fbpx 2020 Vår | Page 4 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Hjelp oss med å gjøre nettsiden bedre. Svar på denne korte spørreundersøkelsen. ​​

Språk

2020 Vår

60 407 Photography

Full course name in English: 
Photography
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 407
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2019
Maksimum antall studenter: 
16
Emneansvarlig
Mattias Fredrik Josefsson
Forkunnskapskrav

 

Admission to AHO and successful completion of three years bachelor level studies (180 ECTS). The course is for both master students in architecture and landscape architecture.

Om emnet

 

The objectives of the course move beyond learning how to take an excellent technical image. What do the different photographic approaches demonstrate and highlight? By the end of the course, students should be able to handle a camera, and to have a broad understanding of photography as a medium. Most importantly, students should develop this tools as a method of investigation to be used in the students approach to architectural and landscape discourses.

The photographer Espen Gliditsch will be teaching this course together with Mattias F Josefsson

Photography transposes the three-dimensional object onto a two-dimensional surface. How has the introduction of photography altered our understanding of the world, and foremost, the understanding of architecture? A perfectly manicured lawn with no signs of moss is divided from an overgrown forest ground by a white picket fence. This is how the Swedish photographer Lars Tunbjörk introduces the Scandinavian suburban garden in the photobook "Home" in 2003. Both the domesticated garden and the undomesticated outfields have the same birch trees and grass. The only difference is that on one side there is a man who cuts the grass.  

Our overall interest in this course is to look at Hovinbyen. What is in the realm where the new meets the old or where the infrastructural machine meets the green? The students can look at this "in-between" space from a landscape (nature) or architecture (buildings) perspective. An essential reference for this course is the book Home by Lars Tunbjörk.

It is highly suggested that students have their own semi-professional camera. 

 

Læringsutbytte

 

1)    After completing the course students will be able read and discuss  photography critically and be able to contextualise them within the field of architecture and landscape architecture.

2)    After completing the course the students will have the ability to discuss and use different styles or approaches to photography. 

3)   After completing the course the students will be able to demonstrate an approache and style of photography through heir own body of work, and present it in a professional manner. 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

 

The course will consist of lectures, technical tutorials, readings and individual or collective field studies. Students are expected to present and discuss their photographs among peers and to contribute to the course’s collective environment. The elective week requires full participation. Final submission will be  a number of images that will be printed. 

 

Pensum

 

The students will get a reading list on the first day of the course.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått The assessment will be based on participation and presentation in the course, the individual photographs and the presentation in the final review.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: The assessment will be based on participation and presentation in the course, the individual photographs and the presentation in the final review.
AktivitetKommentar
OppmøteThe weekly workshops and the elective week requires full participation.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:The weekly workshops and the elective week requires full participation.

60 406 Coastal mapping

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Coastal mapping
Emnekode: 
60 406
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
9
Emneansvarlig
Espen Aukrust Hauglin
Karl Otto Ellefsen
Forkunnskapskrav

Opptak til AHO og fullført tre års studier på bachelornivå (180 studiepoeng).

 Kunnskap om karlegging ved hjelp av Geografiske Informasjonssystemer (GIS).

Om emnet

Kurset tar for seg rurale problemstillinger og studerer de romlige konsekvensene – bosettingsstruktur, sted, by, bygninger – av norsk fiskerinæring.

Studien gjennomføres i de sentrale områdene for vinterfiske etter skrei; Senja, Lofoten og Vesterålen. Vekten legges på å beskrive situasjonen i dag og diskutere utviklingsmuligheter. Tilgjengelig statistikk og visuelt materiale bearbeides ved hjelp av GIS-verktøy.

Våren 2020 er det siste i rekken av fire kurs. Våren 2018 studerte vi Senja, høsten 2018 Lofoten, og våren 2019 Vesterålen. Vårens kurs vil gjøre undersøkelser som kan kompletterer materialet, lage kartografiske fremstillinger i GIS, samt kuratere en utstilling i Galleriet.

Kurset vil gjennomføre en ekskursjon til den nord-norske kysten under vinterfisket 2020.

Det er ulike innfallsvinkler til dette kurset:

  1. Høsten 2019 ga Karl Otto Ellefsen sammen med Tarald Lundevall ut boka «North Atlantic Coast -  A Monography of Place» på PAX forlag. Boka diskuterer konsekvensene av norsk fiskerinæring på land – i dette tilfelle torskefiskeriene – hvordan næringa formgir og endrer steder og hvordan den endrer bosettingsmønsteret.
  2. Nær all arkitektur- og urbanismeinteresse har i flere tiår nå vært rettet mot byen. Dette har ført til at endringer på landsbygda i liten grad har vært observert. AHOs arbeider med den nord-norske kysten kan ses som en del av det som internasjonalt kalles «rural studies». Et annet AHO prosjekt som AHO gjennomfører sammen med   CAFA (Central Academy of Fine Arts, Beijing) er forskningsprosjektet Urbanisation of Rural China/Countryside Construction.
  3. UL arbeider med å raffinere bruke av GIS verktøy både til romlige diskusjoner av bosettingsmønster, næringsaktivitet og kulturelle forhold. Samtidig er intensjonen nå å ta opp igjen våre morfologiske studier fra 1980 og 1990 tallet og bruke GIS verktøy i disse studiene.
Læringsutbytte

Ferdigheter i å bruke Geografiske Informasjonssystemer (GIS) i kartlegging.

Ferdigheter i territoriell «mapping».

Kunnskap om og ferdigheter i morfologiske studier

Ferdigheter i å sette sammen og presentere en kompleks romlig og stedlig studie.

Kunnskap om rurale områder som gir kompetanse for å forstå og arbeide i denne typen områder.

Erfaring i kuratering av utstilling og dette arbeidet ført inn på egen CV.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vil bli organisert som et felles arbeid i studio der målet er å lage utstilling og ei bok som følger utstillingen. Innenfor studioet vil det bli gitt individuelle oppgaver.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttI løpet av semesteret skal studentene gi regelmessige presentasjoner for lærer og medstudenter og få tilbakemelding på arbeidet. Ved slutten av semestret skal resultatet bli fremvist i et gitt format. Den avsluttende vurderingen er basert på både den visuelle og muntlige presentasjonen, i tillegg til arbeidsprosessen gjennom semestret.

Les om eksamensreglementet her: https://aho.no/no/studenter/eksamen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:I løpet av semesteret skal studentene gi regelmessige presentasjoner for lærer og medstudenter og få tilbakemelding på arbeidet. Ved slutten av semestret skal resultatet bli fremvist i et gitt format. Den avsluttende vurderingen er basert på både den visuelle og muntlige presentasjonen, i tillegg til arbeidsprosessen gjennom semestret.

Les om eksamensreglementet her: https://aho.no/no/studenter/eksamen.

60 401 Landscape and Urbanism

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Landscape and Urbanism
Emnekode: 
60 401
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Zaccariotto Giambattista
Om emnet

The project, of  a small or large space, is the main device architects, urbanists, landscape architects share. Designing is a process of learning by doing,  a mode of thinking and advancing knowledge (Schon 1980). It is about the kind of processes, the form limit or make possible (i.e. social, environmental, economic).  

Three cognitive strategies are constitutive of the designer/planner way of thinking trough designing: conceptualizing (i.e. utilizing or generating concepts), describing (i.e. reveling hidden orders) and projecting (i.e. testing hypothesis of transformation) (Vigano´ 2016). This is a useful frame to order groups of relevant techniques of design/planning the contemporary city.

The term technique refers to both the instruments and the procedures used to achieve a result (i.e. ideas, tools, chain of operations, rules) (Gabellini 2010). Techniques are `invented´ or adopted from other disciplines, modified along time, to form the toolkit of the `reflective practitioner´, that remain open to innovation.

Læringsutbytte

The students will learn selected techniques of urban design/planning through lectures and critical readings of projects in collaboration.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
AktivitetKommentar
OppmøteAttendance in the studio and at fieldwork is expected
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Attendance in the studio and at fieldwork is expected

40 120 GK2 Materialer

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK2 Materialer
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Solveig Sandness
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, jord),
- naturlige materialer (tre),
- metaller (stål, aluminium).
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Lærere:

Solveig Sandness, universitetslektor

Finn Erik Nilsen, professor II

Bjørn Sandaker, professor 

Tine Hegli, professor

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Pensum

Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.

Anbefalt pensum:

Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttEksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykk endret fra A-F til betsått/ikke bestått.

Vurderingsordning endret mars 2020.
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Eksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykk endret fra A-F til betsått/ikke bestått.

Vurderingsordning endret mars 2020.
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.

Start semester

40 161 GK6 Konstruksjon, teknologi og økologi

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK6 Konstruksjon, teknologi og økologi
Emnekode: 
40 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Michael Kallevig Nordtømme
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Kurset har en generell del og en prosjektorientert del.

Den generelle delen består av en forelesningsserie som gir en introduksjon til hvordan byggemåte, inneklimakontroll og miljøhensyn påvirker arkitekturen i store, urbane prosjekter. Utforming og livsløp for konstruksjoner, klimaskall og systemer for ventilasjon, oppvarming, el-forsyning, vann og avløp blir gjennomgått. I tillegg diskuteres samvirket med byomgivelsenes topografi, vegetasjon, lokalklima, bebyggelsesmønster, kommunikasjonssystemer og tekniske infrastruktur.

I den prosjektorienterte delen integreres disse temaene i utviklingen av urbane og arkitektoniske strategier for grunnkursets hovedoppgave.

Læringsutbytte

Studentene skal ha kjennskap til og forståelse av grunnleggende prinsipper for konstruksjon og klimatisering av store, urbane prosjekter, og av samvirket mellom enkeltbygg og byomgivelser. De skal kunne anvende denne kunnskapen i arkitektonisk utforming av et relevant prosjekt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

For generell del: Forelesninger og seminarer.

For prosjektorientert del: Individuell veiledning og utarbeiding av delinnleveringer som viser hvordan kursets temaer er integrert i grunnkursets hovedoppgave.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsuttrykk endret mars 2020
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsuttrykk endret mars 2020
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte til undervisning er forventet.
Individuell veiledningOppmøte til veiledning er forventet.
ForelesningerOppmøte på forelesninger er forventet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte til undervisning er forventet.
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:Oppmøte til veiledning er forventet.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte på forelesninger er forventet.

40 141 GK4 Konstruksjoner 2

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK4 Konstruksjoner 2
Emnekode: 
40 141
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Bjørn Normann Sandaker
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen. Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av ca 10 forelesninger, samt øvinger. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i prosjektoppgavene i GK4 Offentlig bygning. Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Øvingene er analytiske verktøy som trener studenten i å gjenkjenne og forstå konstruktive grep i konkrete arkitekturverker. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK4 Offentlig bygning. Kurset bedømmes på bakgrunn av skriftelig eksamen.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttEksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykk endret fra A-F til bestått/ikke bestått.

Vurderingsordning endret mars 2020.
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Eksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykk endret fra A-F til bestått/ikke bestått.

Vurderingsordning endret mars 2020.
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet er anbefalt at studentene gjør inntil 7 øvinger i løpet av semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det er anbefalt at studentene gjør inntil 7 øvinger i løpet av semesteret.

40 140 GK4 Mindre offentlig bygning

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
GK4 Mindre offentlig bygning
Emnekode: 
40 140
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Christine Petersen
Jørgen Johan Tandberg
Hans-Kristian Hagen
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet. Semestertema for kurset er offentlig arkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg arkitekturens rolle i offenligheten, med vekt på sosial interaksjon, kontekstualitet og økonomi. Programmet studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike bruksmønster. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av programmatisk innhold.

Læringsutbytte

Kunnskap
∙ Kunnskap om grunnleggende konsepter i arkitektur
∙ Kunnskap om konstruktive prinsipper og konstruktiv idéer
∙ Kunnskap om kontekstuell tilnærming og tomteanalyser
∙ Kunnskap om klimaskallets arkitektoniske rolle
∙ Kunnskap om materialenes arkitektoniske roller

Ferdigheter
∙ prosjeksjonstegninger
∙ manuelle og digitale fremstillingsteknikker
∙ skala modellbygging

Generell Kompetanse
∙ evne til å utvikle konseptuelle hovedgrep
∙ evne til å ta og argumentere for egne valg
∙ evne til realisere hovedgrep gjennom arkitektonisk form, materialer og løsninger

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre år introduserer studenten for integrert arkitekturprosjektering gjennom en estetisk syntese av romlige grep, konstruktive idéer, materialegenskaper og tekniske løsninger. Disse introduseres gjennom forelesninger og bearbeides gjennom kortere hurtigoppgaver, før de blir iverksatt i prosjektarbeid. Prosjektene gjennomgåes i mindre og større grupper gjennom semesteret. Det legges vekt på utvikling av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som kritikker for hverandre.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttProsjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
ForelesningerOppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet.
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK2 Arkitekturhistorie 1
Emnekode: 
80 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Victor Plahte Tschudi
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Læringsutbytte

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

Pensum

OBLIGATORISK LITTERATUR 

Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.

Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15

Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12. 

Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.

Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4. 

Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7. 

Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8. 

Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
  
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.

 

VIDERE LESNING

Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).

Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85. 

Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.

Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.  

Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13) 

Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).

Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).

Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.

Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.  

Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).  

Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.

Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40. 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-FEksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.

Vurderingsordning endret mars 2020.
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Eksamensform endret fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.

Vurderingsordning endret mars 2020.
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Full course name in English: 
GK4 Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Den norske arkitekturhistorien.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium skal studenten ha fått en oversikt over holdninger og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten skal også ha lært å skrive et vitenskapelig essay med fotnoter og litteraturliste og være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller et arkitekturverk på en vitenskapelig måte i en historisk og arkitektonisk kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av en rekke forelesninger om norsk arkitekturhistorie, litteraturoppgaver og en ukes ekskursjon i Norge.

Pensum

Pensumslitteratur

  • Brekke, Nils Georg. Nordhagen, Per Jonas. Lexau. Siri Skjold. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre.  Det Norske Samlaget Oslo  2003. 
  • Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo : Pax, 1995. Sidetall:318 s. : ill. ISBN:82-530-1735-9 (ib.), AHO 72.03(481) CHR
  • Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Abstrakt forlag a/s 2006. ISBN 82-7935-127-2
  • Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt Forlag a/s 1999. ISBN 82-7935-007-1

Støttelitteratur

  • Aarønes, Lars. Norsk Funkis. J.M.Stenersens Forlag a/s 2007. ISBN 978-82-7201-435-2
  • Affentranger, Cristoph. Neue Holzarchitectur in Skandinavien / New Wood Architecture in Scandinavia. Birkhauser Verlag fur Architectur 1997. ISBN 3-7643-5458-5
  • Amundsen. Kari m.fl. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884-1929. Forlaget Bonytt 2002. ISBN 82-7039-057-7
  • Anker, Peter. Stavkirkene – deres egenart og historie. J.W.Cappelens Forlag 1997. ISBN 82-02-15978-4
  • Bing, Morten & Johnsen, Espen Red. Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Norsk Folkemuseum 1998. ISBN 82-90036-62-0
  • Brænne, Jon m.fl. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Universitetsforlaget 2004. ISBN 82-15-00209-9
  • Bugge, Gunnar /Norberg-Schulz, Christian. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in 
  • Christie.Håkon Middelalderen bygger i tre. Universitetsforlaget 1974. ISBN: 82-00-01395-2
  • Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet – Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Pax Forlag a/s Oslo 2002. ISBN 82-530-2298-0
  • Donnelly, Marion C, Architecture in the Scandinavian Countries. Massachusetts Institute of Technology 1992. ISBN 0-262-04118-9
  • Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935-1985. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2006. ISBN 82-547-0173-3
  • Drange.Tore, Aanensen.Hans Olaf, Brænne.Jon. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21389-7
  • Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250år. Christian Ejler`s fForlag 1999. ISBN 87-7241-881-8
  • Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, comfort. Pax Forlag A/S, Oslo 2007
  • Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Ad Notam Gyldendal 1995. ISBN 82-417-0504-2
  • Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Cappelens Forlag a/s 1996. ISBN 82-02-16296-3
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring.  Årbok 1992. ISBN 82-90052-40-5
  • Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Norsk Arkitekturforlag 1989. ISBN 82-7532-000-3
  • Holan. Jerry. Norwegian wood: Tradition of building / Foreword by Christian Norberg-Schulz New York: Rizzoli, 1990. : 280s. Ill. AHO 72:691.11(481)HOL
  • Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. A/S Landbruksforlaget 1999. ISBN 82-529-2399-2
  • Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer – Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke A/S 2007.ISBN 978-82-450-0454-0
  • Lending, Mari. Omkring 1900 – kontinuiteter i norsk arkitekturtenking. Pax Forlag 2007. ISBN 078-82-530-3079-1
  • Losnegård, Gaute & Losnegård, Rolf. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Selja forlag a/s & Skald 2001. ISBN 82-91722-16-1
  • Norberg-Schulz, Christian, Postiglione, Gennaro. Sverre Fehn – samlede arbeider. N.W.Damm & søn 2003. ISBN 82-496-0852-6
  • Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene – Om byggekunst i Norden. Gyldendal Norsk Forlag a/s 1993. ISBN 82-05-21897-8
  • Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag 2019.
  • Rapoport, Amos, House Form and Culture, Prentice-Hall, Inch 1969. 
  • Seip, Elisabeth (red.). Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge. Pax Forlag 2001. ISBN 82-92238-01-8
  • Sørby, Hild. Klar ferdig hus – Norske ferdighus gjennom tidene. Ad Notam Gyldendal 1992. ISBN 82-417-0175-6
  • Thiis-Evensen. Thomas. Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Medarb: Kolbjørn Nesje Nybø. Gyldendal Norsk Forlag 1995
  • Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Universitetsforlaget A/S 1984. ISBN 82-00-06825-0
  • Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes – bevarer og fornyer. Messel Forlag a/s Oslo 2001. ISBN 82-7631-061-3
  • Valebrokk, Eva. Risåsen, Geir Thomas m.fl. Norske slott herregårder og gods. Andresen og Butenschøn 2003. ISBN 82-7694-125-7
Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdStudenter må delta på litteraturseminar samt møte til minimum 50 % av forelesningene.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Studenter må delta på litteraturseminar samt møte til minimum 50 % av forelesningene.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FStudenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

60 160 GK6 By og Arkitektur

Full course name in English: 
GK6 By og Arkitektur
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
60 160
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Andreas Kalstveit
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2.

Bestått studiodelen av GK3 og GK4.

Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. 

Læringsutbytte

Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov. 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang. 

Pensum

Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdØvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKarakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette.

Kritere for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert.

Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Karakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette.

Kritere for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert.

Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen.

AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Sider