fbpx 2019 Vår | Page 4 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2019 Vår

70 602 Tjenestedesign 2: Fremtidens tjenestedesign

Emnenavn på English: 
Service Design 2: Service Design futures
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 602
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Emneansvarlig
Ted Matthews
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner på grunnivå /bachelor) på AHO eller tilsvarende utdanning med tilsammen 180 studiepoeng.

Det er en fordel å ha tatt Tjenestedesig 1, men det er ikke et krav for å ta kurset.

Anbefalt forkunnskap

  • Konsepter og metodikk for tjenestedesign
  • Brukerorientert designmetodikk
  • Kvalitativ dataanalyse
  • Ideutviklingsteknikker
  • Prototyping
  • Konseptformidling
Om emnet

Kurset fokuserer på å videreutvikle eksisterende kunnskap og kompetanse innen tjenestedesign gjennom praksis ved å gi direkte adgang og aktivt bidra til utviklingen av skolens to viktigste forskningsområder.

I tillegg til læring gjennom å bidra til forskning, vil studentene utvikle evnen til å reflektere over egen designpraksis innenfor forskningspraksisens strenge rammer.

Forskningsområdene er:

  1. Konsept utvikling innen tjeneste innovasjon i et InnArbeid prosjekt, hvor man tar ungdom med psykisk utviklingshemming ut av skolen og ut i arbeid. Dette gjennomføres i samarbeid med ulike forskere i prosjektet.
  2. Innovasjon innen helsevesenet. Dette gjennomføres gjennom C3 og har fokus på prosess og tjenestedesign laboratorium.

Gjennom dette arbeidet vil studentene få praktisere det de har lært i Tjenestedesign 1 og/eller GK5 og GK6, ved å bruke disse designferdighetene i “designforskning” på pågående forskningsprosjekter med forskere på huset og eksterne partnere (f.eks. laboratorier for integrert design i helsevesenet og InnArbeid).

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Forstå og ta i bruk forskningsmetoder som brukes i designforskningsprosjekter.
  • Utvikle en analytisk tilnærming til tjenestedesignfeltet
  • Reflektere over hva designforskning og tilhørende metoder betyr for praktiseringen av tjenestedesign og vice versa

FERDIGHETER

  • Kunne lese, forstå og bidra til designforskning
  • Kunne analysere et tjenestedesignproblem med utgangspunkt i relevant forskningsteori og forskningsmodeller
  • Kunne omsette teoretiske modeller til praktiske verktøy
  • Kunne reflektere over hva som kjennetegner tjenestedesign i forhold til andre disipliner
  • Kunne beskrive eget ståsted innen tjenestedesign

GENERELL KOMPETANSE

  • Få en oversikt over den nyeste forskningen innen tjenestedesign
  • Fremme aktiv, designorientert deltakelse i forskningsprosjekter
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres på en annen måte enn Tjenestedesign 1. I Tjenestedesign 2 jobber studentene mer uavhengig og i tett samarbeid med forskere tilknyttet C3- og InnArbeid.

De viktigste læringsaktivitetene vil være basert på ph.d.-prosjekter i samarbeid med eksterne partnere, hvor studentene blir en del av forskningsteamet. Kurset omfatter også studioarbeid (i grupper og individuelt), veiledning og refleksjonsøkter i klasserommet, workshops, strukturerte presentasjoner og diskusjoner med kursdeltakerne.

I tillegg kjøres det en rekke forelesninger med designere, forskere og inviterte gjester. Det forventes å lese noe pensumlitteratur på egen hånd.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttKurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift vil vurderes på bakgrunn av: • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Workshops • Produsert materiale I hver modul vil studentene ha innleveringer både individuelt og som gruppe, som vil vurderes ut fra styrker og svakheter. Kurset vil omfatte deltakelse i en eller flere moduler relatert til CSI-, C3- og/eller DOT-prosjekter og forskning knyttet til disse. Informasjon om strukturen, innholdet og eksamensformen for hver enkelt modul vil bli gitt ved oppstart. Hvert prosjekt kulminerer i en avsluttende presentasjon og en rapport som vurderes som bestått / ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Informasjon om innleveringer og vurderingskriterier vil bli gitt i orienteringen for hvert enkelt prosjekt ved oppstart av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen, modulansvarlig og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd ønsket læringsutbytte.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift vil vurderes på bakgrunn av: • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Workshops • Produsert materiale I hver modul vil studentene ha innleveringer både individuelt og som gruppe, som vil vurderes ut fra styrker og svakheter. Kurset vil omfatte deltakelse i en eller flere moduler relatert til CSI-, C3- og/eller DOT-prosjekter og forskning knyttet til disse. Informasjon om strukturen, innholdet og eksamensformen for hver enkelt modul vil bli gitt ved oppstart. Hvert prosjekt kulminerer i en avsluttende presentasjon og en rapport som vurderes som bestått / ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Informasjon om innleveringer og vurderingskriterier vil bli gitt i orienteringen for hvert enkelt prosjekt ved oppstart av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen, modulansvarlig og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd ønsket læringsutbytte.
AktivitetKommentar
OppmøteDette er et intensivt kurs, som krever kontinuerlig og hardt arbeid av studentene gjennom hele semesteret.Det forventes at studentene er tilstede minium 80% på alle felles aktiviteter som gjennomganger, forelesninger, workshops m.m., for å klare å bestå kurset. Kursleder noterer fremmøte 15 minutter etter oppstart av hver felles aktivitet. Studenter som står i fare for å overskride grensen for fravær, vil få et varsel om dette. Fellesaktivitene vil stå i kalenderen for hvert prosjekt.
PensumSiden dette er et forskningsbasert kurs, vil det være en del å lese.
ForelesningerKurset vil ha forelesninger med designere, forskere og eksterne gjester.
GruppearbeidStudentene skal arbeide både individuelt og i grupper med relevante forskningsspørsmål.
ProsjekteringsoppgaveStudentene skal kjøre workshops med bedrifter, forskere og kollegaer, alt etter hvilken modul de er i.
Individuell oppgaveløsningStudentene skal designe løsninger i forskningsprosjekter sammen med eksterne partnere.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Dette er et intensivt kurs, som krever kontinuerlig og hardt arbeid av studentene gjennom hele semesteret.Det forventes at studentene er tilstede minium 80% på alle felles aktiviteter som gjennomganger, forelesninger, workshops m.m., for å klare å bestå kurset. Kursleder noterer fremmøte 15 minutter etter oppstart av hver felles aktivitet. Studenter som står i fare for å overskride grensen for fravær, vil få et varsel om dette. Fellesaktivitene vil stå i kalenderen for hvert prosjekt.
Aktivitet:Pensum
Kommentar:Siden dette er et forskningsbasert kurs, vil det være en del å lese.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Kurset vil ha forelesninger med designere, forskere og eksterne gjester.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Studentene skal arbeide både individuelt og i grupper med relevante forskningsspørsmål.
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Kommentar:Studentene skal kjøre workshops med bedrifter, forskere og kollegaer, alt etter hvilken modul de er i.
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Studentene skal designe løsninger i forskningsprosjekter sammen med eksterne partnere.

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English: 
Introduction to Architecture
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
80 121
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Anna Røtnes
Jonas Gunerius Larsen
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset er en fortsettelse av GK1. Studentene fortsetter i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles for studioene. Undervisningens hovedmålsetting er å gi studentene erfaring med fagets arbeidsmetoder gjennom prosjekteringsoppgaver. Det vil i tillegg til studioundervisning gis undervisning i verktøybruk, analytisk frihåndstegning og digitale tegneprogrammer.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Kunnskap om forholdet mellom rom, konstruksjon og materialer

Kunnskap om konseptuell idéutvikling

Kunnskap om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder

Kunnskap om arkitekturfagets kommunikasjonsformer

FERDIGHETER:

Å utvikle et enkelt arkitekturprosjekt gjennnom planløsning, snitt og tredimensjonale studier i analog og digital modell

Å redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold i eget arbeid

Å beherske AHOs tre-, stål- og plastverksted

Å bygge modell i flere skalaer

Å kjenne og beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene i 2D og 3D

Å beherske ulike teknikker innen analytisk frihåndstegning

Å beherske digitale tegneprogrammer

GENERELL KOMPETANSE:

Utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset fokuserer på prosjektutvikling der studentene hovedsakelig arbeider med individuelle oppgaver. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning og diskusjon om prosjektene i ulike konstellasjoner med lærere og medstudenter. Seminarer, forelesninger og felles gjennomganger der studentene legger frem individuelle faglige betraktninger og eget arbeid for diskusjon i plenum er viktige pedagogisk elementer. Alle prosjekter krever modell som innlevert materiale. Alle tre verksteder benyttes,- tre, plast og metall. Kurset benytter Moodle som digital læringsplattform i kommunikasjon om semesterplan og kursinnhold.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttKurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttFrihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
AktivitetKommentar
OppmøteKursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Emnenavn på English: 
GK2 Arkitekturhistorie 1
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Victor Plahte Tschudi
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Læringsutbytte

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FEksamensform: Skoleeksamen
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Eksamensform: Skoleeksamen
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger

40 120 GK2 Materialer

Emnenavn på English: 
GK2 Materialer
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2019
Emneansvarlig
Tine Hegli
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, jord),
- naturlige materialer (tre),
- metaller (stål, aluminium).
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Lærere:

Finn Erik Nilsen, professor II

Bjørn Sandaker, professor 

Tine Hegli, professor

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Pensum
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FEksamensform: Skoleeksamen. Eksamensoppgaven består av avkrysningsoppgaver (teller 70% av karakter) og en resonneringsoppgave (teller 30% av karakter)
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Eksamensform: Skoleeksamen. Eksamensoppgaven består av avkrysningsoppgaver (teller 70% av karakter) og en resonneringsoppgave (teller 30% av karakter)
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.

40 140 GK4 Mindre offentlig bygning

Emnenavn på English: 
GK4 Mindre offentlig bygning
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
40 140
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Espen Surnevik
Christine Petersen
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet.Semestertema for kurset er offentlig arkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg arkitekturens rolle i offenligheten, med vekt på sosial interaksjon, kontekstualitet og økonomi. Programmet studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike bruksmønster. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av programmatisk innhold.

Læringsutbytte

Kunnskap
∙ Kunnskap om grunnleggende konsepter i moderne og samtidig arkitektur
∙ Kunnskap om konstruktive prinsipper og konstruktiv idéer
∙ Kunnskap om kontekstuell tilnærming og tomteanalyser
∙ Kunnskap om klimaskallets arkitektoniske rolle
∙ Kunnskap om materialenes arkitektoniske roller

Ferdigheter
∙ prosjeksjonstegninger
∙ manuelle og digitale fremstillingsteknikker
∙ skala modellbygging

Generell Kompetanse
∙ evne til å utvikle konseptuelle hovedgrep
∙ evne til å ta og argumentere for egne valg
∙ evne til realisere hovedgrep gjennom arkitektonisk form, materialer og løsninger

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre år introduserer studenten for integrert arkitekturprosjektering gjennom en estetisk syntese av romlige grep, konstruktive idéer, materialegenskaper og tekniske løsninger. Disse introduseres gjennom forelesninger og bearbeides gjennom kortere hurtigoppgaver, før de blir iverksatt i prosjektarbeid. Prosjektene gjennomgåes i mindre og større grupper gjennom semesteret. Det legges vekt på utvikling av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som kritikker for hverandre.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
ForelesningerOppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet.
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.

40 141 GK4 Konstruksjoner 2

Emnenavn på English: 
GK4 Konstruksjoner 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 141
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Bjørn Normann Sandaker
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen; hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive systemers formgivning og detaljering, forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Videre skal studentene kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen. Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av ca 10 forelesninger, samt øvinger. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i prosjektoppgavene i GK4 Offentlig bygning. Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Øvingene er analytiske verktøy som trener studenten i å gjenkjenne og forstå konstruktive grep i konkrete arkitekturverker. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kurset GK4 Offentlig bygning. Kurset bedømmes på bakgrunn av skriftelig eksamen.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FEksamensform: Skoleeksamen Kalkulator med trigonometriske funksjoner tillatt under eksamen
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Eksamensform: Skoleeksamen Kalkulator med trigonometriske funksjoner tillatt under eksamen
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet er anbefalt at studentene gjør inntil 7 øvinger i løpet av semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det er anbefalt at studentene gjør inntil 7 øvinger i løpet av semesteret.

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Emnenavn på English: 
GK4 Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Den norske arkitekturhistorien.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium skal studenten ha fått en oversikt over holdninger og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten skal også ha lært å skrive et vitenskapelig essay med fotnoter og litteraturliste og være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller et arkitekturverk på en vitenskapelig måte i en historisk og arkitektonisk kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av en rekke forelesninger om norsk arkitekturhistorie, litteraturoppgaver og en ukes ekskursjon i Norge.

Pensum

Brekke, Nils Georg. Nordhagen, Per Jonas. Lexau. Siri Skjold. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundreDet Norske Samlaget Oslo  2003.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo : Pax, 1995.

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Abstrakt forlag a/s 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt Forlag a/s 1999.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdStudenter må delta på litteraturseminar samt møte til minimum 50 % av undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Studenter må delta på litteraturseminar samt møte til minimum 50 % av undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-F
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

40 161 GK6 Konstruksjon, teknologi og økologi

Emnenavn på English: 
GK6 Konstruksjon, teknologi og økologi
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 161
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Tine Hegli
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Kurset har en generell del og en prosjektorientert del.

Den generelle delen består av en forelesningsserie som gir en introduksjon til hvordan byggemåte, inneklimakontroll og miljøhensyn påvirker arkitekturen i store, urbane prosjekter. Utforming og livsløp for konstruksjoner, klimaskall og systemer for ventilasjon, oppvarming, el-forsyning, vann og avløp blir gjennomgått. I tillegg diskuteres samvirket med byomgivelsenes topografi, vegetasjon, lokalklima, bebyggelsesmønster, kommunikasjonssystemer og tekniske infrastruktur.

I den prosjektorienterte delen integreres disse temaene i utviklingen av urbane og arkitektoniske strategier for grunnkursets hovedoppgave.

Læringsutbytte

Studentene skal ha kjennskap til og forståelse av grunnleggende prinsipper for konstruksjon og klimatisering av store, urbane prosjekter, og av samvirket mellom enkeltbygg og byomgivelser. De skal kunne anvende denne kunnskapen i arkitektonisk utforming av et relevant prosjekt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

For generell del: Forelesninger og seminarer.

For prosjektorientert del: Individuell veiledning og utarbeiding av delrapporter som viser hvordan kursets temaer er integrert i grunnkursets hovedoppgave.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellA-F
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:
AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte til undervisning er forventet.
Individuell veiledningOppmøte til veiledning er forventet.
ForelesningerOppmøte på forelesninger er forventet.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte til undervisning er forventet.
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:Oppmøte til veiledning er forventet.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Oppmøte på forelesninger er forventet.

12 400 Pre-Diploma

Emnenavn på English: 
Pre-diploma
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
12 400
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Thomas McQuillan
Erik Fenstad Langdalen
Marianne Skjulhaug
Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of 270 ECTS.

Om emnet

The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an advisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.

Læringsutbytte
  • An understanding of the complexity of a chosen architectural program
  • An ability to frame artistic and scientific research
  • An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
  • An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
  • An ability to communicate ideas and plan work
  • An understanding of one’s own individual position with the discipline
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with an advisor, whose result is a program for the following diploma semester.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke beståttAssessed by supervisor and head of institute
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Assessed by supervisor and head of institute

12 701 Diplom arkitektur

Emnenavn på English: 
Diplom arkitektur
Studiepoeng: 
30
Emnekode: 
12 701
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Vår
Eksamenssemester: 
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Erik Fenstad Langdalen
Thomas McQuillan
Marianne Skjulhaug
Forkunnskapskrav

Opptak til AHO og bestått 300 studiepoeng, inkludert 12 400 Pre-diplom (6 studiepoeng).

Om emnet

Diplomsemesteret ved AHO er et individuelt studium med en selvvalgt tematikk.

Diplomkandidaten skal gjennom semesteret utvikle et prosjekt i samråd med sin veileder og skal innen en gitt frist levere et prosjekt av høy faglig kvalitet.

Læringsutbytte
  • evne til å gi form til en arkitektonisk problemstilling gjennom vitenskapelig og kunstnerisk utviklingsarbeid
  • forståelse for fagets sosiale, kulturelle og teknologiske forutsetningene
  • evnen til å mestre fagets metoder, arbeidsredskap og medier
  • forståelse for fagets historiske, teoretiske og samfunnsmessige grunnforutset-ninger
  • evnen til å kommunisere ideer og prosjektmateriale til fagfeller og lekmenn
  • selvstendig og ansvarlig holdning til faget
  • evnen til å definere sitt eget faglige ståsted
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Diplomsemesteret er et individuelt studium. Studenten er selv ansvarlig for tematikk og arbeidsform, beskrevet i en på forhånd godkjent diplomrapport.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttDiplom bedømmes av minimum 3 eksterne sensorer.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Diplom bedømmes av minimum 3 eksterne sensorer.

Sider