2019 Høst

Start semester

60 150 GK5 By og arkitektur

Emnenavn på English:

GK5 City and Architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

60 150

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Andreas Kalstveit

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3 og GK4.

Om emnet

GK5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave, med en eller flere flere forstudier, samt en forelesningsserie tematisert direkte til innholdet i de ulike kursmodulene.

Prosjekteringsoppgave: Byutvikling
Forelesningsrekke: Urbane praksiser

INTRODUKSJON TIL BY OG ARKITEKTUR
Studentene introduseres til byen som tema og urbanisme som fagområde i arkitekturen gjennom en oppgave, forelesninger og diskusjoner.

PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING:
Oppgaven er et større transformasjonsprosjekt i et gitt område, med forankring i aktuelle byutviklingstema og relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe gruppene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på. Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med tomten. Målet er å skape et utgangspunkt for et planprosjekt. Forløpet deles opp tematisk og avsluttes med en sluttgjennomgang med ekstern gjestekritiker. Prosjekteringsppgaven er et gruppearbeid.

FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER:
Disiplinen urbanisme/byplanlegging er faglig sett sammensatt og henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag, og gjør rede for fagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Læringsutbytte

GK5 skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan/prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.

Parallelt med dette kurset følger studentene det forelesningsbaserte kursopplegget 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med by og byutviklingsprosjekt av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjon og refleksjon om aktuelle og relevante problemstillinger i urbanisme og planlegging.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Designing Cities, Leonard Schenk
Prosjektbasert Byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Det er obligatorisk å levere inn arbeid på gitte datoer opplyst i semesterkalenderen. Obligatorisk arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Gruppe	Bestått / ikke bestått	• Prosjektoppgaven er et gruppearbeid. • Studentene må møte på 80 % av delgjennomgangene. Ved sykdom på delgjennomgangsdagen må legeattest fremvises for å få godkjent gyldig fravær. • Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. • Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.

Aktivitet	Kommentar
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forelesninger	Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet.
Oppmøte	Oppmøte og tilstedeværelse på sal utover obligatorisk oppmøtekrav er forventet.

Start semester

80 131 GK 3 Arkitekturhistorie 2

Emnenavn på English:

GK 3 Arkitekturhistorie 2

Studiepoeng:

Emnekode:

80 131

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Mari Hvattum

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.

Om emnet

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Læringsutbytte

Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er strukturert som en forelesningsrekke med innlagte dagsekskursjoner. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.

Pensum

Obligatorisk pensum:

William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.

Tilleggstekster til hver forelesning vil legges på Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F	Kurset evalueres på grunnlag av en skriftlig skoleeksamen i desember. Eksamen sensureres av faglærer og en intern sensor.

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Det forventes oppmøte og deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.

Start semester

40 131 GK3 Konstruksjoner 1

Emnenavn på English:

Structures 1

Studiepoeng:

Emnekode:

40 132

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Bjørn Normann Sandaker

Forkunnskapskrav

Om emnet

Kursets målsetting er å gi en introduksjon til de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker. Kurset Konstruksjoner 2 (vårsemesteret) vil utdype disse emnene.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter: Ved gjennomført studium skal studenten forstå grunnlaget for konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse: Ved gjennomført studium skal studenten ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av et antall forelesninger, samt obligatorisk workshop. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i prosjektoppgavene. Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK3 Byboligen.

Pensum

Obligatorisk pensum

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);

The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.

[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.

Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

Sist oppdatert

15.05.2019

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Påkrevd	For å bestå kurset må man ha minimum 80 % tilstedeværelse
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	For å bestå kurset må man møte opp og delta på obligatorisk workshop.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	-	Bestått / ikke bestått	Studenten består kurset ved å være tilstede på minimum 80 % av forelesningene og ved å delta på obligatorisk workshop.

Start semester

40 130 GK 3 Byboligen

Emnenavn på English:

GK 3 Byboligen

Studiepoeng:

Emnekode:

40 130

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Christine Petersen

Espen Surnevik

Forkunnskapskrav

Om emnet

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet. Semestertema for kurset er boligarkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg boligen som grunnleggende typologi der sosiale hensyn, stedstilhørighet og økonomi spiller avgjørende roller. Boligens program studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike boformer. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av boform.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om grunnleggende konsepter i moderne og samtidig arkitektur

∙ Kunnskap om konstruktive prinsipper og konstruktiv idéer

∙ Kunnskap om kontekstuell tilnærming og tomteanalyser

∙ Kunnskap om klimaskallets arkitektoniske rolle

∙ Kunnskap om materialenes arkitektoniske roller

Ferdigheter

∙ prosjeksjonstegninger

∙ manuelle og digitale fremstillingsteknikker

∙ skala modellbygging Generelle ferdigheter

∙ evne til å utvikle konseptuelle hovedgrep

∙ evne til å ta og argumentere for egne valg

Generell kompetanse

∙ evne til realisere hovedgrep gjennom arkitektonisk form, materialer og løsninger

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre år introduserer studenten for integrert arkitekturprosjektering gjennom en estetisk syntese av romlige grep, konstruktive idéer, materialegenskaper og tekniske løsninger. Disse introduseres gjennom forelesninger og bearbeides gjennom kortere hurtigoppgaver, før de blir iverksatt i prosjektarbeid. Prosjektene gjennomgåes i mindre og større grupper gjennom semesteret. Det legges vekt på utvikling av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som kritikker for hverandre.

Pensum

Kurset har ikke et obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures. Andrea Deplazes. Birkhauser Verlag AG, 2013.

Planning Architecture: Dimensions and Typologies. Bert Bielefeld. Birkhauser Verlag AG, 2016.

Modern Construction Handbook. Fifth Edition. Andrew Watts. Birkhauser. 2018.

Floor Plan Manual. Housing. Oliver Heckmann. Birkhauser, 2017.

Le Corbusier: Houses. Tadao Ando. Toto, 2001.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	Oppmøte og deltakelse på workshops, gjennomganger og forelesinger registreres og er obligatorisk.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte og tilstedeværelse på sal utover obligatorisk oppmøtekrav er forventet.
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

80 113 GK1 Skriveøvelser

Emnenavn på English:

GK1 Writing Excersises

Studiepoeng:

Emnekode:

80 113

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Mari Lending

Forkunnskapskrav

For førsteårsstudenter i studieprogram Master i arkitektur eller Master i landskapsarkitektur med bestått ExPhil eller lignende emne.

Om emnet

Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive omgivelser, rom, arkitektur og design, og en introduksjon til akademisk håndverk og ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Gjennom studier av tekster, bilder, filmutsnitt, objekter og rom skal vi lese og tolke objekter, materialer og omgivelseskvaliteter. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden der arkitektur og design sees innenfor en litterær, historisk og kunstnerisk sammenheng.

Læringsutbytte

Kunne beskrive rom, arkitektur og objekter fra filmer, kunstverk og litterære verk. Studentene læres opp i å beskrive arkitektur og design i en rekke genre, og skriveøvelsene er innrettet mot å høyne genreforståelse og -kompetanse.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hver mandag får studenten utdelt en tekst, et bilde, en film, e.l. Oppgaveformatet vil variere fra uke til uke, men besvarelsen vil normalt bestå av en tosiders tekst. Besvarelsen skal vanligvis lastes opp på Moodle før midnatt søndag og presenteres i plenum i seminaret mandag morgen kl. 11.00. Hver oppgavetekst inneholder detaljert instruks om hva som skal leveres og hvordan. Kurset er ikke forelesningsbasert, men tar utgangspunkt i tekstpresentasjoner, diskusjoner og samtaler. Etter respons fra faglærer og medstudenter skal du revidere besvarelsen din. Mot slutten av semesteret skal alle besvarelsene samles i en innbundet bok som leveres til avtalt dato. Endelig eksamen vil finne sted i desember. Sensuren er muntlig og basert på det innleverte materialet.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Påkrevd	For å bestå emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Alle besvarelsene samles i en innbundet bok som leveres til avtalt dato. Muntlig eksamen/presentasjon vil finne sted i desember. Presentasjon og sensur er basert på det innleverte materialet.

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Seminaret er fra kl. 11-15 hver mandag, studentene leverer en tekst hver uke.

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Emnenavn på English:

GK1 Examen philosophicum

Studiepoeng:

Emnekode:

80 112

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Inga Bostad

Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum (ex.phil.) er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

Kjennskap til grunnleggende begreper og problemstillinger i filosofi og kunnskapsteori, samt forståelse av sentrale filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
Kjennskap til hovedlinjene i vitenskapshistorien fra antikken og fram til moderniteten, og til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger innen etikk, politisk filosofi, kjønnsteori og estetikk, samt innsikt i noen grunnleggende begreper i språk- og argumentasjonsteori.

Ferdigheter:

Du skal kunne gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
Du skal kunne relatere de ulike tidsepokene/temaene til hverandre og reflektere over filosofiske og kulturelle forutsetninger for eget fag.
Du skal kunne vise grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, med vekt på struktur, klarhet, selvstendighet og kritisk kildebruk.

Kompetanse:

Du skal ha tilstrekkelig faglig bakgrunn til å ta i bruk filosofiske begreper analytisk og kritisk innen eget fag.
Du skal kunne forholde deg til faglige og teoretiske temaer på en kritisk, selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 seminarer i løpet av semesteret. Studentene deltar med forberedte innlegg på seminarene.

Studentene arbeider også i grupper, 2-3 timer i uken, med oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal både forberede deg på seminarene, integreres i den individuelle oppgaven som du skal skrive i løpet av semesteret, og forberede til eksamen.

Pensum

Bondevik, Hilde og Bostad, Inga (2003) Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. ISBN 82-7950-063-4. 335 s.

Føllesdal, D. & Walløe, L. (2000) Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, ss.194-241. Oslo: Universitetsforlaget. Også gratis tilgjengelig herfra

Klassiske tekster/kompendium:

Aristoteles. Metafysikken. Om sjelen. Den Nikomakiske etikk (ex phil UiO) S 61-71, 77-84)

Augustin. Bekjennelser. Gyldendal. 1961. S, 34-38, 56-59

Beauvior, S.: "Innledning" i Det annet kjønn Oslo: Pax, 1970, ss. 13-29.

Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag. Aschehoug forlag. 1980. S.23-50

Gadamer. «The Universality of the Hermeneutical Problem» in Philosophical Hermenutics. (2008) University of Calefornia Press s. 3-17

Platon. Menon. Kap 1, 70a S 19-48 (ex phil uio) (oversatt av Håvard Løkke). Eventuelt Vidarforlaget. 2005.

Sartre. Eksistensialisme er humanisme. Cappelens upopulære. 1963, s. 3-40

Skjervheim, Hans: «Deltakar og tilskodar» i Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar og andre essays (2001) Aschehoug. S. 71-88.

Supplerende litteratur

Studenter som ønsker å finne mer utdypende stoff kan lese følgende litteratur. Merk at dette ikke er alternative pensum.

Lars Fr. H. Svendsen, Simo Tuomo Sakari Säätelä (2007). Det sanne, det gode, det skjønne En innføring i filosofi.
Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie (Oslo: Samlaget, 1996)
Gunnar Skirbekk og Nils Gilje: Filosofihistorie 1 og 2 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996)
Hilde Bondevik og Linda Rustad (1999): Kjønnspersektiver i filosofihistorien. Pax forlag
Ragnar Fjelland: Innføring i vitenskapsteori (Oslo: Universitetsforlaget, 1999)Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne (Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1997)
Ingemund Gullvåg: Rasjonalitet, forståelse og forklaring. Innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi (Trondheim: Tapir, 1990)
Arild B. Næss: Å studere, å skrive – Praktisk guide til Examen Philosophicum (Trondheim: Tapir, 2004). En læringsassistent har skrevet en håndbok i studieteknikk for ex.phil.-studenter, om bl.a. skriving av øvingsoppgaver.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet	Essay	Ikke påkrevd	Individuell oppgave/essay. Må skrives og godkjennes for å kunne fremstille seg til skoleeksamen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F	Eksamen finner sted i desember.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte og deltakelse på forelesninger, seminarer og i gruppearbeid er forventet. Essayopppgaven vil utformes med utgangspunkt i temaer som er gjennomgått her. Tilstedeværelse er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.

Start semester

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English:

Introduction to Architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

80 110

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Anna Røtnes

Jonas Gunerius Larsen

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiene ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til frihåndstegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i 1:1. Semesterets siste fase fokuserer på analyse gjennom analog og digtal tegning. Det gjennomføres studietur.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Kunnskap om forholdet mellom rom, konstrukjon og materialer

Kunnskap om konseptuell idéutvikling

Kunnskap om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder

Kunnskap om arkitekturfagets kommunikasjonsformer

Introduksjon til arkitekturfagets ulike tradisjoner

FERDIGHETER:

Å utvikle et enkelt arkitekturprosjekt

Å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold i eget arbeid

Å beherske AHOs tre-, stål- og plastverksted

Å bygge i flere skalaer, fra skalamodeller til romlig installasjon i 1:1

Å kjenne og beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene (plan, snitt, oppriss)

Å beherske ulike teknikker innen analytisk frihåndstegning

Å beherske digitale tegneprogrammer

GENERELL KOMPETANSE:

Utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid.

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og workshops. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern komunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen - Om at opleve arkitektur

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Portfolio i frihåndstegning vurderes i slutten av semesteret Deltakelse og faglig utvikling i frihåndstegning vil være del av vurderingsgrunnlaget
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlaget for vurdering til bestått eller ikke bestått. Deltakelse og faglig utvikling i digital tegningsundervisning vil være en del av vurderingsgrunnlaget. Alle prosjektoppgavene må leveres.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids tilstedeværelse og arbeid på salen gjennom hele semesteret.
Ekskursjon	De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Start semester

12 804 Diplom Tromsø

Emnenavn på English:

Diploma Tromsø

Studiepoeng:

Emnekode:

12 804

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2019

Emneansvarlig

Silje Hjelset Nygaard

Forkunnskapskrav

Successful completion of 90 ECTS, successfully evaluated portfolio of the master level, successful completion of a pre-diploma report, approved by an advisor and the head of department.

Om emnet

The diploma semester at AHO is an independent research and design task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a complete work of exceptional quality contributing to the discipline’s dis-course.

Læringsutbytte

∙ An ability to give form to architecture through artistic and scientific research ∙ An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural, urban and landscape design work ∙ A mastery of the methods, tools and media inherent in architectural, urban and landscape design ∙ An awareness of architecture’s, urban and landscape design’s historical, societal and theoretical underpinnings ∙ An ability to communicate ideas and results to professional and laypersons ∙ An independent and responsible attitude to individual learning ∙ An understanding of one’s own individual position with the discipline

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief. Interim presentations and a final presentation is mandatory.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	2 mid term reviews

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	Individuell	Bestått / ikke bestått	Report and presentation of diploma project. Three external sensors

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Emnenavn på English:

GK5 Identity and Servicedesign

Studiepoeng:

Emnekode:

70 152

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Vera Pahle

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 110 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Brukersentrert design

70 130 GK3 Interaktive produkter

70 141 GK4 Industridesign i kontekst

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. I løpet av semesteret skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved semesterstart. Studentene skal utarbeide en designløsning som svar på oppgaven. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelse, tjeneste og kontaktflater (touchpoints) som produkt og/eller interaksjon og visuell identitet. Prosess og metoder er vektlagt, og prosessen skal dokumenteres i en skriftlig rapport ved semesterslutt.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
Utvikling av merkevarekonsept
Utvikling av tjenestekonsept som oversetter merkevareverdiene til en relevant tjenesteopplevelse
Utvikling og formgiving av visuell identitet
Utvikling og formgiving av kundereise
Utvikling og formgiving av andre relevante kontaktflater (touchpoints)
Utvikling og formgiving av produkt og/eller interaksjon (prototype)
Grunnleggende kunnskap om AT ONE metoden for design av tjeneste (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

FERDIGHETER

Studentene skal:

kunne beskrive et eget merkevarekonsept
ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare og tjeneste
kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare og tjeneste
ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
kunne metoder for å utvikle en tjeneste og visualisere denne gjennom en tjenestereise og i forhold til ønsket opplevelse
ha kunnskap om hvordan tjenestereisen kan benyttes for å kartlegge en eksisterende kundeopplevelse og som en metodikk for å orkestrere og planlegge en ny kundeopplevelse.
kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

GENERELL KOMPETANSE
Studenten skal ha lære hvordan man utvikler merkevarer og tjenester, og hvilken rolle de har i dagens samfunn. Deretter skal studenten ha utviklet kritisk tenkning rundt et gitt tema, og beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er studiobasert med et gjennomgående hovedprosjekt i løpet av semesteret. Studentene jobber individuelt. Kurset består av forelesninger, inkludert teoriundervisning, workshops, ekskursjoner, bedriftsbesøk, samt individuell og gruppevis veiledning. Det er 2 delgjennomganger i tillegg til sluttpresentasjon inkludert rapport i kurset. Studenten må bestå samtlige gjennomganger og sluttleveranse for å få karakter.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	2	Påkrevd	2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Sluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 153 GK5 Designteori II

Emnenavn på English:

GK5 Design Theory II

Studiepoeng:

Emnekode:

70 153

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2019 Høst

Eksamenssemester:

2019 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Lise Amy Hansen

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 142 GK4 Designteori 1

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Kurset gir et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være i dag og hvordan den er relevant for praksis.

Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir utfordret gjennom praktiske workshops med utøvende designere samt designteoretikere for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom workshops om kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur.

Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, andre prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere og kommunisere eget virke og eget fag

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget og sentrale personer og tekster og designarbeider og designere som omhandler disse.
En kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og designteori.

FERDIGHETER

Skape en forståelse for deres egen posisjon i feltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt, ukjente aktører.
Bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne de ut i fra eget felt

GENERELL KOMPETANSE

Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
Studentene skal – gjennom øvelser og diskusjoner – ha evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere designtemaer.
Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å ha en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag og fremover.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgende oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner samt strukturert debatt. Workshops med utøvende designere og designteoretikere.

Evaluering og kvalitetssikring

Obligatorisk innlevering av kursoppgaver fortløpende på Moodle, samt et skriftlig arbeid som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en kurshylle i biblioteket med utvalgt litteratur tilgjengelig til utlån. Studentene vil også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil være tilgjengelig på Moodle.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	3	Påkrevd	3 av 4 øvelser (som blir gitt i forelesninger) må leveres innen kursets slutt.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte, selvstendig arbeid og deltagelse i diskusjoner og presentasjoner.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Det er obligatorisk å levere inn arbeid på gitte datoer opplyst i semesterkalenderen. Obligatorisk arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert.

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	For å bestå kurset må man ha minimum 80 % tilstedeværelse

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	For å bestå kurset må man møte opp og delta på obligatorisk workshop.

Vurderingsform:	Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Studenten består kurset ved å være tilstede på minimum 80 % av forelesningene og ved å delta på obligatorisk workshop.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	Oppmøte og deltakelse på workshops, gjennomganger og forelesinger registreres og er obligatorisk.

Språk

2019 Høst

Start semester

60 150 GK5 By og arkitektur

Start semester

80 131 GK 3 Arkitekturhistorie 2

Start semester

40 131 GK3 Konstruksjoner 1

Start semester

40 130 GK 3 Byboligen

Start semester

80 113 GK1 Skriveøvelser

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Start semester

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

Start semester

12 804 Diplom Tromsø

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Start semester

70 153 GK5 Designteori II

Sider

Aktivitet:	Ekskursjon
Kommentar:	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.