fbpx 2022 Høst | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2022 Høst

Start semester

70 170 FormStreken - Tegning i relasjon til tredimensjonal form

Emnenavn på English: 
FormStreken - Tegning i relasjon til tredimensjonal form
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 170
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Stein Rokseth
Forkunnskapskrav

Kurset er for GK3 og GK5 studenter

Om emnet

Gjennom tegning kan vi forstå, utforske og utvikle verden rundt oss. Tegning er et av de viktigste verktøyene vi som designere har i vårt arsenal, men også det verktøyet som krever mest tid for å opparbeides og forbedres. Gjennom øvelser, forelesninger og workshops i ulike teknikker bygger vi opp tegne repertoaret og ferdighetene.Kurset avsluttes med at studentene bruker selvvalgte teknikker til å utforme og formidle produkt eller konsept i tråd med kunnskapen de har opparbeidet seg gjennom kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

● Generell kunnskap om tegning som verktøy og hvilken rolle den spiller i designprosessen.

● Økt forståelse og relasjon til tredimensjonal form.

● kommunisere tredimensjonal form.

● Forståelse og kjennskap til ulike medier innen tegning og deres plass i designprosessen.

Ferdigheter:

● Utvikling av studentens “øye” for tredimensjonal form med tanke på tegning.

● Økte ferdigheter innen i utvikling, gjengivelse og formidling av tredimensjonal form.

● Øke ferdigheter til å bygge opp tredimensjonal form gjennom tegning.

. ● Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy for tegning.

Generell kompetanse

● Økt forståelse av sammenhengen mellom tredimensjonal form og tegning.

● Økte ferdigheter innen tegning av produkte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er praksisorientert og baserer seg i på ulike bolker med øvinger og utforsking med tegning som medium. Forelesninger og input er knyttet til det praktiske arbeidet i kurset. Det blir en del kreativt arbeid og utforskning i grupper, mens sluttleveransen er individuell.

Kurset vil gå i uke 40, 41, 42 og 43.

Lærere på kurset: Stein Rokseth, Mikkel Jøraandstad, Philip Skaånseng.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttStudentene blir vurdert på og skal levere følgende: En mappe bestående av alle tegninger gjort i perioden med vektlegging av sluttleveransen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene blir vurdert på og skal levere følgende: En mappe bestående av alle tegninger gjort i perioden med vektlegging av sluttleveransen.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert, og deltakelse i bolkene er en forutsetning for gjennomføringen av kurset
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert, og deltakelse i bolkene er en forutsetning for gjennomføringen av kurset

Start semester

70 169 Merkevare og visuell identitet

Emnenavn på English: 
Merkevare og visuell identitet
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 169
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Ted Matthews
Forkunnskapskrav

Kurset er åpent for GK3 og GK5 studenter.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til merkevarebygging og visuell identitet. I løpet av kurset skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved kurstart. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, en merkevare strategi, formgiving av en visuell identitet som formidler verdiene og identiteten  til merkevaren.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:
  • Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
  • Utvikling av merkevarekonsept
  • Utvikling og formgiving av visuell identitet

Ferdigheter:

Studentene skal:

  • kunne beskrive et eget merkevarekonsept
  • ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
  • kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare
  • kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare
  • ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
  • kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

Generell kompetanse:

  • Studenten skal lære hvordan man utvikler merkevare, og hvilken rolle en merkevare har i dagens samfunn. Deretter skal studenten beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept samt hvordan fomidle dette igjennom en visuell identitet.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Emnet er praksisrettet og vil primært bli levert gjennom forelesninger etterfulgt av øvinger.

Kurset vil gå i uke 40, 41, 42 og 43.

Lærere på kurset: Eirik Seu Stockmo (Metric Design), Ted Matthews

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttI vurderingen inngår følgende: Studentene vil følge en serie forelesninger sammen med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på deres evne til å demonstrere sin læring gjennom sine obligatoriske leveranser. Leveranser: Endelig merkevarestrategi, merkehåndbok og merkevare.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:I vurderingen inngår følgende: Studentene vil følge en serie forelesninger sammen med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på deres evne til å demonstrere sin læring gjennom sine obligatoriske leveranser. Leveranser: Endelig merkevarestrategi, merkehåndbok og merkevare.
AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset.

Start semester

70 168 Kreativ kode

Emnenavn på English: 
Kreativ kode
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 168
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2022
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Enrique Encinas
Forkunnskapskrav

Kurset er åpent for GK3 og GK5 studenter.

Om emnet

‘Kreativ kode’ er et kurs om å bruke kode og programvare som kreativt verktøy for å designe visuelle uttrykk. Kurset er basert på det som kalles ‘creative coding’ og gir studentene en praktisk introduksjon til hvordan programmering kan brukes som en kreativ verktøykasse. Kurset er lagt opp som et verkstedkurs for koding, hvor studentene øves i teknologiske verktøy og ferdigheter. Gjennom kurset vil studentene bli introdusert til kode-verktøy og konsepter, og jobbe mot å forstå teknologi som et formbart materiale. Kurset ha særlig fokus på å skape visuelle uttrykk og å «tegne med kode».

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Praktisk introduksjon til kreativ programmering og teknologiforståelse gjennom å skape digitale visuelle uttrykk.

 

Ferdigheter:

Grunnleggende introduksjon til verktøyet p5.js og/eller lignende gjennom workshopper og prosjekter.

 

Generell kompetanse:

Forståelse for digitale design-materialer og programmering som felt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Det vil først være en introduksjonsdel, og så vil det være workshopper hvor studentene jobber med grunnleggende kode-ferdigheter i form av øvelser og enkle prosjekter i grupper.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttStudentene vil bli vurdert på de kode skissene som de skal designe gjennom kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene vil bli vurdert på de kode skissene som de skal designe gjennom kurset.

Start semester

70 171 Brukermedvirkning - hvordan sikre at du ikke får de svarene du vil ha

Emnenavn på English: 
Brukermedvirkning - hvordan sikre at du ikke får de svarene du vil ha
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 171
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Andreas Wettre
Forkunnskapskrav

Kurset er åpnet for GK3 og GK5 studenter.

Om emnet

Dette er et kurs i prosessdesign, og fasilitering. Kurset handler om å gjennomføre gode intervjuer og workshops, om å forstå hva som skjer i samtaler og å øke evnen til stille gode spørsmål og verifisere svar. Kurset handler også om å forstå gruppedynamikken i workshop og hvordan bruker du dette til å justere/velge hvordan du legger opp din fasilitering.

All brukerinvolvering i design krever at designere snakker med brukere og påvirkere, i intervjuer eller i workshop. Når vi skal hente denne innsikten, og ikke minst tolke den er det viktig at designeren har bakgrunn for å forstå hvorfor folk svarer som de gjør – slik at man ikke får det svaret man vil ha, men heller det ærlige og riktige svaret.

Kurset handler om å lære ulike prosesser og spørsmålsteknikker som gjør studentene bedre i stand til å få mer verdifull innsikt gjennom involvering av brukere og andre som blir påvirket/påvirker ditt design.

Uke 1 - Psykologiens historie + gruppe tenkning + spørsmålsteknikker, en blanding av forelesninger, diskusjoner og læring av hverandre. Inkluderer også analyse av filmdialoger.

Øvelse: Gjøre intervjuer og tolke resultater

Teste Visuelle intervjuer

Uke 2 - Workshop, prosesser og metoder - hvorfor/når velge ulike øvelser

Gjennomføre workshop - evaluere resultat

Visualisere prosesser

Uke 3 - Fasilitator-rollen (lede workshop) - forståelse for rollen

Bli enda bedre kjent med deg selv gjennom enkel analyse og feedback.

Teste ut teknikker som fasilitator

Uke 4 Designe brukermedvirkning i et større prosjekt

Gjesteforelesere: Phd. Audun Formo Hay, psykolog Dagfinn Thøgersen

 

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

- Har teoretisk kunnskap om hva som påvirker hvordan folk svarer/responderer i intervju og workshops

- Har teoretisk og praktisk kunnskap om sentrale metoder og spørsmålsteknikker for å få navigere i samtaler og workshop

- Har grunnleggende kunnskap om å designe prosesser og lede workshops og forstå ulike gruppedynamikker som utvikler seg i denne sammenheng.

- Har et overblikk over faktorer som påvirker hvordan en workshop bør fasiliteres og håndtering av konflikter som kan vokse fram i denne sammenheng.

Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap (som definert over) til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Her må det kommer frem hvilke type ferdigheter dere forventer at studentene har når kurset er over.

- Kan designe prosesser for bedre brukermedvirkning

- Kan planlegge spørsmål og prosesser til intervjuer og workshops

- Kan foreta kvalifiserte vurderinger med løpende tilpasning av spørsmål og prosseser basert på hva som vokser fram

- Kan reflektere over egen faglig utøvelse av faslitering og intervjuer

 

Generell kompetanse: å kunne anvende kunnskap (som definert over) og ferdigheter (som definert over) på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Her må det komme frem hvilke type generelle ferdigheter dere forventer at studentene skal kunne når kurset er over.

-           Har kompetanse til å foreta etiske vurderinger når det gjelder påvirkningsperspektivet brukermedvirkning

-           Kan initiere, lede og gjennomføre prosesser og intervjuer i brukermedvirkning

-           Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fasilitering og intervjuer

-

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vil være sentrert rundt følgende aktiviteter:

-Forelesninger om teori og modeller

-Gruppearbeid og ut-testing av ulike teknikker på medstudenter

-Planlegge og gjennomføre reelle intervjuer – reflektere og lære av disse individuelt og i grupper

-Designe workshop, teste ut, reflektere og lære av disse koblet opp mot alternative prosesser

-Utvikle kjennskap til egne styrker og utviklingsmuligheter i rollen som intervjuer og fasilitator gjennom øvelser og tilbakemelding fra medstudenter.

Kurset vil foregå i uke 40, 41, 42 og 43.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttInnlevering av en egendesignet brukermedvirkningsprosess. Gjennom denne må studentene vise at de har oversikt over teori og metoder som skal til for å kunne få fram riktig innsikt. Denne innleveringen blir vurdert i forhold til hvordan den fanger opp en løpende kritisk tenkning til hva som kommer fram og hvordan svar / resultater vil verifiseres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Innlevering av en egendesignet brukermedvirkningsprosess. Gjennom denne må studentene vise at de har oversikt over teori og metoder som skal til for å kunne få fram riktig innsikt. Denne innleveringen blir vurdert i forhold til hvordan den fanger opp en løpende kritisk tenkning til hva som kommer fram og hvordan svar / resultater vil verifiseres.

Start semester

70 111 GK1 Introduksjon til design

Emnenavn på English: 
GK1 Introduksjon til design
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 111
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Vera Pahle
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet

Om emnet

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

 

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

 GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.

Start semester

70 113 GK1 Skriveøvelser design

Emnenavn på English: 
GK1 Skriveøvelser design
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
70 113
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Steinar Killi
Forkunnskapskrav

Kurset er et tilbud til de studentene som har Ex-phil før de begynner ved AHO.

Om emnet

Fem designtekster, artikler, kapitler, presentasjoner blir diskutert i grupper. Lærerne vil tilrettelegge tekstene med tilhørende arbeidsoppgaver gjennom kurset. Tekstene vil representere forskjellige tilnærminger til designfaget. Sluttleveransen er en kronikk.

 

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne :

  • Ha et overblikk over forskjellige skriftlige formater innenfor design
  • Foreta en analyse av design tekster, med tanke på innhold og uttrykk
  • Kritisk lesning av fagtekster innen designfeltet.

FERDIGHETER
Studentene skal kunne anvende metoder som:

  • Komparativ analyse
  • Nærlesning av fagtekster i forskjellige sjangere
  • Forståelse for hvordan design sees og beskrives innenfor forskning samt i litterær og kunstnerisk sammenheng

GENERELL KOMPETANSE
Ha kjennskap til formater og strukturer i design litteraturen

  • Kjenne til typiske trekk ved design-faglig litteratur
  • Kunne diskutere og beskrive design i en rekke genre
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Tekster vil bli distribuert og behandlet i seminarer med ansvarlig professor. En arbeids oppgave utføres i sammenheng med hver tekst. og leveres i slutten av uken. Påfølgende mandag går man gjennom de innleverte oppgavene. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttDet skal leveres minimum 4 av 5 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Hovedinnleveringen er en kronikk, som leveres i slutten av kurset de andre oppgavene er deloppgaver. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet. Vurderingen er bestått/ikke bestått.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det skal leveres minimum 4 av 5 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Hovedinnleveringen er en kronikk, som leveres i slutten av kurset de andre oppgavene er deloppgaver. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet. Vurderingen er bestått/ikke bestått.
AktivitetKommentar
OppmøteDet vil være nødvendig å være tilstede under de felles forelesningene, for å klare å løse oppgavene.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det vil være nødvendig å være tilstede under de felles forelesningene, for å klare å løse oppgavene.

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie 2 - Nyere tid

Emnenavn på English: 
GK3 Design History 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Steinar Killi
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 123 GK2 Kunst - og designhistorie 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Designhistorie 2 bygger på designhistorie 1, og omfatter en bred introduksjon til designteoretiske diskurser knyttet til vår egen samtid. Emnet innledes med ulike faghistoriske streiftog inn i hhv skrifthistorie, drakthistorie, møbelhistorie og produktdesign historie. Deretter fortsetter vi med en samtidshistorisk gjennomgang av utviklingen fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen, samt en utvikling innenfor design – og kunstfeltet fra objekt til opplevelse. Emnet avsluttes med et fokus på film, kjønn og blikk, og den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst, design og mote.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
  • Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

 

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

 

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lærer i kurset: Mona Pahle Bjerke fra KHIO

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger 2 – 3 timer hver mandag morgen i auditoriet på Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene i tillegg til en skriftlig refleksjon.

Til emnet hører et teoretisk pensum, alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike studentenes forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Semesteret avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken - i tillegg til en tekst. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist på slutten av semesteret.

Ca 30 studenter fra KHIO deltar på kurset.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått• Levere hefte • Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:• Levere hefte • Levere et en skriftlig drøftelse (et essay) om en selvvalgt pensumstekst
AktivitetKommentar
OppmøteForventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.

Start semester

70 141 GK4 - Industridesign i kontekst

Emnenavn på English: 
GK4 Methods and technology in the design process
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 141
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Hilde Angelfoss
Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2 og GK3, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

 

 

Om emnet

Industridesigneren jobber innenfor flere kontekster; med bedrifter, deltar i konkurranser, som entreprenører og i forskningsteam. Industridesign i kontekst utforsker disse mulighetene gjennom raske moduler på tre uker. Alle har fysiske produkter som sluttleveranse, men prosess og hensikt er forskjellig. Samtidig søkes det å gi innsikt i de forskjellige produksjonsprosessene som er tilgjengelig i dag. Formgiving og oppøvelse av estetiske ferdigheter er sentralt i alle modulene.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne anvende kjente tilvirkningsmetoder som:

  • Sprøytestøping
  • Ekstrudering
  • Formblåsing
  • Additive manufacturing/3D  printing

FERDIGHETER
Studentene skal kunne anvende metoder som:

  • Gigamapping,
  • AICE
  • 3B analyse
  • Merkevare bygging
  • Skissing  
  • CAD øves med høy intensivitet gjennom hele kurset.

     

GENERELL KOMPETANSE

  • Kjennskap til forskjellige kontekster en industridesigner kan jobbe i
  • Ulike produksjonsprosessers innvirkning på design prosessen
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, korte prosjekter over en dag og lengre prosjekter over 3 uker. Det legges opp til både individuelt arbeid og gruppearbeid. Kurset inneholder også diverse workshops og datakurs.

Kurset består av 4 moduler med hvert sitt separate prosjekt. Hver modul har en avsluttende innlevering som sensureres med karakteren A-F. Sluttkarakteren for semesteret er et snitt av disse karakterene. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-A-FKurset har 4 obligatoriske delinnleveringer, som hver blir vurdert til A-F. Sluttkarakteren for semesteret er et snitt av disse karakterene. Hvis studenten stryker en modul, kan denne suppleres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset har 4 obligatoriske delinnleveringer, som hver blir vurdert til A-F. Sluttkarakteren for semesteret er et snitt av disse karakterene. Hvis studenten stryker en modul, kan denne suppleres.
AktivitetKommentar
OppmøteDet er forventet obligatorisk oppmøte på gjennomganger og presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det er forventet obligatorisk oppmøte på gjennomganger og presentasjoner.

Start semester

70 153 GK5 Designforskning

Emnenavn på English: 
Design Forskning
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 153
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Guttorm Ruud
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 142 GK4 Designteori 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Gjennom studentenes arbeid med egen tekst gir kurset et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være og hvordan den er relevant for praksis. Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir tatt opp for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Studentene skal utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur. Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere over og kommunisere eget virke og eget fag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget, samt sentrale personer, tekster, designarbeider og designere. 
  • Studentene skal utvikle en kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og andre relevante kunnskapsfelt.

FERDIGHETER

  • Studentene skal utvikle forståelse for egen posisjon i designfeltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
  • Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt og ukjente aktører. 
  • Studentene skal lære å bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
  • Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
  • Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne dem på bakgrunn av problemstillinger i eget felt.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
  • Studentene skal – gjennom oppgaver og diskusjoner – ha vist evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere ulike temaer innen design.
  • Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å utvikle en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Arbeid med egen tekst, forberedende lesing, forelesninger med oppfølgende oppgaver oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner og korte presentasjoner.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Prosjektoppgave (i form av abstract og vitenskapelig essay) som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en litteraturliste i Leganto, tilgjengelig på Moodle. Studentene kan også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil bli gjort tilgjengelig på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
AktivitetKommentar
Skriftlige oppgaverDet forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
OppmøteDet forventes oppmøte til alle kursets timer.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:Det forventes selvstendig arbeid med egen tekst, at foreløpige utgaver av teksten og skriftlige oppgaver leveres til oppgitte tidspunkter underveis i kurset, og at studenten deltar aktivt i veiledning.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte til alle kursets timer.

Start semester

70 133 Å utforske design gjennom tjeneste

Emnenavn på English: 
Å utforske design gjennom tjeneste
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 133
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Andrea Caroline Plesner
Forkunnskapskrav

Gjennomført:

70 111 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Å utforske design gjennom interaksjon

Om emnet

Kurset vil utforske tilnærminger og metoder innen design. Vi bruker design for tjenester som linse for denne utforskningen.

Gjennom en serie korte, intense moduler introduseres studentene for mange av de viktigste tilnærmingene, metodene, rammeverket og kunnskapen som brukes i utformingen av tjenester. Kurset gir også rom for studentenes egen analyse av hva tjenester er, samt refleksjon over deres spirende tilnærming til design. En målsetting for kurset er å tilrettelegge for at studentene utvikler begeistring for tjenestedesignprosessen og utførelsen av denne. Samtidig vil man sikre at konteksten ikke blir for kompleks og dermed for overveldende. Gjennom kurset understrekes viktigheten av en brukerfokusert tilnærming til design for tjenester.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kurset skal gi studentene forståelse for:

  • Hva tjenester er og hvorfor de er viktige.
  • Designernes rolle i utviklingen av tjenester

En introduksjon til hovedfasene og verktøyene i tjenestedesignprosessen, inkludert:

  • Brukerrettet innsiktsarbeide og etnografi
  • Kundereisen og kontaktpunkter (touchpoints)
  • Hvordan gå fra nøkkelinnsikt til idégenerering.
  • Tjenesteprototyping
  • Tjenestebevis

Utvikle ferdigheter og kunnskap innen:

• Visualisering

• Tilrettelegging

• Co-design

Kurset vil også introdusere en rekke tjenestedesignmetoder med spesielt fokus på AT ONE-metoden (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

Ferdigheter:

Studentene skal etter endt kurs:

  • Kunne identifisere fremtidige tjenestemuligheter samtidig som de er i stand til å svare på kundenes behov
  • Arbeide med særegenhetene ved å designe for tjenester:
  • Designe med tid
  • Designe for opplevelse
  • Designe for verdi i bruk
  • Kunne identifisere brukergrupper, samt ha lært brukerorienterte tilnærminger for å engasjere seg med disse gruppene.

 Være i stand til å visualisere og kommunisere:

  • eksisterende kundeopplevelser av tjenester.
  • potensielle tjenester
  • anslåtte erfaringer med nye tjenester

Vite hvordan man:

  • Bygger og tester tjenesteprototyper
  • Planlegger og tilrettelegger workshops

Kunne artikulere og reflektere over forskjellen mellom designtilnærming som helhet og de spesifikke metodene knyttet til disiplinære tradisjoner.

 

Generell kompetanse

Studentene skal lære de generelle prinsippene, kunnskapen og ferdighetene om hvordan man jobber med eksisterende tjenester og inkrementelle forbedringer av eksisterende tjenester, hvordan man jobber med brukere, hvordan man jobber i et designteam, hvordan man designer nye tjenester, hvordan man jobber samskapende, samt hvordan men tester og prototyper for tjenesteutvikling. Studentene vil også bli oppmuntret til kritisk refleksjon over metodene for tjenestedesign og begrensninger i slike tilnærminger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil være studiobasert med en balansert blanding av aktiviteter i og utenfor campus. Studentene vil hovedsakelig jobbe i team (en kjernekompetanse innen tjenestedesign), men sammensetningen av disse teamene vil endres gjennom semesteret.

Kurset undervises gjennom forelesninger, introduksjon til teori, workshops, ekskursjoner, besøk til tjenestedesignbyråer og offentlige SD-avdelinger, gruppeveiledning og coaching. Det vil være presentasjoner av arbeid etter hver modul. Studentene vil få karakterer basert på arbeidsinnsats, prosess, fremdrift, tilstedeværelse på skolen og på deres evne til å svare på designbrief demonstrert i deres presenterte arbeid.

Pensum

Kurset vil tilby et kompendium med obligatorisk litteratur, sammen med en anbefalt pensumliste.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er; arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
AktivitetKommentar
OppmøteStudenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00. Unntaket er torsdag ettermiddag, hvor studentene har mulighet til å jobbe fleksibelt.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00. Unntaket er torsdag ettermiddag, hvor studentene har mulighet til å jobbe fleksibelt.

Sider