2014 Høst

Start semester

Design Management

Emnenavn på English:

Design Management

Studiepoeng:

Emnekode:

70 302no

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning ved AHO eller tilsvarende relevant utdanning fra annen institusjon (bachelor)

Om emnet

Dette er en introduksjon til design management på et teoretisk og et praktisk plan.
Design management er et bredt fagområdet som omhandler mange forskjellige temaer some oppstår i grensesnittet mellom design og ledelse.
Kurset vil gi et kort historisk perspektiv på fagområdet for så å fokusere på og diskutere flere dimensjoner av faget – fra operasjonell til strategisk design ledelse.

Emnet gir innsikt i hvordan man bruker en designerly tilnærming for å løse andre utfordringer og i samarbeid med andre faggrupper (design tenkning). Emnet har fokus på design satt i et støre perspektiv i en kulturell og sammfunsperspektiv. Kommunikasjon rundt fagområdet er også viktig.

Kurset gir innsikt i følgende:

Operasjonell design management
Ledelse og styring av designprosesser og prosjekter (briefing, koordinering, tverrfaglige samhandling samt operasjonelle strategier).
Studentene lærer flere metoder.

Brand management  
Ledelse av prosesser for utvikling av nye merkevarer (produkt eller tjeneste) fra analyse og konseptutvikling til gjennomføring. Ledelse og vedlikehold av exsisterende merkevarerer.

Strategisk design management  
Bruk av designprosesser og design tenkning for innovasjon. Hvordan kan design bidra til at en organisasjon når sine strategiske mål og er bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer?

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten ha forståelse for relasjoner mellom design- og management-faget i et kullturelt perspektiv.
De vil få trening i akademisk research og hvordan formidle denne informasjonen for et bredere publikum ved å skrive en artikkel ved kursets slutt og foreslå nye måter for hvordan teoretisk materiale kan bli presentert.

Studentene vil få teoretisk innsikt i fagområdet design management og hvordan det forholder seg til praktiske design tilfeller.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium får studenten praktisk erfaring igjennom relevante oppgaver og tverrfglig samarbeide tildels i workshop.

Generell kompetanse
Studentene skal kunne kommunisere rundt faget, de skal lære å reflektere rundt og diskutere muntlig og skriftlig temaer some er relevante for design management.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

En rekke forelesninger og workshops, delvis fra eksterne foredragsholdere, med et bredt spekter av erfaringer innenfor fagområdet.

Forelesningene blir etterfulgt av diskusjonsseminarer og workshops. Tverrfaglig samarbeide inngår i kurset.

En workshop og prosjekt med business og entreprenørskaps studenter vil gi designstudenten innsikt i forretnings og innovasjonskultur, metoder , prosesser og språk.
Studentene skal utarbeide en "Peer learning " presentasjon basert på forelesninger / workshop, lesestoff og egen forskning.

Deltakelse i klassen, på forelesninger og diskusjonsseminarer , det tverrfaglig workshop og veiledning er obligatorisk . (80 % deltagelse er nødvendig for å bestå ) .

Pensum

Obligatorisk pensum

Best, K. (2006). Design management: managing design strategy, process and implementation. Lausanne: AVA Publ.

Borja de Mozota, B. (2003). Design management: using design to build brand value and corporate innovation. New York, NY: Allworth Press.

Cooper, Rachel Junginger, Sabine, Lockwood, Thomas and more (2011) The Handbook of Design Management (utvalgte deler og artikler)

Diverse artikler i kurskompendiet.

Anbefalt litteratur

Cooper, R., & Press, M. (1995). The design agenda: a guide to successful design management. Chichester: John Wiley and sons.

Phillips, P. L. (2004). Creating the perfect design brief: how to manage design for strategic advantage. New York: Allworth.

Neuemeier, Marty, (2009) The Designful Company: How to build a culture of nonstop innovation. California: New Riders.

Esslinger, Hartmut, (2009) A Fine Line: How design strategies are shaping the future of business. John Wiley and sons

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet	Kommentar
Gruppearbeid	Deltakelse i klassen, på forelesninger og diskusjonsseminarer , det tverrfaglig workshop og veiledning er obligatorisk . (80 % deltagelse er nødvendig for å bestå ) .
Individuell oppgaveløsning	Studentene forventes å dra nytte av den avsatte tiden for selvstudium og å lese gitt og anbefalt litteratur innenfor valgte eller gitt område innen design management

Start semester

2014 Høst

GK3 Arkitektur- og designhistorie 2

Emnenavn på English:

GK3 Architecture and Design history 2

Studiepoeng:

Emnekode:

80 130N

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset gir en innføring i arkitektur-, design- og kunsthistorie fra ca 1850 fram til i dag.

Læringsutbytte

Kurset gir studentene oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur-, design- og kunsthistorien. Studentene skal kunne gjenkjenne verk og produkter fra ulike perioder og analysere arkitekturverk og designprodukter med hensyn på bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, studentpresentasjoner og gjennomganger.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet
Pensum
Forelesninger
7

Start semester

Pre Diploma Design

Emnenavn på English:

Pre Diploma

Studiepoeng:

Emnekode:

70 700

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Completed 240 ECTS in total

Om emnet

The PreDip course aims to help students to develop a solid launch pad for their diploma projects, one that will allow them to start their design/research process from a knowledgeable and critical position and with a clear plan.
The choice of theme is primarily in the hands of each student, and the direction in which this subject is to take is mainly the result of consultations between each student and their supervisor, the institute leader, and the course staff.

The course is organized in two main phases. The first phase focus both on the individual student’s own skills and interests and the choice of the actual theme of the project. This first phase will be presented and assessed at a midterm-presentation (after app. 1 month). The second phase deals with designing the actual project with a feasible project proposal as its main and final delivery.

Læringsutbytte

After the course the student will have obtained:

Knowledge:
- A reflective, constructive and critical stance to his or her own disciplinary interests, strengths and weaknesses.

Skills:
- An ability to pitch concepts for as well peers as for potential tutors and partners.
- An ability to develop a feasible diploma project as required at the Institute of Design at AHO.

General Competence:
- An ability to convey his or her maturity as a designer at a level that make a positive outcome for a diploma project at AHO very likely.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course will mix lectures, own research and writing with presentations and tutoring.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Minimum 80% of active attendance and 100% on all compulsory deliveries.

Start semester

Computational Design and Fabrication

Emnenavn på English:

Computational Design and Fabrication

Studiepoeng:

Emnekode:

40 403

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Prerequisites: Working Knowledge in Rhino.
NOTE: The course is only open to students of the ACDL and SCL studio courses.

Om emnet

The elective course will serve the Advanced Computational Design Studio and the Scarcity and Creativity Studio. Organized into two parallel strands the students can choose either the associative modelling session or the digital fabrication component.
Each strand consists of three intense one-week sessions focused on learning and experimentation.

The associative modelling component introduces beginners to associative design and those that already know Grasshopper to a series of generative tools within the software. Beginners will be given a selected architectural design to model, while advanced Grasshopper users will examine the possibility of evolving different types of continuous urban fabric.

The digital fabrication component will introduce different digitally driven fabrication methods. Students will individually research one of these methods and either produce a paper or explore related methods and tools.

Læringsutbytte

Knowledges
At hte end of the course the student will have gained knowledge in associative modelling / digital fabrication

Skills
The student will have skills in associative modelling / digital fabrication.

General competence
After passed course the student will have knowledge and skills related to the studio course.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1. Lectures and seminars on selected topics regarding computational design and/or fabrication
2. Tutorials on an individual and group basis concerning skill building
3. Instructions towards master level self-guided research and project development.
4. Workshop sessions that introduce specific themes and skills

Note: All instructions are based on active participation by the students and 90 % attendance.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Gruppearbeid	attendance
Skriftlige oppgaver	attendance, delivered material
	relevance, quality and scope

Start semester

Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Emnenavn på English:

Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Studiepoeng:

Emnekode:

60 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Kurset er obligatorisk for første året for studenter i master landskapsarkitektur. Det er åpent for andre studenter med bachelor.

Om emnet

Norsk landskapsarkitektur kan de siste årene vise til en rekke interessant prosjekter i en voksende disiplin og profesjon. Fagets metoder tar utgangspunkt i blant annet geografien, fagets lange historie, paradigmeskifter, som har bl.a. inspirert urbanismefagets senere praksis.
Kurset gir et innblikk i og en oversikt over viktige temaer og elementer i landskapsarkitekturens og urbanismens praksis, gjennom bedriftsbesøk, praktiserende fagfolk og gjennom besøk på byggeplasser og nyanlegg i Oslo.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten forstå hvordan økologiske og infrastrukturelle faktorer former byen, og få innsikt i noen av landskapsarkitekturens elementer og metoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset inneholder 7 forelesninger med forelesere fra instituttet og 3 forelesninger med eksterne skandinaviske landskapsarkitekter, samt 1 avsluttende seminar. Forelesninger vil fokusere på spesielle temaer i landskapsarkitekturen: gatetrær, parker, gater, plasser, vann, skinner, hagekunstens historie, samtidslandskapsarkitektur osv.

7 forelesninger tirsdag formiddag 9:00-11:00 fra august til oktober:
• Forelesning 1: 23.8. Rainer Stange: «Water is the logic of the landscape»-
• Forelesning 2: 30.8. Jeppe Aalgaard Andersen: «City Paving»
• Forelesning 3: 6.9. Alf Haukeland: «St. Olavs Hospital»
• Forelesning 4: 13.9. Rainer Stange: «Urban Trees»
• Forelesning 5: 20.9 Jeppe Aalgaard Andersen: «It’s all about Water»
• Forelesning 6: 27.9 Alf Haukeland: «Tendencies in Landscape Architecture»
• Forelesning 7: 4.10 Rainer Stange: «Rails»
3 forelesninger torsdag kveld 18:00-20:00 med temaet: skandinavisk landskapsarkitektur

Forelesning : 13.10. Thorbjörn Andersson, Sweco, «Works”.

Forelesning: 27.10. Rikke Juul Gram, Schønherr, «Works».

Forelesning: 10.11. Inge Dahlman, Landskapsfabrikken, «Works».

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

GK3 Byboligen

Emnenavn på English:

GK3 Byboligen

Studiepoeng:

Emnekode:

40 130

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Bestått første år av grunnundervisningen

Om emnet

Tema for kurset er byboligen. Semesteroppgavenes program vil reflektere sosiale behov og en forståelse for stedet og tomten. Tomtene vil finnes i Osloområdet.
Det overordnede mål for 2. år er INTEGRASJON av de emnene som utgjør de viktigste elementene i arkitekturprosjektering og husbygging, slik at resultatet blir helhetlig, interessant og godt.

Læringsutbytte

Sortere og anvende relevant kunnskap ved prosjektutvikling
Drøfte og evaluere program
Gjennomføre tomteanalyser og mulighetsstudier
Utvikle konseptuelle hovedgrep for organisering av bygningsvolum og funksjoner
Utvikle og bearbeide ideer om konstruksjon og klimaskall i forhold til en overordnet strategi
Utvikle og bearbeide romlige arkitektoniske kvaliteter med hensyn på dagslys
Tilegne seg ulik basiskunnskap om kursets arkitektoniske- og teknologiske tema
Beherske manuell og digital fremstillingsteknikk og utrykkform egnet for de aktuelle prosjektoppgavene
Formidle eget arkitektfaglig arbeid ved hjelp av muntlige, skriftlige og egnede visuelle uttrykksformer

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Fokus i 2. år er på teknologi og bærekraft som viktige forutsetninger for gode arkitektoniske helhetsløsninger. Dette vil bli diskutert og utviklet hovedsakelig gjennom studiooppgaver av økende kompleksitet som tar for seg rom for menneskelige aktiviteter, støttet av forelesningsserier.
I hver prosjektoppgave vil målsettingen være å håndtere hele komplekset av emner som er relevante for et arkitekturoppdrag.
3. semester vil studere byboligen som respons på sosiale strømninger og på stedsforståelsen, og er slik sett en videreføring av boligtemaet som ble oppstartet i 2. semester.
3. semester vil bli organisert som et stort studio, som deles i mindre grupper ved gjennomføring av workshops og deloppgaver.
Det vil bli gjennomført to studioprosjekter i høstsemesteret. Den første semesteroppgaven er kortere og vil tjene som introduksjon til hovedoppgaven. Gjennom semesterets hovedoppgave skal studentene demonstrere sine evner til både å utvikle gode arkitektoniske løsninger og å integrere kunnskapen som formidles i forelesningsseriene.
I løpet av semesteret vil det bli støtteaktiviteter som samtaler, foredrag, workshops, bedriftsbesøk etc. som har til hensikt å belyse forskjellige aspekter ved det aktuelle prosjektet.
Den viktigste undervisningsformen i studioene vil bli én-til-én veiledning på tegnebordet.
Det vil gjennomføres en workshop der stål utforskes som materiale og konstruksjon.
Teoriundervisningen vil løpe parallelt med studioarbeidet og har tre hovedaktiviteter; kurset ”Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk” (eget program) samt forelesningsserien ”Arkitektur og klima” som omhandler energi og bærekraft, bygningers rolle som klimaskille, og tilknyttede temaer som vedr. brannsikkerhet og akustiske forhold. Forelesninger i konstruksjon, arkitektur og klima samt spesifikke arkitektoniske tema knyttet til boligtemaet og de spesifikke oppgavene.
Ekskursjoner
Det vil bli gjennomført en ukes ekskursjon i høstsemesteret.

Pensum

Albjerg, N., Dahl, T., & Friis Møller, W. (2008). Klima og arkitektur. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Buisson, E., & Billard, T. (2004). The presence of the case study houses. Basel: Birkhäuser.

Bæk Pedersen, P. (2009). Sustainable compact city. [København]: Arkitektskolens Forlag.

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag

Decker, J., & Chiei, C. (2005). Quonset hut: metal living for a modern age. New York: Princeton Architectural Press.

Deplazes, A. (2008). Constructing Architecture. Basel: Birkhauser.

Druot, F., Lacaton, A., & Vassal, J.-P. (2007). Plus: la vivienda colectiva : territorio de excepción. Barcelona: Gustavo Gili.

Edvardsen, K. I., Ramstad, T. Ø., & Haug, T. (2006). Trehus. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt.

Fernández Per, A., Mozas, J., & Arpa, J. (2007). Dbook: density, data, diagrams, dwellings : a visual analysis of 64 collective housing projects. Vitoria-Gasteiz: A+t Ediciones.

Frampton, K. (2003). Promontório arquitectos: Telheiras housing. Lisboa: White & Blue.

French, H. (2006). New urban housing. New Haven, Conn.: Yale University Press.

Gabrielsen, G. V., Isdahl, B., & Staalesen, G. (2005). Bo i bysentrum, by i bosentrum. Oslo: Norsk form.

Garzía Mira, R. (2005). Housing, space and quality of life. Aldershot: Ashgate.

Gast, K.-P. (2005). Living plans: new concepts for advanced housing. Basel: Birkhäuser.

Gausa, M. (1998). Housing: new alternatives, new systems. Basel: Birkhäuser.

Hertzberger, H. (2001). Lessons for students in architecture. Rotterdam: 010 Publishers.

Ibler, M. (2007). Global Danish architecture [2 ]: housing. København: Archipress M.

Lane, B. M. (2007). Housing and dwelling: perspectives on modern domestic architecture. London: Routledge.

Lovell, J. (2010). Building envelopes: an integrated approach. New York: Princeton Architectural Press.

Pfeifer, G., & Brauneck, P. (2008). Courtyard houses: a housing typology. Basel: Birkhäuser.

Pfeifer, G., & Brauneck, P. (2008). Row houses: a housing typology. Basel: Birkhäuser.

Rykwert, J., & Schezen, R. (2000). The villa: from ancient to modern. New York: H.N. Abrams.

Sassi, P. (2006). Strategies for sustainable architecture. New York: Taylor & Francis.

Schittich, C. (2004). High-density housing: concepts, planning, construction. München: Edition Detail, Institut für Internationale Architektur-Dokumentation.

Sjaastad, M., Hansen, T., & Medby, P. (2007). Bokvalitet i by og etterspurte bebyggelsestyper. Oslo: SINTEF Byggforsk. ‘

Schneider, Friederike , Heckmann, Oliver (2011). Grundrissatlas: Wohnungsbau (Paperback, German edition) Birkhäuser

Schneider, Friederike, Heckmann, Oliver (2011). Floor Plan Manual: Housing (Hardcover, English edition) Birkhäuser

Smith, P. F. (2005). Architecture in a climate of change: a guide to sustainable design. Amsterdam: Elsevier.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Kommentar

Start semester

2014 Høst

Roma+mausoleum

Emnenavn på English:

Rome+mausoleum

Studiepoeng:

Emnekode:

80 502

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Augustus Mausoleum, som ligger plassert på Campo Marzio i utkanten av Romas historiske sentrum og et steinkast fra elven Tiberen, fremstår i dag som en forlatt ruin, i sterk kontrast til hvordan denne monumentale bygningsstrukturen har manifestert seg gjennom historien. Benito Mussolini gjennomførte på slutten av 1930-tallet en høyst kontroversiell restaurering av mausoleet som ledd i en strategi for å assosierer seg og sitt regime med Romas første keiser og hans imperium. Restaureringen, som gjenspeiler Mussolinis forestilling om hvordan mausoleet burde ha sett ut på Augustus tid snarere enn å være en arkeologisk rekonstruksjon, fjernet sporene av de endringene byggverket har blitt utsatt for gjennom historien: plyndret av Vestgoterne i 410, transformert til borg for Colonna-familien på 1200-tallet, utsatt for bombardement, ombygd til en palass med hageanlegg på 1600-tallet, tyrefekterarene på 1700-tallet og til en gigantisk konsertsal i 1908, før Mussolini i 1936 definerte stedet som arkeologisk område, sanerte ”ikke-originale” bygningsdeler, innrammet mausoleet med ny ”fascistisk” arkitektur og akkompagnert det med et nylig utgravet og flyttet Ara Pacis-tempel. Etter annen verdenskrig har mausoleet forfalt og vært hjemsted for byens husløse. Det er nå bevilget 2 millioner Euro til restaureringen av monumentet som er planlagt åpnet for publikum i 2016.

Oppgaven er å gjøre en arkitektonisk transformasjon av Augustus mausoleum som skriver det inn i en nåtidig urban sammenheng. Studentene vil i begynnelsen av semesteret gjøre et felles studium av byggverkets historie, karaktertrekk og romlige potensial, for deretter å gjøre en individuell oppgave.

Forelesningsbasert kurs

ROMA2020 - Roma, sted og symbol (7. okt - 11.nov)
http://www.uio.no/studier/emner/hf/ifikk/ROMA2020/

Du søker om opptak til ROMA2020 via UiOs SøknadsWeb fra 1. mai:
https://fsweb.no/soknadsweb/login.seam?inst=uio

NB. Søknadsfrist for høsten 2014 er 1. juni 2014.

Instituttet i Roma er drevet av det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Se http://www.hf.uio.no/dnir/

Har du spørsmål vedrørende opptaket til ROMA2020? Kontakt IFIKK på henvendelser@ifikk.uio.no

Læringsutbytte

Erfaring med gjenbruk og vern av historiske bygningsstrukturer gjennom prosjektering av offentlig bygning/struktur i kompleks urban situasjon. Kurset ROMA2020 gir en tverrfaglig forståelse av utviklingen av Roma (se egen kursbeskrivelse fra UIO).

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Masterkurset foregår i Roma og består av to deler, en prosjekteringsoppgave veiledet og sensurert på AHO og et forelesningsbasert kurs med seks ukers varighet arrangert og sensurert av Det Norske Instituttet i Roma (UIO).
Kurset begynner med et oppstartseminar på AHO i midten av august og avsluttes med gjennomgang og sensur i desember. Fra ca. 1.september - 1.desember arbeider studentene i Roma. Det stilles krav til at deltagerne på kurset kan jobbe selvstendig. Det blir to felles gjennomganger i Roma, og ellers veiledning via Skype. Studentene får arbeidsrom på Det Norske instituttet i Roma. Forøvrig følger studentene forelesningsrekken ved Det Norske instituttet i Roma; ROMA2020 – Roma – sted og symbol, inklusive byvandringer og ekskursjoner. Kurset varer fra 7.oktober til 11.november.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet	Kommentar
Prosjekteringsoppgave	Skriftlig hjemmeeksamen på forelesningskurs
7

Start semester

Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Emnenavn på English:

Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Studiepoeng:

Emnekode:

80 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Første del av kurset består av forelesninger om og drøftinger av ulike trebyggingsteknikker og konstruksjonstyper. 
Paralellt med dette bygger studentene modeller av konstruksjonsprinsipper, og skriver en vitenskapelig essay om et relevant tema.
Kursets litteratur og drøftinger danner et viktig grunnlag for både artikkel og modellstudier.
Oppgavene skal leveres før fordypningsuken, og presenteres og diskuteres i plenum.  
Fordypningsuken er svært intensiv og viktig på dette kurset. Da bygger vi et bindingsverksbygg i full scala.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten kunne;
- identifisere trebygningene i forhold til en relevant kulturell og teknisk kontekst. 
- forklare bygningenes oppbygging og håndverksteknikker. 
- anvende sin kunnskap ved å delta i bygging av et bindingsverksbygg i full scala.  
- skrive et kort vitenskapelig essay med litteraturhenvisninger, om et relevant tema.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger og diskusjoner
Modellstudier.
Skrivíng av et vitenskapelig essay.
Workshop - Bygging av bindingsverksbygg i full scala.

Pensum

Schjeldrup, Helge og Nils Georg Brekke. Hus på vestkysten gjennom 4000 år. Bergen/Stavanger 1997

ISBN 82-90052-53-7

Storsletten, Ola. En arv i tre : de norske stavkirkene. hovedfotograf Yasuo Sakuma. Oslo : Aschehoug, c1993.

ISBN:82-03-22006-1

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning	15	Ikke påkrevd	Totalt oppmøte til forelesninger/drøftinger, og 5 dagers workshop
4	1		Skrivning av vitenskapelig essay.
4	1		Bygging av en trekonstruksjon i full scala.
	1		Modellstudier

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Deltagelse på forelesninger og diskusjoner
6	Gruppe	Bestått / ikke bestått	Workshop - bygging i full scala.
6	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vitenskapelig essay og modellstudier

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Vitenskapelig essay
Skriftlige oppgaver	Bygging av trehus i full scala.
Gruppearbeid	Modellstudier

Start semester

2014 Høst

Design aktivisme

Emnenavn på English:

Design activism

Studiepoeng:

Emnekode:

70 301

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Emneansvarlig

Hans Gerhard Meier

Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)

Om emnet

Design aktivisme, hvordan kan dine ferdigheter som designer relateres til samfunnet rundt deg, og hvilke verktøy har du for å bidra til endring?
Kunder og "followers" forventer en høy grad av engasjement og omsorg for de sosiale og miljømessige utfordringene i dag . Globaliseringen utvider rekkevidden og mulighetene, men gir også ansvar for hvordan dine ideer, produkter og tjenester påvirker sluttbrukeren.

Engasjement og bevissthet spiller sentrale roller i dette kurset. Som fremtidig designer er engasjement avgjørende for å forstå din posisjon og påvirkningskraft i utviklingen av nye tjenester og produkter. Din kunnskap og nysgjerrighet kan løse mange av de problemene vi står overfor i et samfunn i rask endring. Det forventes at studentene holder seg oppdatert på aktuelle saker og basere sine beslutninger på egne og andres erfaringer. Muligheten til å zoome inn og ut på relevante problemer er avgjørende . Mangfoldet hos sluttbrukere gjør det enda mer viktig å bevisstgjøre seg, kommunisere og observere ute i felten.

Design aktivisme har lenge vært en visuell arena , men de siste fremskritt innen industri og programvare har åpnet opp nye muligheter for vanlige mennesker i å entre, ikke bare grafiske, men også service- og produktrelaterte prosjekter .

Ettersom dette kurset har en kort men intens timeplan, er utforskning og lekenhet høyt verdsatt . Fremfdriften i kursprosjektene er avhengig av diskusjoner og innvolvering fra studentene.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; Vise større forståelse mellom samfunnsrelevante problemstillinger og sin egen designutdannelse

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; Kunne bruke ulike kommunikasjons kanaler for å fremme ideer og kunnskap på en informativ og underholdene måte.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; Ha økt bevissthet rundt påvirkningskraft og evne til endring av forbrukeradferd.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Presentasjoner, workshops, ekskursjoner og eksterne gjester.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Gruppering	Karakterskala
-	Bestått / ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Gruppearbeid	80% tilstedeværelse
Forelesninger

Start semester

GK1 Examen philosophicum-n

Emnenavn på English:

GK1 Examen philosophicum

Studiepoeng:

Emnekode:

80 112

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2014 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Ingmar Meland

Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ved AHO har ex.phil. til nå vært lagt ved enden av studieløpet (kurskode GK6EXPHIL). Pilotprosjektet (GK1EXPHIL) har til hensikt å prøve ut hvordan ex.phil. kan passes inn i førsteklasseundervisningen, som Institutt for form, teori og historie (FTH) har hatt ansvar for siden 2007. Første del av piloten ble gjennomført høsten 2013. Andre del av piloten gjennomføres høsten 2014.

Formålet med å flytte ex.phil. til starten av studieløpet er todelt: (1) For det første blir meningen med ex.phil. da bedre oppfylt, ettersom intensjonen med ex.phil. nettopp er å forberede nye studenter på studiene ved universiteter og høyskoler. (2) For bedre å kunne oppfylle den generelle intensjonen med ex.phil.-studiet, har ledelsen ved FTH ønsket å knytte ex.phil.-studiet nærmere til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og førsteklassestudentenes øvrige undervisning i f.eks. tredimensjonal dataassistert konstruksjon, tegnings- og presentasjonskonvensjoner og modellteknikk.

Intensjonen med piloten er derfor å gjøre ex.phil.-studiet til en del av det omfattende settet av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling som studenten i løpet av førsteklasse skal tilegne seg, og som legger grunnlaget for videre studier.

Examen philosophicum gir en innføring i de generelle spørsmålene om hva vi oppfatter som virkelig (ontologi), hva vi mener med kunnskap (epistemologi) og hvordan vi forstår «det menneskelig virkelige» (antropologi) i den vestlige tradisjonen. Gjennom en systematisk innføring i filosofi, gjennom filosofi- og vitenskapshistorie, og gjennom en introduksjon til utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger blir disse spørsmålene belyst fra ulike synsvinkler.

Sammenhengen mellom den systematiske (synkrone), den historiske (diakrone) og den tematiske (konkrete) tilnærmingen til disse generelle spørsmålene, blir ivaretatt innenfor en kulturfilosofisk ramme. Innen denne rammen, hvor filosofisk antropologi, praksisteori og læringsteori står sentralt, får studentene en innføring i sentrale filosofiske problemstillinger fra den greske antikken frem til vår tid. Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar, slik at filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende.

Ved å få innblikk i denne vedvarende diskusjonen, skal studentene utvikle evnen til refleksjon over grunnleggende spørsmål og oppfatninger som har hatt – og har – avgjørende innvirkning på det vi i dag gjerne oppfatter som ulike virkelighetsområder. Det dreier seg da om vitenskap og teknologi, kunst og estetikk, etikk og politikk, økonomi og samfunn, religion og trosoppfatninger. På det overordnende planet skal studentene på denne måten bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studentenes utdanning, men også deres danning som framtidige profesjonsutøvere.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

• Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger i filosofien, samt forståelse av sentral filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til epokeinndelingen fra antikken og fram til moderniteten, hovedlinjer i vitenskapshistorien og sentrale tenkere i filosofiens historie fram til i dag.
• Kjennskap til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
• Kjennskap til viktige begreper og prinsipper innen etikk (moralfilosofi), samt forståelse av ulike etiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til viktige begreper, problemstillinger og posisjoner innen estetikken, slik den blir forstått i den filosofiske tradisjonen som en lære om den sanselige erkjennelse, en filosofi om det skjønne og smaken og en refleksjon over kunst som begrep, institusjon og praksis.

Ferdigheter:

• Studentene lærer å gjengi og gjennomføre enkle drøftinger av sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
• På denne måten øver studentene opp og utvikler evnen til å lese faglige og teoretiske arbeider, slik at de blir i stand til å gjengi og foreta enkle analyser av argumentasjonen i akademiske tekster.
• Studentene tilegner seg samtidig grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, inkludert hvordan å utforme argumenter og hvordan lengre tekst bygges opp av argumenter i et større resonnement.

Kompetanse:

• Gjennom ex.phil.-kurset blir studentene i stand til å identifisere og drøfte filosofisk relevante problemstillinger innen eget fag og andre fag.
• Studentene får også en generell og grunnleggende kompetanse i å forholde seg til faglige og teoretiske temaer på en selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Det pedagogiske opplegget er på det overordnende planet tenkt som en systematisk sammenheng mellom leksjon (forelesninger), instruksjon/aksjon (øvinger) og refleksjon (felles diskusjoner), hvor formålet er å bygge opp en mer helhetlig forståelse av og sammenhengende kompetanse i akademisk lesing, skriving og tenkning.

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 større seminarer i løpet av semesteret, hvor studenten skal delta med forberedte innlegg. Derfor skal studentene arbeide i grupper, 2-3 timer i uken, hvor de arbeider med forberedende oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal forberede studentene på seminarene, og de forberedende oppgavene er ment å skulle integreres i den individuelle oppgaven som studentene skal skrive i løpet av semesteret.

Pensum

Gundersen, Jan Brage (1999): Den lille filosofihistorien, 3. reviderte utgave, 2. opplag, Grøndahl og Dreyers forlag AS, Oslo.

Kvarv, Sture (2014): Vitenskapsteori - tradisjoner, posisjoner og diskusjoner, 2. utgave, Novus Forlag AS, Oslo.

Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007): Det sanne, det gode og det skjønne: En innføring i filosofi, 2. utgave, Universitetsforlaget AS, Oslo.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala
Skriftlig eksamen	-	A-F

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Forelesningene er ikke obligatoriske, men det sier seg selv at det er en stor fordel å følge dem.
Gruppearbeid	Gruppearbeidet er en arbeidsform hvor studentene samarbeider om å løse bestemte oppgaver som forelseren gir etter hver forelesning. Oppgavesvarene inngår i og danner grunnlaget for en individuell, skriftlig oppgave. Denne må være bestått før eksamen.
Individuell oppgaveløsning	Kurset er delt inn i fire deler. Hver del avsluttes md en workshop hvor lærebokstoffet og læringsmålene så langt gjennomgås. Workshopene inngår i forelesningsrekken.
7	Den individuelle oppgaven er obligatorisk og må bestås før avsluttende eksamen. Hver enkelt student skal skrive en oppgave med relevans for enten arkitektur- eller designstudiet. Oppgaven gis av faglærer.
	Avsluttende skriftlig eksamen gis i form av et oppgavesett, hvor studentene skal svare på en av i alt fire oppgaver. Oppgavesettet dekker hele pensum og det gis bokstavkarakterer på svarene. Individuell oppgave må være bestått for å bestå emnet.

Vurderingsform:	Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått

Obligatorisk arbeidskrav:	4
Påkrevde arbeidskrav:	1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Skrivning av vitenskapelig essay.

Obligatorisk arbeidskrav:	4
Påkrevde arbeidskrav:	1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Bygging av en trekonstruksjon i full scala.

Obligatorisk arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:	1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Modellstudier

Vurderingsform:	6
Gruppering:	Gruppe
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Workshop - bygging i full scala.

Språk

2014 Høst

Start semester

Design Management

Start semester

GK3 Arkitektur- og designhistorie 2

Start semester

Pre Diploma Design

Start semester

Computational Design and Fabrication

Start semester

Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Start semester

GK3 Byboligen

Start semester

Roma+mausoleum

Start semester

Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Start semester

Design aktivisme

Start semester

GK1 Examen philosophicum-n

Sider

Aktivitet:	Gruppearbeid
Kommentar:	Deltakelse i klassen, på forelesninger og diskusjonsseminarer , det tverrfaglig workshop og veiledning er obligatorisk . (80 % deltagelse er nødvendig for å bestå ) .