fbpx 2018 Vår | Page 4 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2018 Vår

70 123 GK2 Design og samtid

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK 2 Design and Culture
Emnekode: 
70 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra antikken frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen og fremover. Kurset tilbyr et grunnlag for forståelse av designfeltet i dag.

Læringsutbytte

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Læringsmål

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Design, samtid og historie/ Designhistorie er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger (2 – 3 timer hver mandag morgen)
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått • Levere hefte
• Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: • Levere hefte
• Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst
AktivitetKommentar
Oppmøte Forventes 80 % oppmøte på forelesninger
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Forventes 80 % oppmøte på forelesninger

70 120 GK2 Design i Kontekst

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
GK2 Introduction to design
Emnekode: 
70 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Emneansvarlig
Kathinka Bene Hystad
Forkunnskapskrav

Bestått Gjennomført GK1 Introduksjon til Design

Om emnet

Grunnkurs design - del 2, Design i kontekst er andre del av grunnkurset i design. Dette kurset bygger videre på høstens kurs GK1 Introduksjon til design. Hovedfokus i vårens kurs ligger på inkluderende designprosesser og øving i teknikker og metoder for produktutvikling. Forståelsen for produktutvikling forsterkes gjennom innføring til materialteknologi knyttet til materialvalg og produksjon. Kurset bygger videre på de verktøy og metoder som ble presentert og øvet i GK1. Samtidig gis studentene en større oversikt over faget i kontekst gjennom bransjeinnsikt og innføring til de ulike retningene; interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Kurset viderefører introduksjonen til industridesign som designfag, samt orienterer studenten om de øvrige fordypningsretningene interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Kurset bygger på de verktøy og metoder som ble presentert og øvet i del 1 av grunnkurset. Kurset inneholder en integrert tegnemodul som øver metodisk og analytisk frihåndstegning, der studenten øves i relevante tegneteknikker for produktutvikling, visualisering og kommunikasjon i design.  Studentene bygger videre på visuell kommunikasjon gjennom utarbeiding av egen Portfolio. Grunnkurset fokuserer primært på de formgivnings-messige sidene av industridesignfaget, gjennom individuell formgivning og en estetisk utforsking, i to- og tredimensjonale uttrykk. Kurset inneholder også en modul i 3D formanalyse og komposisjon med digitale verktøy.  Gjennom et lengre designprosjekt skal studenten få erfaring med å gjennomføre en designprosess i ulike faser frem mot et ferdig utviklet produkt som presenteres gjennom bruk av visuelle kommunikasjons-hjelpemidler i en endelig sluttpresentasjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper

  • Kunnskap om inkluderende designprosesser og tilhørende metoder
  • Kunnskap om formanalyse, komposisjon og estetikk
  • Kunnskap om materialteknologi og grunnleggende materialegenskaper

Ferdigheter

  • Grunnleggende ferdigheter for gjennomføring av en designprosess.
  • Økte ferdigheter i kreative teknikker og konseptualisering
  • Økte tegneferdigheter med fokus på visualisering og kommunikasjon i design.
  • Kunnskap og ferdigheter innen blandede tegneteknikker med Adobe Photoshop
  • Økt bevissthet og ferdigheter i formgivning med erfaring i bruk av estetiske virkemidler i todimensjonale og tredimensjonale uttrykk.
  • Ferdigheter innen visuell og mulig kommunikasjon.
  • Grunnleggende ferdigheter i 3D programvare med SolidWorks
  • Økte ferdigheter innen modellbygging samt erfaring fra 3D printing

Generelt

  • Forståelse av designfaget i kontekst og eget ståsted som designer.
  • GK2 sammen med GK1 gir studenten generell kompetanse innen design med utgangspunkt i produktdesign. Dette legger grunnlaget for å kunne tilegne seg og anvende kunnskap på en relevant og selvstendig måte videre i studiet.  
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av 4 hovedtema med tilhørende moduler som alle må beståes frittstående for å få godkjent semesteret.

Designbransjen og designeren (20% vektig)

  • Profesjonsuke, med innføring til bransjen og fagområdene
  • Just Make It, arbeid med personlig designprosjekt
  • Personlig Designhåndbok, gjennom semestret
  • Personlig Portfolio

Tegneundervisning (20% vekting)

  • Løpende tegneundervisning gjennom semesteret
  • Visualisering med Photoshop

3D Formanalyse og 3D Konstruksjon (30 % vekting)

  • Materiallære og produksjonsteknologi
  • Formanalyse i leire
  • Solid Works kurs
  • Produksjon med Additiv Manufacturing

Designprosjekt (30% vekting)

  • Inkluderende designprosesser
  • Velferdsteknologi

Undervisningsform:

Undervisningen bygges opp med forelesninger, prosjekter, øvingskurs og studioundervisning. Det legges opp til både individuelt og gruppevis arbeid. Det forventes at studentene selv anvender kunnskap fra forrige semester og det legges mindre vekt på workshops. Ferdigheter i muntlig og visuell kommunikasjon øves gjennom fremlegging av eget arbeid. Det legges vekt på prosjektenes relevans i en samfunnsmessig kontekst og kontakt med eksterne aktører er sentralt. 

Krav til arbeidsinnsats:

Kurset har en høy grad av obligatorisk deltakelse på forelesninger, veiledning, gjennomganger og presentasjoner. Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00. Fravær ved obligatoriske aktiviteter beregnes som manglende progresjon i studiet og gir tekk i forhold til evalueringen av studentens arbeid. 

Hvis en eller flere av modulene ikke godkjennes innen tidsfristen i semesteret, gis studenten anledning til å supplere arbeidet (i henhold til AHOs masterforskrift). Det kreves da i tillegg dokumentasjon av alt arbeidet i designprosessen frem til sluttresultat. Dette for evaluering av innsats og progresjon i modulen.

Pensum

Tilhørende pensumlitteratur og artikler med fokus på formgivning og designprosesser generelt og inkluderende designprosesser og velferdsteknologi spesielt. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttTegneportfolio
ProsjektoppgaveGruppeBestått / ikke beståttFysiske modeller fra hovedprosjekt med tilhørende presentasjon
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttØvingsoppgaver i materialteknologi
Resultat fra 3D formanalyse og 3D konstruksjon
Resultat fra visualisering med Photoshop
Personlig designobjekt
Digital Personlig Portfolio
Digital Personlig Designhåndbok
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Tegneportfolio
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Fysiske modeller fra hovedprosjekt med tilhørende presentasjon
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Øvingsoppgaver i materialteknologi
Resultat fra 3D formanalyse og 3D konstruksjon
Resultat fra visualisering med Photoshop
Personlig designobjekt
Digital Personlig Portfolio
Digital Personlig Designhåndbok
AktivitetKommentar
OppmøteForventet obligatorisk deltakelse på forelesninger, veiledning, gjennomganger og presentasjoner. Kjernetid på skolen fra kl 09.00 - 16.00
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Forventet obligatorisk deltakelse på forelesninger, veiledning, gjennomganger og presentasjoner. Kjernetid på skolen fra kl 09.00 - 16.00

70 600 Industrial Design 2: ProtoHype

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Industrial Design 2: ProtoHype
Emnekode: 
70 600
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Håkan Edeholt
Nina Bjørnstad
Forkunnskapskrav

Completed foundation level courses or equivalent education (bachelor). Knowledge of 3D modelling techniques.

Om emnet

ProtoHype is a studio course that involves new contexts and themes that rather require radical than incremental solutions. The course is organized around two extensive main iterations and phases. The first phase is based on a foresight a few decades ahead and then, as a second phase, the result of the first phase is back-casted and designed for a more contemporary context. The end result of both phases will be physical products conveyed by both digital media and physical models.

The course focuses specifically on the active use of various forms of physical and digital prototypes that support and facilitate the innovation process. Traditional sketching and model building will therefore be blended with advanced 3D modelling, video-sketching and other forms of conveying a rich variety of different design concepts. However, whatever technology used an important aspect will always be based on the core competences traditionally found in industrial design.

Læringsutbytte

The student shall after the course be able to participate in more advanced and complex design processes; and doing so as an independent designer with a creative, aesthetic and designerly approach. a. Knowledge: The student should after the course have a firm and explicit understanding of the kind of solution driven design process being so inherent in the industrial design tradition. The student will also be introduced to video-based sketching methods and the kind of research methods developed within the industrial design tradition. In addition will the student gain an introduction to Radical Change, Sustainability, Future studies and Foresight. b. Skills: After the course the student should have a working knowledge of, and skills in, an industrial designer’s toolbox including (but not limited to); sketching through different media, creative methods, team work, foresight and presentation. c. General competence: The course has a general goal of both individual progression and to wrap up and make sure that the student has sufficient knowledge and skills in industrial design to reach a professional level after another year of practice at IDE/AHO. For each individual student, the curricula might therefore be slightly modified.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The work is arranged as a design studio with lectures, presentations and seminars woven in as a natural part of the activity.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått The course will primarily be assessed through project work, self-assessments and deliveries submitted as design models, videos and presentations. The first phase is assessed by involved teachers and finally the whole course is assessed by an external supervisor. The student need pass both phases to pass the course.

For students that fail one of the two modules, a portfolio assessment of the whole coursework will be carried out in the end of the semester to finally decide if the student has reached the desired learning outcome.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: The course will primarily be assessed through project work, self-assessments and deliveries submitted as design models, videos and presentations. The first phase is assessed by involved teachers and finally the whole course is assessed by an external supervisor. The student need pass both phases to pass the course.

For students that fail one of the two modules, a portfolio assessment of the whole coursework will be carried out in the end of the semester to finally decide if the student has reached the desired learning outcome.
AktivitetKommentar
Skriftlige oppgaver 80% attendance on all the compulsory moments (lectures, seminars, workshops) and 100% on all compulsory deliveries.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar: 80% attendance on all the compulsory moments (lectures, seminars, workshops) and 100% on all compulsory deliveries.

Diplom design

Full course name in English: 
Diplom design
Studiepoeng: 
30
Emnekode: 
12 802
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 270 studiepoeng totalt

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten;

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten;

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

12 400 Pre-Diploma

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Pre-Diploma
Emnekode: 
12 400
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Vår
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Successful completion of 270 credits (ECTS)

Om emnet

The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.

Læringsutbytte
  • An understanding of the complexity of a chosen architectural program
  • An ability to frame artistic and scientific research
  • An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
  • An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
  • An ability to communicate ideas and plan work
  • An understanding of one’s own individual position with the discipline
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with a chosen advisor, whose result is a program for the following diploma semester.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke beståttAssessed by supervisor, approved by head of institute
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Assessed by supervisor, approved by head of institute

70 162 GK6 Design metodikk // Feltstudier

Studiepoeng: 
3
Full course name in English: 
GK 6 Design Methods/Field Studies
Emnekode: 
70 162
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Kjetil Nordby
Forkunnskapskrav

Bestått 5. semester.

Om emnet

Vi introduserer feltstudier for designprosesser med spesielt fokus på forståelse av avanserte arbeidsplasser. Kurset bygger på resultater fra forskningsprosjektene UBC og ONSITE og innfører "Model for Design-Driven Field Research". Studentene vil lære hvordan man effektivt og forsvarlig kan tilegne seg og dokumentere kunnskap om bruk, brukere og brukssted ved å besøke arbeidsplasser i feltet. Det vil være fokus på hvordan man planlegger feltstudier, valg og bruk av metoder i praksis, analyse av data, dokumentasjon og deling av funn. Kurset vil i tillegg belyse feltstudienes rolle i en design prosess. Kurset legger vekt på å la studenten tilegne seg praktisk erfaring ved å gjennomføre et realistisk studie i løpet av kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper Studenten vil forstå et sett av feltstudiemetoder fra designpraksis, human factors/ ergonomi og etnografi. Ferdigheter Studenten skal kunne planlegge, gjennomføre og rapportere innsikt fra feltstudier. Organisere data og kommunisere relevante data gjennom rapport, workshops og muntlig presentasjon. Etter endt kurs skal studenten: 1. Forstå betydningen av og etiske dimensjoner av feltstudier for design. 2. Planlegge effektive feltstudier,. 3. Forstå de viktigste metodene for å gjennomføre feltstudier. 4. Organisere data fra feltstudier 5. Analyse av data 6. Skrive feltstudierapporter 7. Dele innsikt fra feltstudier med andre.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjektet gjennomføres gjennom praktiske oppgave og teori. Den praktiske komponenten utføres sammen med bedrift. Del 1. Introduksjon i feltstudier. Innføring i teori og praktiske erfaringer knyttet til feltstudier. Del 2. Feltstudier i praksis. Planlegging og gjennomføring av en feltstudie knyttet til eget prosjekt. Del 2. Feltstudier i design. Analysere, dokumentere og reflektere på feltdata for design.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevd
Ekskursjoner Ikke påkrevdDeltagelse på en feltstudie av en arbeidsplass
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Deltagelse på en feltstudie av en arbeidsplass
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportGruppeBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK6 Arkitektureorienes historie
Emnekode: 
80 162
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Kurset er obligatorisk for alle studenter på GK6 arkitektur

Om emnet

Kurset tar for seg vestlig arkitekturteori og arkitekturtenking, og skisserer noen grunntrekk i arkitekturteorienes historie. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Læringsutbytte

Studentene skal ha kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt ha trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdDeltagelse i seminarer og forelesninger
Øvinger PåkrevdSeminarpresentasjoner og øvinger
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Deltagelse i seminarer og forelesninger
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Seminarpresentasjoner og øvinger
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Digital eksamenIndividuellA-FEssayoppgave
Vurderinger:
Vurderingsform:Digital eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Essayoppgave

70 142 GK4 Designteori 1

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK4 Design Theory 1
Emnekode: 
70 142
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Lise Amy Hansen
Forkunnskapskrav

Kurset bygger videre på Ex.Phil og kursene Arkitektur- og designhistorie 1 & 2

Om emnet

Kurset bygger videre på studentens erfaring med praktiske design prosjekter samt arbeidet med de historiske perspektivene fra Arkitektur- og designhistorie 1 & 2. Kurset skal gi innsikt i de teoretisk og metodisk tilnærminger utviklet spesifikt for designfaget. Design settes inn i en større kontekst hvor design etiske så vel som operasjonelle problemstillinger blir diskutert. Kurset inneholder også en rekke studiebesøk for å se på ulike design- og produksjonsprosesser i Norge.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten forstå det teoretiske underlaget for grunnleggende designprosesser og metoder. Studenten skal få en forståelse og innsikt i ulik fagtilnærming og oppbygging av de ulike retningene i desigfaget.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

I kurset velger studenten ut tekster og diskusjonstemaer i valgt tilrettelagt litteratur. Studentenes evalueringer presenteres og diskuteres i studentgruppen. Kurset avsluttes med et refleksjonsnotat og en visualisering av besøkte design og produksjonsbedrifter design prosesser og metoder. Studentene anbefales å bli med på studiereise med bedriftbesøk.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte på forelesninger, studiobesøk og innlevering av essay
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte på forelesninger, studiobesøk og innlevering av essay

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Full course name in English: 
GK4 Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Den norske arkitekturhistorien.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium skal studenten ha fått en oversikt over holdninger og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten skal også ha lært å skrive et vitenskapelig essay med fotnoter og litteraturliste og være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller et arkitekturverk på en vitenskapelig måte i en historisk og arkitektonisk kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av en rekke forelesninger om norsk arkitekturhistorie, litteraturoppgaver og en ukes ekskursjon i Norge.

Pensum

Brekke, Nils Georg. Nordhagen, Per Jonas. Lexau. Siri Skjold. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundreDet Norske Samlaget Oslo  2003.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo : Pax, 1995.

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Abstrakt forlag a/s 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt Forlag a/s 1999.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdStudenter må møte minimum til 50 % av undervisningen.
Ekskursjoner PåkrevdDeltagelse på ekskursjon eller levere erstatningsoppgave
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdDeltagelse på obligatorisk litteraturseminar
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Studenter må møte minimum til 50 % av undervisningen.
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon eller levere erstatningsoppgave
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Deltagelse på obligatorisk litteraturseminar
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
AktivitetKommentar
Forelesninger
Gruppearbeid
Skriftlige oppgaver
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:

GK6 Design sett i system

Studiepoeng: 
12
Full course name in English: 
GK6 Design in a system
Emnekode: 
70 161
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Bestått de fem tidligere semestre i grunnutdanningen

Om emnet

Kurset Design sett i system skal utvikle studentenes evne til mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Kurset har som formål både å toppe enkeltstudentenes valgte spesialisering og å trene evnen til å jobbe med partnere og å jobbe sammen i team.

For å oppnå dette har kurset to like store deler. Første halvpart er rettet mot faglig spesialisering og andre halvpart mot samarbeid og kontekst. I første del skal studentene samarbeide med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Denne delen av kurset vil inneholde en videreføring av undervisningen innen Industri-, Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Her er fokuset på profesjonalisering og samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Kursets andre del omhandler Systemorientert design. Her skal studentene arbeide i tverrfaglige team med en felles designoppgave / partner. Hver gruppe skal ha deltagere fra alle tre spesialiseringer. Samtidig som teamet skal samkjøres og utvikle et helhetlig prosjekt skal enkeltstudenter ha ansvar for sitt spesialfelt. Det søkes samarbeid med andre eksterne profesjoner.

Læringsutbytte

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt og å fordype seg i en eller flere av de tre hovedretningene. Studentene skal trene å samarbeide i team med forskjellig ekspertise hvor oppgaver og utfordringer løses sammen samtidig som individuelle ansvarsområder fordeles og samkjøres.

a. Kunnskaper:
Gi studenten kunnskap om hvordan en designmessig praksis kan forstås og utføres. Gi en mer bevisst forståelse av begrepet estetikk med vekt på/ut fra en organisasjonens/bedriftens identitet. Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer. Kurset gir en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping. Det holdes overblikksforelesninger i designmetodikk og grunnleggende forelesninger i teorier rundt teamwork og andre perspektiver slik som lean og agile.

b.Ferdigheter:
Utvikle studentens evne til å gjennomføre et selvstendig designprosjekt, samt på en profesjonell måte dokumentere prosjektets prosess og resultat ved bruk av hensiktsmessige verktøy. Trene sensibilitet for systemer, relasjoner og konsekvenser. Trene evnen til samarbeid i team. Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte.

c. Generell kompetanse:
Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt. Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og i team og i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops. Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige estetiske preferanser. Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av kurset og øves gjennom studentenes teamwork, presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid i dialog med bedrift og i gruppearbeid. Teamwork er sentralt.

Krav til arbeidsinnsats.
Det skal utvikles et helhetlig prosjekt for hver del av kurset. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon og resultat. Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er obligatorisk oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Sider