fbpx 2020 Vår | Page 5 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Hjelp oss med å gjøre nettsiden bedre. Svar på denne korte spørreundersøkelsen. ​​

Språk

2020 Vår

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Introduction to Architecture
Emnekode: 
80 121
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Anna Røtnes
Jonas Gunerius Larsen
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset er en fortsettelse av GK1. Studentene fortsetter i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles for studioene. Undervisningens hovedmålsetting er å gi studentene erfaring med fagets arbeidsmetoder gjennom prosjekteringsoppgaver. Det vil i tillegg til studioundervisning gis undervisning i verktøybruk, analytisk frihåndstegning og digitale tegneprogrammer.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Kunnskap om forholdet mellom rom, konstruksjon og materialer

Kunnskap om konseptuell idéutvikling

Kunnskap om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder

Kunnskap om arkitekturfagets kommunikasjonsformer

FERDIGHETER:

Å utvikle et enkelt arkitekturprosjekt gjennnom planløsning, snitt og tredimensjonale studier i analog og digital modell

Å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold i eget arbeid

Å beherske AHOs tre-, stål- og plastverksted

Å bygge modell i flere skalaer

Å kjenne og beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene i 2D og 3D

Å beherske ulike teknikker innen analytisk frihåndstegning

Å beherske digitale tegneprogrammer

GENERELL KOMPETANSE:

Utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset fokuserer på prosjektutvikling der studentene hovedsakelig arbeider med individuelle oppgaver. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning og diskusjon om prosjektene i ulike konstellasjoner med lærere og medstudenter. Seminarer, forelesninger og felles gjennomganger der studentene legger frem individuelle faglige betraktninger og eget arbeid for diskusjon i plenum er viktige pedagogisk elementer. Alle prosjekter krever modell som innlevert materiale. Alle tre verksteder benyttes,- tre, plast og metall. Kurset benytter Moodle som digital læringsplattform i kommunikasjon om semesterplan og kursinnhold.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttKurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttFrihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått.

Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått.

Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
AktivitetKommentar
OppmøteKursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.

70 163 GK6 Design fordypning

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK6 Design fordypning
Emnekode: 
70 163
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Einar Sneve Martinussen
Ted Matthews
Harald Skulberg
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å ha oppfylt alle til oppmøte og innleveringer.

Gjennomført GK6 Introduksjon til Systemorientert Design.

 

 

Om emnet

Emnet "Design Fordypning" skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Det vil også være mulig å utforme prosjekter som går på tvers av retningene, alt etter hvilke bedrifter det samarbeides med. Prosjektene kjøres i tett kontakt med designere i bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom disse.

Emnet inneholder en videreføring av undervisningen innen Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Her er fokuset på profesjonalisering og samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Studentene forventes å fordype seg i en eller flere av de tre hovedretningene Interaksjons-, Industri- og Tjeneste-design. Emnet har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med partner-bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
Gi studenten kunnskap om hvordan en designmessig praksis kan forstås og utføres.

Gi en mer bevisst forståelse av design-begreper med vekt på/ut fra organisasjonens/bedriftens identitet, oppgaver og formål.

Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer.

 

FERDIGHETER

Utvikle studentens evne til å gjennomføre et selvstendig designprosjekt, samt på en profesjonell måte dokumentere prosjektets prosess og resultat ved bruk av hensiktsmessige verktøy.

Trene sensibilitet for relasjoner og konsekvenser.

Trene evnen til samarbeid opp mot bedrift.

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte.

 

GENERELL KOMPETANSE
Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og profesjonelle designere.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i, og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige design-faglige preferanser og referanser. Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av emnet og øves gjennom studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-F
Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i emnet. Studentene må bestå prosjektet for å bestå emnet. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhenging av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat.
Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet. Alle studenter vil motta en begrunnelse for vurdering i slutten av semesteret. For studenter som ikke består prosjektet vil det i slutten av semesteret bli gjennomført en samlet vurdering av alt arbeidet til studenten for å bedømme om læringsutbytte i emnet er nådd tilstrekkelig.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i emnet. Studentene må bestå prosjektet for å bestå emnet. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhenging av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat.
Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet. Alle studenter vil motta en begrunnelse for vurdering i slutten av semesteret. For studenter som ikke består prosjektet vil det i slutten av semesteret bli gjennomført en samlet vurdering av alt arbeidet til studenten for å bedømme om læringsutbytte i emnet er nådd tilstrekkelig.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

70 161 GK6 Introduksjon til Systemorientert design

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK 6 Introduksjon til systemorientert design
Emnekode: 
70 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

 

 

Om emnet

Systemorientert design baserer designprosess og designutvikling på systemtenkning.

Systemtenkning er helhetstenkning og å forstå hvordan elementer i en helhet opptrer i forhold til hverandre. Studentene lærer å søke en dypere forståelse av problemstilling, å utfolde designoppgavens kompleksitet og å forstå årsak og virkning av designforslagene.

Kurset ”Introduksjon til Systemorientert design & teamarbeid” skal utvikle studentenes evne til mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Kurset omhandler Systemorientert design og teamarbeid.

Birger Sevaldson vil undervise i Systemorientert designmetodikk, og Andreas Wettre vil undervise i metoder for teamarbeid.

Studentene skal arbeide i tverrfaglige team med en felles designoppgave for en ekstern partner, det blir fokus på samarbeid og kontekst. Hver gruppe skal ha deltagere fra alle tre spesialiseringer. Samtidig som teamet skal samkjøres og utvikle et helhetlig prosjekt skal enkeltstudentene ha ansvar for sitt spesialfelt. Det søkes samarbeid med andre eksterne profesjoner. Samarbeidspartner våren 2020 er Semcon Devotek ved Baard Røsvik og tema for designoppgaven er autonomi teknologi: Oppgaven er å finne frem til konsepter for bruk av autonom teknologi som har omfattende systemisk innvirkning i positiv retning for samfunnet.

Læringsutbytte

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt. Studentene skal trene å samarbeide i team med forskjellig ekspertise hvor oppgaver og utfordringer løses sammen samtidig som individuelle ansvarsområder fordeles og samkjøres.

KUNNSKAPER
Gi studenten kunnskap om hvordan en systemisk desigpraksis kan forstås og utføres.

Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer.

Gi en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping. Det holdes overblikks-forelesninger i designmetodikk og grunnleggende forelesninger i teorier rundt teamwork og andre perspektiver slik som lean og agile.

FERDIGHETER
Utvikle studentens evne til å gjennomføre et selvstendig designprosjekt, samt på en profesjonell måte dokumentere prosjektets prosess og resultat ved bruk av hensiktsmessige verktøy.

Trene sensibilitet for systemer, relasjoner og konsekvenser.

Trene evnen til samarbeid i team.

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte.

 

GENERELL KOMPETANSE
Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og i team og i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i, og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige estetiske preferanser. Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av kurset og øves gjennom studentenes teamwork, presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid i dialog med bedrift og i gruppearbeid. Teamwork er sentralt.

Pensum

Skjelten E. (2014) Complexity & Other Beasts: The Oslo School of Architecture and Design

Romm J. et. al. (2014) Practicing Systems Oriented Design: The Oslo School of Architecture and Design.

Sevaldson B. (2011) GIGA-MAPPING: VISUALISATION FOR COMPLEXITY AND SYSTEMS THINKING IN DESIGN: Nordic Design Research Conference. http://www.nordes.org/opj/index.php/n13/article/view/104/88

Sevaldson B. (2008) Rich Design Research Space: FORMakademisk vol: 1 sider: 28-44. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/119/108

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-A-F Det skal utvikles et helhetlig prosjekt for hver del av kurset. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon, systemisk forståelse og resultat.
Sluttresultatet skal bestå av 1 designforslag, 1 rapport, 1 digital presentasjon, 1 digital og printet GIGA map og utstilling av prosjektet under AHO Works Exhibition.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar: Det skal utvikles et helhetlig prosjekt for hver del av kurset. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon, systemisk forståelse og resultat.
Sluttresultatet skal bestå av 1 designforslag, 1 rapport, 1 digital presentasjon, 1 digital og printet GIGA map og utstilling av prosjektet under AHO Works Exhibition.
AktivitetKommentar
Oppmøte Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.

70 120 GK2 Brukersentrert design

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
GK2 Brukersentrert design
Emnekode: 
70 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Kathinka Bene Hystad
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset bygger videre på høstens kurs GK1 Introduksjon til design. Hovedfokus i vårens kurs ligger på inkluderende designprosesser og øving i teknikker og metoder for produktutvikling. Kurset gir en større oversikt over faget i kontekst gjennom bransjeinnsikt og innføring til flere av fagfeltene interaksjonsdesign og systemorientert design. Samtidig legges det opp til øvelsesoppgaver for å utforske eget ståsted som designer. Det legges vekt på formgivning og estetisk utforsking i semesteret med en modul i 3D formanalyse og konstruksjon både i leire og med digitale verktøy. I et lengre designprosjekt som løses gruppevis får studentene erfaring med å gjennomføre en designprosess i ulike faser frem mot et ferdig produkt som presenteres. 

Kurset inneholder en integrert tegnemodul der studenten øves i relevante tegneteknikker for produktutvikling, visualisering og kommunikasjon i design. Photoshop introduseres som tegneverktøy. Visuell kommunikasjon og informasjonsvisualisering undervises i egen modul og tas videre i semesteret gjennom et Portfoliokurs.

Brukersentrert Design har en studietur til Spania der studentene får utvidet sin faglige kjennskap for å underbygge sitt ståsted som designer.

Læringsutbytte

Kunnskaper

  • Kunnskap om inkluderende designprosesser og tilhørende metoder
  • Kunnskap om formanalyse, komposisjon og estetikk
  • Kunnskap om designbransjen og fagfeltet 

Ferdigheter

  • Grunnleggende ferdigheter for gjennomføring av en designprosess.
  • Økte ferdigheter i kreative teknikker og konseptualisering
  • Økte tegneferdigheter med fokus på visualisering og kommunikasjon i design.
  • Kunnskap og ferdigheter innen blandede tegneteknikker med Adobe Photoshop
  • Økt bevissthet og ferdigheter i formgivning med erfaring i bruk av estetiske virkemidler i todimensjonale og tredimensjonale uttrykk.
  • Ferdigheter innen visuell og muntlig kommunikasjon.
  • Grunnleggende ferdigheter i 3D programvare med SolidWorks
  • Økte ferdigheter innen modellbygging samt erfaring fra 3D printing

Generelt

  • Forståelse av designfaget i kontekst og eget ståsted som designer.
  • GK2 sammen med GK1 gir studenten generell kompetanse innen design med utgangspunkt i produktdesign. Dette legger grunnlaget for å kunne tilegne seg og anvende kunnskap på en relevant og selvstendig måte videre i studiet.  
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, prosjekter, øvingskurs og studioundervisning. Det legges opp til både individuelt og gruppevis arbeid. Det forventes at studentene selv anvender kunnskap fra forrige semester og det legges mindre vekt på workshops. Ferdigheter i muntlig og visuell kommunikasjon øves gjennom fremlegging av eget arbeid. Det legges vekt på prosjektenes relevans i en samfunnsmessig kontekst og kontakt med eksterne aktører er sentralt. Det legges opp til en ukes studietur til Spania. 

Pensum

Tilhørende pensumlitteratur og artikler med fokus på formgivning og designprosesser generelt og inkluderende designprosesser og velferdsteknologi spesielt. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfeltIndividuellBestått / ikke beståttKurset består av 4 moduler som alle må godkjennes frittstående for å bestå semesteret. Hvis en eller flere av modulene ikke godkjennes innen tidsfristen i semesteret, gis studenten anledning til å supplere arbeidet, såframt noe er levert. Det kreves da i tillegg dokumentasjon av alt arbeidet i designprosessen frem til sluttresultat, i form av en designdagbok. Dette for evaluering av innsats og progresjon i modulen.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttDESIGNBRANSJEN OG DESIGNEREN
Skriftlig oppgaveinnlevering ved semesterstart. Midtveis innlevering av personlig designprosjekt. Digital designhåndbok med egne refleksjoner og Portfolio ved semesterslutt. Gjennomført studietur eller innlevering av kompenserende oppgaver.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått2D og 3D Form.
Innlevering av oppgaver i visuell kommunikasjon og informasjonsvisualisering. Innlevering av øvelser i leire og digitalt i løpet av kursmodulen. Sluttinnlevering av 3D printet modell og rendering i farger.
ProsjektoppgaveGruppeBestått / ikke beståttINKLUDERENDE DESIGNPROSESSER
Hovedprosjekt som resulterer i fysiske tredimensjonale modeller. Presentasjon som dokumenterer prosess og resultat i henhold til gitte krav i prosjektet.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttTEGNEUNDERVISNING
Tegneportfolio fra hele semesteret med arbeider fra løpende undervisning samt arbeider med bruk av Photoshop.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset består av 4 moduler som alle må godkjennes frittstående for å bestå semesteret. Hvis en eller flere av modulene ikke godkjennes innen tidsfristen i semesteret, gis studenten anledning til å supplere arbeidet, såframt noe er levert. Det kreves da i tillegg dokumentasjon av alt arbeidet i designprosessen frem til sluttresultat, i form av en designdagbok. Dette for evaluering av innsats og progresjon i modulen.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:DESIGNBRANSJEN OG DESIGNEREN
Skriftlig oppgaveinnlevering ved semesterstart. Midtveis innlevering av personlig designprosjekt. Digital designhåndbok med egne refleksjoner og Portfolio ved semesterslutt. Gjennomført studietur eller innlevering av kompenserende oppgaver.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:2D og 3D Form.
Innlevering av oppgaver i visuell kommunikasjon og informasjonsvisualisering. Innlevering av øvelser i leire og digitalt i løpet av kursmodulen. Sluttinnlevering av 3D printet modell og rendering i farger.
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:INKLUDERENDE DESIGNPROSESSER
Hovedprosjekt som resulterer i fysiske tredimensjonale modeller. Presentasjon som dokumenterer prosess og resultat i henhold til gitte krav i prosjektet.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:TEGNEUNDERVISNING
Tegneportfolio fra hele semesteret med arbeider fra løpende undervisning samt arbeider med bruk av Photoshop.
AktivitetKommentar
OppmøteI kurset forutsettes høy grad av deltakelse på forelesninger, veiledning, gjennomganger og presentasjoner. Fravær ved kursaktiviteter beregnes som manglende progresjon i studiet og gir trekk i forhold til evalueringen av studentens arbeid. Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00. Det forventes også en stor grad av egeninnsats og deltagelse i gruppearbeid i løpet av studiet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:I kurset forutsettes høy grad av deltakelse på forelesninger, veiledning, gjennomganger og presentasjoner. Fravær ved kursaktiviteter beregnes som manglende progresjon i studiet og gir trekk i forhold til evalueringen av studentens arbeid. Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00. Det forventes også en stor grad av egeninnsats og deltagelse i gruppearbeid i løpet av studiet.

70 162 GK6 Design metodikk // Feltstudier

Full course name in English: 
Design-driven field research
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 162
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Kjetil Nordby
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Gjennomført GK6 Introduksjon til Systemorientert Design og GK6 Design Fordypning.

 

Om emnet

Kurset er en 2 uker intensiv modul som introduserer metoder for å planlegge, gjennomføre og rapportere innsikt fra felt studier, som en del av en designprosess. Felt studie i kurset skjer ombord et skip, hvor forskjellige arbeidere og arbeidsplasser er observert og analysert av studentene. Kurset bygger på resultater fra forskningsprosjektene UBC og ONSITE og innfører "Model for Design-Driven Field Research". Studentene vil lære hvordan man effektivt og forsvarlig kan tilegne seg og dokumentere kunnskap om bruk, brukere og brukssted ved å besøke arbeidsplasser i feltet. Det vil være fokus på hvordan man planlegger feltstudier, valg og bruk av metoder i praksis, analyse av data, dokumentasjon og deling av funn. Kurset vil i tillegg belyse feltstudienes rolle i en design prosess. Kurset legger vekt på å la studenten tilegne seg praktisk erfaring ved å gjennomføre en realistisk studie i løpet av kurset.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studenten vil forstå et sett av feltstudiemetoder fra designpraksis, human factors/ ergonomi og etnografi fagområdene
  • Studenten vil forstå koblingen mellom feltstudiemetoder og menneskelig sentrert design
  • Studenten vil forstå koblingen mellom feltstudiemetoder og innovasjonsprosesser

FERDIGHETER
Studenten skal kunne

  • planlegge, gjennomføre og rapportere innsikt fra feltstudier
  • organisere data og kommunisere relevante data gjennom rapport, workshops og muntlig presentasjon
  • bruke anledning til å være i felt i kontakt med brukere for å jobbe med design, prototyping og testing
  • jobbe i team
  • jobbe med brukerdeltakelse

 

GENERELL KOMPETANSE
Etter endt kurs skal studenten:

  • Forstå betydningen av og etiske dimensjoner av feltstudier for design
  • Planlegge effektive feltstudier
  • Forstå de viktigste metodene for å gjennomføre feltstudier
  • Organisere data fra feltstudier
  • Analyse data i team
  • Bruke feltdata i design oppgaver
  • Skrive feltstudierapporter
  • Dele innsikt fra feltstudier med andre
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjektet gjennomføres gjennom praktiske oppgave og teori. Den praktiske komponenten utføres sammen med bedrift.

Del 1. Introduksjon i feltstudier. Innføring i teori og praktiske erfaringer knyttet til feltstudier.

Del 2. Feltstudier i praksis. Planlegging og gjennomføring av en feltstudie knyttet til eget prosjekt.

Del 3. Feltstudier i design. Analysere, dokumentere og reflektere på feltdata for design.

Pensum

Lurås, S., Nordby, K., 2014. Field studies informing ship’s bridge design. Presented at the International Conference on Human Factors in Ship Design and Operation, 26-27 February 2014, London, UK. https://doi.org/10.3940/rina.hf.2014.05

Introducing a 10-day course in field studies

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/introducing-a-10-day-course-in-field-studies-1c7566662d61  

What happens when 30 design students spend 3 days on a ship to do 9 simultaneous field studies

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/what-happens-when-30-design-students-spend-3-days-on-a-ship-for-a-field-study-b7f8090596d3 

 Why field studies matter in maritime design and how we do them

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/why-field-studies-matter-in-maritime-design-and-how-we-do-it-7a340c8f5fd9  

Field study case: design of ship engine rooms

https://medium.com/ocean-industries-concept-lab/field-study-case-design-of-ship-engine-rooms-befac78df90a  

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Ekskursjoner PåkrevdDet er obligatorisk å delta på feltstudie/ekskursjon, da denne er en stor del av kursets innhold. Ved helt spesifikke årsaker til ikke å kunne være med, kan det lages alternativt opplegg, men det må godkjennes av lærerne.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Det er obligatorisk å delta på feltstudie/ekskursjon, da denne er en stor del av kursets innhold. Ved helt spesifikke årsaker til ikke å kunne være med, kan det lages alternativt opplegg, men det må godkjennes av lærerne.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttDet skal leveres skriftlige observasjoner og refleksjoner hver dag av kurset. Notater, bilder og videomateriale fra feltet og workshop skal også leveres.
RapportGruppeBestått / ikke beståttStudentene får en kort skriftlig tilbakemelding om kvaliteten av rapporten og hva som kan gjøres bedre.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det skal leveres skriftlige observasjoner og refleksjoner hver dag av kurset. Notater, bilder og videomateriale fra feltet og workshop skal også leveres.
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene får en kort skriftlig tilbakemelding om kvaliteten av rapporten og hva som kan gjøres bedre.
AktivitetKommentar
Oppmøte Dette er et intensivt kurs som krever tilstedeværelse på sal. Det forventes at studentene er tilstede fulle dager på salen 80% av kursets varighet. Dette ansees som nødvendig for å klare å bestå kurset.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Dette er et intensivt kurs som krever tilstedeværelse på sal. Det forventes at studentene er tilstede fulle dager på salen 80% av kursets varighet. Dette ansees som nødvendig for å klare å bestå kurset.

70 123 GK2 Designhistorie 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
G2 Design history
Emnekode: 
70 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra antikken frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen og fremover. Kurset tilbyr et grunnlag for forståelse av designfeltet i dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
  • Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

 

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

 

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger (2 – 3 timer hver mandag morgen på KHIO)
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene.

 

Til begge emner hører et teoretisk pensum, der studentene leser og fremlegger alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike deres forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Hver uke fremlegger en gruppe en utvalgt tekst som er relevant for den dagens forelesning. Begge emner avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, at de fremlegger en utdelt tekstpassasje for kursleder og resten av gruppen en til to ganger i løpet av hvert semester og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått • Levere hefte
• Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: • Levere hefte
• Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst
AktivitetKommentar
Oppmøte Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen. Det kreves at de fremlegger en utdelt tekstpassasje for kursleder og resten av gruppen èn til to ganger i løpet av semesteret og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen. Det kreves at de fremlegger en utdelt tekstpassasje for kursleder og resten av gruppen èn til to ganger i løpet av semesteret og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.

70 142 GK4 Designteori 1

Full course name in English: 
GK4 Design Theory 1
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 142
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Lise Amy Hansen
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2 og GK3 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

Om emnet

Kurset gir en grunnleggende introduksjon til designteori i dag. Design settes inn i større kontekster, hvor designs tverrfaglige problemstillinger blir diskutert og satt i sammenheng med studentenes erfaringer og behov som designere.

Kurset gir innsikt i teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget gjennom foredrag og diskusjoner, samt praktiske og skriftlige oppgaver. Gjesteforelesere som er utøvende designere, samt designteoretikere, inviteres for å engasjere og vise studentene mangfoldet i teoriutøvelse og relevans. Foredragene vil ta studentene gjennom designarbeider, metoder og strategier for å anvende teori i sitt eget virke som designere. Oppgaver blir om mulig relatert til studioarbeidet, som løper samtidig.

Kurset vil gi et designteoretisk grunnlag med fokus på hovedtemaene: teori for design, artikulasjon, semiotikk, estetikk, etikk og ansvar, inkludering og bærekraft. Hvert tema vil gi informerte utgangspunkter til videre studie i et variert og ekspansivt designfagfelt. Debatter inviterer og utfordrer studentene til selvstendig refleksjon om designfaget utover studiopraksis.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

• Studentene skal ha kunnskap om sentrale underliggende og kontekstuelle temaer i designfaget, om sentrale personer og tekster og om designarbeider og designere som omhandler disse. 

• Kurset vil utfordre og bevisstgjøre studentene som fremtidens designere ved å problematisere deres rolle.

• Vi diskuterer designfaget i forhold til inkludering, etisk ansvar og samfunnsmessig innvirkning.

FERDIGHETER
• Studentene skal være i stand til å sette spesifikke designoppgaver i en større kontekst og se relevansen av designteoretiske temaer i eget virke.

• Utvikle en egen stemme og en kritisk tilnærming til dagens og fremtidige problemstillinger.

• Kunne kommunisere reflektert i debatt, visuelt og skriftlig.

 

GENERELL KOMPETANSE
• Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder.

• Studenten skal få en forståelse og innsikt i oppbygging av ulike retningene i designfaget.

• Studentene skal ha en forståelse for at det finnes ulike tilnærminger til designfaget (historisk, kultur, etisk, metodisk, teknisk, økonomisk m.m.).

• Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgene oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner, samt strukturert debatt.

Pensum

Kurset har en kurshylle i biblioteket med utvalgt litteratur tilgjengelig til utlån. Studentene vil også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil være tilgjengelig på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger PåkrevdObligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Obligatorisk innleveringer av en del mindre skriftlige oppgaver underveis i kurset. Alle oppgaver må være levert for å bli sensurert i kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Et avsluttende obligatorisk essay på slutten av kurset må leveres. Essayet vil inneholde elementer fra hele kursets pensum.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

70 600 Industridesign 2: Transform

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Industrial Design 2: Transform
Emnekode: 
70 600
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Nina Bjørnstad
Forkunnskapskrav

Beståtte emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende,tilsammen 180 studiepoeng. Kjennskap til 3D- modellering.

Studenter som har tatt Industridesign I har først prioritet.

Studenter på internasojnal 2-årig master må ha blitt godkjent for industridesign.

Om emnet

Transform er et videregående kurs i industridesign som tar for seg nye verktøy for utvikling, prototyping og formidling av designløsninger. Hovedfokuset er på nye kontekster og temaer som krever radikale, heller enn inkrementelle løsninger. Kurset er organisert rundt to omfattende hovediterasjoner og -faser. Den første fasen er basert på fremsyn et par tiår fremover, og deretter, som andre fase, transformeres resultatet fra første fase bakover i tid og designes for en mer nåtidig kontekst. Begge fasene vil resultere i fysiske produkter som formidles gjennom både digitale medier og fysiske modeller.

Kurset fokuserer spesielt på aktiv bruk av ulike former for fysiske og digitale prototyper som understøtter innovasjonsprosessen. Tradisjonell skissetegning og modellbygging kombineres derfor med eksperimenter, 3D-modellering, videoskisser, VR og andre måter å formidle mange ulike designkonsepter på. Uavhengig av hvilken teknologi som brukes, vil fokus alltid være på tradisjonell kjernekompetanse innen industridesign.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten kunne delta i mer avanserte og komplekse designprosesser som en uavhengig designer, med en kreativ, estetisk og designorientert tilnærming.

KUNNSKAPER

Etter gjennomført kurs skal studenten ha kunnskap om:

  • løsningsdrevet designprosess som en integrert del av industridesigntradisjonen
  • video- og VR-baserte skisseringsmetoder
  • forskningsmetoder utviklet innenfor industridesigntradisjonen
  • ulike temaer som radikal endring, bærekraft, fremtidsstudier og fremsyn.

FERDIGHETER
Etter gjennomført kurs skal studenten kunne:

  • bruke en industridesigners verktøy, blant annet skissering med ulike medier, kreative metoder, teamarbeid, fremsyn og presentasjon.
  • raskt lære nye ting, vanligvis i en helt ny kontekst og ofte uten relevante brukere som informanter eller meddesignere.

 

GENERELL KOMPETANSE
Etter gjennomført kurs skal studenten:

  • ha oppdatert kompetanse på moderne industridesign basert på den skandinaviske designarven, som kjennetegnes av nytenkende, enkle, nyttige og estetisk raffinerte kvalitetsprodukter som varer lenge.
  • ha en velreflektert, realistisk forståelse av egen kompetanse og hva som kreves for å oppnå tilstrekkelig fagkunnskap og ferdigheter i løpet av et praksisår ved IDE/AHO. Pensumet kan derfor bli endret noe for den enkelte student.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Arbeidet gjennomføres som et designstudio med integrerte forelesninger, workshops og presentasjoner. Begge faser medfører verkstedsarbeid.

Pensum

Utdrag fra:

Rabiger M. 2008 (1996). Directing. Film techniques and aesthetics.  2nd ed. Focal Press, Burlington, MA, USA.

 

Dunne. A & Raby F. 2013. MIT. Speculative everything. Design, fiction, and social dreaming.  

 https://skepticalscience.com 

https://biomimicry.net/the-buzz/resources/biomimicry-designlens/

http://learnstorytelling.tumblr.com

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått Kurset vurderes hovedsakelig på bakgrunn av prosjektarbeid, egenvurderinger og innleveringer som designmodeller, videoer og presentasjoner. Den første modulen (fase 1) vurderes av lærerne tilknyttet modulen, og hele kurset vurderes til slutt av en ekstern veileder. Studenten må bestå begge modulene for å bestå kurset.

For studenter som ikke består en av de to modulene, vil det bli gjennomført en porteføljevurdering av alt kursarbeidet på slutten av semester for å avgjøre om studenten har oppnådd ønsket læringsutbytte.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Kurset vurderes hovedsakelig på bakgrunn av prosjektarbeid, egenvurderinger og innleveringer som designmodeller, videoer og presentasjoner. Den første modulen (fase 1) vurderes av lærerne tilknyttet modulen, og hele kurset vurderes til slutt av en ekstern veileder. Studenten må bestå begge modulene for å bestå kurset.

For studenter som ikke består en av de to modulene, vil det bli gjennomført en porteføljevurdering av alt kursarbeidet på slutten av semester for å avgjøre om studenten har oppnådd ønsket læringsutbytte.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse og aktiv deltagelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, workshoper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse og aktiv deltagelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, workshoper og formelle veiledninger.

70 601 Interaction Design 2: Screens

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Interaction Design 2: Screens
Emnekode: 
70 601
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Mosse Sjaastad
Lars Marcus Vedeler
Forkunnskapskrav

Passed foundation level courses at AHO (BA-level) or equivalent education of 180 ECTS.

Students that have taken Interaction Design 1 will have first priority, and students with Service Design 1 have second priority.

2 year international master students must have been approved for interaction design

Om emnet

The second part of the interaction design programme focuses on the complex connected world we now live in, where visual interfaces are increasingly prevalent (from mobile phones to large public information systems and presenting designers with fascinating, complex and highly relevant challenges. The course explores how these interfaces can be effectively integrated into networks and spaces; the information they contain and the messages they impart; and how we, as users, engage and interact with them.

New digital technologies, and the internet in particular, have changed the ways of production and consumption of information. The internet itself has undergone a sea-change in recent years, from primarily static and closed systems to infrastructures where openness, information sharing, collaboration and creativity are key ingredients. 

Massive information datasets and structures need to be presented in dynamic, user-friendly and accessible ways, allowing for easy navigation, providing an overview as well as detailed analysis. These sophisticated design challenges will be explored in a range of workshops and projects.The course will provide students with appropriate practical skills, design methods and design thinking tools, enabling them to tackle advanced screen-based design issues, and leading to the creation of engaging, informative and effective interfaces. The semester is a compilation of several smaller modules and workshops to introduce the students to the new and more screen specific methods, processes and tools that will form the core of the term. This will be followed by one final project, where students will develop more in-depth conceptual frameworks.

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

Students will

• gain an insight and understanding of the fundamental challenges in the design of screen-based interaction design, and apply this to the design of engaging user-experiences

• understand the roles and opportunities for the designer in a technologically driven environment.

SKILLS

Students will

• improve their screen-based graphical technical and production skills

• be able to use tools and methods to prototype interactive concepts

• get aqainted with the iterative design process through hands-on tasks

• develop their skills at communicating their concepts and ideas in an engaging and convincing manner

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Many small modules 

The semester is divided into many shorter modules, that together will form a comprehensive introduction to the field. Most of these modules will be initiated by lectures and/or workshops, followed by students working on their assignments with mentoring from the staff. Due to the intensity of the whole semester, we pride ourselves on the available supporting staff in many of the modules. 

Frequent crit’s and presentations 

In addition to mentoring, ‘the crit’ is the core method for dialogue throughout the semester, and students will engage in progress discussions and presentation 1 to 2 times weekly throughout the whole semester. 

Partner collaboration 

In the final module the students can choose from a various tasks with external collaborators. These collaborators range from local business and design consultant companies, to design research projects and future envisioning conceptualization. 

Group work 

Students will be working individually or in groups of two. 

 

Pensum

Designing for Interaction: Creating Smart Applications and Clever Devices. Dan Saffer. New Riders

Microinteractions: Designing with details. Dan Saffer. O’Reilly Media

Intertwingled: Information Changes Everything. Peter Morville. Semantic Studios

Inventing the medium: principles of interaction design asa cultural practice. Janet H Murray. The MIT Press

Designing interactions. Bill Moggridge. The MIT Press

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttThe course consist of 4 - 7 modules, and all modules need to be passed in order to pass the whole course.

Evaluation will be based on the following elements in percentage:
• 95% Design projects, presentations, minor deliverables, workshops and appropriate presentation material for the final project. Projects will be assessed for their creativity, expression, innovation, usability and appropriateness of design.
• 5% contribution towards the group exhibition

The course will be assessed by an external sensor/examiner.

The course is evaluated as pass or fail.

If during the semester the student fail in one of the modules, they will be given the option to supply material within the timeframe of the semester. And in addition, the external sensor for the final module will go through all the deliverables from the whole semester for this student do a portfolio evaluation.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:The course consist of 4 - 7 modules, and all modules need to be passed in order to pass the whole course.

Evaluation will be based on the following elements in percentage:
• 95% Design projects, presentations, minor deliverables, workshops and appropriate presentation material for the final project. Projects will be assessed for their creativity, expression, innovation, usability and appropriateness of design.
• 5% contribution towards the group exhibition

The course will be assessed by an external sensor/examiner.

The course is evaluated as pass or fail.

If during the semester the student fail in one of the modules, they will be given the option to supply material within the timeframe of the semester. And in addition, the external sensor for the final module will go through all the deliverables from the whole semester for this student do a portfolio evaluation.
AktivitetKommentar
Oppmøte This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Students are expected to be present in the studio on a daily basis at least 80% of the semester in order to be able to pass the course.

There is a 90 % mandatory attendance expected for lectures and workshops.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Students are expected to be present in the studio on a daily basis at least 80% of the semester in order to be able to pass the course.

There is a 90 % mandatory attendance expected for lectures and workshops.

70 602 Tjenestedesign 2: Fremtidens tjenestedesign

Full course name in English: 
Service Design 2: Service Design Futures
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 602
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Ted Matthews
Forkunnskapskrav

Passed foundation level (BA-level) at AHO or equivalent education with 180 ECTS.

Students who have taken Service Design 1 will be preferred, but this is not a requirement for this course.

International 2 year master students must have been approved for service design.

Recommended previous knowledge.

  • Service Design concepts and methodologies
  • User centred design methodologies
  • Qualitative data analysis
  • Ideation techniques
  • Prototyping
  • Concept communication
Om emnet

The course focuses on honing existing Service Design knowledge and competencies through practice by direct access to the schools focus areas of research whilst actively contributing to their development.

In addition undertaking this form of learning through contributing to research, the students will develop their ability to reflect on their own design practice within the rigorous framework of research practice.

These research focus areas are:

  1. Innovation in healthcare. This is carried out through C3. It has a focus upon process, and service design labs.
  2. Innovation in methods and tools: Developing tangible tools for highly experiential services and ritual service design.

By working with these areas students will practice what they have learnt in Service Design I and/or GK5 and GK6 by applying these design skills through ‘research-by-design’ to ongoing research projects with in-house researchers together with their external partners.

 

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

  • Understand and appropriate research methodologies used within design research projects.
  • Develop an analytical approach to the field of Service Design
  • Reflection on what design research and its methodologies mean for service design practice and vice versa

SKILLS

  • Ability to read, understand and contribute to design research
  • Ability to analyse a service design problem in relation to relevant research theories and models
  • Ability to translate theoretical models into practical tools
  • The ability to reflect upon the nature of service design in relation to other disciplines
  • The ability to describe your position within the field of service design

GENERAL COMPETENCE 

  • Gain an overview of the state of the art of Service Design research
  • Promote an active and designerly participation within research projects

 

 

 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is run differently from Service Design 1. In Service Design 2 students will be working more independently and in close collaboration with the researchers that are part of C3 and ritual service design.

The main learning activities will be based upon research projects in collaboration with external partners, where the students will be part of the research team. The course also integrates studio work (group and individual), tutoring and reflective sessions in the classroom, workshops, structured presentations, and discussions with the course participants.

There will also be lectures with invited guests, designers and researchers. The students are expected to read some curriculum litterature.

Evaluering og kvalitetssikring

 

 

 

Pensum

Blomkvist, J., Clatworthy, S., & Holmlid, S. (2016). Ways of seeing the design material of service. In Service Design Geographies. The ServDes. 2016 Conference, Copenhagen 24-26 May 2016 (Vol. 125, pp. 1-13). Linköping University Electronic Press.

Crouch, C., & Pearce, J. (2012). Doing research in design. Oxford: Berg.

Clatworthy, S., Oorschot, R., & Lindquister, B. (2014, June). How to get a leader to talk: Tangible objects for strategic conversations in service design. In ServDes. 2014 Service Future; Proceedings of the fourth Service Design and Service Innovation Conference; Lancaster University; United Kingdom; 9-11 April 2014 (No. 099, pp. 270-280). Linköping University Electronic Press.

Matthews, Ted. " The Experiential Mesh: A New Service Development model for designing highly experiential services." International Conference on Service Science and Innovation 2014. Taipei (2013).

Matthews, Ted. "Sacred Services: The Potential for Service Design of Theory Relating to the Sacred." Artifact 3.2 (2014): 6-1.

Matthews, Ted, “Introducing Graphic Experiential Evidencing (GEE). How can the use of graphic novel fill a gap in the service design toolkit for communicating experience and emotion?” Design and Emotion 2016, Amsterdam. (2016)

Matthews, T., Sacred Service: The Use of ‘Sacred Theory’ in Service Design, Journal of Design, Business and Society 3(1), 67–97. (2017).

Pfannstiel, M. A., & Rasche, C. (2019). Service Design and Service Thinking in Healthcare and Hospital Management. Springer International Publishing.

 

 

 

 

 

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttKurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift vil vurderes på bakgrunn av:

• Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret

• Workshops

• Produsert materiale

I hver modul vil studentene ha innleveringer både individuelt og som gruppe, som vil vurderes ut fra styrker og svakheter.

Kurset vil omfatte deltakelse i en eller flere moduler relatert til C3 og spesielle tjenestedesign prosjekter og forskning tilknyttet disse. Informasjon om strukturen, innholdet og eksamensformen for hver enkelt modul vil bli gitt ved oppstart.

Hvert prosjekt kulminerer i en avsluttende presentasjon og en rapport som vurderes som bestått / ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen.

Informasjon om innleveringer og vurderingskriterier vil bli gitt i orienteringen for hvert enkelt prosjekt ved oppstart av modulen.

Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset.

For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen, modulansvarlig og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd ønsket læringsutbytte.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift vil vurderes på bakgrunn av:

• Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret

• Workshops

• Produsert materiale

I hver modul vil studentene ha innleveringer både individuelt og som gruppe, som vil vurderes ut fra styrker og svakheter.

Kurset vil omfatte deltakelse i en eller flere moduler relatert til C3 og spesielle tjenestedesign prosjekter og forskning tilknyttet disse. Informasjon om strukturen, innholdet og eksamensformen for hver enkelt modul vil bli gitt ved oppstart.

Hvert prosjekt kulminerer i en avsluttende presentasjon og en rapport som vurderes som bestått / ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen.

Informasjon om innleveringer og vurderingskriterier vil bli gitt i orienteringen for hvert enkelt prosjekt ved oppstart av modulen.

Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset.

For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen, modulansvarlig og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd ønsket læringsutbytte.
AktivitetKommentar
Oppmøte
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:

Sider