2019 Vår

The second part of the interaction design programme focuses on the complex connected world we now live in, where visual interfaces are increasingly prevalent (from mobile phones to large public information systems and presenting designers with fascinating, complex and highly relevant challenges. The course explores how these interfaces can be effectively integrated into networks and spaces; the information they contain and the messages they impart; and how we, as users, engage and interact with them.

New digital technologies, and the internet in particular, have changed the ways of production and consumption of information. The internet itself has undergone a sea-change in recent years, from primarily static and closed systems to infrastructures where openness, information sharing, collaboration and creativity are key ingredients. 

Massive information datasets and structures need to be presented in dynamic, user-friendly and accessible ways, allowing for easy navigation, providing an overview as well as detailed analysis. These sophisticated design challenges will be explored in a range of workshops and projects.The course will provide students with appropriate practical skills, design methods and design thinking tools, enabling them to tackle advanced screen-based design issues, and leading to the creation of engaging, informative and effective interfaces. The semester is a compilation of several smaller modules and workshops to introduce the students to the new and more screen specific methods, processes and tools that will form the core of the term. This will be followed by one final project, where students will develop more in-depth conceptual frameworks.

Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Systemorientert design baserer designprosess og designutvikling på systemtenkning.

Systemtenkning er helhetstenkning og å forstå hvordan elementer i en helhet opptrer i forhold til hverandre. Studentene lærer å søke en dypere forståelse av problemstilling, å utfolde designoppgavens kompleksitet og å forstå årsak og virkning av designforslagene.

Kurset ”Introduksjon til Systemorientert design & teamarbeid” (14. januar – 2. Mars 2019) skal utvikle studentenes evne til mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Kurset omhandler Systemorientert design og teamarbeid.

Birger Sevaldson vil undervise i Systemorientert designmetodikk, og Andreas Wettre vil undervise i metoder for teamarbeid.

Studentene skal arbeide i tverrfaglige team med en felles designoppgave for en ekstern partner, det blir fokus på samarbeid og kontekst. Hver gruppe skal ha deltagere fra alle tre spesialiseringer. Samtidig som teamet skal samkjøres og utvikle et helhetlig prosjekt skal enkeltstudentene ha ansvar for sitt spesialfelt. Det søkes samarbeid med andre eksterne profesjoner. Samarbeidspartner våren 2019 er Semcon Devotek ved Baard Røsvik og tema for designoppgaven er autonomi.

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra antikken frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen og fremover. Kurset tilbyr et grunnlag for forståelse av designfeltet i dag.