fbpx 2024 Vår | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Vår

70 123 GK2 Kunst- og designhistorie 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK2 Kunst- og designhistorie 1
Emnekode: 
70 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
  • Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
  • Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
  • Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster. 

GENERELL KOMPETANSE

  • Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter. 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Kunst- og designhistorie er formidlet:  

  • Forelesning fra 9-12 hver mandag formiddagi auditoriet på KHIO.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et essay og en arbeidsbok.
  • Kurset holdes sammen med studenter fra KHIO og foreleser og kursansvarlig er Mona Pahle Bjerke. 
Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000

Gunnar Hjelde: Stil og interiør: Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid.

Kirsten Røvig Håberg: Den myke historien: Om tekstiler, klær og moter.  

Henny Harald Hansen: Klædesdraktens kavalkade

James Laver: Costume and Fashion

James Laver: A Concise History of Costume

Margot Lister: Costumes of Everyday Life

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: «En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.»

Adolf Loos; Ornament & Crime : Selected Essays

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + “In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.
AktivitetKommentar
OppmøteDet kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Start semester

70 175 Designfordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Designfordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign
Emnekode: 
70 175
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Kaja Misvær Kistorp
Forkunnskapskrav

Gjennomført og bestått alle emner i de første 5 første grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer. Må ha valgt studieretning interaksjosns- og tjenestedesign og ha gjennomført GK5 Design fordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign.

Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta interaksjons- og tjenestedesign på master nivå.

Om emnet

Kurset "GK6 Design fordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign" skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Det vil også være mulig å både spesialisere seg eller utforme prosjekter som går på tvers av retningene, alt etter hvilke bedrifter det samarbeides med. Prosjektene kjøres i tett kontakt med designere i bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom disse.

Kurset inneholder en videreføring og videreutvikling av kunnskaper, metoder og ferdigheter som studentene har tilegnet seg innen interaksjons- og tjenestedesign tidligere i grunnundervisningen. Kurset har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med profesjonelle design-miljøer i partner-bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter. Et overordnet fokus i kurset er profesjonalisering, og prosjektutvikling i samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

Gi studenten kunnskap om hvordan en designmessig praksis kan forstås og utføres.

Gi en mer bevisst forståelse av design-begreper med vekt på/ut fra organisasjonens/bedriftens identitet, oppgaver og formål.

Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer.

 

Ferdigheter: 

Trene sensibilitet for relasjoner og konsekvenser i profesjonelle designprosjekter.

Trene evnen til samarbeid opp mot designmiljø i bedrift.

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte.

Generell kompetanse: 

Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og profesjonelle designere.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i, og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige design-faglige preferanser og referanser. Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av emnet og øves gjennom studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-F Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i kurset. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhengig av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat.

Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet.

Det kreves deltakelse, gjennomføring og presentasjon/kommunikasjon av hovedprosjekt.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i kurset. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhengig av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat.

Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet.

Det kreves deltakelse, gjennomføring og presentasjon/kommunikasjon av hovedprosjekt.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

Start semester

70 174 Designfordypning 2: Industridesign

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Designfordypning 2: Industridesign
Emnekode: 
70 174
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å h a oppfylt krav til oppmøte og leveringer.

Må ha valgt studieretning industridesign og ha gjennomført GK5 Design fordypning 1: Industridesign.

Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta Industridesign på master nivå.

Om emnet

Industridesigneren jobber innenfor flere kontekster; med bedrifter, deltar i konkurranser, som entreprenører og i forskningsteam. Kurset øver på en profesjonell utøving av faget i en bredere kontekst med en høyere grad av detaljering og realisme i prosjektene. Stikkord for innhold i kurset:

  • Kjennskap til merkevare bygging
  • Tegning, formgiving og estetikk er ferdigheter som må øves og utvikles kontinuerlig hos designere, og kurset har fokus på å
  • Applisert formuttrykk.
  • Detaljeringsgrad
  • Materialvalg og egenskaper, prosess og produksjonskostnader tilleggs større vekt, for mer realistiske løsninger.
  • Design av bærekraftige løsninger. Life Cycle Analyses, Sirkulære design prinsipper
  • Prosjektledelse og design ledelse
  • Innovasjon gjennom kreative teknikker og brukersentrert design
Læringsutbytte

Kunnskaper:

Kurset skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift Prosjektene kjøres i tett kontakt med bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom dette samarbeidet.

Kurset inneholder en videreføring og videreutvikling av kunnskap, metoder og ferdigheter som studentene har tilegnet  seg tidligere i grunnundervisningen. Kurset har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med profesjonelle bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter. Et overordnet fokus i kurset er profesjonalisering, og prosjektutvikling i samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Ferdigheter:

Studentene skal kunne:

 

Generell kompetanse:

Bærekraft. Bygge på innsikt i forrige semester mht sirkulærøkonomi. Utvikle innsikt slik at studentene forstå ulikhetene med og utarbeide løsninger for både en pragmatisk og en radikal bærekrafts strategi

Materiale og prosess. Utvikle kunnskap om ulike materialer og prosesser. Forstå mulighetene og konsekvensene valg av materiale og prosess gir både med tanke på formgivning, bruk og økonomi

Markedsforståelse -brukeren som kunde. Få innsikt i ulike verdikjeder og hvordan en bedrift vurderer design som en konkurransefaktor. Forstå kundens behov både funksjonelt og emosjonelt.

Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt. Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og profesjonelle designere. Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygd opp med forelesninger, demonstrasjoner og en rekke selvstendige oppgaver av ulik varighet der vi jobber både digitalt og analogt.

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i, og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige design-faglige preferanser og referanser.

Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av emnet og øves gjennom studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

Det legges opp til bedriftsbesøk /korte ekskursjoner som er nødvendig for å utvikle forståelse for design i en profesjonell kontekst. Tidspunkt tilpasses moduler.

Pensum

Pensum blir oppgit ved studiestart.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FKurset er lagt opp med 3-5 moduler. Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren vil være basert på er et vektet gjennomsnitt av modul karakterene og en samlet vurdering av innsatsen i semesteret.

Hva som skal leveres:

Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset og en semesterrapport.

Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen.
Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon.
Det skal leveres en rapport som dokumenterer resultatene fra prosjektene med refleksjoner i forhold til relevans, potensiale og bærekraft.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset er lagt opp med 3-5 moduler. Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren vil være basert på er et vektet gjennomsnitt av modul karakterene og en samlet vurdering av innsatsen i semesteret.

Hva som skal leveres:

Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset og en semesterrapport.

Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen.
Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon.
Det skal leveres en rapport som dokumenterer resultatene fra prosjektene med refleksjoner i forhold til relevans, potensiale og bærekraft.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.

70 161 GK6 Introduksjon til Systemorientert design

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK 6 Introduksjon til systemorientert design
Emnekode: 
70 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Andreas Wettre
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

 

 

Om emnet

Kursets hovedformål er å gi en innføring i Systemorientert Design og teamarbeid

Kurset skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser.

Temaet for designoppgaven er  de systemiske utfordringene i gitte temaer som bestemmes avhengig av aktuelle samarbeidspartnere.

Kurset vil utvikle studentenes evne til å reflektere og kritisk diskutere og vurdere temaer som er knyttet til aktuelle partnere. Innsikt gjennom disse diskusjonene skal vises gjennom hva teamene velger å inkludere i sine prosjekter og hvordan de setter dette i sammenheng med motsetningsfylte interesser og kompromisser.

Læringsutbytte

 

Kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse:

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt, i dette inngår visualisering av kompleksitet.  Studentene skal trene å samarbeide i team med forskjellig ekspertise hvor oppgaver og utfordringer løses sammen samtidig som individuelle ansvarsområder fordeles og samkjøres.

KUNNSKAPER

Gi studenten kunnskap om hvordan en systemisk desigpraksis kan forstås og utføres.

Gi en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping. Kunnskap om team som system og hvordan team påvirkes er en del av kurset.

 

FERDIGHETER

Systemorientert Design

Utvikle forståelse og evne til å visualisere kompleksitet.

Kunne bruke Gigamapping som verktøy for å forstå systemer. Kunne analysere gigamappet og systemet gjennom bruk av ZIP og IMP analyser.

Visualisere relasjoner mellom elementene i systemene.

Kunne lage flere versjoner av Gigamap for å skape intervensjoner og forstå effekten av disse.

Kunne utvikle gode Gigamap for å kommunisere kompleksitet og foreslåtte intervensjoner i denne kompleksiteten.

Team:

Kunne definere teamets formål, normer og kommunikasjonformer.

Kunne håndtere sakskonflikter slik at de bidrar til bedre løsninger og ikke resulterer i relasjonskonflikter.

Fordele oppgaver og skape tilbakemeldingskultur i teamet

Forstå rollen til den «ideelle teamplayer» og hvordan man arbeider som team-leder

Forstå teamet som et system og hvordan systemet påvirkes av medlemmene, lederen, oppgaven og omgivelsene.

Kommunikasjon

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet der man håndterer komplekse saker.

 

GENERELL KOMPETANSE

Gi studentene en dypere forståelse for systemisk tenkning og desingarbeid.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide og i team og i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

En grundig introduksjon i SOD, metoder og praksis. Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid og i gruppearbeid. Teamwork er sentralt.

Studentene skal arbeide i team med en felles designoppgave, Det blir fokus på samarbeid og kontekst. Studentene vil bli delt opp i team og vil jobbe med å utforske problemfeltet. Hvert team velger et område de ønsker å utforske.

Etter denne utforsker fasen deler teamene hva de har kommet fram til og hva de ønsker å utforske videre for å designe forslag til intervensjoner. Dette kobles til refleksjoner om designerens rolle i utvikling av mat-systemer og derigjennom designeres rolle i samfunnet.  

Teamene vil, der det er naturlig, jobbe med å komplettere hverandre.

Det vil bli undervist gjennom prosjektarbeid, forelesning, workshops og veiledning.

Lærere på kurset: Abel Crawford, JOnathan Romm, Corbin Raymond

Pensum

Sevaldson, B. (2022). Designing Complexity: The Methodology and Practice of Systems Oriented Design. Common Ground Research Networks. https://doi.org/10.18848/978-1-86335-262-8/CGP

Romm J. et. al. (2014) Practicing Systems Oriented Design: The Oslo School of Architecture and Design.

Sevaldson B. (2011) GIGA-MAPPING: VISUALISATION FOR COMPLEXITY AND SYSTEMS THINKING IN DESIGN: Nordic Design Research Conference. http://www.nordes.org/opj/index.php/n13/article/view/104/88

Sevaldson B. (2008) Rich Design Research Space: FORMakademisk vol: 1 sider: 28-44. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/119/108

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-A-FHva blir studentene vurdert på /hva skal de levere:

Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet.

Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.


Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:Hva blir studentene vurdert på /hva skal de levere:

Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet.

Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.


AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.


Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.


70 142 GK4 Designteori

Full course name in English: 
GK4 Design Theory
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 142
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Jérémie Michael Mcgowan
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2 og GK3 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

Om emnet

Kurset gir en grunnleggende introduksjon til designteori i dag. Design settes inn i større kontekster, hvor designs tverrfaglige problemstillinger blir diskutert og satt i sammenheng med studentenes erfaringer og behov som designere.

Kurset gir innsikt i teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget gjennom foredrag og diskusjoner, samt praktiske og skriftlige oppgaver. Foredragene - også gjennom gjesteforedrag - vil ta studentene gjennom designarbeider, metoder og strategier for å anvende teori i sitt eget virke som designere. Oppgaver blir om mulig relatert til studioarbeidet, som løper samtidig.

Kurset vil gi et designteoretisk grunnlag med fokus på hovedtemaene: teori for design, artikulasjon, semiotikk, estetikk, etikk og ansvar, inkludering og bærekraft. Hvert tema vil gi informerte utgangspunkter til videre studie i et variert og ekspansivt designfagfelt. Debatter inviterer og utfordrer studentene til selvstendig refleksjon om designfaget utover studiopraksis.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

• Studentene skal ha kunnskap om sentrale underliggende og kontekstuelle temaer i designfaget, om sentrale personer og tekster og om designarbeider og designere som omhandler disse. 

• Kurset vil utfordre og bevisstgjøre studentene som fremtidens designere ved å problematisere deres rolle.

• Vi diskuterer designfaget i forhold til inkludering, etisk ansvar og samfunnsmessig innvirkning.

FERDIGHETER
• Studentene skal være i stand til å sette spesifikke designoppgaver i en større kontekst og se relevansen av designteoretiske temaer i eget virke.

• Utvikle en egen stemme og en kritisk tilnærming til dagens og fremtidige problemstillinger.

• Kunne kommunisere reflektert i debatt, visuelt og skriftlig.

 

GENERELL KOMPETANSE
• Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder.

• Studenten skal få en forståelse og innsikt i oppbygging av ulike retningene i designfaget.

• Studentene skal ha en forståelse for at det finnes ulike tilnærminger til designfaget (historisk, kultur, etisk, metodisk, teknisk, økonomisk m.m.).

• Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgene oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner, samt strukturert debatt.

Pensum

Kurset har tilgjengelig litteratur i Lento, eventuelt også på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger PåkrevdObligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Obligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Start semester

70 169 Merkevare og visuell identitet

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Merkevare og visuell identitet
Emnekode: 
70 169
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Vera Pahle
Forkunnskapskrav

Kurset er åpent for GK2 og GK4 studenter.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til merkevarebygging og visuell identitet. I løpet av kurset skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved kurstart. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, en merkevare strategi, formgiving av en visuell identitet som formidler verdiene og identiteten  til merkevaren.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:
  • Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
  • Utvikling av merkevarekonsept
  • Utvikling og formgiving av visuell identitet

Ferdigheter:

Studentene skal:

  • kunne beskrive et eget merkevarekonsept
  • ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
  • kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare
  • kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare
  • ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
  • kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

Generell kompetanse:

  • Studenten skal lære hvordan man utvikler merkevare, og hvilken rolle en merkevare har i dagens samfunn. Deretter skal studenten beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept samt hvordan fomidle dette igjennom en visuell identitet.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Emnet er praksisrettet og vil primært bli levert gjennom forelesninger etterfulgt av øvinger.

Kurset vil gå på tir - fre i uke 9, 10, 11 og 12 våren 2024.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttI vurderingen inngår følgende:
Studentene vil følge en serie forelesninger sammen med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på deres evne til å demonstrere sin læring gjennom sine obligatoriske leveranser.

Leveranser: Endelig merkevarestrategi, merkehåndbok og merkevare.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:I vurderingen inngår følgende:
Studentene vil følge en serie forelesninger sammen med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på deres evne til å demonstrere sin læring gjennom sine obligatoriske leveranser.

Leveranser: Endelig merkevarestrategi, merkehåndbok og merkevare.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset.

Start semester

70 137 Eksperimenter i digital estetikk

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Eksperimenter i digital estetikk
Emnekode: 
70 137
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
15
Om emnet

Kurset fokuserer på sammenhengen mellom estetikk og interaksjonsdesign.

✳ Lære om estetiske teorier og praksiser 

✳ Analysering av den eksisterende estetikken til offentlig sektor 

✳ Utforsking i Figma og andre digitale verktøy 

✳ Lage film sammen med vjus.no

 

Lærere på kurset: Felicia Nilsson, Erlend Grimeland & Elias Bjørnson Olderbakk

Læringsutbytte

Kunnskaper:

- Fordypet kunnskap om estetiske teorier og praksiser som relaterer til digital estetikk (Som f.eks. New Aesthetics, Investigative Aesthethics, Everyday Aesthethics)

- Utvide vokabularet og bli bedre til å snakke om estetikk

 

Ferdigheter: 

- Fordypet kunnskap i estetisk analyse av digitale tjenester

- Fordypet kunnskap i Figma

- Fordypet kunnskap i filming og redigering

- Utvidet estetisk kompetanse og analyseferdigheter for digitale tjenester

 

Generell kompetanse: 

  • Artikulere og argumentere rundt estetiske valg
  • Formidle opplevelser gjennom bruk av film og historiefortelling
  • Bruke digitale prootyper som verktøy for historiefortelling
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, studiebesøk (Nasjonalmuseet), eksperimenter, diskusjoner, filming, prototyping, redigering og sluttprosjekt

14. Mars kl. 10 skal vi på omvisning på Nasjonalmuseet for å snakke om det sublime i kunsten

Pensum

Pensum er samskapingen mellom foreleserne og studentene.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått6 oppgaver må leveres inn.
Prosjektoppgave og presentasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:6 oppgaver må leveres inn.
Prosjektoppgave og presentasjon.

61 162 Økologi for landskapsarkitektur – dynamikk og endring i økologiske samfunn og system

Full course name in English: 
Ecology for Landscape Architecture - Dynamics and change in ecological societies and systems
Studiepoeng: 
4
Emnekode: 
61 162
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.

Om emnet

Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn og system. I innføringen legges det vekt på å skille mellom iboende, naturlig dynamikk og endring versus den dynamikk og endring som skyldes eksterne drivere. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og deres dynamikk og endring på romlige og temporære skalaer gjennomgås.

Læringsutbytte

Kunnskap:

  • Kjennskap til økologiske samfunn og system som dynamiske enheter i tid og rom
  • Kjennskap til hvordan økologiske samfunn og system kan endres og innta ulike stadier
  • Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter som forklarer dynamikk og endring i økologiske samfunn og system

 

Ferdigheter:

  • Kunne integrere økologiske konsepter i beskrivelsen av hvordan økologiske samfunn og system er dynamiske og kan endres over tid
  • Kunne gjengi eksempler på naturlig og menneskeskapt dynamikk og endring i nordlige økologiske samfunn og system

 

Kompetanse:

  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne relatere dynamikk og endring i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
  • Kunne sette enkeltinngrep og arealbruk i sammenheng med vår tids store utfordringer
  • Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

 

Pensum

Lenke til leganto

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdAnvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres i prosjektarbeid i studiokurset og det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitt frist før studioprosjektet ferdigstilles.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Anvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres i prosjektarbeid i studiokurset og det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitt frist før studioprosjektet ferdigstilles.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttAnvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres i prosjektarbeid i studiokurset og det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitt frist før studioprosjektet ferdigstilles.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Anvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres i prosjektarbeid i studiokurset og det er et obligatorisk arbeidskrav å levere inn en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning til angitt frist før studioprosjektet ferdigstilles.
AktivitetKommentar
OppmøteFysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Fysisk tilstedeværelse.

61 160 Fellesrom - Sted og territorier i nord

Full course name in English: 
Commons - Place and territories in the north
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 160
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.

Om emnet

Sjette semester bygger på kunnskapen og ferdighetene som er opparbeidet i de foregående semestre og særlig i det femte semesteret. I dette sjette semesteret arbeider studentene videre innenfor urbanisme og landskapsarkitektur, men introduseres nå for nordlige og subarktiske geografier og utfordringer.

Introduksjonen til nordlige forhold inkluderer undervisning i forvaltning, forming og planlegging av landskap, kulturer og samfunn samt lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen.

Kurset ser på hvilke forhold som bidrar til å forme byer, tettsteder og landskap i nord, og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra til å utforme en tilnærming til sted som tar hensyn til lokal kontekst og lokale praksiser.

Metodisk er arbeidet forankret i en lesning av urbane landskap der naturen er sterkt tilstede. Studentene vil arbeide innenfor en ramme av bærekraftig stedsutvikling, der også økologiske og sosiale dimensjoner vil bli diskutert og implementert gjennom prosjektarbeidet. Dialog med aktører i lokalsamfunnet vil bidra til forståelsen av stedet.

Kurset vil ha et tett samarbeid med fagene landskapsteori og økologi, hvor forståelse av og begreper om sted, territorier og dynamiske landskap tematiseres og diskuteres som del av en strategisk tilnærming.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Grunnleggende innsikt i og erfaring med metoder og verktøy for landskapsbasert kartlegging, analyse og prosjektutvikling under nordlige forhold.
  • Grunnleggende forståelse av tettsteder og territorier som resultat av økonomiske, politiske og kulturelle krefter.
  • Grunnleggende forståelse av landskapsbeskrivelse som underlag for planleggings- og prosjekteringsprosessen.
  • Grunnleggende forståelse for hvordan landskapsarkitekturen kan arbeide med dynamiske landskapsprosesser og hvordan dette kan syntetiseres inn i en strategisk planleggings- og prosjekteringsprosess.

Kompetanse:

  • Lese og fortolke urbane nordlige landskap i ulike skalaer.
  • Formulere urbanistiske tilnærminger og metoder som henter viten fra landskapsteoretiske forståelsesmodeller og omsette disse til et landskapsarkitektonisk prosjekt.
  • Kunne fortolke og integrere viten om lokale praksiser i eget prosjektarbeid.
  • Integrere viten om økologiske forhold i utviklingen av landskapsarkitektoniske strategier og prosjekter.
  • Formidle analyser, ideer og prosjekter ved å integrere et mangfold av fortellerteknikker: skriving, tegning, fotografi, modeller osv.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Feltarbeid vil inngå i kurset og vil omfatte kartlegging, samtaler og analyser av lokale kontekster i nord.

Fysisk oppmøte.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdDeltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Deltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttArbeideiden/prosjektene i vurderinsgmappen kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Arbeideiden/prosjektene i vurderinsgmappen kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal utover obligatorisk oppmøtekrav er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
ForelesningerOppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal utover obligatorisk oppmøtekrav er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

61 161 Landskapsteori - Forståelse og lesning av nordlige landskap og steder

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Landscape Theory – Reading and interpreting northern landscapes and places
Emnekode: 
61 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.

Om emnet

Landskapsteori med vekt på forståelse og lesning av nordlige landskap og steder. Kurset studerer stedsteori og visuelt materiale (kart og fotografier) som representasjon av steder i Nord-Norge.

Aktuelle steder velges før og under studieturen til Nord-Norge, og gjennom resten av semesteret vil kurset diskutere og undervise metoder for å lese og analysere sted.

Videre vil kurset diskutere ulike måter å designe for sted, både med vekt på estetisk uttrykk og som del av en samfunnskontekst. Kurset vil diskutere forskjellene i tilnærming til tettbefolkede og mindre tettbefolkede steder. Det vil diskutere design som estetisk form, som deltagende prosesser og som bottom-up strategi.

Grunnleggende landskapsteori vil bli supplert med teori fra samfunnsplanlegging og kulturgeografi, og basert på disse vil studentene trenes i å velge metoder for tilnærming til spesifikke sted.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenter vil lære hvordan å tilnærme seg, lese og analysere steder i nord.
  • De vil få grunnleggende kjennskap til endringsprosesser i nordlige steder.
  • De vil få kjennskap til nordlige steders avhengighet av ressursgrunnlag og god forvaltning.
  • Grunnleggende kunnskap om redskap og metoder for stedsanalyse.
  • Grunnleggende forståelse for nordlige steders karakter og særpreg både i naturlig, kulturell og geopolitisk kontekst.

Ferdigheter:

  • De skal på et grunnleggende nivå være i stand til å nyansere tilnærminger til sted.
  • Studenter skal ha en forståelse av stedsanalyse og av nyere teorier om innovasjon i stedsutvikling.

Generell kompetanse:

  • Evne til, på et høyt faglig nivå, å kunne reflektere over og diskutere nordlige steders særpreg og utfordringer, samt landskapsarkitekturens muligheter til og utfordringer ved å intervenere i disse stedene.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, felttur og en kombinasjon av muntlige og skriftlige presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Fysisk oppmøte

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdStudentene kan bli bedt om å levere ulike former for notater og deloppgaver.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Studentene kan bli bedt om å levere ulike former for notater og deloppgaver.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FProsjektoppgave
Studentene skal gjennom semesteret utvikle tilnærming til et valgt sted.
Oppgaven skal være på totalt 4-6 sider med bilder, tegninger eller kart som vedlegg.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Prosjektoppgave
Studentene skal gjennom semesteret utvikle tilnærming til et valgt sted.
Oppgaven skal være på totalt 4-6 sider med bilder, tegninger eller kart som vedlegg.

Sider