2014 Høst

Start semester

GK1 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English:

GK1 Introduksjon til arkitektur

Studiepoeng:

Emnekode:

80 110

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset starter 20. 08. og fortsetter frem til 12.12.
GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiene ved AHO, kurset er organisert omkring prosjektarbeid og utgør hoveddelen av første semester.
Studentene arbeider i to arkitektstudioer, men undervisning og oppgavestilling er i stor grad felles for de to studioene. Oppgavene vil problematisere og fokusere på ulike temaer som er relevante for å introdusere og gi erfaring med forskjellige faglige arbeidsmetoder, begreper og verktøy. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Lærerkreftene består av tre halvtids stillinger på hvert studio. I tillegg til studioarbeidet gis det opplæring i:
Bruk av skolens tre-, stål- og plastverksteder
Analytisk frihåndstegning
Digitale tegne- og formidlingsprogrammer

Læringsutbytte

Kurset gir kunnskap som danner grunnlag for videre studier.
Etter endt kurs skal studentene ha:
Innblikk i og erfaring med arkitektfagets arbeidsmetoder, tilnærmingsmåter og kommunikasjonsformer
Kunnskap om to- og tredimensjonal visualisering i forbindelse med idéutvikling og prosjektformidling
Erfaring med å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
Kjennskap til skolens verksteder
Erfaring med frihåndstegning som analytisk verktøy
Grunnleggende kunnskap om dataassistert konstruksjon

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.Felles utenlandsekskursjon tidlig i semesteret.
Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern komunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

(2000). Treverk. Oslo, Arkitekturforl.

(2008). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel, Birkhauser.

(2014). Fundamentals: 14th International Architecture Exhibition. Venezia, Marsilio.

Andersson, R. (2003). Vår tids redsel for alvor. Oslo, Spartacus.

Bachelard, G. (1969). The poetics of space. Boston, Mass, Beacon Press.

Barovier, M. (2013). Carlo Scarpa: Venini 1932-1947. Milano, Skira.

Mann, T, (1989). Death in Venice.

Brodskij, I. (1993). Vannmerke: en bok om Venezia. Oslo, Aventura.

Bugge, G. (1990). Stav og laft i Norge: Early wooden architecture in Norway. Oslo, Norsk arkitekturforl.

Calvino, I. (1974). Invisible cities. New York, Harcourt Brace Jovanovich.

Engel, H. (1964). The Japanese house: a tradition for comtemporary architecture. Rutland, Vt, Charles E. Tuttle.

Fehn, S. (2008). Arkitekt Sverre Fehn: intuisjon, refleksjon, konstruksjon. Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Kahn, L. I. (1998). Louis I. Kahn: conversations with students. Houston, Tex, Rice University School of Architecture.

McCarter, R. (2013). Carlo Scarpa. London, Phaidon

Murphy, R. (1990). Carlo Scarpa and the Castelvecchio. London, Butterworth Architecture

Norberg-Schulz, C. (1967). Intensjoner i arkitekturen. Oslo, Universitetsforlaget.

Pallasmaa, J. (2005). The eyes of the skin: architecture and the senses. Chichester, Wiley.

Perec, G. (1997). Species of spaces and other pieces. London, Penguin Books.

Thau, C. (2010). Arkitekturen som tidsmaskine. København, Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Zumthor, P. (2006). Thinking architecture. Basel, Birkhäuser.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Tilstedeværelse og studieaktivitet vil være del av vurderingsgrunnlaget
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Portfolio fra hele året vurderes i vårsemesteret
6	-	Bestått / ikke bestått	Deltakelse og faglig utvikling når det gjelder dataundervisning og frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget
6	-	Bestått / ikke bestått

Start semester

GK3 Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk 1

Emnenavn på English:

Structures

Studiepoeng:

Emnekode:

40 132

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av ca 10 forelesninger, samt obligatoriske øvinger. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i prosjektoppgavene.
Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Øvingene er analytiske verktøy som trener studenten i å gjenkjenne og forstå konstruktive grep i konkrete arkitekturverker. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK3 Byboligen.

Pensum

Opprettes senere

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Kurset bedømmes til Bestått / Ikke bestått på bakgrunn av fremmøte ved forelesninger, samt innleverte og godkjente øvinger. Det kreves 80% fremmøte ved forelesningene for bestått kurs.

Start semester

2014 Høst

Lærdom fra Sverre Fehn: Museum for Cy Twombley

Emnenavn på English:

Lærdom fra Sverre Fehn: Museum for Cy Twombley

Studiepoeng:

Emnekode:

40 504

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)

Om emnet

KURSBESKRIVELSE (NO):
Kurset tilbyr et forsknings-orientert master gjestestudio i arkitekturprosjektering. Gjesteprofessor i høstsemester 2014 vil være Japanske arkitekten Go Hasegawa, fra kontoret Go Hasegawa & Associates fra Tokyo. Se: www.hsgwg.com
+
Oppgaven vil være å tegne et mindre privat museum for Amerikansk abstrakt maler Cy Twombley, basert på et sett av kriterier valgt ut fra Sverre Fehns arkitekturlærdom. I begynnelsen av semester studenter skal foreta en undersøkelse fokusert på Sverre Fehns arkitektur og dens evolusjon gjennom hans arbeidsliv – en arkitekturforskningsstudie som skal være motor for å generere ideer for individuelle prosjekter. I begynnelsen av studioarbeidet skal det presenteres presise detaljer om hvordan vi tenker å gjennomføre denne studien.
Studenter skal velge selv en reel tomt i Oslo, den de tror kan være best for denne bygningen. Bygningen skal ha et urbant karakter. Den skal også ha et privat del – et hus for museums eier. Anleggets programstørrelse skal være ca. 1000 m2.
Så, i sine prosjekter skal studentene tenke om en urban bygning, offentlig og privat, og om forholdet mellom kunst, liv og arkitektur, ved å ta i betraktning Sverre Fehn og Cy Twombley. Og, i tillegg, om bygningens japanske følelse, fordi den skal utvikles i møte med Go Hasegawa.
Med utgangspunkt i de få minimale og basiske instruksjoner, bør studentene selv kunne bestemme alt annet i prosjektet, som en del av den individuelle arbeidsprosessen. Diskusjonen som skal føre dem videre til å utvikle konsept, tomt og program, og etablere premisser for deres prosjekt skal starte etter presentasjon av den innledende forskningsdelen. Vi håper at det korte, klare og elementære utgangspunkt skal kunne skape en inspirerende ramme for utvikling av engasjerende, arkitektonisk sterke og poetiske prosjekter i studio.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;
-ha utviklet sin egen klare, konsistente, kreative holdning i forhold til de
arkitektoniske temaene kurset har jobbet med
-ha oppnådd forståelse for strukturering av sammensatt arkitektonisk materiale i et
prosjekt
-kunne utarbeide sin egen arbeidsmetode for å bruke den videre i sitt arbeid
-ha oppnådd bevissthet om sin egen arkitektoniske prosess, både i form av enkeltstående studier og helhetlig,
-lære å bruke arkitektonisk forskning i prosjekteringen.
-kunne lære å utvikle og tegne presist og detaljert ut det endelige prosjekt i forskjellige formater og målestokk
-kunne presentere og kommunisere effektivt det endelige prosjekt ved bruk av
forskjellige presentasjonsformer – tegninger, modeller, fotoer, 3D, osv.
-få utbyttet ved å ha en ekstern gjestelærer fra et annet land, med alt det kan innebære i forhold til arkitekturtenkning og formidling.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten:
- være i stand å formulere en selvstendig og fordomsfri tenkning om arkitektur, dens romlige organisasjon, konstruksjon og materialitet, og dens konstituerende elementer.
-få bevissthet om dagens posisjoner i arkitektur
-være bevisst om sin egen arkitektoniske posisjon og holdning til sitt eget arbeidsprosess

Generell kompetanse:
Den generelle intensjonen med kurset er å undersøke og reformulere temaer og designverktøy for produksjon av
arkitektur gjennom forskningsorientert arkitekturprosjektering. I arbeidet med arkitektur jobber
arkitekter med forskjellige temaer og verktøy. Konstruksjon, program, rom, sted, kontekst, form,
materialitet eller bærekraft er bare noe av dem. Valg av temaene og verktøy, deres bevisstgjøring
gjennom den arkitektoniske prosessen og måten man jobber med dem varierer fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger fremstår disse temaene som mer erkjennbare identiteter, noen ganger mindre. Det å utvikle sin egen klare, konsistente og kreative holdning i forhold til disse temaene er det som et
arkitekturstudium egentlig dreier seg om.
Den underliggende mål for kurset skal være å belyse individuell produksjon og arbeidsmetode, å motivere studenter til analytisk tenkning og kasuistisk arkitektonisk utrykk- og formgivning og å stimulere, kultivere og artikulere den individuelle design diskusjon gjennom den offentlige presentasjon og formidling av prosjektet.
Parallelt med hovedprosjektet skal det i kurset foregå en undersøkelse av nevnte temaer og deler av
arbeidsprosessen og hva som frembringer et arkitektonisk prosjekt; hva som ligger bak beslutninger
man tar, på hvilken måte valg av redskaper og temaer påvirker prosessen, hvilke utviklingsmuligheter,
verktøy, vokabular osv. man har. Ved å kombinere det konseptuelle, det analytiske, det intuitive og det teknisk/produktive i studentens arbeid ønsker man å synliggjøre det arkitektoniske potensialet som ofte blir liggende bak sluttresultatet. Ved å introdusere arkitektoniske forskningstemaer i prosjektet gjennom en delvis selvdefinert og delvis gitt ramme ønsker man å bryte ned de forutbestemte bilder av arkitektur og på denne måten innlede en arkitektonisk prosess som stadig kan tilpasses nye forutsetninger og er åpen for det uventede arkitektoniske løsninger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Semesterarbeidet vil være strukturert i 4 trinn. Hvert trinn vil være ca. en måned.
- i den første del av semesteret: individuelt arkitektonisk forskningsarbeid, med åpne offentlige
diskusjoner i studio
- i den andre del av semesteret: individuelt prosjektarbeid, strukturert i 3 trinn inn i mellom 3 offentlige
gjennomgåelser
Disse trinnene skal være justert til prosjektets forløp og til den måten arbeidet i studio skal være
organisert. Hvert prosjekttrinn skal diskuteres uavhengig, men også infiltrert i hverandre og koblet sammen. Forhåpentligvis skal temaene som brukes i prosessen og deres relasjon til hverandre legge sine klare spor i det endelige prosjekt. Ved at den individuelle utforskningen veves rundt hovedprosjektet, blir studentene ledet til å synliggjøre sine egne fortellinger om hvordan arkitektur lages.
Deloppgaver og verkshops gjennom semester skal brukes som øvelser i utvalgte temaer og de skal
konseptuelt kombineres i hovedprosjektet. Prosjektet vill undersøkes og utvikles med hjelp av
tegninger og modeller, ofte i stor målestokk. I de store modellene vill representasjon og undersøkelse av arkitektoniske og romlige kvaliteter i prosjektet smelte sammen og man vil ha mulighet til å gjøre
arkitektoniske vurderinger med nødvendig tydelighet.
Det endelige prosjekt skal utarbeides komplett og leveres med tegninger og modeller, modellfotoer, 3D, osv.
Undervisning vil bestå av arbeid og veiledning på salen, forelesninger, felles diskusjon av prosjekter,
strukturert mellom 3 større fellesgjennomgåelser.
Vi skal jobbe med:
- tekster, tegninger, detaljtegninger og modeller i forskjellig målestokk, med fotografi og 3D illustrasjoner
- felles diskusjoner og gjennomgåelser med projeksjoner
- digital- og håndproduksjon av modeller i forskjellig målestokk
Den endelige presentasjon av prosjektet vil være med tekst, bilder, tegninger, modeller i stor
målestokk og 3D
+
Studiereise foreslås i to deler:
Etter den første arbeidsfasen i begynnelsen av september skal det organiseres en kort 2-dagers besøk en helg til Arkitekturbiennale i Venedig, hvor den første gjennomgåelse skal være i Fehns Nordiske Paviljong. I begynnelsen av oktober tenker vi en ukers studiereise med befaring av Cy Twombley Foundation i New York (eller alternativt to Houston and Marfa/Texas).

Eksamen og vurderingsformer:
I forskningsdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på:
1. arkitektonisk sensibilitet og bevissthet om arkitektoniske problemstillinger,
2. klarhet av bygget argumentasjon
I prosjektdelen av semester vurderingsformene vil fokusere på:
1. vurdering av kvalitet av prosjektide
2. forvandling av ide til det arkitektoniske prosjekt
3. evaluering av den intellektuelle og arkitektoniske styrken ved å konfrontere kreativ risk i prosjektet
+
Det skal vurderes:
- Tilstedeværelse og aktivt arbeid med oppgaven i studio gjennom hele semester.
- Innleverte deloppgaver + tilstedeværelse ved 3 fellesgjennomgåelser
- Innlevert komplett materiale for det endelige prosjekt og tilstedeværelse ved utstilling AHO Works
15. - 18.12.2014.
- Kurset bedømmes til Bestått - Ikke bestått, jf. Forskrift for masterstudiene ved AHO § 6-14.

Pensum

Team 10 primer. (1968). London: Studio Vista.

Prosjekter av Sverre Fehn. (1984). (Vol. 66(1984), 1). Oslo: Norske Arkitekters Landsforbund.

Architecture and body. (1988). New York: Rizzoli.

Education of an architect: the Irwin S. Chanin School of Architecture of the Cooper Union. (1988). New York: Rizzoli.

Sverre Fehn: Bremuseet, Storhamarlåven, tre prosjekter. (1992). (Vol. årg. 74 (1992), nr. 2). Oslo: Norsk arkitekturforlag.

The Aukrust Center: museum in Alvdal, Norway : architect: Sverre Fehn, assistant architect: Henrik Hille. (1997). Alvdal: Aukrustsenteret.

Sverre Fehn: architect. (1997). Oslo: The Norwegian Museum of Architecture.

Pamphlet architecture 1-10. (1998). New York: Princeton Architectural Press.

Sverre Fehn: above and below the horizon. (1999). (Vol. 1999:01 = No. 340. Extra edition). Tokyo: A+U Publ.

Alison and Peter Smithson - from the house of the future to a house of today. (2004). Rotterdam: 010 Publishers.

Norway: Fehn and his contemporary legacies. (2004). (Vol. 2004:12 = No. 411. Extra edition). Tokyo: A+U Publ.

Architecture is not made with the brain: the labour of Alison and Peter Smithson. (2005). (Vol. 9). London: Architectural Association.

Graphic anatomy. (2007). Tokyo: TOTO.

Cy Twombly: cycles and seasons. (2008). London: Tate.

Behaviorology. (2010). New York: Rizzoli.

Every day is a good day: the visual art of John Cage. (2010). London: Hayward Publishing.

Go Hasegawa: works. (2012). Tokyo: Toto.

Baal-Teshuva, J. (2003). Rothko. Köln; London: Taschen.

Cage, J. (1968). Silence: lectures and writings. London: Calder and Boyars.

Calvino, I. (1974). Invisible cities. New York: Harcourt Brace Jovanovich.

Fehn, S. (1992). Sverre Fehn: the poetry of the straight line = den rette linjes poesi. Helsinki: Suomen rakennustaiteen museo.

Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: prosjekter 1993-1996 = Sverre Fehn : projects 1993-1996 (Vol. 79(1997)nr 2). Oslo: Norsk arkitekturforlag.

Fehn, S. (2000). Sverre Fehn: kapellet i Olavsundet. Søgne: Kultursenteret Søgne Gamle Prestegård.

Fehn, S. (2008). Arkitekt Sverre Fehn: intuisjon, refleksjon, konstruksjon. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Fehn, S. (2009). Sverre Fehn: projects and reflections (Vol. 91(2009)no. 7). Oslo: Arkitektur N.

Fenton, J. K. K. W. L. C. M. S. M. R. M.-A. (2011). Pamphlet Architecture 11-20. New York: Princeton Architectural Press.

Fjeld, P. O. (1983). Sverre Fehn: the thought of construction. New York: Rizzoli.

Fjeld, P. O. (2009). Sverre Fehn: the pattern of thoughts. New York: Monacelli Press.

Frampton, K. (1995). Studies in tectonic culture: the poetics of construction in nineteenth and twentieth century architecture. Cambridge, Mass: MIT Press.

Giurgola, R. (1992). Louis I. Kahn (4. Aufl. ed.). Zürich: VA.

Hasegawa, G. (2011). Go Hasegawa: thinking, making architecture, living (Vol. 11). Tokyo: Inax.

Hays, K. M. (2002). Sanctuaries: the last works of John Hejduk : selections from the John Hedjuk archive at the Canadian Centre for Architecture, Montreal and the Menil collection, Houston. New York: Whitney Museum of American Art.

Hejduk, J. (1983). Theater Masque, Berlin Masque Lancaster/Hannover Masque, Devil's bridge. Zürich: ETH.

Hejduk, J. (1985). Mask of Medusa: works 1947-1983. New York: Rizzoli.

Hejduk, J. (1987). The collapse of time: and other diary constructions. London: Architectural Association.

Hejduk, J. (1995). Architectures in love: sketchbook notes. New York: Rizzoli.

Hejduk, J. (1995). Security: a work by John Hejduk. Oslo: Aventura.

Holl, S. (1989). Anchoring: selected projects 1975-1988. Princeton: Princeton Architectural Press.

Holl, S. (2000). Parallax. Basel: Birkhäuser.

Holl, S. (2006). Questions of perception: phenomenology of architecture. San Francisco, Calif: William Stout Publishers.

Holl, S. (2011). Pamphlet architecture 11-20. New York: Princeton Architectural Press.

Igarashi, J. (2011). Jun Igarashi: the construction of a state. Tokyo: Toto.

Judd, D. (2003). Donald Judd: architecture. Ostfildern-Ruit: Hatje Cantz.

Judd, D. (2004). Donald Judd. Tate Publishing.

Leatherbarrow, D. (2000). Uncommon ground: architecture, technology, and topography. Cambridge, Mass: MIT Press.

Lefaivre, L. (1999). Aldo van Eyck: humanist rebel : inbetweening in a postwar world. Rotterdam: 010 Publishers.

Merrill, M. (2010). Louis Kahn: drawing to find out : the Dominican motherhouse and the patient search for architecture. Baden: Lars Müller Publishers.

Merrill, M. (2010). Louis Kahn: on the thoughtful making of spaces : the Dominican motherhouse and a modern culture of space. Baden: Lars Müller Publishers.

Moussavi, F. (2009). The function of form. Barcelona: Actar Harvard University Graduate School of Design.

Niemeyer, O. (2013). Oscar Niemeyer: architecte d'un siècle. Paris: Archipress.

Norberg-Schulz, C. (1980). Genius loci: towards a phenomenology of architecture. London: Academy Editions.

Norberg-Schulz, C. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Norberg-Schulz, C. (1997). Sverre Fehn: works, projects, writings, 1949-1996. New York: Monacelli Press.

Pedersen, R. (2004). Storhamarlåven: en visuell oppdagelsesreise i Sverre Fehns arkitektur. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.

Philippou, S. (2008). Oscar Niemeyer: curves of irreverence. New Haven: Yale University Press.

Postiglione, G. (2003). Museo dei ghiacciai a Fjærland: Sverre Fehn (Vol. 11). Firenze: Alinea.

Sandler, I. (1970). The triumph of American painting: a history of abstract expressionism (Vol. 75). New York: Harper & Row.

Schneider, S. (1998). Sverre Fehn: archaeological museum : Hamar (Norway) 1968-1988. München: Prestel.

Siza, A. (1994). Alvaro Siza: 1958-1994 (Vol. 68/69). Madrid: El Croquis Editoral.

Siza, Á. (1989). Alvaro Siza: 1954-1988 (Vol. 1989:6). Tokyo: A+U Publ.

Siza, Á. (2000). Álvaro Siza: complete works. London: Phaidon.

Smithson, A. (2005). The charged void: urbanism. New York: Monacelli Press.

Stockebrand, M. (2010). Chinati: the vision of Donald Judd. Marfa, Tex: Chinati Foundation Yale University Press.

Twombly, C. W. P. M.-U. C. S. J. D. R. N. M. T. C. T. F. M. C. (2013). Cy Twombly Gallery : the Menil Collection, Houston. New York; Houston; New Haven: Cy Twombly Foundation ; Menil Foundation, Inc. ; in association with Yale University Press.

Utzon, J. (2004). Jørn Utzon logbook. Hellerup: Edition Bløndal.

Weston, R. (2002). Utzon: inspiration, vision, architecture. Hellerup: Edition Bløndal.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Se arbeidsformer og læringsaktiviteter

Aktivitet
Individuell oppgaveløsning

Start semester

2014 Høst

Oslo Re-store: Reinventing the Government quarters n

Emnenavn på English:

Oslo Re-store: Reinventing the Government quarters

Studiepoeng:

Emnekode:

80 503

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

I dette studioet vil vi anvende ”eksperimentelt vern” som konseptuelt rammeverk i utviklingen av strategier for fremtidig gjenbruk av regjeringskvartalet i Oslo.
Helt siden innvielsen i 1958 har regjeringskvartalet vært et emblem for det norske sosialdemokratiet. I dag symboliserer det en tragisk handling, og bygningenes plass i bybildet er usikkert.

”Eksperimentelt vern” utfordrer ideen om at historiske bygninger er statiske objekter, og prøver å inkorporere deres politiske og sosiale historie i en radikal transformasjonsprosess. I studioet vil vi undersøke hvordan en eksperimentell vernepraksis kan redefinere regjeringskvartalets nåværende status og gi relevante svar på spørsmål om nasjonal identitet og kollektivt minne.

Gjennom studier av selve bygningsstrukturen, og av restaureringsdebatten som har kommet i kjølvannet av terroranslaget, vil studioet avdekke de konstruktive, arkitektoniske, politiske og økonomiske problemstillingene som ligger innebygget i selve traumaet og i de planene som har blitt skissert for området. Studioet vil engasjere seg i den pågående debatten om regjeringskvartalet gjennom meningsutveksling og studentenes egne prosjekter.

I tillegg til å utvikle konkrete og detaljerte arkitekturprosjekter, vil studioet befatte seg med historiske og teknologiske sider av programmet gjennom studier av tekst, film, gjesteforelesninger og diskusjoner.

Studioet kjøres parallelt med et kurs ved Columbia University Graduate School of Architecture, Planning and Preservation i New York, under ledelse av Jorge Otero-Pailos. Studentene derfra skal også arbeide med regjeringskvartalet og vil besøke Oslo i september. Oslo-studioet reiser til New York i en to-ukers periode i begynnelsen av oktober for å studere relevante prosjekter, gjennomføre en felles delgjennomgang og delta på Fitch Colloquium on Preservation.

Læringsutbytte

Historie:
Studentene vil tilegne seg omfattende kunnskap om regjeringskvartalets historie; prosjekteringsprosess og utforming, byggeprosess, program og bruk, endringer, Erling Viksjø´s samarbeid med kunstnere, terroranslaget etc.

Vernediskusjon:
Studentene vil introduseres til viktige tekster om vern, både for å få en forståelse av bygningsvernets historie og kjennskap til kontemporære, eksperimentelle praksiser, og for å etablere sitt eget ståsted i vernediskusjonen.

Betong:
Studentene vil få inngående kunnskap om regjeringskvartalets betongkonstruksjon; både om den opprinnelige konstruksjonsmetoden og om de tiltak som er nødvendige for å bygge om og til den eksisterende strukturen.

Arkitekturoppgave:
Studentene vil utfordres til å utvikle klare konsepter som grunnlag for sine prosjekter og lære hvordan konseptene kan utvikles til interessante arkitektoniske løsninger.

Presentasjon:
Studentene vil bli oppfordret å prøve ut en rekke ulike presentasjons- og representasjonsteknikker i arbeidet med å realisere sin arkitektoniske idé.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil foregå i form av gjennomganger og korrektur. Det forventes at studentene er aktive deltagere i diskusjoner, stiller opp til alle gjennomganger og holder et akseptabelt nivå på sitt arbeid.

Det vil bli avholdt ukentlige kursmøter, som et forum for gjesteforelesninger, diskusjoner, filmvisninger, tekstframlegg, arkitekturpresentasjoner og annet som er relevant for utviklingen av prosjektene.

Det vil bli avholdt en to ukers ekskursjon til New York der det vil bli gjennomført delgjennomganger og et symposium med tema ”experimetal preservation”.

Pensum

Pensum:

Friedrich Nietzsche, “On the Utility and Liability of History for Life” in The Nietzsche Reader (Blackwell, 2006), 124-141.

Eugene-Emmanuel Viollet-le-Duc, “Restoration” in Historical and Philosophical Issues in the Conservation of Cultural Heritage (Getty, 1996), 314-318.

Otero-Pailos, Jorge, “Creative Agents” in Future Anterior, III/2, Summer 2006: iii-vii

Rem Koolhaas, “Cronocaos” in Log 21, Winter 2011.

Anbefalt litteratur:

Alois Riegl, “The Modern Cult of Monuments.” Trans. Kurt Forster & Diane Ghirardo in

The Oppositions Reader, ed. K.Michael Hays, (Princeton, 2000), 621-651.

Superstudio, “Salvages of Italian Historic Centers” in Log 22, Spring/Summer 2011.

Lucia Allais, “Disaster as Experiment: Superstudio's Radical Preservation” in Log 22, Spring/Summer 2011.

Elizabeth Diller, Ricardo Scofidio, Jorge Otero-Pailos, “Morphing Lincoln Center” in Future Anterior VI/1, 2009: 85-96.

Mario Carpo, ''The Postmodern Cult of Monuments,'' Future Anterior IV/2, Winter 2007, 51-60.

The Architectural Uncanny: Essays in the Modern Unhomely

Anthony Vidler, MIT Press, 1994.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet
Individuell oppgaveløsning

Start semester

Tjenestedesign 1 (SD)

Emnenavn på English:

Service Design 1

Studiepoeng:

Emnekode:

70 503

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning ved AHO eller tilsvarende relevant utdaning fra annen institusjon

Om emnet

Tjenester og tjenestedesign. Facilitering, co-design. Tjenestedesign i bedriftskontekst. Visualisering og kommunikasjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Etter endt kurs skal studenten:
1. Kunne beskrive forskjellen mellom produkter og tjenester og hva det betyr å designe tjenester
2. Kunne anvende AT-ONE (metode for tjeneste innovasjon) til å gjennomføre en workshopserie i et prosjekt
3. Visualisere
4. Kunne delta aktivt i, og drive frem, tjenesteutvikling i et prosjektteam
5. Kunne beskrive hvordan design kan påvirke strategisk tenkning i en bedrift
6. Kunne delta med profesjonalitet i samarbeid med en prosjektpartner og prosjektteam

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; kunne sette seg inn i en problemstilling, planlegge arbeidsprosessen og gjennom tverrfaglig samarbeid arbeide frem konsepter for en forbedret eller ny tjeneste. Studenten skal kunne bruke visualisering for å kommunisere ideer og konsepter.
Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset gjennomføres som et profesjonelt løp, der studentene danner servicedesign firmaer og samarbeider med en eller flere bedriftspartnere. Det arbeides i team gjennom hele semesteret. Studentene forholder seg til bedriftene på en profesjonell måte og projektene kjøres etter et realistisk tempo. Dette gir stor læring i profesjonalitet, samtidig som det gis en god og realistisk innføring i servicedesign. Det er et stort arbeidstempo i prosjektet og studentene må delta aktivt gjennom hele semesteret.
Semesteret deles opp i tre deler:
Del 1: Introduksjon til tjenester og tjenestedesign. Opplæring i fasiliteringsteknikker, introduksjon til AT-ONE prosessen, samt en presentasjon og utdyping av designbriefen som mottas av samarbeidsbedriften. Studentene danner service design firmaer for å samarbeide med bedriften på en profesjonell måte.
Del 2: Bedriftssamarbeid og AT-ONE workshops. Det gjennomføres AT-ONE servicedesign workshops sammen med bedriften/bedriftene. Disse workshops fasiliteres av AHO studenter og bedriften deltar.
Del 3: Utvikling og 'evidencing' av konsepter. Her skal det utvikles 1-3 konsepter som legges frem for samarbeidsbedriften.

Pensum

Clatworthy, S. (2014). How to design better services. In O. Arkitektur- og designhøgskolen i & O. N. E. At (Eds.). Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

This is service design thinking: basics, tools, cases. (2010). Amsterdam: BIS Publishers.

Designing services with innovative methods. (2009). Helsinki: University of Art and Design Helsinki.

Parker, S. (2006). The journey to the interface: how public service design can connect users to reform. London: Demos.

Grönroos, C. (2000). Service management and marketing: a customer relationship management approach (2nd ed. ed.). Chichester: Wiley.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Se forventet arbeidsinnsats

Aktivitet	Kommentar
Gruppearbeid	Gruppene arbeider selvstendig og studentene forventes å ta ansvar, planlegge og samarbeide for å oppnå god læring og godt resultat.
Forelesninger	Eksamen foregår gruppevis, alle designprosjektene gjennom semesteret presenteres. Krav til tilstedeværelse: 90% av gjennomganger, forelesninger og andre felles aktiviteter.
7	Forelesninger i forskjellige områder innenfor tjenestedesign og facilitering.

Start semester

Systemorientert Design med ID, IX of SD

Emnenavn på English:

Systemorientert Design med ID, IX of SD

Studiepoeng:

Emnekode:

70 504

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Fullført grunnundervisning

Om emnet

Systemorientert design har som formål å lære å håndtere større kompleksitet, større sammenhenger og forstå større dybde og mer av konsekvensene av våre valg, både for bedrift, kunde, sluttbruker og samfunn. En slik dypere forståelse kalles for systemtenking. I Systemorientert Design har vi utviklet en tilnærming til systemtenking som er spesiell for praktiserende designere.
Les mer på www.systemsorienteddesign.net

Læringsutbytte

-Å introdusere alle studenter til Systemorientert Design som verktøy og tilnærming til arbeidet med en høyere grad av kompleksitet.
- å enten forberede studentene for profesjonell design innen ett av de valgte spesialiseringene (PD, ID eller SD) eller innen SOD eller andre retninger valgt av studenten eller innenfor en mer generell (hybrid) retning i design.
- å initiere åpning og utvikling av nye felt innen design.
- å forberede studentene på videre trening mot en mer akademisk karriere innen designforskning.
Kunnskaper:
Systemtenking danner et fundament for å utvikle en dypere forståelse av bærekraft, etikk, kultur og samfunnsforståelse kommunikasjon, teknologiforståelse. Disse aspektene vil bli diskutert i forelesninger men vil også diskuteres naturlig i prosjektene. Innholdet i disse diskusjonene vil være relatert til de respektive prosjektene og vil dermed variere.
Studentene skal få en generell forståelse av systemtenking og spesielt om SOD. De skal ha kunnskap om adaptiv ekspertise og competanse i å åpne nye designfelt.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten ha lært teknikkene fra SOD deriblant GIGA-mapping, Timeline mapping, Rich Design Space, ZIP-analyse.
Videre trenes det i fasilitering, co-design

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;
DESIGNMESSIG TILNÆRMING: Gi studenten om designtenking og hva som er spesielt for designerens måte å jobbe på
ESTETIKK: Gi studentene en forståelse for at estetikk er en integrert del av giga-mapping og avansert designtenking. Forstå komposisjon som designerens sentrale helhetstilnærming.
BÆREKRAFT: Forstå det utvidete bærekraftbegrepet som et systemisk begrep
ETIKK: Forstå etiske problemstillinger ut fra en systemisk tilnærming
KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Forstå samfunnet ut fra en systemisk tilnærming.
PROCESS, VERKTØY OG METODER: Gjøre studentene i stand til å håndtere en åpen prosess hvor målet ikke er gitt på forhånd. Lære evnen til å håndtere usikkerheten som følger av å jobbe med stor kompleksitet. Lære å kjenne designerens styrker og svakheter i samarbeid som åpner opp nye felt for design. Lære å være både ydmyk og modig.
Lære verktøyene, konseptene og metodene fra systemorientert design. Meget raske læringsprosesser (VRLP) og rike designrom (Rich Design Space) læres som konsepter for å understøtte håndteringen av kompleksitet. Systemisk Design som overordnet tilnærming og felt. Systemorientert design som spesifikk tilnærming. Giga-maååing og tidslinjemapping, ZIP-analyse og syntese-teknikker.
KOMMUNIKASJON: Lære å kommunisere med partnere. Lære å fremstille veldig komplekse prosjekter på en forståelig måte.
MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Lære å forstå materialer og teknologier som systemer. Avhengig av prosjektets art og partneren

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene jobber nært sammen med en partner (organisasjon eller bedrift). Det øves på co-design, bygging av expertnettverk og fasilitering. Det anvendes meget raske læringsprosesser (VRLP) for å få en dypere innsikt i problemstillingen og partneren.
Gigamapping danner grunnen for en meget rask læringsprosess. Studentene jobber individuelt eller i grupper og bygger opp sine aktiviteter og delvis læringsformene selv i henhold til det prosjektene deres krever.
Det er obligatorisk deltagelse på RSD3 symposiet i oktober.
DESIGNMESSIG TILNÆRMING: Gjennom forelesninger og diskusjoner.
ESTETIKK: Gjennom forelesninger og gjennom å utvikle giga-mappene i flere iterasjoner hvor det estetiske uttrykket er integrert i helhetstenkingen. Generelt gjennom prosjektarbeid.
BÆREKRAFT: I forelesninger og øves i prosjektarbeidet
ETIKK: Diskuteres i forelesninger og prosjektarbeidet gjennom systemisk tilnærming.
KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Diskuteres i forelesninger og i relasjon til prosjektarbeidet gjennom systemisk tilnærming.
PROCESS, VERKTØY OG METODER: Gjennom forelesning og prosjektrelaterte diskusjoner. Selvstendig prosjektarbeid øves i samarbeid med de eksterne partnerne kombinert med intern veiledning. Gjennom Workshops, forelesninger, diskusjon av eksempler og gruppearbeid læres SOD og Giga-mapping, VRLP og Rich Design Space. Synteseteknikker diskuteres og øves.
KOMMUNIKASJON: Kommunikasjon internt i prosjektet øves gjennom co-inquiry, co-mapping og co-design og bruk av gigamaps for å danne omforente bilder av komplekse situasjoner. Kommunikasjon utad øves gjennom forelesninger, øvelser og bruk av egnete teknikker som postere, video eller narrativer.
MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Gjennom giga-mapping og meget raske læringsprosesser (VRLP)

Det er obligatorsik fremmøte ved forelesninger, veiledning og gjennomganger.

Pensum

Booth Sweeney, L., & Meadows, D. (1995). The Systems Thinking Playbook. Chelsea Green Publishing.

Banathy, B. (1996). Designing Social Systems in a Changing World. Plenum Publishing Coorporation

Jones, P. H. (2013). Design for Care. Innovating Healthcare Experiences. New York City: Rosenfeld Media.

Meroni, A., & Sangiorgi, D. (2011). Design for Services. (R. Cooper, Ed.) (p. 266). Surrey: GOWER.

Nelson, H. G., & Stolterman, E. (2012). The Design Way: Intentional Change in an Unpredictable World (2nd ed.). The MIT Press.

Papanek, V. (1984). Design for the Real World. Human Ecology and Social Change. (Second Edi.). London: Thames & Hudson.

Seddon, J. (2008). Systems Thinking in the Public Sector. Triarchy Press.

Skjelten, E. (2014). How to deal with complexity and other beasts. The Oslo School of Architecture and Design.

Stickdorn, M., & Schneider, J. (2010). This is Service Design Thinking. New Jersey: John Wiley & Sons, Inc.

Thackara, J. (2006). In the Bubble. Designing in a Complex World. The MIT Press.

Emery, F. E. (1981). Systems Thinking: 2. (D. S. Pugh, Ed.). Penguin Education.

Simon, H. A. (1996). The Sciences of the Artificial (3rd ed.). MIT Press.

Meadows, D. H. (2009). Thinking in systems: a primer. (D. Wright, Ed.). London: Earthscan.

Wolcott, H. F. (2010). Ethnography Lessons: A Primer (p. 160). Walnut Creek: Left Coast Press.

Smith, K. (n.d.). How to be an explorer of the world. Portable life museum.

Koskinen, I., Zimmerman, J., Binder, T., Redstrom, J., & Wensveen, S. (2011). Design Research Through Practice. From the Lab, Field, and Showroom. (R. Roumeliotis, Ed.). Elsevier Inc.

Brown, T. (2009). Change by Design (p. 272). HarperCollins.

Gray, D., & Vander Wal, T. (2012). The Connected Company. (J. Steele & M. Treseler, Eds.). California: O´Reilly.

Yin, R. K. (1994). Case study research : design and methods. Thousand Oaks: Sage Publications.

Schensul, S. L., Schensul, J. J., & LeCompte, M. D. (1999). Essential ethnographic methods : observations, interviews, and questionnaires (Vol. 2, p. 318). Walnut Creek, Calif.: AltaMira Press.

Schensul, J. J., & LeCompte, M. D. (1999). Enhanced ethnographic methods : audiovisual techniques, focused group interviews, and elicitation techniques (Vol. 3, p. 162). Thousand Oaks, Calif.: Altamira Press.

Schensul, J. J., & LeCompte, M. D. (1999). Mapping social networks, spatial data, and hidden populations. (J. J. Schensul & LeCom, Eds.) (Vol. 4, p. 205). Thousand Oaks, Calif.: AltaMira Press.

Schensul, J. J., & LeCompte, M. D. (1999) Designing and conducting ethnographic research. . Thousand Oaks, Calif.: AltaMira Press.

Latour, B. (2005). Reassembling the Social. Oxford University Press.

Keeley, L. (2013). Ten Types of Innovation. Wiley.

Jones, J. C. (1992). Design Methods (Second Edi.). Wiley.

Gray, D., Brown, S., & Macanufo, J. (2010). Game Storming. (C. Wheeler, R. Monaghan, & A. Dyoly, Eds.). O´Reilly.

Cooper, R., Junginger, S., & Lockwood, T. (2013). The Handbook of Design Management. (R. Buchanan, R. Boland, & K.-W. Chung, Eds.) (Second Edi.). Bloomsbury Academic.

Boland, R., & Collopy, F. (2004). Managing as Designing. Stanford Business Books.

Csikszentmihalyi, M (1997) Creativity: Flow and the Psychology of Discovery and Invention

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	See expected workload

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Grunnleggende forelesninger i SOD
Forelesninger	Deltagelse på selvvalgt RSD3 Workshop
Skriftlige oppgaver	RSD3 symplosiet, deltagelse på keynotes of paralelle sesjoner
	Giga-mapping, Co-research og co-designworkshops med partnere
	Skrive eget essay

Start semester

Norsk arkitektur - en introduksjon

Emnenavn på English:

Norsk arkitektur - en introduksjon

Studiepoeng:

Emnekode:

80 301

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til norsk arkitektur, dens kontemporære manifestasjoner og historie. Det er basert på en serie forelesninger, ekskursjoner og leseseminarer.

Læringsutbytte

Studentene vil få en oversikt over norsk arkitektur og arkitekturhistorie og teori. Kurset gir en introduksjon til faglige praksiser slik som bygningsanalyse og akademisk skriving. Kurset har også til hensikt å gjøre studentene kjent med den pågående arkitekturforskningen ved FTH og både senior- og juniorforskere ved instituttet bidrar i form av forelesinger og ekskursjoner.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er en serie seminarer som består av forlesninger, tekstpresentasjoner og ekskursjon. Ekskursjonene involverer turer til fots så vel som ferdsel via offentlig transport. Forelesninger og leseseminarer vil supplementere ekskursjonene og tilføre nødvendig bakgrunnskunnskap. Programmet dekker en rekke ulike bygningstyper, fra eneboliger til storskalaprosjekt, og vil også gi et innblikk i viktige øyeblikk og tildragelser i den overordnede planleggingen av Oslo. Studentene bør også ha i minne at eksursjonene vil bli gjennomført uavnhengig av vær. Varme klær og regnklær er derfor å anbefale, særlig i siste del av kurset.
Studentene vil bli delt inn i grupper ved semesterstart. Til hvert seminar forbereder en av gruppene en presentasjon av tekster som omhandler dagens tema. Et viktig aspekt ved presentasjonene er å diskutere det norske materialet i et internasjonalt rammeverk av teorier og kontekster. Studentene oppfordres til å gjøre bruk av sin egen faglige ekspertise, regionale og kulturelle bakgrunn i deres fortolkning av det aktuelle oppgavetemaet. Studentene må delta aktivt i seminargruppene for å bestå kurset. Eksamen består av en individuell oppgave i form av et essay.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	Individuell	Bestått / ikke bestått	Se arbeidsformer og læringsaktiviteter

Start semester

Design Management

Emnenavn på English:

Design Mangagement

Studiepoeng:

Emnekode:

70 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Passed 6 semesters Foundation Level

Om emnet

Design management gives the students an insight into the field of design management as a practical and theoretical field dealing with various issues that arise at the intersection between design and management. The course will give a short introduction to the history of design management and then mainly focus upon several dimensions of design management and design leadership. The Course gives the students insight into how they can use a designerly approach to solve new challenges, also in collaboration with other disciplines. The course places design in larger cultural and social setting. Communication around the field is focused upon.

The course gives insight into:

Operational design management  
Managing the design process and project (from design brief and project management, to coordinating interdisciplinary design teams to meet business goals). Here several methods and tools are taught.

Brand management  
Branding and brand management; the process of developing a new brand (a product or service), from analysis to concept development, to implementation. Management and maintenance of existing brands.

Strategic design management
Using design processes and design thinking for innovation. How can design help an organizations achieve their strategic goals and face future challenges?.

Læringsutbytte

Knowledge:
The students shall gain knowledge and an understanding of the relationship between design and management.
The students will have training in academic research and communicating this to a broader audience. They will also develope new ways of presenting / visualizing theoretical material.
The students will gain theoretical insight to the field of design management and how it relates to practical design cases.

Skills:
The students will gain practical experience and skills through relevant tasks and cross disciplinary workshops.

General competence:
Verbal and visual communication around the field is important. The students will learn to reflect upon and discuss verbally and in writing issues related to design management.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

A series of lectures in part from external lecturers from a broad range of backgrounds related to design management. The lectures will be followed by discussion seminars and workshops, as well as cross disciplinary collaboration.

A workshop and project with business and entrepreneurship students will give the design students insight into business and innovation culture, methods, processes and language.

The students will prepare a “Peer learning” presentation based on lectures / workshop,reading material and their own research.

Pensum

Obligatorisk pensum

Best, K. (2006). Design management: managing design strategy, process and implementation. Lausanne: AVA Publ.

Borja de Mozota, B. (2003). Design management: using design to build brand value and corporate innovation. New York, NY: Allworth Press.

Cooper, Rachel Junginger, Sabine, Lockwood, Thomas and more (2011) The Handbook of Design Management (utvalgte deler og artikler)

Diverse artikler i kurskompendiet.

Anbefalt litteratur

Cooper, R., & Press, M. (1995). The design agenda: a guide to successful design management. Chichester: John Wiley and sons.

Phillips, P. L. (2004). Creating the perfect design brief: how to manage design for strategic advantage. New York: Allworth.

Neuemeier, Marty, (2009) The Designful Company: How to build a culture of nonstop innovation. California: New Riders.

Esslinger, Hartmut, (2009) A Fine Line: How design strategies are shaping the future of business. John Wiley and sons

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	See Work and learning activities

Aktivitet	Kommentar
Gruppearbeid	Participation in class at lectures and discussion seminars, the cross disciplinary workshop and tutoring is obligatory. (80% participation is required in order to pass).
Individuell oppgaveløsning	Students are expected to take advantage of the time allotted for self study and to read the given and recommended literature within their chosen or given area of design management.

Start semester

GK5 By- og byplanhistorie

Emnenavn på English:

GK5 By- og byplanhistorie

Studiepoeng:

Emnekode:

60 151

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Gjennomført grunnundervisningens første og andre år

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien fra de første bymessige bossettingene til i dag. Det legges spesielt vekt på byutviklingen fra industrialismen og framover, og by- og byplanhistorien fra de to siste tiårene behandles spesielt grundig.
Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens morfologi og sammenheng mellom morfologi og samfunn. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier

Læringsutbytte

Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om byhistorie og byplanhistorie.
Kunnskapen skal kunne anvendes som referanse i prosjektarbeid innenfor urbanisme og byforming og gi studenten grunnlag for refleksjon omkring eget arbeid og
fagkritikk av byplanpraksis.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende seminarer.

Pensum

Pensumkompendium (nytt høsten 2014) som omhandler en kombinasjon av originaltekster og vurderende tekster.

I pensum skilles mellom statarisk og kursorisk pensum

Anbefalt litteratur (vil bli revidert):
Bacon, E. N. (1967). Design of cities. New York: The Viking press.
Barnow, F. (2000). Gudekongens by: bysystemer og byarkitektur i Ægypten, Mesopotamien, Indus, Indien, Nepal og Kina. København: Kunstakademiets arkitektskoles forlag.
Barnow, F. (2001). Jordejerens by: bysystemer og byarkitektur i den antikke græske verden ogRomerriget. København: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Barnow, F. (2003). Købmandens by: bysystemer og byarkitektur i det postantikke og førindustrielle Europa. København: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.
Benevolo, L. (1980). The history of the city. London: Scolar Press.
Cerdà, I., Alcolea, S., & Caravia, I. k. a. C. I. (2002). Cerdà urbs i territori: planning beyond the urban : a catalogue of the exhibitionMostra Cerdà, urbs i territori, held September 1994-through January 1995, Barcelona. Madrid: Electa.
Collins, G. R., Sitte, C., & Collins, C. C. (1986). Camillo Sitte: the birth of modern city planning : with translation of the 1889 Austrian edition of his City planning according to artistic principles. New York: Rizzoli .
Eaton, R. (2002). Ideal cities: utopianism and the (un)built environment. London: Thames & Hudson.
Ellin, N. (1996). Postmodern urbanism. Blackwell, Cambridge, Mass.
Gosling, D., & Cullen, G. (1996). Gordon Cullen: visions of urban design. London: Academy Editions.
Hals, H. (1933). Byen lever: drømmen om en storstad. Oslo: Aschehoug .
Jensen, R. H. (1980). Moderne norsk byplanlegging blir til: tanker og ideer som preget fremveksten av moderne norsk byplanlegging slik det særlig fremkommer i de tekniske tidsskriftene 1854-1919 med forenklet videreføring av vesentlige tendenser i 1920-30 årene. Trondheim: [s.n.] .
Kjærsdam, F. (1981). Byplanlægning og samfundsudvikling. Aalborg: Aalborg universitetsforlag.
Kostof, S. (1991). The city shaped: urban patterns and meanings through history ; original drawings by Richard Tobias. London: Thames and Hudson.
Kostof, S., & Castillo, G. (1992). The city assembled: the elements of urban form through history. London: Thames and Hudson.
Lorange, E. (1995). Historiske byer: fra renessansen til industrialismen. [Oslo]: Universitetsforl.
Mumford, L. (1938). The culture of cities. New York: Harcourt, Brace.
Mumford, L. (1966). The city in history: its origins, its transformations, and its prospects. London: Penguin.
Rasmussen, S. E. (1949). Byer og bygninger: skildret i tegninger og ord : Byen et tempel. København: Forlaget Fremad.
Unwin, R. (1994). Town planning in practice: an introduction to the art of designing cities and suburbs. New York: Princeton Architectural Press.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	-	A-F	Skriftlig eksamen uke 2 - 2015
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	-	Tilstedeværelse på seminar/øving

Start semester

Interaksjonsdesign 1: Tangible Interactions

Emnenavn på English:

Interaction Design 1: Tangible Interactions

Studiepoeng:

Emnekode:

70 502

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Bestått grunnutdanningen.Eksterne studenter må ha egnet interaksjonsdesignserfaring.NB: Dette kurset er nødvending for Master of Design (Interaction) spesialisering

Om emnet

Interaksjonsdesign 1 - Tangible Interactions - kaster studenter inn i verden av
interaksjonsdesign ved å fokusere på kjernekompetanse og materialer brukt i
utformingen fysiske og digitale interaksjoner.
Kurset tar utgangspunkt i et paradigmeskifte innenfor interaksjonsdesign, hvor
utviklingen av såkalt “physical computing”, sensorteknologier og mobile enheter
gjør det mulig å behandle det fysiske rommet og dagligdagse objekter (med
integrerte brytere, sensorer og mikrokontrollere) som grensesnitt for å kontrollere
digitale mediaopplevelser.
Dette relativt nye feltet har et stort potensiale for fri og kreativ utfoldelse som
studentene blir oppfordret til å utforske. Kurset fokuserer på hvordan mennesker
interagerer med disse dagligdagse objektene, omgivelsene og objekter som
snakker sammen og med internett. Kurset gir studentene mulighet til å ta del
i utforskningen av nye mønstre for sosiale interaksjoner, til å konseptualisere
og designe demonstratorer og fungerende prototyper som utforsker spesifikke
problemstillinger.
Tangible Interactions er et praktisk rettet kurs. Det begynner med en rekke mindre
workshops som tar for seg “physical computing”-teknologier og metoder, og
så noen større prosjekter. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert
av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innen feltet.
Kurs oppgaver vil fokusere på spesifikke områder rundt konkrete samhandling,
i tidligere år har dette inkludert museums installasjoner, leker og musikk
installasjoner.
Studentene kan med dette kurset fortsette til 'Interaction 2 Design' kurset, hvor
de vil jobbe med alt fra analyse og presentasjon av informasjon, til interaktive og
audiovisuelle plattformer - for eksempel offentlige multitouch skjermer og mobile
enheter.

Læringsutbytte

Studentene skal:
● få innsikt i kryssningspunktet mellom interaksjonsdesign og produktdesign
● oppnå innsikt over forskning, prosjekter, historie og tilnærminger og
utfordringer for designere innen feltet
● få en forståelse for tidligere og nåværende teknologier og praktiske
bruksområder, og danne seg et bilde av fremtidige muligheter
● skal kunne utforske og praktisere interaksjonsdesignmetodikk,
innovasjonsprosesser, sanntids interaksjoner (musikk) og sosiale teknologier i
en fysisk kontekst
● tilegne seg et kritisk rammeverk og tilnærming for å analysere og disuktere
arbeid innenfor feltet
● kunne forstå mulighetene i å jobbe med interkasjonsdesign innenfor spesifikke
områder
● kunne designe interaktive installasjoner med fokus på engasjerende
opplevelser for kommunikasjon, læring og lek.
Studentene vil også lære metoder og verktøy for å kunne lage fysiske prototyper,
og tilegne seg kunnskap med elektronikk. Studentene vil ha mulighet til å arbeide
med arbeide med Arduino mikrokontrollere, smarttelefoner og en rekke sensorer til
bruk i prototyper og brukertesting.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset har en praktisk tilnærming til læring gjennom eksperimentering med
fysiske interaksjoner: bruke sensorer, behandle data og utforme tilbakemeldinger
og respons. Kurset starter har en serie ukentlige workshops som vil gi
studentene en grunnleggende forståelse for fysisk interaksjon og praktisk erfaring
med elektronikk, sensorer og andre komponenter. Det er også større oppgaver.
I workshopene, oppfordrer kurset til eksperimentering og refleksjon. Studentene
oppfordres til å leke med interaktive prototyper ved å bruke både forskjellige
fysiske materialer og digital programmering. Målet er å reevaluere tradisjon og
utvikle nye, naturlige og relevante løsninger.
Områder som blir dekket:
● designe fysiske interaksjoner og nye måter å bruke dem på
● bruk av en rekke forskjellige grensesnitteknologier
● bruk av forskjelliger sanser for interaksjon, som f.eks lyd og bevegelse
● inkorporering av sensorer i objekter, omgivelser
● design av systemer som varierer i størrelse fra hånholdte objekter, til systemer
du kan styre med kroppen, til systemer på størrelse med bygninger eller til og
med byer
● designmetodikk for interaksjonsdesign og “physial computing”
De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og
samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Gruppering	Karakterskala
-	Bestått / ikke bestått

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Tilstedeværelse og studieaktivitet vil være del av vurderingsgrunnlaget

Vurderingsform:	Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Portfolio fra hele året vurderes i vårsemesteret

Vurderingsform:	6
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Deltakelse og faglig utvikling når det gjelder dataundervisning og frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget

Vurderingsform:	6
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Vurderingsform:	Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Kurset bedømmes til Bestått / Ikke bestått på bakgrunn av fremmøte ved forelesninger, samt innleverte og godkjente øvinger. Det kreves 80% fremmøte ved forelesningene for bestått kurs.

Språk

2014 Høst

Start semester

GK1 Introduksjon til arkitektur

Start semester

GK3 Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk 1

Start semester

Lærdom fra Sverre Fehn: Museum for Cy Twombley

Start semester

Oslo Re-store: Reinventing the Government quarters n

Start semester

Tjenestedesign 1 (SD)

Start semester

Systemorientert Design med ID, IX of SD

Start semester

Norsk arkitektur - en introduksjon

Start semester

Design Management

Start semester

GK5 By- og byplanhistorie

Start semester

Interaksjonsdesign 1: Tangible Interactions

Sider

Aktivitet:	Gruppearbeid
Kommentar:	Gruppene arbeider selvstendig og studentene forventes å ta ansvar, planlegge og samarbeide for å oppnå god læring og godt resultat.