fbpx 2020 Vår | Page 6 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2020 Vår

70 401 Interaktive rom og miljøer

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Interactive Spaces and Environments
Emnekode: 
70 401
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Nicholas Stevens
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning på AHO (BA-nivå) eller tilsvarende, 180 studiepoeng.

Åpent for alle studieprogram ved AHO.

Om emnet

Kurset ser på den stadig økende overlappingen mellom interaksjonsdesign, arkitektur og mediekunst, for å utforske hvordan ideer og metoder innen interaksjonsdesign kan anvendes i større rom og miljøer. Kurset undersøker fremvoksende trender innen responsive rom og installasjoner, miljøer og interaktiv arkitektur med fokus på opplevelser i større skala, med fysiske rom som interaksjonsarena. Disse undersøkelsene går lenger enn direkte pek og klikk‐interaksjon og ser på mindre direkte former.

Kurset er rettet mot både design- og arkitektstudenter, i tverrfaglig samarbeid, og har som mål å fremme tenking og design utover det materielle.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene vil

  • få en oversikt over en rekke ulike eksisterende verk og teorier innen sanselige rom, interaktiv arkitektur, virtuelle miljøer og digital installasjonskunst.
  • få en innføring i grunnleggende sensor- og interaksjonsteknologier og hvordan disse kan brukes for å skape reaktive og interaktive opplevelser.
  • bygge et teoretisk og praktisk rammeverk for å forutsi hvordan mennesker kan komme til å reagere på slike intervensjoner.

FERDIGHETER
Studentene vil

  • kunne bruke verktøy og metoder for å lage prototyper av interaksjonskonsepter og -problemer.

 

GENERELL KOMPETANSE
Studentene vil 

  • kunne anvende kunnskap og ferdigheter (som definert over) på selvstendig vis i ulike situasjoner, og samarbeide innenfor og på tvers av fagfelt.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ulike workshops og prosjekter arrangeres i henhold til aktivitetsplanen. Under hovedprosjektet og i eksamensuken forventes det at studentene deltar i et større gruppearbeid med å bygge et eksperimentelt og interaktivt rom/miljø. Prosjektet må dokumenteres med en kort, skriftlig rapport. Flere mindre moduler vil bli gjennomført i løpet av kurset, noen individuelle og andre i grupper, samt en modul som ender med et skriftlig arbeid. Alt arbeid innleveres og vurderes deretter.

Pensum

Recommended reading:

Grau, O. (2003). Virtual art: from illusion to immersion. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Fox, Michael & Kemp, Miles (2009) Interactive Architecture. Princeton Architectural Press.

Ihde, Don (2010) Embodied Technics. Automatic Press / VIP.

Novak, Marcos (1991) ‘Liquid Architectures in Cyberspace’, Cyberspace: First Steps. (PDF)

Shepard, Mark (2011) Sentient City. MIT press.

Schwartzman, Madeline (2011) See Yourself Sensing – redfining human perception.  Black Dog Publishing, London/UK.

 

Bullivant, L. (2005).4dspace: interactive architecture. London: Wiley‐Academy.

Bullivant, L. (2007) 4dsocial: interactive design environments. London: Wiley.

Noel, S., Rucki, E., & Freyer, C. (2008) Digital by design: crafting technology for products and environments. London: Thames & Hudson.

Fox, M. and Kemp, M. (2009) Interactive Architecture. Princeton University Press

Roosegaarde, D. (2010) Interactive Landscapes. Amsterdam.

NAi Bullivant, L. (2006) Responsive Environments: Architecture, art and design. London: V&A Contemporary.

Stenslie, Ståle (2010) Virtual Touch. AHO.

Uexküll, J. v. (1936). Niegeschaute Welten: die Umwelten meiner Freunde : ein Erinnerungsbuch. Berlin: Fischer.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttHver student velger et område innen for interaksjon i rom og miljø de er interessert i og jobber med et forskningsbasert fokus i dette.

Studentens arbeid vurderes etter følgende fordeling:
80% Design prosjekt, presentasjoner, digitale innleveringer, workshops og passende presentasjonsmateriale til AHO Works utstillingen i slutten av semesteret. Prosjektene vil bli vurdert ut i fra kreativitet, uttrykk, invasjon, brukervennlighet og formålstjenlig design.
20% Evalueringsrapport.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hver student velger et område innen for interaksjon i rom og miljø de er interessert i og jobber med et forskningsbasert fokus i dette.

Studentens arbeid vurderes etter følgende fordeling:
80% Design prosjekt, presentasjoner, digitale innleveringer, workshops og passende presentasjonsmateriale til AHO Works utstillingen i slutten av semesteret. Prosjektene vil bli vurdert ut i fra kreativitet, uttrykk, invasjon, brukervennlighet og formålstjenlig design.
20% Evalueringsrapport.
AktivitetKommentar
OppmøteStudentene forventes å ha et generelt oppmøte igjennom semesteret på 80%, og 90% på forelesninger og workshops.
Gruppearbeid
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studentene forventes å ha et generelt oppmøte igjennom semesteret på 80%, og 90% på forelesninger og workshops.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:

70 403 Rethinking Development and Sustainable Design

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Rethinking Development and Sustainable Design
Emnekode: 
70 403
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Håkan Edeholt
Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng. Åpent for alle studieprogram.

Om emnet

Det valgfrie emnet “Rethinking Development and Sustainable Design” er et lesekurs som ser med kritisk og granskende blikk på både “utvikling” og “bærekraft” slik den offentlige debatten tilsynelatende anser disse to relaterte konseptene i dag. Målet er å avdekke og drøfte hvilke utviklingsmessige paradigmer debatten typisk prøver å opprettholde, og om det finnes andre alternativer som også kan løftes frem og brukes. Den endelige innleveringen består av en mappe (reader) med gjennomgang av litteratur som er lest, og diskusjoner som har blitt holdt.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha:

KUNNSKAP

  • bedre kunnskap om utvikling og bærekraftig design.
  • kunnskap om og erfaring i kritisk lesing av tekster.

FERDIGHETER

  • utviklet sine ferdigheter til å skrive egne tekster.
  • utviklet sine ferdigheter til å beskrive og diskutere egne og andres tekster innenfor en akademisk seminarramme.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • utviklet en kritisk og reflekterende holdning overfor samfunnet, trender, utvikling og design.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen består av alt fra praktisk arbeid med tekster, til forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner og den endelige innleveringen (mappen). Det forventes at studentene leverer to gjennomganger hver, av to bøker eller andre relevante kilder, en fra litteraturlisten og en selvvalgt (som er funnet gjennom egne undersøkelser).

Pensum

no value

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttEgenvurdering og vurdering av: medstudenter, intern sensor og forelesere på kurset. I tillegg til aktiv deltakelse vil de viktigste vurderingsfaktorene være students enkeltbidrag til kurset og hvordan de svarer til læringsutbyttet.

Den endelige innleveringen kan være en rapport eller mappe som inneholder oppsummeringer av diskusjoner gjennom kurset og pensumlitteratur.

Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Egenvurdering og vurdering av: medstudenter, intern sensor og forelesere på kurset. I tillegg til aktiv deltakelse vil de viktigste vurderingsfaktorene være students enkeltbidrag til kurset og hvordan de svarer til læringsutbyttet.

Den endelige innleveringen kan være en rapport eller mappe som inneholder oppsummeringer av diskusjoner gjennom kurset og pensumlitteratur.

AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes aktiv deltakelse i kurset og involvering i arbeidet med produksjon av den endelige innleveringen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes aktiv deltakelse i kurset og involvering i arbeidet med produksjon av den endelige innleveringen.

Start semester

70 406 Design leadership

Full course name in English: 
Design leadership
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 406
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Monika Hestad
Forkunnskapskrav

Passed foundation level courses (BA-level) at AHO or equivalent, 180 ECTS.

Om emnet

In this course we are unpacking what design leadership is and why it is important for organisations. Design, and in particularly design thinking, have gained attention on strategic management levels. Some of the promises are that a designerly approach in the innovation process can help companies in digital transformation, and to develop proposals that meet consumers’ needs, dreams and wants; to name a few applications.

Design becoming part of the management discourse raises several questions. What characterises design leadership? How does design thinking differ from traditional management thinking? How can a designerly way of thinking and working contribute to the top management of an organisation?  What are the present hinderances where designers come up short in a management role?

The course is explorative in its nature. We have so far only scratched the surface of what design might contribute with in a management context. Therefore, the aim of the course is twofold: first to unpack current knowledge within the field of design leadership, but also to contribute to the further development of it.

Læringsutbytte

Knowledge

Understanding the current state of design leadership and role of designers in management positions

Basic understanding of traditional management thinking and how a design approach may differ

 

Skills

Improved qualitative research skills

Improved design research skills

Improved collaborative skills

 

General competence

Developed an understanding of opportunities and challenges of design leadership  

Apply the students’ design skills in strategy and business development.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is a combination of lectures, discussion groups, workshops and group work. In the first part, the students will explore a wide range of topics within

management, design leadership, design thinking and strategy. The course is explorative and follows a design research structure that has some key stages:

Part one: Understand and define

Mapping design leadership in literature and in the industry. Developing research approach and conducting primary research. Share insights with class through mapping exercise.

Part two: In-depth research and conceptualising

Narrowing scope and exploring key concepts in teams. Developing new concepts and methods that could be brought into the management discourse. Conceptualise the insights.

Part three: Testing and sharing

Planning the conference and making sketch-models of ways of sharing insights.

The course will culminate in a design leadership conference where the students present designerly approaches to strategy and business development.

Pensum

Obligatorisk pensum:

Maeda, John. 2011. Redesigning Leadership. Cambridge, Massachusetts. The MIT Press

 

Other (will be updated)

Hestad, Monika; Grønlig Anders and Rigoni Silvia. 2017. The Little Booklet on Design thinking: An introduction. London. Brand Valley Publications.

 

Lewrick, Michael, Link Patrick and Leifer, Larry. 2018. The Design thinking playbook: Mindful digital transformation of teams, products, services, businesses and ecosystems. New Jersey. Wiley.

 

McKeown, Max. 2011. The Strategy Book: How to Think and Act Strategically to Deliver Outstanding Results, 1st ed, London: Financial Times/Prentice Hall.

 

Turner, Raymond. 2016. Design Leadership: Securing the Strategic Value of Design. London & New York. A Gower book/ Routledge.

 

Diverse online:

Horn, Robert. 2018.

If You Don’t Embrace Design as a CEO, You Risk Becoming a Dinosaur. Fortune.

Found at: http://fortune.com/2018/03/07/design-leadership-ceo/

Fast Company, business magazine: https://www.fastcompany.com

Harvard Business Review, business journal: https://hbr.org

Design Management Institute: https://www.dmi.org

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
AktivitetKommentar
Oppmøte
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:

70 405 Design drevet innovasjon i offentlig sektor

Full course name in English: 
Design Driven Innovation in the Public Sector
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 405
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2019
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Simon Clatworthy
Manuela Aguirre Ulloa
Forkunnskapskrav

Passed foundation level (BA-level) courses at AHO or equivalent, 180 ECTS.

Recommend for Service Design students. 

Om emnet

i.

 

 

Læringsutbytte

Students will gain an understanding of how design is influencing public service development today, and how this differs from the development of commercial services. You will learn the role design can play in supporting policy making processes and in developing effective, sustainable and citizen-centred services.

You will also learn about branding and how it can be applied to public services.

Specifically you will gain:

  • An overview of how designers can work together with the public sector in Norway
  • An in-depth understanding of branding
  • Specialised knowledge regarding branding in the public sector
    • The ability to transform public service values into brand propositions
  • The ability to understand and identify public service values and meaning

Skills of critical reflection

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is made up of lectures, cases and discussions with a broad variety of case owners from the public sector, and from designers and others working within the public sector. Follow the Moodle for the course for dates and details.

There will also be individual and group tasks+ reading between lectures + reflecting through writing and visualising.

During the course week, you will get the chance to design and evidence branding artefacts for a public service offering.

A typical Tuesday:

Most Tuesdays we will have a guest lecture from an expert about design and public service.

After the presentation, you will get a chance to discuss the theme of the course with the guest. We expect you to use your knowledge of branding to move the discussion with the guest onto the theme of brand and public service.

Then, there will be a break, and time for you to reflect about what it means (most likely lunch break).

After that, a follow up session, to discuss together what we learned about design and public service, and branding and public service. Two of you will act as facilitators for this session, and you will have time to plan how to facilitate the discussion, in advance. You are free to choose how to facilitate and document the discussion - this is your chance to practice your skills.

You then have time to update your notes and blog for the week. It is compulsory that all of you have notes and a blog that is updated each week. This forms part of your coursework.

Your blog (and notebook)

You are each expected to reflect through a blog and through a physical notebook. You are to keep this updated each week with your thoughts, reflections and questions. A combination of visualisations and written reflection is preferred, but you are free to choose how you do this.

 

Evaluering og kvalitetssikring

You will be evaluated on the deliverables listed beneath, and your contribution to discussions throughout the course. You should show your understanding of design and public service in your work. Your final piece of work shall be communicated so it highlights the unique characteristics and potentials of the public sector

Pensum

We will upload links and documents to Moodle. Here are some things to get you going.

  1. Design for Policy (Christian Bason, 2014)
  2. Transforming Public Services by Design (Sabine Junginger, 2017)
  3. Civic Service Design Tools + Tactics (City of New York, 2017): http://www1.nyc.gov/ assets/servicedesign/index.html
  4. Designing for Public Services (IDEO, Design for Europe & Nesta, 2016):

http://5a5f89b8e10a225a44ac-ccbed124c38c4f7a3066210c073e7d55.r9.cf1.rackcdn.com/files/ pdfs/Nesta_Ideo_Guide_DesigningForPublicServices_100117.pdf

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttStudenten blir vurdert på alle mindre innleveringer, deltakelse og bidrag i diskusjoner gjennom hele kurset. Det vil være en avsluttende presentasjon og skriftlig refleksjon på selvvalgt tema. Innholdet skal formidles med bruk av riktig vokabular og med fremheving av hva som er karakteristisk og hva potensialet er for design i offentlige tjenester med målgruppe.

Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studenten blir vurdert på alle mindre innleveringer, deltakelse og bidrag i diskusjoner gjennom hele kurset. Det vil være en avsluttende presentasjon og skriftlig refleksjon på selvvalgt tema. Innholdet skal formidles med bruk av riktig vokabular og med fremheving av hva som er karakteristisk og hva potensialet er for design i offentlige tjenester med målgruppe.

AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet tilstedeværelse og aktiv deltagelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, workshoper og formelle veiledninger
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet tilstedeværelse og aktiv deltagelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, workshoper og formelle veiledninger

61 122 Økologi for landskapsarkitektur - Planter og jord

Full course name in English: 
Økologi for landskapsarkitektur - Planter og jord
Studiepoeng: 
4
Emnekode: 
61 122
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Kari Anne Bråthen
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

Emnet starter med en generell avgrensning av økologi som vitenskap og økologi som begrep, og hvorfor en slik avgrensning er viktig for hvordan økologi skal inspirere og informere lanskapsarkitekturen. I emnet skal forskjellen demonstreres og diskuteres.

Emnet gir videre en grunnleggende innføring i elementære økologiske begreper  og konsepter med eksempler relatert til planter og jord i kalde klima.

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Definisjon og avgrensning av begrepene økologi/økologisk
  • Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter 

Ferdigheter:

  • Kunne integrere abstrakte økologiske begreper i forståelsen av hvordan planter og jord fungerer sammen i et system  
  • Kunne inspireres av abstrakte økologiske begreper i utviklingen av landskapsarkitekturen

  Kompetanse: 

  • Anvendelse av økologiske konsepter relatert til planter og jord i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, feltarbeid samt gruppe -presentasjoner.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdObligatorisk deltakelse på alle workshops
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Obligatorisk deltakelse på alle workshops
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-FVurderingsordning endret mars 2020
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Vurderingsordning endret mars 2020
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
AktivitetKommentar
ForelesningerOppmøte på forelesninger er forventet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte på forelesninger er forventet.

61 120 Form - Parklaboratorium

Full course name in English: 
Form - Parklaboratorium
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Hanne Bat Finke
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering

Om emnet

Parklaboratorium omfatter park- og byromsprosjektering, studier og formgivning av byrom som inviterer til opphold og møter mellom mennesker. Grunnleggende viten om planter og jord integreres og undersøkes som premisser for landskapsarkitektonisk forming. 

Studentene arbeider med landskapets rom i bymessig kontekst med fokus på eksperimenter med terreng, overflader, planter og jord som levende materialer. 

Semesteret er satt sammen av flere mindre formgiving- og designprosjekter; laboratorier – med ulike fokus som kan være: mikroklima, vær, lys, geologi, jord, vegetasjon, harde overflater og vann sin betydning for landskapsarkitektur. 

 

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Kunnskap om parken som byrom
  • Grunnleggende kunnskap om vegetasjon som materiale 
  • Grunnleggende kunnskap om harde overflater (betong, granitt, armering etc.)
  • Grunnleggende kunnskap om konsept, rom, skala og tid, og evne til å gjengi disse i tegning og modell både analogt og digitalt

Ferdigheter: 

  • Innblikk i og erfaring med tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form
  • Beherske tegning og modell som representasjonsform

Kompetanse: 

  • Grunnleggende forståelse av landskapets og vegetasjonens rolle i utformingen av byrommet 
  • Grunleggende evne til å forme parkrommet i relasjon til en gitt kontekst
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. 

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdAktiv deltakelse ved semestrets gjennomganger
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Aktiv deltakelse ved semestrets gjennomganger
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsmappe 1: Semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsmappe 2: Mappe med arbeidene fra tegneundervisningen
Begge vurderingsmappene må være vurderes til bestått for å bestå emnet.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappe 1: Semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappe 2: Mappe med arbeidene fra tegneundervisningen
Begge vurderingsmappene må være vurderes til bestått for å bestå emnet.
AktivitetKommentar
Oppmøte Oppmøte til undervisning er forventet.
Individuell veiledning Oppmøte til veiledning er forventet.
EkskursjonDeltakelse på ekskursjon er forventet
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Oppmøte til undervisning er forventet.
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar: Oppmøte til veiledning er forventet.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltakelse på ekskursjon er forventet

61 121 Landskapsarkitekturens historie

Full course name in English: 
Landskapsarkitekturens historie
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 121
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Karsten Jørgensen
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

Emnet gir en introduksjon til landkapsarkitekturens historie.

Studentene presenteres for prosjekter av historisk betydning for landskapsarkitekturens utvikling fra de første kjente hage- og parkanlegg, til samtidens toneangivende landskapsarkitekturprosjekter.

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Kunnskap om og oversikt over landskapsarkitekturhistorien frem til vår tid
  • Kunnskap om viktige tankemessige og samfunnsideologiske strømninger med betydning for landskapsarkitekturens historiske utvikling og nåtidige virke
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, tekstgjennomganger og plenumsdiskusjoner

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdInnlevering av skissebok med skisser fra forelesningene
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av skissebok med skisser fra forelesningene
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-Bestått / ikke beståttVurderingsordning endret mars 2020
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsordning endret mars 2020
https://aho.no/sites/default/files/pictures/midlertidig_forskrift_til_forskrift_om_opptak_24_03_2020.pdf
AktivitetKommentar
ForelesningerOppmøte til forelesninger er forventet
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte til forelesninger er forventet

Start semester

MARV6 Vern, byutvikling og transformasjon

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
Vern, byutvikling og transformasjon
Emnekode: 
MARV6
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Even Smith Wergeland
Kolbjørn Nesje Nybø
Om emnet

Modulen gir et overblikk over ulike ståsteder, aktører, roller, verdisett, tilnærminger, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i en norsk kontekst – i urbane landskap, bygningsmiljøer, lokal historie, bruk og aktivitet. I seminar I, som er felles med urbanisme, veksles det mellom et verneperspektiv og et utviklingsperspektiv. Seminaret går i dybden på hvordan vern og utvikling samkjøres enten det fører til fellesskap, brytninger eller parallelle løp. Her bringer vi inn aktuelle case og pågående debatter.

Seminar II har et særlig fokus på hvordan spenningen mellom vern og transformasjon kommer til syne i norske småbyer og tettsteder, der problemstillingene og ressurssituasjonen gjerne skiller seg litt fra de større norske byene, spesielt med tanke på hvordan kommersielle hensyn veies opp mot hensynet til kulturminner i den lokale stedsforvaltningen. Seminaret plukker også opp tråden fra vårsemesteret når det gjelder akademisk skriving, både med tanke på å evaluere noe av det skriftlige arbeidet studentene har levert til nå og videreutvikle kompetansen.

Læringsutbytte

Studentene skal bli bedre kjent med tidstypiske trender og strategier i spenningsrommet mellom vern av transformasjon, i Norge så vel som internasjonalt. Modulen setter søkelys på tverrfaglighet, med henblikk på hvordan ulike aktører opptrer strategisk i planer, prosjekter og prosesser som angår den overordnede tematikken i modulen. Et viktig aspekt blir å studere krefter og motkrefter i større samfunnsprosjekt der vern og transformasjon inngår som sentrale premiss i utviklingen. Studentene skal få innblikk i aktuell teorilitteratur og bli introdusert for sentrale begrep, som de forventes å anvende analytisk og kritisk i skriftlig arbeid.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av to seminarer og litteraturstudier.

Seminar I:       

  • Forelesninger, ekskursjoner og diskusjoner.
  • Seminaret er felles med videreutdanningsmasteren i urbanisme.

Seminar II:       

  • Forelesninger, diskusjoner og videre fordypning i akademisk skriving.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttDet vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.

Start semester

MARV7 Arkitekturanalyse

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Arkitekturanalyse
Emnekode: 
MARV7
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Even Smith Wergeland
Kolbjørn Nesje Nybø
Om emnet

Modulen omhandler analyse og verdisetting og tolkning av konkrete bygninger. Den tar for seg sentrale undersøkelsesmetoder som benyttes for å finne frem til en bygnings historikk, oppbygging og identitet. Bygningsarkeologi vil være sentralt.

Læringsutbytte

Modulen vil gi studenten kunnskap om viktige undersøkelsesmetoder som brukes på bygninger, og gi studentene bedre forståelse for sammenhengen mellom arkitektoniske helheter og -deler. Modulen skal også gi studentene bedre kunnskap om skriftlig framstilling av arkitekturanalyser, og bruk av et begrepsapparat innenfor samme.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av tre seminarer og avsluttende muntlige presentasjoner. Seminar I, II og III er forelesninger og diskusjoner. På sluttseminaret presenterer studentene sin oppgave i plenum, med påfølgende kommentarer og diskusjon.

Seminar I:        

  • Introduksjon. Analyser og analysemetoder. Arkiv og kilder.
  • Bygningsarkeologisk metode, dateringsmetoder, analysering og tolkning

Seminar II:       

  • Oppmåling, metoder og verktøy (også bruk av data), håndverksteknikker, m.m.
  • Tekniske bygningsundersøkelser, Fargeundersøkelser, overflater, listverk, m.m.
  • Verdisetting

Seminar III:    

  • Tolkninger, konsepter og strategier      

Muntlig:                      

  •  Presentasjon og drøfting av hjemmeoppgaver
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsformer er innlevering av moduloppgave, presentasjon av innlevert materiale og deltakelse på seminarer. Momenter fra forelesninger, diskusjoner og obligatorisk pensum, vil bli vektlagt under bedømmingen av oppgaven.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsformer er innlevering av moduloppgave, presentasjon av innlevert materiale og deltakelse på seminarer. Momenter fra forelesninger, diskusjoner og obligatorisk pensum, vil bli vektlagt under bedømmingen av oppgaven.

Sider