is open for all programmes at AHO.

Course content

The course focuses on ideation and drawing techniques through a design process, comprising ideation, conceptualization through drawing techniques, mock-up techniques, visualization through product sketches, oral and visual client presentation.

Learning outcome

Knowledge: Experience from a design process with emphasis on ideation, visualization through product sketching, mock-up model making, digital rendering, oral and visual client presentation.

Skills: Basic skills in design process comprising; ideation, conceptualization through drawing techniques, mock-up techniques, digital rendering, aesthetic assessment, visualization, oral presentation, and final exhibition design. Oral and visual client presentation.

General competence: Design methods, three-dimensional form and aesthetics.

Working and learning activities

The course is organized around lectures, discussion groups, individual tutoring, individual work and delivery.

Curriculum

Link to reading list in Leganto.

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)	Individual	Pass / fail	The following elements will count in the assesment: Process, final deliveries as specified, oral and visual presentation, and final exhibition. Required delivery: For exhibition: - 2 posters (A + B) in A2 format (portrait format) containing: - Descriptive concept name - Sketches that describe the concept idea and new functionality - Visualization through one digital product rendering - 1 physical mock-up model that conveys the new functionality - Oral presentation with arguments for the product concept Delivery of final course documentation on Moodle: - 1 photo of your exhibition stand - 1 photo of poster A - 1 photo of poster B - 1 image of mock-up model(s)

Start semester

70 700 Pre-diploma Design

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

Pre-Diplom Design

Course code:

70 700

Level of study:

Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian / English

Year:

2024

Required prerequisite knowledge

Completed 240 ECTS (5 year degree) or 90 ECTS (2 year degree) in total.

Course content

The PreDip course aims to help students to develop a solid launch pad for their diploma projects, one that will allow them to start their design/research process from a knowledgeable and critical position and with a clear plan.

The choice of theme is primarily in the hands of each student, and the direction in which this subject is to take is mainly the result of consultations between each student and their supervisor, the institute leader, and the course staff.

The course is organized in two main phases. The first phase focus both on the individual student’s own skills and interests and the choice of the actual theme of the project. This first phase will be presented and assessed at a midterm-presentation (after app. 1 month). The second phase deals with designing the actual project with a feasible project proposal as its main and final delivery.

Learning outcome

KNOWLEDGE

- A reflective, constructive and critical stance to his or her own disciplinary interests, strengths and weaknesses.

SKILLS
- An ability to pitch concepts for as well peers as for potential tutors and partners.

- An ability to develop a feasible diploma project as required at the Institute of Design at AHO.

- An ability to plan an independent or colloborative project.

GENERAL COMPETANCE
- An ability to convey his or her maturity as a designer at a level that make a positive outcome for a diploma project at AHO very likely.

- An ability to conceptualize design ideas into an actionable project proposal.

- An ability to propose, discuss and plan an independent study and design project.

Working and learning activities

The course will mix lectures, own research and writing with presentations and tutoring.

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Report	Individual	Pass / fail	The student is responsible for taking required initiatives to make agreement with both main and secondary tutor. Furthermore, the student should submit the required deliverables and present the given assignments in plenary presentations according to the timetable of the course. The final submission consists of a final written project description and a final plenary presentation, which both are compulsory. Passed course requires approved written project description and oral presentation.

Start semester

12 802 Diploma Design

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

Diplom design

Course code:

12 802

Level of study:

Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian / English

Year:

2024

Required prerequisite knowledge

Completed pre-diploma and 270 ECTS in total.

Course content

The diploma at the Institute of Design is the final project in the Master programme. The Institute takes a broad approach to the design profession that includes products, services, systems and interactive experiences. The education brings together aesthetics and technology, creativity and design methods, culture and research. The programme has roots in Industrial Design, but today also includes Interaction Design, Service Design and Systems Oriented Design. This is reflected in the width of our students’ diplomas, and the broad range of themes that they address.

The diploma concludes our five-year Master in design and is done in the final semester. The diploma is a self-initiated and self-organised project that takes place over 18 weeks. The students develop and define their own project-descriptions (the diploma programme) in a pre-diploma’ course, in the semester leading up to the diploma. During the diploma project the students have a main supervisor at the Institute, but can also seek additional input and guidance form across AHO and externally. Diplomas are typically done as individual projects, but can also be done in groups.

The diplomas at the Institute of Design are characterised by variety and breadth. The diploma projects are typically initiated and developed by the students, and they are free to explore different themes and formats. These can be creative explorations, product development and theoretical projects, or collaborations with commercial companies, public services or researchprojects. Diplomas can also be discursive design projects that seek to raise questions or challenge societal or cultural issues. Often our diplomas are ‘hybrids’ that bring together different methods and actors, or span across our different design specialisations.

The purpose of the diploma is multi-layered. The students have to bring together what they have learned throughout their education to define and develop their own project. A challenge here is how the project is followed through, how it is developed and how it is executed as a design project. In the scope of the Master, the diploma is a relatively large project that demands that the student is self-driven, organised, structured and creative. At the same time, the diploma is a possibility for the student to explore his or her own identity as a designer, to research topics she or he finds interesting, or to challenge the students acquired skills and methods. The diplomas should therefore be understood holistically as projects where the students get to choose their own themes, approaches and processes, but where the challenge is also about organising and developing the project itself. Defining and developing the scope and plan for the project is done both in the project-description (diploma programme), as well as throughout the process.

It is important to note that in doing a holistic evaluation of the diplomas, the focus should be on the project itself rather than how closely it follows the initial description or diplomaprogramme.

Learning outcome

KNOWLEDGE

By completing a diploma the students base of knowledge will be about:

-design methods, materials, technologies and tools

-design history in related field

-research methods, design processes

-use of users and targets groups in projects

SKILLS

-be able to develop design solutions through artistic and scientific research, concept visualization, co-working and finalizing a project.

-master design-driven methods, tools and ways of expression, and be able to use this in a creative process, in a goal-oriented, professional and experimenting way.

-be able to reflect on the relationship between content and the project and the wider world.

-be able to communicate both process and end result in a good way.

GENERAL COMPETENCE

-be able to communicate values and concepts and inspire dialog and interdisciplinary processes through a wide range of design methods and tools.

-be able to perform a set of professional roles and cooperate well with other occupational groups.

-be able to reflect on own performance and deliveries and stretch beyond own limits.

-take responsibility for own learning and academic progression, be able to transfer knowledge into other fields.

- be considerate on own contribution and ethical questions at hand.

Evaluation

The students deliver their diplomas in the form of their collected outputs, a presentation and a report. The outputs can be a variety of formats; models, prototypes, installations, diagrams, visualisations, mappings etc. The diploma report should give an overview of the project, the process, the possible outcomes (impacts) and the student’s reflections. The report should not be evaluated on its own, but as giving an overview of the project. The students also deliver a 20-minute public presentation of their diploma on the day of the evaluation. The sensors shall evaluate the compete diploma project delivery consisting of the students collected outputs, their report and public presentation.

Evaluation process
The evaluation of the diplomas are done by an external team of sensors. This sensor-team represents the different design-directions that the students can specialise towards. All the sensors are responsible for the overall evaluation of all diplomas, but each sensor is given particular responsibility for a selection of diplomas. The sensor team is first given the diploma reports digitally. These report should give an overview of the diplomas. The reports should be read by the sensors in preparation for the evaluation at AHO. The physical outcomes of the projects is presented to the sensors at AHO. On the day of the diploma-presentations each student is given 20 minutes to present their diploma. The sensor-team then have a total of 15 minutes for questions, discussion and feedback. These 15 minutes should also include a brief summary of the sensors evaluation and overall feedback. This is a public event for the whole of the school and the intentions for this presentation-format is to facilitate dynamic discussions about the diplomas and interesting responses, as well as a learning situation for other students The sensor-team’s final evaluation is given as a written report for each project. This is delivered some time after the public presentation day.

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Project assignment	Individual	Pass / fail	In evaluating a diploma, the aim is to consider how the diploma has been developed as a project; including both its thematics, its processes, its outcomes and its reflections. The diplomas should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project. The delivery consists of: Diploma report, models - if that is part of the project, exhibition, public presentation.

Start semester

60 160

Full course name in Norwegian Bokmål:

GK6 By og Arkitektur

Credits:

Course code:

60 160

Level of study:

Bachelor

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2024

Person in charge

Andreas Kalstveit

Required prerequisite knowledge

Bestått alle emner i GK1 og GK2.

Bestått studiodelen av GK3 og GK4.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.

Course content

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt.

Learning outcome

Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov.

Working and learning activities

Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.

Curriculum

Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.

Mandatory coursework	Courseworks required	Presence required	Comment
Exercise		Not required

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Project assignment	Individual	Pass / fail

Workload activity	Comment
Attendance
Excursion

Start semester

60 161

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

GK6 Arkitekturproduksjon

Course code:

60 161

Level of study:

Bachelor / Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2024

Person in charge

Halvor Weider Ellefsen

Required prerequisite knowledge

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Course content

Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling.

Learning outcome

Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.

Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling.

Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.

Working and learning activities

Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.

Curriculum

Kurshylle og moodleside med artikler og referanser.

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Other assessment method, define in comment field	Group	Pass / fail

Workload activity	Comment
Attendance

Start semester

80 162 History of Architectural Theories

Full course name in Norwegian Bokmål:

GK6 Arkitektureorienes historie

Credits:

Course code:

80 162

Level of study:

Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2024

Person in charge

Mari Hvattum

Required prerequisite knowledge

Course content

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Learning outcome

Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Working and learning activities

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Curriculum

Pensumlitteratur legges ut på Moodle.

Mandatory coursework	Courseworks required	Presence required	Comment
Presence required		Not required

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Project assignment	Individual	A-F

Start semester

80 144 Norwegian Architectural History

Full course name in Norwegian Bokmål:

GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Credits:

Course code:

80 144

Level of study:

Bachelor

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2024

Person in charge

Kolbjørn Nesje Nybø

Required prerequisite knowledge

Bestått studiodelen av GK1 og GK2.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Course content

Innføring i norsk arkitekturhistorie.

Learning outcome

Kurset gir innsikt i bygningstyper, byggeskikker og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten får innføring i akademisk essayskriving, og skal være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller en bygning historisk og arkitektonisk med presise kildebruk.

Working and learning activities

Kurset består av forelesninger om norsk arkitektur fra bronsealder til slutten av 1900-tallet. Siktemålet er å kontekstualisere norsk byggeskikk og arkitektur kulturelt og teknologisk, med blikk for utviklingstrekk, grunnprinsipper og verdier.

Underveis skriver studentene tre essays som gruppearbeid, som presenteres og diskuteres på tre litteraturseminarer. Mot slutten av kurset skriver studentene et selvvalgt, individuelt essay. Dette er å betrakte som kursets eksamen. Kurset avsluttes med en ukes buss-ekskursjon i Norge

Curriculum

Lenke til kurslitteratur i Leganto.

Obligatorisk pensum

Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen, Sir Skjold Lexau. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Oslo: Det Norske Samlaget Oslo, 2003.

Bugge, Gunnar. Christian Norberg-Schulz. Stav og laft I Norge. Oslo: Norsk arkitekturforlag 1990.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax, 1995.

Lund, Nils Ole. Arkitekturteorier siden 1945. Arkitektens Forlag 2001.

Anbefalt litteratur

Aarønes, Lars. Norsk Funkis. Oslo: Stenersens, 2007.

Amundsen, Kari et al. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884–1929. Oslo: Forlaget Bonytt, 2002.

Anker, Peter. Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: Cappelen, 1997.

Berre, Nina. Arkitekt Rolf Prag. Moderne på Hedmarken. Hamar: Hedmark fylkesmuseum, Domkirkeodden, 2012.

Bing, Morten og Espen Johnsen, Espen (red.). Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Oslo: Norsk Folkemuseum, 1998.

Brænne, Jon et al. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. Oslo: Byggekunst, 1975.

Christie, Håkon. Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.

Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.

Donnelly, Marion C. Architecture in the Scandinavian Countries. Cambridge, Mass: MIT, 1992.

Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985. Oslo: AHO, 2006.

Drange, Tore, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

Eldal. Jens Christian. Sveitserstil? – den internasjonale historismens mangfoldige trearkitektur. Oslo: Pax 2019.

Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250 år. København: Christian Ejler´s Forlag, 1999.

Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, komfort. Oslo: Pax, 2007.

Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1995.

Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Oslo: Cappelen, 1996.

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1992.

Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Oslo: Norsk Arkitekturforlag, 1989.

Grønvold, Ulf. Lars Backer og hans tid. Oslo: Pax, 2016.

Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Oslo: Universitetsforlaget, 1988

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forlag, 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag, 1999.

Holan, Jerry. Norwegian wood: Tradition of building. Foreword by Christian Norberg-Schulz. New York: Rizzoli, 1990.

Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. Landbruksforlaget, 1999.

Hvattum, Mari. Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax, 2014.

Johnsen, Espen. Erling Viksjø – eksperimenter i form og betong. Oslo: Pax 2020

Langdalen, Erik et al. Concrete Oslo. Oslo: Torpedo, 2018.

Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer. Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Oslo: Vigmostad og Bjørke, 2007.

Lending, Mari og Mari Hvattum. «Vor tids fordringer». Norske arkitekturdebatter 1818–1919. Oslo: Pax, 2012.

Losnegård, Gaute og Rolf Losnegård. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Førde og Leikanger: Selja forlag/ Skald forlag, 2001.

Norberg-Schulz, Christian og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn. Ssamlede arbeider. Oslo: Damm, 2003.

Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo: Gyldendal, 1993.

Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag, 2019.

Røyrane. Eva. Arkitekt Peter Helland Hansen. Skald 2021.

Seip, Elisabeth (red.). Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Oslo: Pax, 2001.

Sørby, Hild. Klar ferdig hus. Norske ferdighus gjennom tidene. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1992.

Thiis-Evensen. Thomas. (m. Kolbjørn Nesje Nybø). Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Oslo: Gyldendal, 1995.

Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.

Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes. Bevarer og fornyer. Oslo: Messel, 2001.

Tostrup, Elisabeth. Planetveien 12. Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Oslo: Pax, 2012.

Tostrup, Elisabeth. Wenche Selmer. Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros, 2002.

Valebrokk, Eva et al. Norske slott herregårder og gods. Oslo: Andresen og Butenschøn, 2003.

Mandatory coursework	Courseworks required	Presence required	Comment
Presence required		Not required

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Project assignment	Individual	A-F

Workload activity	Comment
Excursion

Start semester

40 140 Public building

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

GK4 Offentlig bygning

Course code:

40 140

Level of study:

Bachelor

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2024

Person in charge

Espen Surnevik

Required prerequisite knowledge

Bestått studiodelen av GK1 og GK2.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Course content

Andreåret, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.

Learning outcome

Kunnskap

∙ Kunnskap om offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- / ekstern sirkulasjon-konsepter mm)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om teknikk (akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Working and learning activities

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

Konstruksjonsundervisning (GK3/4 Konstruksjoner) er lagt til mandager, mens historieundervisning (GK3 Arkitekturhistorie 2 og GK4 Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene. Tirsdager og torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Øvrig lærerkrefter:

Hanna Birkeland Berg
Anna Zeuthen Andersen
Kathrine Næss
Hans-Bjørn Holther
Atle Leira

Curriculum

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.

Lenke til kurslitteratur i Leganto

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Project assignment	-	Pass / fail

Workload activity	Comment
Attendance

Start semester

80 121 Introduction to Architecture

Credits:

Full course name in Norwegian Bokmål:

GK2 Introduksjon til arkitektur

Course code:

80 121

Level of study:

Master

Teaching semester:

2024 Spring

Assessment semester:

2024 Spring

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2024

Person in charge

Anna Røtnes

Christine Petersen

Required prerequisite knowledge

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Course content

GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

Learning outcome

KUNNSKAP:

Studenten skal få kunnskap

om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes
om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer

FERDIGHETER:

Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
Studenten skal beherske AHOs verksted.
Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer

GENERELL KOMPETANSE:

Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.

Working and learning activities

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

Curriculum

Anbefalt litteratur:

Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture

The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)	Individual	Pass / fail
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)	Individual	Pass / fail

Workload activity	Comment
Attendance

Mandatory coursework:	Exercise
Courseworks required:
Presence required:	Not required
Comment:

Form of assessment:	Project assignment
Grouping:	Individual
Grading scale:	Pass / fail
Comment:

Form of assessment:	Other assessment method, define in comment field
Grouping:	Group
Grading scale:	Pass / fail
Comment:

Mandatory coursework:	Presence required
Courseworks required:
Presence required:	Not required
Comment:

Form of assessment:	Project assignment
Grouping:	Individual
Grading scale:	A-F
Comment:

Languages

2024 Vår

Start semester

70 405 Public Sector as Material for Design

Start semester

70 407 Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Start semester

70 700 Pre-diploma Design

Start semester

12 802 Diploma Design

Start semester

60 160

Start semester

60 161

Start semester

80 162 History of Architectural Theories

Start semester

80 144 Norwegian Architectural History

Start semester

40 140 Public building

Start semester

80 121 Introduction to Architecture

Pages

Workload activity:	Attendance
Comment:	The students are expected to take active part and be present in the studio, attend lectures and groupwork throughout the whole course. They are expected to attend all presentations, workshops and formal counsellings.