fbpx 2022 Vår | Page 3 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2022 Vår

61 121 Landskapsarkitekturens historie

Full course name in English: 
The history of landscape architecture
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 121
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

Emnet gir en introduksjon til landkapsarkitekturens historie.

Studentene presenteres for prosjekter av historisk betydning for landskapsarkitekturens utvikling fra de første kjente hage- og parkanlegg, til samtidens toneangivende landskapsarkitekturprosjekter.

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Kunnskap om og oversikt over landskapsarkitekturhistorien frem til vår tid
  • Kunnskap om viktige tankemessige og samfunnsideologiske strømninger med betydning for landskapsarkitekturens historiske utvikling og nåtidige virke
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, tekstgjennomganger og plenumsdiskusjoner.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdInnlevering av skissebok med skisser fra forelesningene
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av skissebok med skisser fra forelesningene
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F3 timer skriftlig hjemmeeksamen i WISEflow.

Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:3 timer skriftlig hjemmeeksamen i WISEflow.

AktivitetKommentar
ForelesningerOppmøte til forelesninger (fysiske eller digitale) er forventet.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte til forelesninger (fysiske eller digitale) er forventet.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Start semester

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – Økologisk form og funksjon

Studiepoeng: 
4
Full course name in English: 
Ecology for landscape architecture - Ecological form and function
Emnekode: 
61 123
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering

Om emnet

Emnet starter med en avgrensning mellom økologi som vitenskap og økologi som begrep, og hvorfor en slik avgrensning er viktig for hvordan økologi skal inspirere og informere landskapsarkitekturen.

Emnet gir videre en innføring i økologi, og en mer inngående innføring i økologisk form og funksjon med vekt på planter og jord. Emnet vil utdype hvordan planters karaktertrekk og former gir tilpasninger til -og betydning for -det biotiske og abiotiske miljø. Planters karaktertrekk og form vil relateres til konsepter som økologisk nisje, økologisk funksjon og økologisk samspill.

Læringsutbytte

Kunnskaper

  • Definisjon og avgrensning av begrepene økologi/økologisk
  • Kjenne til vesentlige karaktertrekk og former som beskriver planter
  • Kjenne til hvordan jord er bygget opp
  • Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter

Ferdigheter

  • Kunne anvende planters karaktertrekk og former i beskrivelsen av planters økologiske nisje, planters funksjon og planters samspill med andre arter
  • Kunne beskrive hva som kjennetegner en god jord
  • Kunne integrere abstrakte økologiske begreper i forståelsen av hvordan planter og jord fungerer sammen i et system

Kompetanse:

  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til planter og jord i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne inspireres av økologiske konsepterog økologisk forståelsei utviklingen av landskapsarkitekturen
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, feltarbeid samt gruppepresentasjoner.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F3 timers skriftlig hjemmeeksamen i WISEflow.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:3 timers skriftlig hjemmeeksamen i WISEflow.
AktivitetKommentar
OppmøteAktiv deltakelse i forelesninger, på eventuelle workshops og feltstudier er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Aktiv deltakelse i forelesninger, på eventuelle workshops og feltstudier er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Start semester

61 143 Systemer - Bynaturlaboratorium

Full course name in English: 
Systems - Urban Nature Laboratory
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 143
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.

Om emnet

Emnet bygger videre på GK3 (Systemer – naturlaboratorium) og legger til kunnskap om menneskeskapte systemer og hvordan disse utvikles over tid, slik som dyrket mark, mobilitet, bebygde områder og serviceinfrastruktur.

Samspill og integrasjon mellom komplekse urbane systemer og sosiale relasjoner undersøkes med fokus på hvordan naturlige systemer og naturbaserte tenkemåter kan informere design, og bidra til å strukturere landskapsprosjekter i urbane rom, større territorier og rurale landskap.

Gjennom prosjektarbeid, kartlegging og analyse diskuteres forholdet mellom natur og mennesket. Det inkluderer økologiske, sosiale, historiske, kulturelle og politiske forhold.

Formgivning i prosjektoppgaven gjøres med fokus på romlige kvaliteter og landskapets kapasitet til å håndtere vann og forbedre biodiversitet, samt mulighetene for mer komplekse økosystemer og bæredyktig byutvikling. Forståelse av det stedsspesifikke og stedets fysiske, kulturelle og historiske oppbygging, vil være sentralt i formgivningsprosessen.

Læringsutbytte

Kunnskap 

  • Grunnleggende kunnskap om menneskeskapte landskapsstrukturer
  • Grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom naturlige og menneskeskapte systemer
  • Kunnskap om formgiving av naturlige systemer i ulik skala
  • Kunnskap om landskapsprosjektets konstruksjon

Ferdigheter

  • Evne til å omsette teoretisk viten i prosjektarbeid
  • Anvendelse av ulike metoder for romlig analyse og beskrivelse
  • Anvendelse av digitale verktøy i prosjektering

Generell kompetanse

  • Evne til å avlese og definere stedsspesifikke kvaliteter
  • Kritisk lesing og kildekritikk
  • Evne til selvstendig arbeid
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vektlegger studioarbeid der kollektiv kunnskap og utveksling av ideer er avgjørende. Alle studentene forventes derfor å arbeide i studio på skolen.

Undervisningen består av ukentlig veiledninger og gjennomgang av prosjektarbeider. I tillegg vil det gis undervisning i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid, utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper og i plenum.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Kursanansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdFølgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
•Deltakelse på alle gjennomganger samt aktivitet (som ekskursjon, feltarbeid, eller seminar) definert som sentralt for kurset.
•Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
•Deltakelse på alle gjennomganger samt aktivitet (som ekskursjon, feltarbeid, eller seminar) definert som sentralt for kurset.
•Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsmappe: semestret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappe: semestret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått
AktivitetKommentar
OppmøteDeltakelse på alle gjennomganger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Deltakelse på alle gjennomganger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

61 141 Landskapsmedia - Material- og konstruksjonslære

Full course name in English: 
Landscape Media: Materials and Constructions
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 141
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Erik Munkebye
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.

Om emnet

Emnet introduserer ulike materialegenskaper som styrke, elastisitet, hardhet, tetthet, bestandighet samt grunnleggende konstruksjonsprinsipper. Materialenes estetiske egenskaper utforskes.

Ulike materialer vil bli utformet og testet i målestokk 1:1.

Læringsutbytte

Kunnskap 

  • Kunnskap om materialegenskaper som styrke, stivhet, vekt og varighet
  • Kunnskap om materialegenskaper spesielt i kalde klimaforhold
  • Kunnskap om miljøbelastning av bruken av materialer både lokalt og globalt

Ferdigheter

  • Evne til å organisere og gjennomføre et praktisk prosjekt i gruppe
  • Evne til å vurdere estetiske egenskaper
  • Arbeidstegninger av detaljer  

Generell kompetanse

  • Grunnleggende kompetanse i å evaluere ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv
  • Kompetanse i å omsette konsept til konkret prosjekt
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdDeltakelse på alle gjennomganger og workshops. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Deltakelse på alle gjennomganger og workshops. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FProsjektoppgave
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Prosjektoppgave
AktivitetKommentar
OppmøteAktiv deltakelse i løpet av semesteret er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Aktiv deltakelse i løpet av semesteret er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Start semester

61 144 Samtidens landskapsarkitektur

Studiepoeng: 
4
Full course name in English: 
Contemporary Landscape Architecture
Emnekode: 
61 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2021
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår

Om emnet

Emnet definerer de viktigste estetiske retningene og begrepene innenfor landskapsarkitektur i dag. Emnet gir en grunnleggende innføring i landskapsarkitektur som praksis og teori, og vil videreutvikle studentenes evne til å begrepsliggjøre, og å lese og reflektere over landskapsarkitekturprosjekter. Prosjekter forstås både som estetisk utsagn og som del av en samfunnskontekst.

Studentene vil på den ene siden bli presentert for en rekke nasjonale og internasjonale eksempler på samtidige landskapspraksiser og -prosjekter, og på den andre, bli presenterte for grunnleggende begreper innenfor landskapsteori. Dette vil danne et grunnlag for å utvikle en kritisk grunnholdning, å kunne konseptualisere egne prosjekter og plassere dem i en nasjonal og internasjonal kontekst.

Læringsutbytte

Kunnskap 

  • Grunnleggende kunnskap om landskapsarkitekturens teori og begreper
  • Kjennskap til sentrale, samtidige estetiske strømninger innen landskapsarkitekturen

Ferdigheter

  • Kunne formidle tanker om teori og prosjekter i tekst
  • Kunne bruke tekst som verktøy til å strukturere ideer og å utvikle egen teoriforståelse
  • Kunne bruke tegninger i analyse av referanseprosjekter
  • Kunne beskrive landskapsprosjekter og reflektere over dem

Generell kompetanse 

  • Evne til å analysere og kritisk reflektere over aktuelle retninger og prosjekter
  • Evne til å redegjøre for ulike landskapsarkitektoniske inngrep i en spesifikk kontekst
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, befaringer og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FVurderingsmappe:Innleverte tegninger og tekst som analyserer og reflekterer over prosjekter og teori.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Vurderingsmappe:Innleverte tegninger og tekst som analyserer og reflekterer over prosjekter og teori.
AktivitetKommentar
OppmøteAktiv deltakelse igjennom hele semesteret er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Aktiv deltakelse igjennom hele semesteret er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Start semester

61 161 Landskapsteori - Forståelse og lesning av nordlige landskap og steder

Full course name in English: 
Landscape Theory – Reading and interpreting northern landscapes and places
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Janike Kampevold Larsen
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.

Om emnet

Landskapsteori med vekt på forståelse og lesning av nordlige landskap og steder. Kurset studerer stedsteori og visuelt materiale (kart og fotografier) som representasjon av steder i Nord-Norge.

Aktuelle steder velges før og under studieturen gjennom Nord-Norge, og gjennom resten av semesteret vil kurset diskutere og undervise metoder for å lese og analysere sted.

Videre vil kurset diskutere ulike måter å designe for sted, både med vekt på estetisk uttrykk og som del av en samfunnskontekst. Kurset vil diskutere forskjellene i tilnærming til tettbefolkede og mindre tett befolkede steder. Det vil diskutere design som estetisk form, som deltagende prosesser og som bottom-up strategi.

Videre diskuterer kurset den grunnleggende forskjellen mellom sted, som avgrenset geografisk og befolket område, og site, som en steds-spesifikk kontekst for design-arbeid.

Grunnleggende landskapsteori vil bli supplert med teori fra samfunnsplanlegging og kulturgeografi, og basert på disse vil studentene trenes i å velge metoder for tilnærming til spesifikke sted.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenter vil lære hvordan å tilnærme seg, lese og analysere steder og sites.
  • De vil få grunnleggende kunnskap om forskjellene på sted og site.
  • Grunnleggende kunnskap om redskap og metoder for stedsanalyse og site analyse.
  • Grunnleggende forståelse for nordlige steders karakter og særpreg både i naturlig, kulturell og geopolitisk kontekst.

Ferdigheter:

  • Studenter skal kunne skille mellom sted og site, og kunne si hvilke ulike elementer som konstituerer de to.
  • De skal på et grunnleggende nivå være i stand til å nyansere tilnærminger til sted og site, og til å bruke en rekke ulike metoder som transect-walks, intervju-teknikker, og ulike dokumentasjonsmetoder.
  • De skal ha en grunnleggende forståelse av en sensitiv tilnærming til sted.

Generell kompetanse:

  • Evne til, på et høyt faglig nivå, å kunne reflektere over og diskutere nordlige steders særpreg og utfordringer, samt landskapsarkitekturens muligheter til og utfordringer ved å intervenere i disse stedene.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, felttur og en kombinasjon av muntlige og skriftlige presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdStudentene skal gjennom semesteret utvikle tilnærming til et valgt sted.
Oppgaven skal være på totalt 10 sider med bilder, tegninger eller kart som vedlegg.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Studentene skal gjennom semesteret utvikle tilnærming til et valgt sted.
Oppgaven skal være på totalt 10 sider med bilder, tegninger eller kart som vedlegg.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FProsjektoppgave
Studentene skal gjennom semesteret utvikle tilnærming til et valgt sted.
Oppgaven skal være på totalt 10 sider med bilder, tegninger eller kart som vedlegg.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Prosjektoppgave
Studentene skal gjennom semesteret utvikle tilnærming til et valgt sted.
Oppgaven skal være på totalt 10 sider med bilder, tegninger eller kart som vedlegg.

Start semester

61 162 Økologi for landskapsarkitektur – dynamikk og endring i økologiske samfunn og system

Full course name in English: 
Ecology for Landscape Architecture - Dynamics and change in ecological societies and systems
Studiepoeng: 
4
Emnekode: 
61 162
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Om emnet

Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn og system. I innføringen legges det vekt på å skille mellom iboende, naturlig dynamikk og endring versus den dynamikk og endring som skyldes eksterne drivere. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og deres dynamikk og endring på romlige og temporære skalaer gjennomgås.

Læringsutbytte

Kunnskap:

  • Kjennskap til økologiske samfunn og system som dynamiske enheter i tid og rom
  • Kjennskap til hvordan økologiske samfunn og system kan endres og innta ulike stadier
  • Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter som forklarer dynamikk og endring i økologiske samfunn og system

 

Ferdigheter:

  • Kunne integrere økologiske konsepter i beskrivelsen av hvordan økologiske samfunn og system er dynamiske og kan endres over tid
  • Kunne gjengi eksempler på naturlig og menneskeskapt dynamikk og endring i nordlige økologiske samfunn og system

 

Kompetanse:

  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne relatere dynamikk og endring i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
  • Kunne sette enkeltinngrep og arealbruk i sammenheng med vår tids store utfordringer
  • Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdFølgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Innlevering av skissebok fra aktiviteter (som ekskursjon, feltarbeid, labarbeid eller seminar) definert som sentrale for kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Innlevering av skissebok fra aktiviteter (som ekskursjon, feltarbeid, labarbeid eller seminar) definert som sentrale for kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F Hjemmeeksamen i WISEflow.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Hjemmeeksamen i WISEflow.
AktivitetKommentar
OppmøteDigitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Architectural History 1
Emnekode: 
80 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Victor Plahte Tschudi
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Læringsutbytte

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

OBLIGATORISK LITTERATUR 

Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.

Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15

Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12. 

Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.

Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4. 

Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7. 

Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8. 

Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
  
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.

 

VIDERE LESNING

Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).

Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85. 

Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.

Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.  

Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13) 

Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).

Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).

Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.

Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.  

Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).  

Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.

Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40. 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F Hjemmeeksamen i WISEflow

Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Hjemmeeksamen i WISEflow

AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

40 120 GK2 Materialer

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Materials
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Solveig Sandness
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:

  • Mineralske materialer
  • Metalliske materialer
  • Organiske materialer
  • Syntetiske materialer

Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Medvirkende lærekrefter er:

  • Solveig Sandness, universitetslektor
  • Audun Fossum, universitetslektor
  • Tine Hegli, professor
  • Cathrine Vigander, professor II
  • Bjørn Sandaker, professor
Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.

Anbefalt pensum:

Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FKurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
OppmøteDet forventes at studentene deltar på forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
GruppearbeidDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere. Om koronarestriksjonene tillater det kan noen en av øvingene foregå i grupper og være mer praktisk.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere. Om koronarestriksjonene tillater det kan noen en av øvingene foregå i grupper og være mer praktisk.

40 140 GK4 Offentlig bygning

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Public building
Emnekode: 
40 140
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Atle Leira
Kathrine Næss
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, hvor man selv ikke nødvendigvis skal bruke bygget. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.  

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om Offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- ekstern sirkulasjon - konsepter)

∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)

∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)

∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)

∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)

∙ Kunnskap om Teknikk (Akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)

∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)

∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)

∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)

∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)

∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) arbeider studentene individuelt. Vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene i par.

Konstruksjonsundervisning (Konstruksjoner-1 og 2) er lagt til mandager, mens historieundervisning (Arkitekturhistorie-2 og Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene; GK3 og GK4. Tirsdager og Torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Øvrig lærerkrefter: 

  • Hans Bjørn Holther
  • Anna Zeuthen Andersen
Pensum

 

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

 

Anbefalt litteratur er:

Words and Buildings. A Vocabulary of Modern Architecture. Adrian Forty. Part 1: Kapittel 1: The Language of Modernism. Part 2: "Context". "Function". "Structure". "Form". "Flexibility".

The Architecture of the City. Aldo Rossi. Kapittel 1: The Structure of Urban Artifacts.

Complexity and Contradiction in Architecture. Robert Venturi.

The Scenes of the Street and Other Essays. Anthony Vidler. Essay: The Idea of Unity and Le Corbusier's Urban Form.

The Architecture of the Well-tempered Environment. Reyner Banham.

The Feeling of Things. Adam Caruso. Essays: Cover Versions. In Good Faith. Towards an Ontology of Construction.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttProsjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
ForelesningerOppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Sider