fbpx 2019 Høst | Page 7 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2019 Høst

70 503 Tjenestedesign 1: Metoder og verktøy

Emnenavn på English: 
Service Design 1: Methods and Tools
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 503
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Maksimum antall studenter: 
15
Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng.

Anbefalt forkunnskap:

  • Brukerorientert designmetodikk
  • Kvalitativ forskning og analyse
  • Idéutviklingsteknikker
  • Prototyping
  • Konseptformidling
Om emnet

Dette kurset gir studenter på masternivå mulighet til å utvikle og praktisere sin nøkkelkompetanse innen tjenestedesign gjennom prosjektarbeid sammen med profesjonelle partnere og innenfor reelle tjenestedesignrammer. Det har som mål å overføre tjenestedesignmetodikk til en reell kontekst der prosjektene er ment å være ønskelige og gjennomførbare.

 Kurset har to hoveddeler, og begge utvikles gjennom prosjekter. Det første prosjektet skal gi en anvendt innføring i konsepter, metoder og ressurser som brukes i tjenestedesign, mens det andre er et større prosjekt for en partner (et privat firma eller en offentlig organisasjon), hvor studentene arbeider som profesjonelle tjenestedesignkonsulenter.

Kurset er i hovedsak praktisk orientert og bygger på ideen om at den beste måten å utvikle ferdigheter på, er gjennom prosjekter og praktisk erfaring og ved å eksponere studentene for ulike opplevelser og tilbakemeldinger fra flere observatører.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Forstå og ta i bruk tjenestedesignmetodikk som AT-ONE og brukerorientert design for å utvikle tjenestedesignprosjekter.
  • Utvikle en reflektert holdning til tjenestedesign, tilnærmingen til den, prosessen, leveringer, muligheter, begrensninger og implikasjoner.

 

FERDIGHETER

  • Videreutvikle ferdigheter innen observasjon, analyse og kreativitet som fører til løsninger som er relevante og verdifulle for brukerne og gjennomførbare for tjenesteyteren.
  • Utvikle ferdighetene til å forstå hvordan bedrifter tenker og hvordan dette skaper muligheter innen tjenestedesign
  • Visualisere, formidle og utvikle prototyper, både for gjeldende opplevelse (det som er) og forslaget til ny (det som kan være).
  • Utvikle ferdighetene til å evaluere de foreslåtte løsningene og forretningsprosjektene i henhold til ulikt potensial ut fra brukernes og tjenesteyterens synspunkt.
  • Kunne planlegge og tilrettelegge workshops for prosjektteam.
  • Utvikle samarbeidsevner for å kunne arbeide sammen med andre designere, brukere og ulike interessenter og innta en proaktiv og profesjonell rolle i team og i samarbeid med prosjektpartnere.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Kunne beskrive forskjellen mellom produkter og tjenester og hva det betyr å designe en tjeneste.
  • Tilegne seg kunnskap om metode ved å delta aktivt i en tjenestedesignprosess.
  • Fremme en profesjonell opplevelse i en faktisk/virkelig organisasjon og dermed styrke evnen til å arbeide i team med fokus på resultater. 
  • Forstå hvordan tjenestedesign kan påvirke en bedrifts strategier og verdier.

 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hoveddelen av undervisningen vil være basert på opplæringsøkter i klasserommet, AT-ONE

Innovasjons-workshops, strukturerte presentasjoner og diskusjoner kursdeltakerne imellom. 

Kurset består også av forelesninger, studioarbeid (i grupper og individuelt) og prosjekter i samarbeid med eksterne partnere, hvor studentene vil delta og bidra som designkonsulenter.

 

Kurset består av to hoveddeler, hvorav begge er prosjektbasert:

  • Kort prosjekt: En anvendt introduksjon til konkrete konsepter, metoder og verktøy brukt i tjeneste design.
  • Stort prosjekt: Et prosjekt utviklet med en samarbeidspartner i ekstern bedrift (privat foretak eller offentlig instans), hvor studentene vil arbeide som profesjonelle tjenestsedesign konsulenter.

I form av å være et praksis-rettet kurs, vil studentens progresjon gjennom begge prosjektene presenteres gjennom:

  • Gruppe og individuelle midt-semesters innleveringer og presentasjoner
  • Workshopper
  • Dokumentert arbeid

Detaljer vedrørende kalender, felles kursaktiviteter, innleveringer og evalueringskriterier, vil bli beskrevet detaljert i prosjektbeskrivelsen ved oppstart av hver modul.

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke bestått Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift i kurset vil vurderes ut fra: • Produsert materiale • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Presentasjoner • Prosjektrapporter Kurset har 2 moduler. Hver modul består av et hovedprosjekt med både gruppevis og individuelle innleveringer, som vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering for å fastslå styrker og svakheter. I tillegg vil alle prosjektene ha en avsluttende presentasjon som vurderes til bestått eller ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Innleveringer og vurderingskriterier for hvert enkelt prosjekt vil bli beskrevet i orienteringen for hver prosjekt i starten av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd læringsutbyttet for kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift i kurset vil vurderes ut fra: • Produsert materiale • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Presentasjoner • Prosjektrapporter Kurset har 2 moduler. Hver modul består av et hovedprosjekt med både gruppevis og individuelle innleveringer, som vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering for å fastslå styrker og svakheter. I tillegg vil alle prosjektene ha en avsluttende presentasjon som vurderes til bestått eller ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Innleveringer og vurderingskriterier for hvert enkelt prosjekt vil bli beskrevet i orienteringen for hver prosjekt i starten av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd læringsutbyttet for kurset.
AktivitetKommentar
Oppmøte Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne. Selv om prosjektene ofte utvikles i en gruppe, vil man også måtte levere individuelle innleveringer. Fravær på grunn av sykdom påvirker ikke deltakelsen. Legeerklæring må leveres til kursleder og studieadministrasjon senest 8 dager etter fraværsperioden. Studentene forventes å være tilstede minimum 90% på alle felles aktiviteter som forelesninger, workshop, gjennomganger m.m. for å kunne bestå kurset. Kursleder vil ta oppmøte 15 minutter etter oppstart. Datoer for fellesaktiviteter vil ligge i kalenderen for hvert prosjekt. Hvis noen står i fare for å stryke pga dårlig oppmøte , vil kursleder gi varsel om dette.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne. Selv om prosjektene ofte utvikles i en gruppe, vil man også måtte levere individuelle innleveringer. Fravær på grunn av sykdom påvirker ikke deltakelsen. Legeerklæring må leveres til kursleder og studieadministrasjon senest 8 dager etter fraværsperioden. Studentene forventes å være tilstede minimum 90% på alle felles aktiviteter som forelesninger, workshop, gjennomganger m.m. for å kunne bestå kurset. Kursleder vil ta oppmøte 15 minutter etter oppstart. Datoer for fellesaktiviteter vil ligge i kalenderen for hvert prosjekt. Hvis noen står i fare for å stryke pga dårlig oppmøte , vil kursleder gi varsel om dette.

70 504 System orientert design: “Design for meget komplekse systemer“

Emnenavn på English: 
Systems Oriented Design: “Design for Very Complex System“
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 504
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Forkunnskapskrav

Bestått emner i design eller arkitektur på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng

Andre lærere

Tobias Luthe

Andreas Wettre

Om emnet

Kurset passer for alle designretninger, inkludert arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. Kurset har to hovedtema som man kan velge, men det er også mulig med individuelle opplegg. Kurset er velegnet som forberedelse til diplomprosjektet.

 Design for en kompleks verden

Dagens designere må forholde seg til en stadig økende kompleksitet. Designere møter hele tiden nye områder og oppgaver, og viktigheten av design øker. Designere må håndtere komplekse sosiotekniske problemer i utviklingen av både løsninger og prosesser. For å stå bedre rustet til denne utviklingen, må designere lære seg å håndtere større kompleksitet, forstå større sammenhenger, lære mer om konsekvensene av valgene vi tar, både for bedrifter, kunder, enkeltbrukere, samfunnet og miljøet rundt oss.

Systemtenkning

En dypere forståelse av komplekse prosesser kalles systemtenkning. I systemorientert design (SOD) har vi utviklet en tilnærming til systemtenkning spesielt tilpasset praktiserende designere. Det er en designorientert tilnærming til systemer.

SOD er del av en større bevegelse med mange tilnærminger som kalles systemisk design (systemic-design.net). Denne bevegelsen ble startet av SOD-forelesere her ved AHO og andre mennesker, hovedsakelig fra Canada, India, Italia og USA.

Les mer på
www.systemsorienteddesign.net 

 www.systemic-design.net

Fokustema 1: Design for meget komplekse systemer, offentlig sektor, tjenester og organisasjoner

Offentlig sektor opplever store utfordringer i å jobbe på tvers av sektorer, direktorater og avdelinger for å bli bedre i stand til å lage helhetlige offentlige tjenester og for å forenkle og forbedre interne prosedyrer. Disse problemene er adressert i prosjektet Stimulab som er initiert av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Les mer her
https://www.difi.no/stimulab

Som masterstudent i dette fokustema vil du samarbeide med DIFI og DOGA, en eller flere designkontorer som er kontrahert for å gjennomføre prosjekter og vår PhD som er knyttet til prosjektet.

Fokustema  2: Design for demokrati

Vi viderefører vårt tema, design for demokrati for fjerde året. Design for demokrati befinner seg i spissen for en internasjonal bevegelse utgått fra initiativer fra Ezio Manzini og Victor Margolin. Design for demokrati har en relativt lang historie med utgangspunkt i å designe valgsituasjoner. Men dette har blitt ført en lang vei videre hvor demokrati forståes bedre i alle sine nyanser. Vi har tidligere jobbet med deltagelse (Tønsberg Kommune), arbeidsplassdemokrati (Gjensidige Forsikring og UDI), og engasjement (Dagens Næringsliv). I år vil vi fokusere på å finne måter å dra politiske og strategiske diskusjoner fra fokus på enkeltsaker til fokus på helhetstenking. Vi vil søke å dekke både offentlige og private felt i valg av partnere. Les mer og se tidligere prosjekter her: http://systemsorienteddesign.net/index.php/projects/design-for-democracy

Hvem bør ta dette kurset?

Dette er kurset for deg hvis du ønsker

  • å ta en utfordring å jobbe med svært komplekse problemer,
  • å utvikle designernes innboene evne til helhetlig tenkning,
  • å ha en strategisk rolle i ditt fremtidige arbeid som designer.
  • å kombinere flere perspektiver og diversifiserte synspunkter samt motstridende interesse, for eksempel å jobbe med bærekraft mens du opprettholder profitt, eller jobber med dialoger samtidig som du beholder mangfold
  • å bli bedre til å håndtere forskjellige perspektiver, interesser og verdier

Kurset er åpent for alle studenter ved AHO som tenker at design kan spille en avgjørende rolle i utformingen av våre samfunn. Kurset tar mål av seg til å være tverrfaglig og utvikle nye perspektiver eller innta posisjoner som ikke dekkes av andre AHO-disipliner. Eksempler på dette er organisasjonsdesign og design for handling (handlingsdesign) eller helt nye perspektiver.

Hvis du er i tvil ikke nøl men ta kontakt med birger.sevaldson@aho.no

Læringsutbytte

Studentene får en innføring i systemorientert design (SOD) som metode og tilnærming, for å kunne arbeide med en større grad av kompleksitet.

KUNNSKAPER

Studentene vil få:

  • en introduksjon til System Orientert Design som metode og tilnærming, slik at de vil være i stand til å arbeide med større kompleksitet.
  • lære system-orientert design.
  • en grundig innføring i systemorientert design, Rich Design Space, GIGA-mapping, ZIP-analyse og systemevaluering.
  • en bedre forståelse for og generell kunnskap om systemtenkning, systemteori og systemdynamikk: årsakssammenhenger og kompleksitet for praktiserende designere.  

FERDIGHETER

Studentene vil tilegne seg ferdigheter i:

  • SOD som en prosesstyrt metode
  • Designforskning
  • Øve opp sensitivitet for systemer, sammenhenger og konsekvenser: årsak og virkning.
  • Utforske og forstå kompleksitet, og arbeide med sammenfiltrete problemstillinger
  • Tilrettelegging av workshops
  • Deltakende design

GENERELL KOMPETANSE

Studentene vil bli i stand til å bruke denne metodikken til å forstå og takle komplekse problemer og å til å tenke systemisk. System tenkning i design er en svært relevant ferdighet i en verden som henger mer og mer sammen digitalt og for å løse at sammenfiltrede og komplekse utfordringer i verden i dag. Denne kompetanse kreves ofte av designbyråer, da de i stadig større grad tar på seg prosjekter som krever kompetanse i å løse dårlig definerte problemstillinger (Wicked Problems).

Systemorientert designeren er et verdifullt medlem av designteamet, bestående av spesialister. Med evne til å tenke systemisk og forstå innhold og kompleksitet i et produkt-, tjeneste- eller interaksjonsdesign, vil en systemorientert designer være i stand til bedre å forutse konsekvenser av et design forslag, med fokus på bærekraftige løsninger for fremtiden.

Helhetlig perspektiv, etikk og bærekraft sammen med kulturelle, organisatoriske, økonomiske og tekniske hensyn, er sentralt for en systemorientert designer. Denne evnen med å ha et helhetlig overblikk er en verdifull kompetanse for designeren i teamet, men også for en prosjektleder. Systemorienterte designere kan spille en avgjørende rolle i å håndtere kompleksiteten i framtidige sosiale utviklinger. De kan typisk arbeide i design byråer, i organisasjoner, i det offentlige med tjenestedesign, innen politikk eller i den private sektoren, for å gi noen eksempler.

Systemorienterte designere er trent i teknikker som Giga-mapping, hvilket setter dem i stand til å håndtere komplekse problemstillinger og ta ansvar for videre konsekvenser av håndtering av en oppgave. Systemorientert designeren er også dyktig i å planlegge og lede workshopper og co-design prosesser, hvor man skal få et helhetlig bilde av et design problem med mange aktører involvert.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider på et semesterprosjekt individuelt eller i grupper.

Prosjektplaner utvikles for hvert enkelt prosjekt i henhold til kravene som gjelder. Alle prosjekter krever i utgangspunktet et eget prosjektdesign. Selve kurset er et dynamisk, sosialt system som må justeres og tilpasses etter hvert. Studentene må derfor delta aktivt i å utforme kurset. Vi forventer at kurset korrigeres, og at tilnærminger endres underveis.

Pensum

Sevaldson, B. & Blaasvær, L. (2016). 70504 Systems Oriented Design: Design for Democracy. Hentet fra http://aho.no/en/course/8455/8456/IDE/2013

Sevaldson, B. (2011). GIGA mapping: Visualization for Complexity and Systems Thinking in Design. Artikkel presentert på Nordic Design Research Conference, Helsingfors 2011.

Sevaldson, B. (2008). Rich Design Research Space. FORMakademisk, 2008 bind 1 (1) s. 28–44.

Meadows D. (2008). Thinking in Systems. A Primer. Redaktører: Wright D. Forlag: Chelsea Green Publishing Company.

Sevaldson, B. (2012). Can Designers Design Anything? AHO WORKS STUDIES 2011–2012. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Manzini, E. og Margolin, V. (2017). Open Letter to the Design Community:
Stand Up For Democracy. Hentet fra http://www.democracy-design.org/open-letter-stand-up-democracy/

Nelson, H. og Sevaldson, B. (2017). The Democracy Files. Hentet fra http://www.systemsorienteddesign.net/index.php/projects/design-for-democracy/the-democracy-files

 

 

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttProsjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen. Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen. Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, i undervisning og på presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, i undervisning og på presentasjoner.

MARV5 Moderne arkitekturstrategier

Emnenavn på English: 
Moderne arkitekturstrategier
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
MARV5
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Even Smith Wergeland
Kolbjørn Nesje Nybø
Om emnet

Modulen består av et sammenhengende tema fordelt på to seminarer: I Seminar I kommer det en rekke eksterne bidragsytere for å snakke om nylig utførte eller pågående plan- og arkitekturprosjekter der vern har en sentral rolle. Fokus ligger på hvordan vern kan håndteres gjennom ulike arkitektoniske strategier, både på overordnet nivå gjennom planer og helt ned til detaljnivå i prosjektering. Dette temaet belyses gjennom ulike faglige perspektiv, fra arkitekter, eiendomsutviklere og kulturminneforvaltere. Det er også lagt inn en ekskursjon i Oslo der vi skal befare relevante eksempler.

Seminar II Intensiverer fokuset på arkitektonisk praksis i møte med vern, samt kulturminneforvaltningens møte med arkitektonisk praksis. Det vies særlig plass til vern i møte med bestemte sektorinteresser, som idrettsanlegg, sosial boligbygging og kulturarenaer.

Læringsutbytte

Studentene skal bli bedre kjent med viktige arkitektur- og planstrategier som retter seg inn mot vern, og hvordan slike strategier håndteres i praksis av norsk kulturminneforvaltning. Modulen setter også søkelys på aktuelle teorier om strategiske valg og faglige diskusjoner knyttet til kontroversielle eksempler og løsninger. Et særlig anliggende er å skjønne dynamikken mellom ulike aktører i bestemte prosjekter, fra arkitekt og oppdragsgiver til offentlig forvaltning og allmenne interessenter. Gjennom befaringer vil studentene få et konkret møte med nylige avsluttede og pågående kulturminneprosjekter, presentert av ulike aktører ute i feltet. Studentene skal dessuten få prøve ut et annet skriveformat i eksamensoppgaven, nærmere bestemt faglige artikler rettet mot publikasjon i norsk presse. Dette vil kunne gi en annen forståelse av fagstoffet og måten det kan formidles på.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av seminarer, ekskursjoner, skrivetrening og litteraturstudier.

Seminar I:        

  • Forelesninger, ekskursjoner og diskusjoner.

Seminar II:       

  • Forelesninger, skrivetrening og diskusjoner.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttHjemmeeksamen med publiserbar tekst (artikkel eller kronikk) som format. Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger, ekskursjoner og pensumlitteratur, samt innholdet i skrivetreningen. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelsen av neste modul.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hjemmeeksamen med publiserbar tekst (artikkel eller kronikk) som format. Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger, ekskursjoner og pensumlitteratur, samt innholdet i skrivetreningen. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelsen av neste modul.

Start semester

61 130 Systemer - Landskap og hydrologi

Emnenavn på English: 
Systemer - Landskap og hydrologi
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 130
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Emneansvarlig
Elisabeth Ulrika Sjødahl
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.

Om emnet

Emnet gir kunnskap om og forståelse av hydrologiens rolle i formingen av landskap og større territorier, med særlig fokus på nordlige områder.

Vannet og samspillet mellom vann og omgivelsene brukes som verktøy til å lese landskapets historie, topografi, geomorfologi, vegetasjon og økotyper.

Landskapenes videre endring studeres i forhold til naturlige prosesser, klimaendringer og byutvikling.

Læringsutbytte

Kunnskap 

  • Grunnleggende kunnskap om hydrologiens rolle i formingen av landskap og større territorier 
  • Grunnleggende kunnskap om samspillet mellom naturlige og menneskeskapte vannsystemer 
  • Kunnskap om betydningen av sesongmessige variasjoner i forvaltningen av landskap i kaldt klima
  • Kunnskap om geografiske informasjonssystemer (GIS)

Ferdigheter

  • Evne til å beskrive hydrologiske systemer og sammenhenger fra et territorielt nivå til et lokalt nivå
  • Evne til å bruke media til å beskrive hvordan ulike systemer virker sammen 
  • Evne til å observere, analysere, forstå og gjengi hvordan vann virker i ulike tilstander, kvaliteter og dimensjoner 
  • Evne til å anvende GIS i analyse av hydrologi og landskap

Generell kompetanse

  • Anvende forståelsen av hydrologiske forhold i utformingen av landskap 
  • Anvende forståelsen av ulike økotyper i utformingen av landskap
  • Anvende forståelsen av sesongmessige variasjoner i utformingen av landskap i kaldt klima
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.  

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Oppmøte til undervisning Påkrevd80% tilstedeværelse på forelesninger og veiledning
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdDeltakelse på alle gjennomganger
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:80% tilstedeværelse på forelesninger og veiledning
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Deltakelse på alle gjennomganger
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsmappe: Semestret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappe: Semestret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått.

61 131 Landskapsmedia - Terrengutforming

Emnenavn på English: 
Landskapsmedia - Terrengutforming
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 131
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Emneansvarlig
Elisabeth Ulrika Sjødahl
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.

Om emnet

Emnet gir en innføring i geomorfologi, herunder vannets rolle i utformingen av landskapet. Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming, herunder kotering. 

Læringsutbytte

Kunnskap 

  • Grunnleggende kunnskap om geomorfologi 
  • Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
  • Kunnskap om sentrale begreper om terrengutforming, herunder massebalanse 

Ferdigheter

  • Evne til å analysere og gjengi et landskaps geomorfologi 
  • Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det.

Generell kompetanse

  • Kunne anvende forståelsen av geormorfologi i utformingen av terreng
  • Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng,
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger og prosjektarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i ukentlige innleveringer på Moodle

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdFølgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen: 80% tilstedeværelse på forelesninger og veiledning
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen: 80% tilstedeværelse på forelesninger og veiledning
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FVurderingsmappe: Vurderingsmappen skal inneholde de alle de innleverte prosjektene studenten har levert gjennom semesteret
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Vurderingsmappe: Vurderingsmappen skal inneholde de alle de innleverte prosjektene studenten har levert gjennom semesteret

Start semester

61 132 Landskapsarkitekturens historie 2

Emnenavn på English: 
Landskapsarkitekturens historie 2
Studiepoeng: 
4
Emnekode: 
61 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Emneansvarlig
Rainer Stange
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.

Om emnet

Emnet definerer de viktigste spørsmålene innen landskapsarkitektur i dag. 

Emnet gir en bred innføring i landskapsarkitektur som en form for praksis og diskurs, og tar mål av seg å videreutvikle studentenes evne til å analysere og reflektere. 

Læringsutbytte

Kunnskap 

  • Kunnskap om landskapsarkitekturens historie, teori og metoder
  • Kjennskap til sentrale begreper innen landskapsarkitektur

 

Ferdigheter

  • Kunne bruke tegninger i analyse av referanseprosjekter

 

Generell kompetanse 

  • Evne til å analysere og kritisk reflektere over aktuelle trender og prosjekter
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, befaringer og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdUkentlig innleveringer av presentasjon og analyse av referanseprosjekter
Oppmøte til undervisning Påkrevd80 % tilstedeværelse på forelesninger og befaringer
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Ukentlig innleveringer av presentasjon og analyse av referanseprosjekter
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:80 % tilstedeværelse på forelesninger og befaringer
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FVurderingsmappen skal inneholde de innleverte presentasjonene og analysene av referanseprosjektene
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Vurderingsmappen skal inneholde de innleverte presentasjonene og analysene av referanseprosjektene

MURB4 Urbaniserte landskap

Emnenavn på English: 
Urbaniserte landskap
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
MURB4
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Lisbet Harboe
Peter Hemmersam
Marianne Skjulhaug
Om emnet

I denne modulen studerer vi mangfoldet av urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Det handler om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer. Vi tar utgangspunkt i de norske bylandskapene, men ser på disse urbaniserte landskapene som del av en global utvikling. Internasjonal forskning, moderne historie og nye strategier bringes inn, der de ulike byformene beskrives som fysiske, sosiale, funksjonelle og meningsfulle landskap. Vi ser på forskning og verktøy for å realisere en mer bærekraftig utvikling i disse bylandskapene. I modulen inngår diskusjoner om urbanitet, livskvalitet og skjønnhet.

Læringsutbytte

Studentene kjenner viktig forskning som karakteriserer og analyser forskjellige typer urbaniserte landskap inkludert de livsformer og næringstyper som eventuelt karakteriserer landskapene. Studentene kan drøfte variasjonen av urbane omgivelser og trekke inn internasjonal forskning. Studentene kjenner til nye strategier og prosjekter rettet mot realiseringen av en god og bærekraftig utvikling for de forskjellige bylandskapene.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, selvstudium og hjemmeeksamen.

Seminar I: 

  • Forelesninger, diskusjoner og gjennomgang av enkelte eksamensbesvarelser.

Seminar II: 

  • Forelesninger og diskusjoner.
  • Sesjon om å skrive og drøfte.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-Bestått / ikke beståttDet vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.

MARV4 Arkitekturhistorie og urbaniserte landskap

Emnenavn på English: 
Arkitekturhistorie og urbaniserte landskap
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
MARV4
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Emneansvarlig
Even Smith Wergeland
Kolbjørn Nesje Nybø
Om emnet

Storparten av modulen er viet norsk og internasjonal arkitekturhistorie, blant annet om hvordan ideologiske forankringer, produksjonsforhold og andre drivkrefter påvirker arkitekturen. Første seminar er i sin helhet viet eldre arkitekturhistorie, fra antikken til midten av 1800-tallet. Andre seminar handler om nyere arkitekturhistorie, fra midten av 1800-tallet frem til i dag. Hovedpoenget er å bli kjent med ulike perioder, stilistiske ideal, byggeskikker og sentrale begrep i arkitekturhistorien, samt å forholde seg kritisk til arkitekturhistorieskriving gjennom historiografiske innsikter.

Første dag av seminar II er felles med urbanisme, under tittelen «urbaniserte landskap», som dreier seg om mangfoldet av urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Det handler om suburbane og periurbane landskap, storbyregioner, småbyer og bygdebyer, med utgangspunkt i norske bylandskap.

Læringsutbytte

Studentene kjenner viktige deler av vestlig arkitekturhistorie og kan et stykke på vei problematisere historieskrivingen og de teorier, idealer og prinsipper som er brukt i utforming av arkitektur til ulike tider. De har fått et innblikk i ulike byggeskikker, materialutvikling og estetiske ideal.

Studentene skal kunne forholde seg analytisk og kritisk reflekterende til arkitekturhistorie, og kan se sammenhenger mellom økonomiske drivkrefter, ideologiske forankringer, arkitekturstrategier og fysisk utvikling. De skal også få et visst innblikk i hvordan store arkitekturprosjekt påvirker urbane landskap.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av to seminarer og en avsluttende muntlig presentasjon.

Seminar I:

  • Forelesninger og diskusjoner

Seminar II:

  • Forelesninger og diskusjoner.
  • Første dag er felles med Videreutdanningsmaster i urbanisme. 

Muntlig:

  • Presentasjon av og diskusjon rundt studentenes litteraturoppgaver.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttDet vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er to dager før seminaret med muntlige presentasjoner. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er to dager før seminaret med muntlige presentasjoner. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul.

MURB5 Byforskning: Posisjoner, teorier og praksis

Emnenavn på English: 
Byforskning: Posisjoner, teorier og praksis
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
MURB5
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Lisbet Harboe
Om emnet

Dagens byutvikling er en arena der ulike byforståelser og politiske ideologier møtes. Vi ser på byen fra ulike betraktningsmåter: a) Byen som økonomisk-innovativ motor; b) byen som den bærekraftige løsningen, c) byen som et rettferdig og mangfoldig fellesskap; 4) byen som en vital arena der byliv står i fokus. Vi studerer forskning og innovasjon i teori og praksis inkludert byteori, urbane eksperimenter, alternative prosjekter og kritiske diskusjoner. Innholdet i denne modulen forankres i utfordringer, posisjoner og teorier gjennomgått i Modul 1 og vil i tillegg belyse skjæringspunktene og motsetningene mellom de ulike perspektivene.

Læringsutbytte

Studentene forstår viktige utfordringer og kjenner forskningsfrontene innenfor ulike betraktningsmåter på byen samt problemstillinger knyttet til disse. De kjenner også til forskning og innovasjon med fokus på konsekvenser, løsninger, eksperimenter og alternative prosjekter. Studentene kan drøfte forskjellige perspektiver, teorier og praksiser, og sette disse opp mot hverandre.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, selvstudium og hjemmeeksamen.

Seminar I:

  • Forelesninger, diskusjoner og gjennomgang av enkelte eksamensbesvarelser.

Seminar II:

  • Forelesninger og diskusjoner.
  • Sesjon om å skrive og drøfte.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-Bestått / ikke beståttDet vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.

MA-SK Valgbare studiokurs

Emnenavn på English: 
Elective studio courses
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
MA-SK
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Høst
2020 Vår
2020 Høst
2021 Vår
2022 Høst
2023 Vår
2023 Høst
2024 Vår
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Opptak til studieprogram på AHO og bestått grunnutdanning/180 studiepoeng.

Læringsutbytte

Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten; Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten;

Sider