fbpx 2024 Vår | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Vår

Start semester

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Full course name in English: 
History of Architectural Theories
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 162
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Læringsutbytte

Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Pensum

Pensumlitteratur legges ut på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdDet er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FProsjektoppgaven er et essay.

Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle.

Essayet skal leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Prosjektoppgaven er et essay.

Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle.

Essayet skal leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Start semester

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK6 Arkitekturproduksjon
Emnekode: 
60 161
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling. 

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.

Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling. 

Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.

Pensum

Kurshylle og moodleside med artikler og referanser. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfeltGruppeBestått / ikke beståttFaget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av mai etter avsluttende gjennomganger på GK6 studio.

Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid.

Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst.

Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Faget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av mai etter avsluttende gjennomganger på GK6 studio.

Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid.

Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst.

Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.
AktivitetKommentar
OppmøteDeltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Deltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.

Start semester

60 160 GK6 By og Arkitektur

Full course name in English: 
GK6 By og Arkitektur
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
60 160
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Andreas Kalstveit
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2.

Bestått studiodelen av GK3 og GK4.

Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. 

Læringsutbytte

Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov. 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.

Pensum

Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdØvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKarakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette.

Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert.

Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Karakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette.

Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert.

Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Full course name in English: 
Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Innføring i norsk arkitekturhistorie.

Læringsutbytte

Kurset gir innsikt i bygningstyper, byggeskikker og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten får innføring i akademisk essayskriving, og skal være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller en bygning historisk og arkitektonisk med presise kildebruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger om norsk arkitektur fra bronsealder til slutten av 1900-tallet. Siktemålet er å kontekstualisere norsk byggeskikk og arkitektur kulturelt og teknologisk, med blikk for utviklingstrekk, grunnprinsipper og verdier.

Underveis skriver studentene tre essays som gruppearbeid, som presenteres og diskuteres på tre litteraturseminarer. Mot slutten av kurset skriver studentene et selvvalgt, individuelt essay. Dette er å betrakte som kursets eksamen. Kurset avsluttes med en ukes buss-ekskursjon i Norge

Pensum

 

Obligatorisk pensum

Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen, Sir Skjold Lexau. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Oslo: Det Norske Samlaget Oslo, 2003.

Bugge, Gunnar. Christian Norberg-Schulz. Stav og laft I Norge. Oslo: Norsk arkitekturforlag 1990.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax, 1995.

Lund, Nils Ole. Arkitekturteorier siden 1945. Arkitektens Forlag 2001.

Anbefalt litteratur

Aarønes, Lars. Norsk Funkis. Oslo: Stenersens, 2007.

Amundsen, Kari et al.  Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884–1929. Oslo: Forlaget Bonytt, 2002.  

Anker, Peter. Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: Cappelen, 1997.  

Berre, Nina. Arkitekt Rolf Prag. Moderne på Hedmarken. Hamar: Hedmark fylkesmuseum, Domkirkeodden, 2012.

Bing, Morten og Espen Johnsen, Espen (red.). Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Oslo: Norsk Folkemuseum, 1998.  

Brænne, Jon et al. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. Oslo: Byggekunst, 1975.

Christie, Håkon. Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.  

Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.  

Donnelly, Marion C. Architecture in the Scandinavian Countries. Cambridge, Mass: MIT, 1992.

Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985. Oslo: AHO, 2006.

Drange, Tore, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

Eldal. Jens Christian. Sveitserstil? – den internasjonale historismens mangfoldige trearkitektur. Oslo: Pax 2019.

Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250 år. København: Christian Ejler´s Forlag, 1999.

Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, komfort. Oslo: Pax, 2007.

Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1995.  

Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Oslo: Cappelen, 1996.

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring.  Årbok 1992.

Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Oslo: Norsk Arkitekturforlag, 1989.

Grønvold, Ulf. Lars Backer og hans tid. Oslo: Pax, 2016.

Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Oslo: Universitetsforlaget, 1988

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forlag, 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag, 1999.

Holan, Jerry. Norwegian wood: Tradition of building. Foreword by Christian Norberg-Schulz. New York: Rizzoli, 1990.

Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. Landbruksforlaget, 1999.

Hvattum, Mari. Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax, 2014.

Johnsen, Espen. Erling Viksjø – eksperimenter i form og betong. Oslo: Pax 2020

Langdalen, Erik et al. Concrete Oslo. Oslo: Torpedo, 2018.

Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer. Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Oslo: Vigmostad og Bjørke, 2007.

Lending, Mari og Mari Hvattum. «Vor tids fordringer». Norske arkitekturdebatter 1818–1919. Oslo: Pax, 2012.

Losnegård, Gaute og Rolf Losnegård. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Førde og Leikanger: Selja forlag/ Skald forlag, 2001.

Norberg-Schulz, Christian og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn. Ssamlede arbeider. Oslo: Damm, 2003.  

Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo: Gyldendal, 1993.  

Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag, 2019.

Røyrane. Eva. Arkitekt Peter Helland Hansen. Skald 2021.

Seip, Elisabeth (red.). Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Oslo: Pax, 2001.

Sørby, Hild. Klar ferdig hus. Norske ferdighus gjennom tidene. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1992.

Thiis-Evensen. Thomas. (m. Kolbjørn Nesje Nybø). Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Oslo: Gyldendal, 1995.

Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.

Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes. Bevarer og fornyer. Oslo: Messel, 2001.  

Tostrup, Elisabeth. Planetveien 12. Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Oslo: Pax, 2012.

Tostrup, Elisabeth. Wenche Selmer. Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros, 2002.

Valebrokk, Eva et al. Norske slott herregårder og gods. Oslo: Andresen og Butenschøn, 2003.  

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdStudenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FStudenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat.

Essayet leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat.

Essayet leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet.
Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet.
Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

40 140 GK4 Offentlig bygning

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Public building
Emnekode: 
40 140
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Espen Surnevik
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Andreåret, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten.  Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.  

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- / ekstern sirkulasjon-konsepter mm)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om teknikk (akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

Konstruksjonsundervisning (GK3/4 Konstruksjoner) er lagt til mandager, mens historieundervisning (GK3 Arkitekturhistorie 2 og GK4 Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene. Tirsdager og torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Øvrig lærerkrefter: 

  • Hanna Birkeland Berg
  • Anna Zeuthen Andersen
  • Kathrine Næss
  • Hans-Bjørn Holther
  • Atle Leira
Pensum

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttProsjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.

Start semester

40 120 GK2 Materialer

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Materials
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Audun Fossum
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:

  • Mineralske materialer
  • Metalliske materialer
  • Organiske materialer
  • Syntetiske materialer

Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Medvirkende lærekrefter er:

  • Solveig Sandness, førsteamanuensis
  • Audun Fossum, universitetslektor
  • Tine Hegli, professor
  • Cathrine Vigander, professor II
  • Bjørn Sandaker, professor
Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Pensum

Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.

Anbefalt pensum:

Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FKurset avsluttes med en 4 timers eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. Eksamen er uten andre hjelpemidler enn kalkulator. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset avsluttes med en 4 timers eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. Eksamen er uten andre hjelpemidler enn kalkulator. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
OppmøteDet forventes at studentene deltar på forelesninger.
GruppearbeidDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på forelesninger.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.

Start semester

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK2 Arkitekturhistorie 1
Emnekode: 
80 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Victor Plahte Tschudi
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Læringsutbytte

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

 

Pensum

OBLIGATORISK LITTERATUR 

Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.

Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15

Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12. 

Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.

Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4. 

Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7. 

Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8. 

Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
  
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.

 

VIDERE LESNING

Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).

Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85. 

Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.

Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.  

Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13) 

Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).

Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).

Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.

Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.  

Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).  

Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.

Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40. 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F5 timers hjemmeeksamen i WISEflow.
Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges.

Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:5 timers hjemmeeksamen i WISEflow.
Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges.

Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger.

Start semester

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Introduction to Architecture
Emnekode: 
80 121
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Anna Røtnes
Christine Petersen
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Studenten skal få kunnskap

  • om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
  • om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes 
  • om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
  • om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer

FERDIGHETER:

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat. 
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
  • Studenten skal beherske AHOs verksted.
  • Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
  • Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
  • Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer 

GENERELL KOMPETANSE:

  • Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
  • Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

Anbefalt litteratur: 

Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz  – Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture

The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttKurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttFrihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått.

Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått.

Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
AktivitetKommentar
OppmøteKursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.

Start semester

SOD6 SOD creative process framework

Studiepoeng: 
7,5
Full course name in English: 
SOD creative process framework
Emnekode: 
SOD6
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Andreas Wettre
Om emnet

Good systems-oriented design projects proceed several times through the loop outlined in a ‘systems-oriented design creative process framework’. This thorough process guides concept selection and validation by means of various methods. In this module, students will progress their own projects through the framework and receive training in the range of methods. As a connected aspect, we will also practise co-creation and facilitation.

Læringsutbytte
  • A deeper understanding of the processes involved in choosing a concept and validating it through testing and challenging perspectives and limits
  • Using systems-oriented design in innovation processes
  • Applying processes for co-creation
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module consists of two seminars and a final presentation of students’ own concepts.

  • Seminar I – AHO in Oslo – Introduction to the framework and initial test of own concepts
  • Seminar II – digital via Zoom – Students will progress their projects through the whole framework once more to strengthen them and test the framework
Evaluering og kvalitetssikring

Presentation of findings and changes to the student’s own project (pass/fail)

Pensum

An updated reading list will be available at the time of admission to the module. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Muntlig presentasjonIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig presentasjon
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Start semester

SOD5 Advanced SOD practice and methods

Studiepoeng: 
7,5
Full course name in English: 
Advanced SOD practice and methods
Emnekode: 
SOD5
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Om emnet

The first year of the programme centres on students developing their own projects and receiving a thorough introduction to systems-oriented design. This module delves deeper into systems-oriented design and entails a focused study of relevant publications and literature.

Læringsutbytte

A more nuanced understanding of systems-oriented design and theory in the field

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module is comprised of two seminars and a final presentation of relevant theory for the student’s own assignment.

  • Seminar I – AHO in Oslo – An overview of relevant literature in the field
  • Seminar II ­– digital via Zoom – Interpretation of literature and relation of selected literature to the students’ own projects

Participating in the RSD Symposium in October is part of this module.

Evaluering og kvalitetssikring

Home exam on the presented theory (pass/fail)

Pensum

An updated reading list will be available at the time of admission to the module. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Sider