fbpx 2022 Vår | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2022 Vår

70 142 GK4 Designteori

Full course name in English: 
GK4 Design Theory
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 142
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Lise Amy Hansen
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2 og GK3 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

Om emnet

Kurset gir en grunnleggende introduksjon til designteori i dag. Design settes inn i større kontekster, hvor designs tverrfaglige problemstillinger blir diskutert og satt i sammenheng med studentenes erfaringer og behov som designere.

Kurset gir innsikt i teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget gjennom foredrag og diskusjoner, samt praktiske og skriftlige oppgaver. Foredragene - også gjennom gjesteforedrag - vil ta studentene gjennom designarbeider, metoder og strategier for å anvende teori i sitt eget virke som designere. Oppgaver blir om mulig relatert til studioarbeidet, som løper samtidig.

Kurset vil gi et designteoretisk grunnlag med fokus på hovedtemaene: teori for design, artikulasjon, semiotikk, estetikk, etikk og ansvar, inkludering og bærekraft. Hvert tema vil gi informerte utgangspunkter til videre studie i et variert og ekspansivt designfagfelt. Debatter inviterer og utfordrer studentene til selvstendig refleksjon om designfaget utover studiopraksis.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

• Studentene skal ha kunnskap om sentrale underliggende og kontekstuelle temaer i designfaget, om sentrale personer og tekster og om designarbeider og designere som omhandler disse. 

• Kurset vil utfordre og bevisstgjøre studentene som fremtidens designere ved å problematisere deres rolle.

• Vi diskuterer designfaget i forhold til inkludering, etisk ansvar og samfunnsmessig innvirkning.

FERDIGHETER
• Studentene skal være i stand til å sette spesifikke designoppgaver i en større kontekst og se relevansen av designteoretiske temaer i eget virke.

• Utvikle en egen stemme og en kritisk tilnærming til dagens og fremtidige problemstillinger.

• Kunne kommunisere reflektert i debatt, visuelt og skriftlig.

 

GENERELL KOMPETANSE
• Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder.

• Studenten skal få en forståelse og innsikt i oppbygging av ulike retningene i designfaget.

• Studentene skal ha en forståelse for at det finnes ulike tilnærminger til designfaget (historisk, kultur, etisk, metodisk, teknisk, økonomisk m.m.).

• Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgene oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner, samt strukturert debatt.

Pensum

Kurset har tilgjengelig litteratur i Lento, eventuelt også på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger PåkrevdObligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Obligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Det må påregnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges i tråd med til enhver gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Det må påregnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges i tråd med til enhver gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

70 163 GK6 Design fordypning

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK6 Design fordypning
Emnekode: 
70 163
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5, ved å ha oppfylt alle til oppmøte og innleveringer.

Gjennomført GK6 Introduksjon til Systemorientert Design og GK6 Fordypning.

 

 

Om emnet

Emnet "Design Fordypning" skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Det vil også være mulig å utforme prosjekter som går på tvers av retningene, alt etter hvilke bedrifter det samarbeides med. Prosjektene kjøres i tett kontakt med designere i bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom disse.

Emnet inneholder en videreføring av undervisningen innen Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Her er fokuset på profesjonalisering og samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Studentene forventes å fordype seg i en eller flere av de tre hovedretningene Interaksjons-, Industri- og Tjeneste-design. Emnet har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med partner-bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter.

Lærere:

Hilde Angelfoss - Industridesign

Kaja Misvær Kistorp - Interaksjons-/tjenestedesign

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
Gi studenten kunnskap om hvordan en designmessig praksis kan forstås og utføres.

Gi en mer bevisst forståelse av design-begreper med vekt på/ut fra organisasjonens/bedriftens identitet, oppgaver og formål.

Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer.

 

FERDIGHETER

Utvikle studentens evne til å gjennomføre et selvstendig designprosjekt, samt på en profesjonell måte dokumentere prosjektets prosess og resultat ved bruk av hensiktsmessige verktøy.

Trene sensibilitet for relasjoner og konsekvenser.

Trene evnen til samarbeid opp mot bedrift.

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte.

 

GENERELL KOMPETANSE
Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og profesjonelle designere.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i, og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige design-faglige preferanser og referanser. Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av emnet og øves gjennom studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-F
Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i emnet. Studentene må bestå prosjektet for å bestå emnet. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhenging av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat.

Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet. Alle studenter vil motta en begrunnelse for vurdering i slutten av semesteret. For studenter som ikke består prosjektet vil det i slutten av semesteret bli gjennomført en samlet vurdering av alt arbeidet til studenten for å bedømme om læringsutbytte i emnet er nådd tilstrekkelig.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i emnet. Studentene må bestå prosjektet for å bestå emnet. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhenging av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat.

Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet. Alle studenter vil motta en begrunnelse for vurdering i slutten av semesteret. For studenter som ikke består prosjektet vil det i slutten av semesteret bli gjennomført en samlet vurdering av alt arbeidet til studenten for å bedømme om læringsutbytte i emnet er nådd tilstrekkelig.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

70 162 GK6 Design metodikk // Feltstudier

Full course name in English: 
Design-driven field research
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 162
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Etienne Gernez
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Gjennomført GK6 Introduksjon til Systemorientert Design og GK6 Design Fordypning.

 

Om emnet

Kurset er en 2 uker intensiv modul som introduserer metoder for å planlegge, gjennomføre og rapportere innsikt fra felt studier, som en del av en designprosess. Forskjellige arbeidere og arbeidsplasser er observert og analysert av studentene i løpet av feltstudien. Kurset bygger på resultater fra forskningsprosjektene i Ocean Industries Concept Lab om design av maritim arbeidsplasser. Studentene vil lære hvordan man effektivt og forsvarlig kan tilegne seg og dokumentere kunnskap om bruk, brukere og brukssted ved å besøke arbeidsplasser i feltet. Det vil være fokus på hvordan man planlegger feltstudier, valg og bruk av metoder i praksis, analyse av data, dokumentasjon og deling av funn. Kurset vil i tillegg belyse feltstudienes rolle i en design prosess. Kurset legger vekt på å la studenten tilegne seg praktisk erfaring ved å gjennomføre en realistisk studie i løpet av kurset. Covid-situasjonen kan påvirke mulighetene for feltstudier."

 

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studenten vil forstå et sett av feltstudiemetoder fra designpraksis, human factors/ ergonomi og etnografi fagområdene
  • Studenten vil forstå koblingen mellom feltstudiemetoder og menneskelig sentrert design
  • Studenten vil forstå koblingen mellom feltstudiemetoder og innovasjonsprosesser

FERDIGHETER
Studenten skal kunne

  • planlegge, gjennomføre og rapportere innsikt fra feltstudier
  • organisere data og kommunisere relevante data gjennom rapport, workshops og muntlig presentasjon
  • bruke anledning til å være i felt i kontakt med brukere for å jobbe med design, prototyping og testing
  • jobbe i team
  • jobbe med brukerdeltakelse

 

GENERELL KOMPETANSE
Etter endt kurs skal studenten:

  • Forstå betydningen av og etiske dimensjoner av feltstudier for design
  • Planlegge effektive feltstudier
  • Forstå de viktigste metodene for å gjennomføre feltstudier
  • Organisere data fra feltstudier
  • Analyse data i team
  • Bruke feltdata i design oppgaver
  • Skrive feltstudierapporter
  • Dele innsikt fra feltstudier med andre
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjektet gjennomføres gjennom praktiske oppgave og teori. Den praktiske komponenten utføres sammen med bedrift.

Del 1. Introduksjon i feltstudier. Innføring i teori og praktiske erfaringer knyttet til feltstudier.

Del 2. Feltstudier i praksis. Planlegging og gjennomføring av en feltstudie knyttet til eget prosjekt.

Del 3. Feltstudier i design. Analysere, dokumentere og reflektere på feltdata for design.

 

Pensum

Lurås, S., Nordby, K., 2014. Field studies informing ship’s bridge design. Presented at the International Conference on Human Factors in Ship Design and Operation, 26-27 February 2014, London, UK. https://doi.org/10.3940/rina.hf.2014.05

Introducing a 10-day course in field studies

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/introducing-a-10-day-course-in-field-studies-1c7566662d61  

What happens when 30 design students spend 3 days on a ship to do 9 simultaneous field studies

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/what-happens-when-30-design-students-spend-3-days-on-a-ship-for-a-field-study-b7f8090596d3 

 Why field studies matter in maritime design and how we do them

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/why-field-studies-matter-in-maritime-design-and-how-we-do-it-7a340c8f5fd9  

Field study case: design of ship engine rooms

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/field-study-case-design-of-ship-engine-rooms-befac78df90a  

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Ekskursjoner PåkrevdDet er obligatorisk å være med på feltstudiet.

Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Det er obligatorisk å være med på feltstudiet.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke beståttStudentene skal skrive ned sine observasjoner og refleksjoner fra hver dag gjennom kurset. Dette leveres i en samlet rapport ved kursets slutt, sammen med ytterligere notater, foto og videomateriale.

Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene skal skrive ned sine observasjoner og refleksjoner fra hver dag gjennom kurset. Dette leveres i en samlet rapport ved kursets slutt, sammen med ytterligere notater, foto og videomateriale.

AktivitetKommentar
Oppmøte Dette er et intensivt kurs som krever tilstedeværelse på sal. Det forventes at studentene er tilstede fulle dager på salen 80% av kursets varighet. Dette ansees som nødvendig for å klare å bestå kurset.

Det må påberegnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges digitalt i tråd med til enhver tid gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Dette er et intensivt kurs som krever tilstedeværelse på sal. Det forventes at studentene er tilstede fulle dager på salen 80% av kursets varighet. Dette ansees som nødvendig for å klare å bestå kurset.

Det må påberegnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges digitalt i tråd med til enhver tid gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

70 161 GK6 Introduksjon til Systemorientert design

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK 6 Introduksjon til systemorientert design
Emnekode: 
70 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Andreas Wettre
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

 

 

Om emnet

Kort beskrivelse av hva kurset handler om:

Kursets hovedformål er å gi en innføring i Systemorientert Design og teamarbeid

Kurset skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser.

Temaet for designoppgaven er  de systemiske utfordringene i gitte temaer innenfor mat

Kurset vil utvikle studentenes evne til å reflektere og kritisk diskutere og vurdere temaer som er knyttet til matindustrien. Innsikt gjennom disse diskusjonene skal vises gjennom hva teamene velger å inkludere i sine prosjekter og hvordan de setter dette i sammenheng med motsetningsfylte interesser og kompromisser.

Lærere på kurset:

Jonathan Romm, Abel Crawford, Andreas Wettre, Birger Sevaldson

 

 

 

Læringsutbytte

Kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse:

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt, i dette inngår visualisering av kompleksitet.  Studentene skal trene å samarbeide i team med forskjellig ekspertise hvor oppgaver og utfordringer løses sammen samtidig som individuelle ansvarsområder fordeles og samkjøres.

KUNNSKAPER

Gi studenten kunnskap om hvordan en systemisk desigpraksis kan forstås og utføres.

Gi en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping. Kunnskap om team som system og hvordan team påvirkes er en del av kurset.

FERDIGHETER

Systemorientert Design

Utvikle forståelse og evne til å visualisere kompleksitet.

Kunne bruke Gigamapping som verktøy for å forstå systemer. Kunne analysere gigamappet og systemet gjennom bruk av ZIP og IMP analyser.

Visualisere relasjoner mellom elementene i systemene.

Kunne lage flere versjoner av Gigamap for å skape intervensjoner og forstå effekten av disse.

Kunne utvikle gode Gigamap for å kommunisere kompleksitet og foreslåtte intervensjoner i denne kompleksiteten.

Team:

Kunne definere teamets formål, normer og kommunikasjonformer.

Kunne håndtere sakskonflikter slik at de bidrar til bedre løsninger og ikke resulterer i relasjonskonflikter.

Fordele oppgaver og skape tilbakemeldingskultur i teamet

Forstå rollen til den «ideelle teamplayer» og hvordan man arbeider som team-leder

Forstå teamet som et system og hvordan systemet påvirkes av medlemmene, lederen, oppgaven og omgivelsene.

Kommunikasjon

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet der man håndterer komplekse saker.

 

GENERELL KOMPETANSE

Gi studentene en dypere forståelse for systemisk tenkning og desingarbeid.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide og i team og i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kort om hvordan undervisningen er lagt opp (moduler, gruppearbeid, samarbeidspartnere, etc):

En grundig introduksjon i SOD, metoder og praksis. Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid og i gruppearbeid. Teamwork er sentralt.

Studentene skal arbeide i team med en felles designoppgave, Det blir fokus på samarbeid og kontekst. Studentene vil bli delt opp i team og vil jobbe med å utforske hele mat-industrien. Hvert team velger et område de ønsker å utforske.

Etter denne utforsker fasen deler teamene hva de har kommet fram til og hva de ønsker å utforske videre for å designe forslag til intervensjoner. Dette kobles til refleksjoner om designerens rolle i utvikling av mat-systemer og derigjennom designeres rolle i samfunnet.  

Teamene vil, der det er naturlig, jobbe med å komplettere hverandre.

Det vil bli undervist gjennom prosjektarbeid, forelesning, workshops og veiledning.

Pensum

Skjelten E. (2014) Complexity & Other Beasts: The Oslo School of Architecture and Design

Romm J. et. al. (2014) Practicing Systems Oriented Design: The Oslo School of Architecture and Design.

Sevaldson B. (2011) GIGA-MAPPING: VISUALISATION FOR COMPLEXITY AND SYSTEMS THINKING IN DESIGN: Nordic Design Research Conference. http://www.nordes.org/opj/index.php/n13/article/view/104/88

Sevaldson B. (2008) Rich Design Research Space: FORMakademisk vol: 1 sider: 28-44. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/119/108

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-A-F Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet.

Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar: Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet.

Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.
AktivitetKommentar
Oppmøte Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse

61 120 Form - Parklaboratorium

Full course name in English: 
Form: Park Laboratory
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering

Om emnet

Parklaboratorium omfatter park- og byromsprosjektering, studier og formgivning av byrom som inviterer til opphold og møter mellom mennesker. Grunnleggende viten om planter og jord integreres og undersøkes som premisser for landskapsarkitektonisk forming. 

Studentene arbeider med landskapets rom i bymessig kontekst med fokus på eksperimenter med terreng, overflader, planter og jord som levende materialer. 

Semesteret er satt sammen av flere mindre formgiving- og designprosjekter; laboratorier – med ulike fokus som kan være: mikroklima, vær, lys, geologi, jord, vegetasjon, harde overflater og vann sin betydning for landskapsarkitektur. 

 

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Kunnskap om parken som byrom
  • Grunnleggende kunnskap om vegetasjon som materiale 
  • Grunnleggende kunnskap om harde overflater (betong, granitt, armering etc.)
  • Grunnleggende kunnskap om konsept, rom, skala og tid, og evne til å gjengi disse i tegning og modell både analogt og digitalt

Ferdigheter: 

  • Innblikk i og erfaring med tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form
  • Beherske tegning og modell som representasjonsform

Kompetanse: 

  • Grunnleggende forståelse av landskapets og vegetasjonens rolle i utformingen av byrommet 
  • Grunleggende evne til å forme parkrommet i relasjon til en gitt kontekst
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider, digitalt eller fysisk.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. 

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdAktiv deltakelse ved semestrets gjennomganger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Aktiv deltakelse ved semestrets gjennomganger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttStudentene skal levere inn en vurderingsmappe med 2 deler:
Del 1: Semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
Del 2: Arbeidene fra tegneundervisningen.

Begge delene må vurderes til bestått for å bestå emnet.


Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene skal levere inn en vurderingsmappe med 2 deler:
Del 1: Semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
Del 2: Arbeidene fra tegneundervisningen.

Begge delene må vurderes til bestått for å bestå emnet.


AktivitetKommentar
Oppmøte Oppmøte til undervisning er forventet. Digitalt oppmøte/deltagelse er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Individuell veiledning Oppmøte til veiledning er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
EkskursjonDeltakelse på ekskursjon er forventet. De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Oppmøte til undervisning er forventet. Digitalt oppmøte/deltagelse er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar: Oppmøte til veiledning er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltakelse på ekskursjon er forventet. De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Full course name in English: 
History of Architectural Theories
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 162
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Mari Lending
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Læringsutbytte

Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Pensumlitteratur legges ut på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdDet er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.

Digitalt oppmøte/digital deltagelse er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.

Digitalt oppmøte/digital deltagelse er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FProsjektoppgaven er et essay.

Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes.

Essayet skal leveres i WISEflow.
Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Prosjektoppgaven er et essay.

Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes.

Essayet skal leveres i WISEflow.
Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle.

Start semester

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK6 Arkitekturproduksjon
Emnekode: 
60 161
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling. 

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.

Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling. 

Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Kurshylle og moodleside med artikler og referanser. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfeltGruppeBestått / ikke bestått Faget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av Mai etter avsluttende gjennomganger på GK6.
Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid.
Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst. Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Faget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av Mai etter avsluttende gjennomganger på GK6.
Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid.
Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst. Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
AktivitetKommentar
OppmøteDeltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.
Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Deltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.
Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

60 160 GK6 By og Arkitektur

Full course name in English: 
Urbanism
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
60 160
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2.

Bestått studiodelen av GK3 og GK4.

Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. 

Læringsutbytte

Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov. 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang. 

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdØvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKarakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette.

Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert.

Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.



Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Karakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette.

Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert.

Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.



AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Full course name in English: 
Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Den norske arkitekturhistorien.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium skal studenten ha fått en oversikt over holdninger og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten skal også ha lært å skrive et vitenskapelig essay med fotnoter og litteraturliste og være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller et arkitekturverk på en vitenskapelig måte i en historisk og arkitektonisk kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger om norsk arkitekturhistorie, litteraturseminarer og litteraturoppgaver. Om koronasituasjonen tillater det blir det også en ekskursjon i Norge. 

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Pensum

Pensumslitteratur

  • Brekke, Nils Georg. Nordhagen, Per Jonas. Lexau. Siri Skjold. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre.  Det Norske Samlaget Oslo  2003. 
  • Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo : Pax, 1995. Sidetall:318 s. : ill. ISBN:82-530-1735-9 (ib.), AHO 72.03(481) CHR
  • Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Abstrakt forlag a/s 2006. ISBN 82-7935-127-2
  • Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt Forlag a/s 1999. ISBN 82-7935-007-1

Støttelitteratur

  • Aarønes, Lars. Norsk Funkis. J.M.Stenersens Forlag a/s 2007. ISBN 978-82-7201-435-2
  • Affentranger, Cristoph. Neue Holzarchitectur in Skandinavien / New Wood Architecture in Scandinavia. Birkhauser Verlag fur Architectur 1997. ISBN 3-7643-5458-5
  • Amundsen. Kari m.fl. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884-1929. Forlaget Bonytt 2002. ISBN 82-7039-057-7
  • Anker, Peter. Stavkirkene – deres egenart og historie. J.W.Cappelens Forlag 1997. ISBN 82-02-15978-4
  • Bing, Morten & Johnsen, Espen Red. Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Norsk Folkemuseum 1998. ISBN 82-90036-62-0
  • Brænne, Jon m.fl. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Universitetsforlaget 2004. ISBN 82-15-00209-9
  • Bugge, Gunnar /Norberg-Schulz, Christian. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in 
  • Christie.Håkon Middelalderen bygger i tre. Universitetsforlaget 1974. ISBN: 82-00-01395-2
  • Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet – Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Pax Forlag a/s Oslo 2002. ISBN 82-530-2298-0
  • Donnelly, Marion C, Architecture in the Scandinavian Countries. Massachusetts Institute of Technology 1992. ISBN 0-262-04118-9
  • Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935-1985. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2006. ISBN 82-547-0173-3
  • Drange.Tore, Aanensen.Hans Olaf, Brænne.Jon. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21389-7
  • Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250år. Christian Ejler`s fForlag 1999. ISBN 87-7241-881-8
  • Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, comfort. Pax Forlag A/S, Oslo 2007
  • Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Ad Notam Gyldendal 1995. ISBN 82-417-0504-2
  • Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Cappelens Forlag a/s 1996. ISBN 82-02-16296-3
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring.  Årbok 1992. ISBN 82-90052-40-5
  • Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Norsk Arkitekturforlag 1989. ISBN 82-7532-000-3
  • Holan. Jerry. Norwegian wood: Tradition of building / Foreword by Christian Norberg-Schulz New York: Rizzoli, 1990. : 280s. Ill. AHO 72:691.11(481)HOL
  • Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. A/S Landbruksforlaget 1999. ISBN 82-529-2399-2
  • Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer – Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke A/S 2007.ISBN 978-82-450-0454-0
  • Lending, Mari. Omkring 1900 – kontinuiteter i norsk arkitekturtenking. Pax Forlag 2007. ISBN 078-82-530-3079-1
  • Losnegård, Gaute & Losnegård, Rolf. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Selja forlag a/s & Skald 2001. ISBN 82-91722-16-1
  • Norberg-Schulz, Christian, Postiglione, Gennaro. Sverre Fehn – samlede arbeider. N.W.Damm & søn 2003. ISBN 82-496-0852-6
  • Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene – Om byggekunst i Norden. Gyldendal Norsk Forlag a/s 1993. ISBN 82-05-21897-8
  • Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag 2019.
  • Rapoport, Amos, House Form and Culture, Prentice-Hall, Inch 1969. 
  • Seip, Elisabeth (red.). Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge. Pax Forlag 2001. ISBN 82-92238-01-8
  • Sørby, Hild. Klar ferdig hus – Norske ferdighus gjennom tidene. Ad Notam Gyldendal 1992. ISBN 82-417-0175-6
  • Thiis-Evensen. Thomas. Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Medarb: Kolbjørn Nesje Nybø. Gyldendal Norsk Forlag 1995
  • Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Universitetsforlaget A/S 1984. ISBN 82-00-06825-0
  • Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes – bevarer og fornyer. Messel Forlag a/s Oslo 2001. ISBN 82-7631-061-3
  • Valebrokk, Eva. Risåsen, Geir Thomas m.fl. Norske slott herregårder og gods. Andresen og Butenschøn 2003. ISBN 82-7694-125-7
Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdStudenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.
Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.
Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FStudenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat.

Essayet leveres i WISEflow.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat.

Essayet leveres i WISEflow.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon tilpasset koronasutuasjonen er forventet.
Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Dersom ekskursjon må utgå på grunn av Covid-19 restriksjoner, må studentene skrive en litteraturoppgave.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon tilpasset koronasutuasjonen er forventet.
Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Dersom ekskursjon må utgå på grunn av Covid-19 restriksjoner, må studentene skrive en litteraturoppgave.

Start semester

61 160 Fellesrom - Sted og territorier i nord

Full course name in English: 
Commons - Place and territories in the north
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 160
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.

Om emnet

Sjette semester bygger på kunnskapen og ferdighetene som er opparbeidet i de foregående semestre og særlig i det femte semesteret. I dette sjette semesteret arbeider studentene videre innenfor urbanisme og landskapsarkitektur, men introduseres nå for nordlige og subarktiske geografier og utfordringer.

Introduksjonen til nordlige forhold inkluderer undervisning i forvaltning, forming og planlegging av landskap, kulturer og samfunn samt lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen.

Kurset ser på hvilke forhold som bidrar til å forme byer, tettsteder og landskap i nord, og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra til å utforme en tilnærming til sted som tar hensyn til lokal kontekst og lokale praksiser.

Metodisk er arbeidet forankret i en lesning av urbane landskap der naturen er sterkt tilstede. Studentene vil arbeide innenfor en ramme av bærekraftig stedsutvikling, der også økologiske og sosiale dimensjoner vil bli diskutert og implementert gjennom prosjektarbeidet. Dialog med aktører i lokalsamfunnet vil bidra til forståelsen av stedet.

Kurset vil ha et tett samarbeid med fagene landskapsteori og økologi, hvor forståelse av og begreper om sted, territorier og dynamiske landskap tematiseres og diskuteres som del av en strategisk tilnærming.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Grunnleggende innsikt i og erfaring med metoder og verktøy for landskapsbasert kartlegging, analyse og prosjektutvikling under nordlige forhold.
  • Grunnleggende forståelse av tettsteder og territorier som resultat av økonomiske, politiske og kulturelle krefter.
  • Grunnleggende forståelse av landskapsbeskrivelse som underlag for planleggings- og prosjekteringsprosessen.
  • Grunnleggende forståelse for hvordan landskapsarkitekturen kan arbeide med dynamiske landskapsprosesser og hvordan dette kan syntetiseres inn i en strategisk planleggings- og prosjekteringsprosess.

Kompetanse:

  • Lese og fortolke urbane nordlige landskap i ulike skalaer.
  • Formulere urbanistiske tilnærminger og metoder som henter viten fra landskapsteoretiske forståelsesmodeller og omsette disse til et landskapsarkitektonisk prosjekt.
  • Kunne fortolke og integrere viten om lokale praksiser i eget prosjektarbeid.
  • Integrere viten om økologiske forhold i utviklingen av landskapsarkitektoniske strategier og prosjekter.
  • Formidle analyser, ideer og prosjekter ved å integrere et mangfold av fortellerteknikker: skriving, tegning, fotografi, modeller osv.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Feltarbeid vil inngå i kurset og vil omfatte kartlegging, samtaler og analyser av lokale kontekster i nord.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdDeltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Deltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttArbeideiden/prosjektene i vurderinsgmappen kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Arbeideiden/prosjektene i vurderinsgmappen kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal utover obligatorisk oppmøtekrav er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
ForelesningerOppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal utover obligatorisk oppmøtekrav er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Sider