2016 Høst

Start semester

Digital fabrication, technologies and processes

Emnenavn på English:

Digital fabrication, technologies and processes

Studiepoeng:

Emnekode:

70 303

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav

Completed foundation education. Basic prior knowledge in CAD tools such as Rhino, Solidworks, Alias, Blender etc. is required.

Om emnet

The course is a collaboration between representatives from the Insitute of Design, the Insitute for Architecture and the workshops at AHO. Involved parties include Geir Jarle Jensen, Tron Andersen, William Kempton and Michael Hensel.

There are several digital fabrication methods on the marked today, this course will, through practical, hands on exercises, give insight into use, limitations and possibities with some of these technologies. The course is meant for both design and architecture students who want a practice based understanding of existing and emerging digital fabrication technologies.

The Oslo School of Architecture and Design boasts of state-of-the-art workshops with both low end and high end 3d printing equipments, lasercutter, knifecutter and 3D scanning equipment. All technologies will be covered through small workshops and exercises.

Læringsutbytte

Knowledge
With the completed studies the student will be have hands on knowledge both to run different machines, but also to evaluate the usefulness of the different processes; SLA, SLS, FDM, 3DP, lasercutting, knifecutting and 3D scanning.

Skills
With the completed studies the student will be better equipped in utilizing the latent potentials of the technology in the setting of product-/interaction- and architectural design. The student will possess the neccessary knowledge involved in preparation and pre-processing of digital CAD files.

General competence
Digital fabrication is increasingly involved in design and architectural processes, as a tool for prototyping and construction. The course is meant for design- and architectural students at masters level, that seek a deeper insight on the utilization of digital fabrication, in their studies and elsewhere.

The student should be able to explain the choice of methods for realizing the tangible object, and why.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

As with other elective courses the course will consist of weekly learning activities, lectures, material exploration and use of available digital fabrication processes through exercises.

Pensum

Anderson, C. (2012). Makers: the new industrial revolution. Random House.

Hopkinson, N., Hague, R., & Dickens, P. (2006). Rapid Manufacturing: An Industrial Revolution for the Digital Age. John Wiley & Sons.

Thompson, R. (2007). Manufacturing processes for design professionals. Thames & Hudson.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	5	Ikke påkrevd	Between ordinary course days assignments will be given

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala
Muntlig eksamen	-	Bestått / ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Lectures on digital fabrication technologies and other related subjects.
Individuell oppgaveløsning	Between ordinary course days, individual tasks will be given.
	Larger workshop in elective course week

Start semester

Modulating Microclimate 1

Emnenavn på English:

Integrated and associative computational design in architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

40 305

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Forkunnskapskrav

• Command of English Language (Reading, Writing, Listening, Speaking);
• Working Knowledge in Rhino;

The elective course ‘Modulating Microclimates’ is configured to provide knowledge and skills for the studio course ‘Architecture and Productive Landscapes’.

Om emnet

The elective course ‘Modulating Microclimates’ is configured to provide knowledge and skills for the studio course ‘Architecture and Productive Landscapes’. The focus is on learning concepts and skills related to environmental data collection and data-driven computational design.

Students will develop further their knowledge in Rhino modeling and acquire related skills in data-driven associative modeling (Grasshopper; see: http://www.grasshopper3d.com/) and in multi-objective optimization (see: https://en.wikipedia.org/wiki/Multi-objective_optimization; and Octopus; see: http://www.grasshopper3d.com/group/octopus/page/octopus-examples).

Students will also learn how to collect environmental data through purpose-configured measure-stations (Arduino; see: https://www.arduino.cc/) and how to feed the collected data into the Rhino environment for modeling purposes.

The elective course will be delivered in three one-week sessions prior to the field trip of the studio course.

Læringsutbytte

Knowledge
• Knowledge of architectural and computational design themes;
• Knowledge in local microclimate and architectural design;
• Knowledge in data collection and data-driven computational design.
• Knowledge in the utilization of advanced visualization methods;

Skills
• Skills in data collection and the making of weather stations;
• Skills in data-driven computational design;
• Skills in advanced visualization methods;

General competence
• The ability to set up and follow through a design process that leads to the desired result;
• The ability to develop designs based on specific performance criteria;

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Teaching Activities:
• Lectures on key conceptual and methodological approaches;
• Workshops focused on skill building;
• Hands-on tutorial sessions;

Core thematic foci include:
• Data-collection;
• Data-driven design;
• Associative Modeling;
• Multi-objective Optimization;

The methodological approach encompasses:
• Integration of iterative data-driven Methods, Processes, Information and Analysis;

Work Effort
• 90% mandatory attendance;
• Participation in 3 intense one-week workshop sessions;

Pensum

· Ayres, P. ed. (2012) Persistent Modelling. London: Routledge;

· Frazer, J. (1995) An Evolutionary Architecture. London : AA Publications. PDF Online: http://www.aaschool.ac.uk/publications/ea/intro.html

· Kolarevic, B. Ed. (2003) Architecture in the Digital Age: Design and Manufacturing. London. Taylor and Francis.

· Kolarevic, B. and Malkavi, A. Eds. (2005) Performative Architecture – Beyond Instrumentality. London: Spon Press

Literature list to be completed…

Web-resources:

Rhino:

· https://www.rhino3d.com/

· https://www.rhino3d.com/download

· https://www.rhino3d.com/tutorials

· http://docs.mcneel.com/rhino/5/usersguide/en-us/index.htm

· https://vimeo.com/rhino

Grasshopper:

· http://www.grasshopper3d.com/

· http://www.grasshopper3d.com/page/tutorials-1

· https://vimeo.com/album/64106

· https://vimeopro.com/rhino/grasshopper-getting-started-by-david-rutten/video/79844992

· http://static1.squarespace.com/static/51c6f9f3e4b0e47ad1bbc71c/t/521cf940e4b021571fc7d3a5/1377630528615/Grasshopper+Primer_Second+Edition_090323.pdf

Galapagos / Octopus:

· http://www.grasshopper3d.com/group/ladybug/forum/topics/multi-objective-optimization-lb-hb-galapagos

· http://www.food4rhino.com/project/octopus?etx

· http://www.grasshopper3d.com/group/octopus

· http://www.grasshopper3d.com/group/octopus/page/octopus-examples

· https://www.youtube.com/watch?v=SlyXJEO76BI

Arduino:

· https://www.arduino.cc/en/Tutorial/HomePage

· http://www.jeremyblum.com/category/arduino-tutorials/

· http://www.introtoarduino.com/downloads/IntroArduinoBook.pdf

· http://www.control.aau.dk/~jdn/edu/doc/arduino/litt/ArduinoTutorials.pdf

· http://www.me.umn.edu/courses/me2011/arduino/arduinoGuide.pdf

· http://www.hfremote.us/files/Arduino.pdf

· https://www.youtube.com/watch?v=fCxzA9_kg6s

· http://video.mit.edu/watch/arduino-tutorial-1-10950/

Obligatorisk arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning	Ikke påkrevd	• 90% mandatory attendance; • Participation in 3 intense one-week workshop sessions;

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	Bestått / ikke bestått	The examination will focus on: • Active participation in workshop sessions; • A detailed workshop log delivered at the end of the elective course; • A working system for collection of environmental data;

Start semester

Rethinking the Architecture Board

Emnenavn på English:

Rethinking the Architecture Board

Studiepoeng:

Emnekode:

80 307

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Emneansvarlig

Ingrid Lønningdal

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Dette er et kurs i frihåndstegning der vi bruker arkitekturplansjen som utgangspunkt: i den møtes todimensjonale og formale aspekter fra tegning med arkitektoniske problemstillinger og formidlingen av disse. I arkitektkonkurranser og i utstillingspresentasjoner av eksisterende bygninger spiller plansjen en vesentlig rolle i kommuniseringen av idé og realitet. I dette fordypningskurset tar vi et dypdykk ned i eksisterende visuelt materiale og ser på forskjellige tilnærminger til arkitekturplansjen. Vi studerer plansjen som helhet og går også inn i elementene den består av (bilder spesielt). Målet er å avdekke ulike strategier og teknikker innenfor dette formatet, å utvikle tegneteknikker som uttrykker arkitektoniske ideer samt å få kjennskap til visuelle analyseverktøy.

Nærlesninger av arkitekturplansjen vil skje gjennom et sett av ulike tilnærminger, først og fremst gjennom praktisk arbeid – frihåndstegning. Hva skjer når hyperrealistiske rendringer studeres gjennom blyanttegning? Hvordan endrer meningen seg når samme motiv uttrykkes gjennom ulike tegneteknikker? Hva slags meningsinnhold har ulike materialer, og hvilken betydning har format og komposisjon? Hvordan forstår vi bygninger gjennom fotografier, og hvordan kan fotografier fungere som forelegg for bildeproduksjon?

Kurset har en praktisk tilnærming, og frihåndstegning, diskusjoner og presentasjoner blir viktige bestanddeler av undervisningen. Kurset gir også introduksjoner til relevante kunstnerskap, som blant annet diskuterer representasjon av arkitektur og fotografi som forelegg for bildeproduksjon.

Læringsutbytte

Ved gjennomført studium skal studenten:
- ha styrket sine kunnskaper om arkitekturrepresentasjon.
- ha kjennskap til og erfaring med bildeanalyse.
- ha utviklet sine ferdigheter i å tegne på frihånd.
- ha utviklet seg i å beskrive og diskutere egne og andres arbeider/prosess.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kursdagenes innhold spenner fra praktisk arbeid med tegning til forelesninger, atelierbesøk, film, diskusjoner, studentpresentasjoner og arbeid med egendefinert prosjekt.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Individuell veiledning

Start semester

Low-rise high-density prefabricated timber housing

Emnenavn på English:

Urban transformasjon i tre

Studiepoeng:

Emnekode:

40 502

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Completed basic education / admitted to master level.

Om emnet

As Oslo’s urban planning for the coming decades is based on densification, a broader range of typologies than traditional blocks of flats and single-family houses needs to be considered. Low-rise high-density housing with 3 to 4 floors could fill this gap and will be the topic of this course. In the context of increasing focus on a building’s environmental impact, timber as a construction material is of great relevance. Additionally, new building codes and updated production methods enable an extended use of timber in urban areas. We are going to explore the opportunities that prefabricated timber solutions can offer to low-rise high-density housing. The project development will span from a conceptual approach via an urban strategy to an architectural project with technical solutions and key details.
Collaboration with OBOS, lectures by various experts and reviews by recognized architects will contribute to the learning results and to a practice-oriented framework in the studio. Input from ongoing academic research will be included, and elements of the students’ work might feed back into an on-going PhD thesis.

End results will include a detailed presentation of each project in drawings, models and text, and a catalogue showing the full range of experimental studies and research.

Læringsutbytte

There will be a focus on identifying important criteria for the concept development, on the clear articulation of a concept in words, drawings and models, and finally on the synthesis of several aspects into a full project on a real site. The students will also learn to negotiate and discuss their concepts and projects with a potential client and an acknowledged architect.

a. Knowledge: Basic knowledge about low-rise high-density housing and specific knowledge related to timber as a building material, especially in an industrial context.
b. Skills: To develop concepts and solutions for low-rise high-density housing in prefabricated timber and to communicate these via drawings, models and text.  
c. General competence: To turn knowledge into a specific solution. To transfer conceptual ideas into a realistic project with a distinct program and site.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lectures, studio project work with group meetings and individual tutoring. Groups of 2 - 3 max. in the pre-projects, individual work or groups of max. 2 for the full projects. Collaboration with OBOS: initial lecture about how they work, then guest critique. External examiner.
Lectures by experts on wood in general, timber construction, issues related to fire and acoustics, the building envelope, examples of low-rise high-density, housing.

Work effort.
Presence at lectures is mandatory. Participation in individual tutoring is mandatory. Its amount and character may be adapted to student needs. Participation in workshops and reviews / critiques is mandatory for passing the course. Development, delivery, plenary presentation and critique of project task are mandatory for passing the course.

Students are expected to use the workshop if necessary for their working models, and for the production of final models.

Pensum

A list of books is under development:

· Timber construction manual (Herzog, Draeger)

· Solid wood: case studies in mass timber architecture, technology and design (Joseph Mayo)

· Urbaner Holzbau, Chancen und Potentiale für die Stadt (Cheret, Schwaner, Seidel)

· Prefab architecture (Smith)

· Typologie+ (Ebner, Herrmann, Röllbacher, Kuntscher, Wietzorrek)

· Three ways of assembling a house (Beim/CINARK)

Obligatorisk arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning	Ikke påkrevd	Presence at lectures is mandatory. Participation in individual tutoring is mandatory. Its amount and character may be adapted to student needs. Participation in workshops and reviews / critiques is mandatory for passing the course. Development, delivery, plenary presentation and critique of project task are mandatory for passing the course.

Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Individuell	Bestått / ikke bestått	The project development during the whole semester counts equally to the end presentation in the evaluation of the course. Regular participation is mandatory. Several interim presentations will offer the students milestones to structure their work, and feedback on the different parts of their design. They will also serve to assess the student’s progress. Deliverables for each presentation will be specified in detail when the semester starts. They might consist of a presentation of studied texts or buildings with pictures and text, working models, drawings, and oral presentations. The final presentation will require conceptual drawings (schemes/diagrams/pictograms), a drawing of the urban situation, floor plans, facades, sections, 3d illustrations (rendering/collage/hand drawing..), detailed drawings of solutions essential for the project, and models. Specific project data (yet to be defined) will be assessed by each student. The presentations will be based on the same graphic format for the whole group to make it suitable for exhibition, publication and/or implementation into a PhD project.

Start semester

Hub City Hong Kong

Emnenavn på English:

The Printed and The Built

Studiepoeng:

Emnekode:

80 505

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

Emneansvarlig

Léa-Catherine Szacka

Om emnet

In 2016, the Oslo Architecture Triennale (OAT) will explore the question of ‘After Belonging: On residence and the ways we stay in transit.’ As explained in OAT2016’s curators initial statement: facing realities such as global migration, increased circulation of objects and information, and precarious conditions of transit, architects and designers need to develop new and alternative strategies for planning and shaping residential spaces – temporary and permanent homes – of tomorrow’s cities. In this studio, we will tackle the theme of the Triennale by looking at the concept of ‘hub city’, taking Hong Kong as a paradigmatic example.

Hong Kong is the city where East meets West and the most vertical city in the world, an environment where the globalized (generic) urbanism is erasing almost any trace of the historic city. Hong Kong’s international airport (HKG) is an important regional trans-shipment center, a passenger hub and a gateway for destinations in Mainland China and the rest of Asia. The airport is the world's busiest cargo gateway and one of the world's busiest passenger airports. It is also home to one of the world's largest passenger terminal buildings (the largest when opened in 1998). A large number of people transit in Hong Kong occupying the airport and the city for different lapse of time varying from a few hours, to a few days or weeks and eventually some years. However, this population of ‘temporary’ citizens has a particular approach to the city and requires some specific spaces and services. How do we design for the users of the ‘hub city’?

The brief for this semester is to design a multifunctional complex for a site in the city of Hong Kong. The complex will be designed for a population ‘in transit’. This complex should include new forms of dwellings and a set of other functions for a life in transit. Students will be invited to reflect on new forms of belonging, new modes of inhabitations and a contemporary sense of place.

The studio will explore architecture in an expanded field: familiarizing students with primary historical, quantitative and qualitative research as well as questions of urban design. It will also be the occasion for revisiting utopian prototypes imagined in the 1960s and 1970s (by the Japanese metabolists, archigrams, archizoom, etc.) and see how those may be adapted to new living conditions dealing with new issues of mobility, flexibility, growth, change, and so on (for dwelling/working/meeting/exchange, etc.)

The studio will be organized in collaboration with the University of Queensland (UQ) (Brisbane, Australia) and Hong Kong University. It will include an excursion to Hong Kong. The course is also developed in tight connection with the program of the 2016 Oslo Architecture Triennale. Commented visits of the exhibition; lecture series and participation to a week workshop with other school in September will also be included in this course’s program.

Læringsutbytte

The students will develop prototypes of different scales: Triggered by an extreme case and unfamiliar conditions, they will acquire tools translatable into more familiar contexts. In addition, the students will acquire extensive knowledge of the socio, political and territorial history of Honk Kong.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Teaching will mainly be through weekly desk-crits and monthly pin-ups in addition to the lecture-series running throughout the whole semester. Studio-meetings will be held on a regular basis for discussions and comments.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

Pre-Diplom Design

Emnenavn på English:

Pre-Diplom Design

Studiepoeng:

Emnekode:

70 700

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Bestått 240 studiepoeng totalt

Om emnet

PreDip-kurset har som mål å hjelpe studentene til å utvikle en plattform for sitt diplomprosjekt, et grunnlag som gjør de i stand til å starte sin egen design- og utforskningsprosess fra et kunnskapsbasert og kritisk ståsted og med en klar plan. Valg av tema er opp til hver enkelt student og retningen prosjektet tar er i hovedsak et resultat av en konsultasjon mellom studenten og dennes veileder, instituttleder og kursets lærere.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Etter endt kurs skal studenten ha tilegnet seg:

- En reflekterende, konstruktiv og kritisk holdning til egne faglige interesser, styrker og svakheter.
- Evne til å presentere konsepter for så vel medstudenter som for potensielle veiledere og partnere.
- Evne til å utvikle et diplomprosjekt som kreves ved Institutt for design ved AHO.
- Evne til å omsette sin modenhet som designer på et nivå som gjør det sannsynlig å ende opp med et godt diplomprosjekt ved AHO.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset vil inneholde en blanding av forelesninger, egen utforskning og skriving med presentasjoner og veiledning.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Start semester

Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Emnenavn på English:

Landscape Architecture's Themes and Concepts

Studiepoeng:

Emnekode:

60 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

Forkunnskapskrav

Kurset er obligatorisk for første året for studenter i master landskapsarkitektur. Det er åpent for andre studenter med bachelor.

Om emnet

Norsk landskapsarkitektur kan de siste årene vise til en rekke interessant prosjekter i en voksende disiplin og profesjon. Fagets metoder tar utgangspunkt i blant annet geografien, fagets lange historie, paradigmeskifter, som har bl.a. inspirert urbanismefagets senere praksis.
Kurset gir et innblikk i og en oversikt over viktige temaer og elementer i landskapsarkitekturens og urbanismens praksis, gjennom bedriftsbesøk, praktiserende fagfolk og gjennom besøk på byggeplasser og nyanlegg i Oslo.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studenten forstå hvordan økologiske og infrastrukturelle faktorer former byen, og få innsikt i noen av landskapsarkitekturens elementer og metoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset inneholder 7 forelesninger med forelesere fra instituttet og 3 forelesninger med eksterne skandinaviske landskapsarkitekter, samt 1 avsluttende seminar. Forelesninger vil fokusere på spesielle temaer i landskapsarkitekturen: gatetrær, parker, gater, plasser, vann, skinner, hagekunstens historie, samtidslandskapsarkitektur osv.

7 forelesninger tirsdag formiddag 9:00-11:00 fra august til oktober:
• Forelesning 1: 23.8. Rainer Stange: «Water is the logic of the landscape»-
• Forelesning 2: 30.8. Jeppe Aalgaard Andersen: «City Paving»
• Forelesning 3: 6.9. Alf Haukeland: «St. Olavs Hospital»
• Forelesning 4: 13.9. Rainer Stange: «Urban Trees»
• Forelesning 5: 20.9 Jeppe Aalgaard Andersen: «It’s all about Water»
• Forelesning 6: 27.9 Alf Haukeland: «Tendencies in Landscape Architecture»
• Forelesning 7: 4.10 Rainer Stange: «Rails»
3 forelesninger torsdag kveld 18:00-20:00 med temaet: skandinavisk landskapsarkitektur

Forelesning : 13.10. Thorbjörn Andersson, Sweco, «Works”.

Forelesning: 27.10. Rikke Juul Gram, Schønherr, «Works».

Forelesning: 10.11. Inge Dahlman, Landskapsfabrikken, «Works».

Pensum

Obligatorisk lesning:

Boulevard Book. History, Evolution, Design of Multiway Boulevards Allan Jacobs Allan Jacobs. Elizabeth MacDonald, Yodan Rofe. The MIT Press August 2003

The Fundamentals of Landscape Architecture. Waterman, Tim. AVA Publishing, Lausanne, Switzerland, 2009

Digital Landscape Architecture Now. Amoroso, N. & Hargreaves, G.

Thames and Hudson 2012

Foreslått lesning:

Great Streets. August 1995 The MIT Press August 1995

Des arbres dans la ville. Caroline Mollie, Actes Sud & Val'hor, Paris, 2009

Promenades de Paris. Adolphe Alphonse, Paris, 1867-73, 2002

Blågrønn hovedstad. Oslo Elveforum, Oslo, 2010

Design With Nature . McHarg, Ian. 1971, Garden City: Natural History Press.

The Granite Garden . Spirn, Anne Whiston, New York, Basic Book, Inc., 1984.

CENTER, Volume 14: On Landscape Urbanism (Paperback) The Center for American Architecture and Design; 1st edition (April 1, 2007)

Landscape Urbanism - Kerb 15 (Paperback) RMIT Press 2007

The Recovering of Landscape . Corner, ed. 1999. Princeton Architectural Press.

The Landscape Approach . Lassus, Bernard. 1998, University of Pennsylvania Press.

Mappings . Cosgrove, Denis (ed.), 1999, London

Unnatural Horizons: Paradox and Contradiction in Landscape Architecture . Weiss, Allen S., 1989, New York : Princeton Architectural Press

Theory in Landscape Architecture . Swaffield 2002 University of Pennsylvania Press

The Landscape Urbanism Reader. Charles Waldheim. Princeton Architectural Press; 2006

Territories: From Landscape to City . Agence Ter and Lisa Diedrich (Editor). 2008, Birkhäuser Basel

Intermediate Natures: The Landscapes of Michel Desvigne

by E. Kugler (Translator), James Corner (Foreword), Gilles A. Tiberghien (Contributor)

2008, Birkhäuser Basel

The New Economy of Nature. Gretchen Daily and Katherine Ellison, Island Press, 2003

Politics of Nature, Bruno Latour and Catherine Porter. Harvard University Press, 2004

Living Systems. Margolis/ Robinson, 2007. Built examples,

innovative materials and technologies in landscape architecture praxis.

Magazines:
Daidalos

JOLA (Journal of Landscape Architecture)

New geographies

‘ scape: The International Magazine of Landscape Architecture and Urbanism

Topos: European Landscape Magazine

Also, you might want to check out following thematic websites on the internet:

LE: NOTRE www.le-notre.org

LE:NOTRE°Mundus Le Notre’s non- European partners network

ECLAS The European Council of Landscape Architecture Schools

ELASA - European Landscape Architecture Students Association

NLA- Norwegian Landscape Architects (Students) Association

IFLA International Federation of Landscape Architects

European Urban Landscape Partnership: the planning and management of the urban landscape

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	-	Innlevering Innlevering av individuelle oppgaver på en stående A4-side fredag etter hver forelesning, både de 7 formiddagsforesningene og de 3 kveldsforelesningene. A4-sida skal inneholde en tegning med en tekst, men ingenting hentet fra internet. Seminar 14.-18. november = fordypningsuke og avslutning for fordypningskurs ved Giambattista Zaccariotto. 3 utvalgte temaer fra høstens produksjon skal bearbeides og bedømt av en jury fredag den 25. november.

Start semester

Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Emnenavn på English:

Norwegian tectonic traditions

Studiepoeng:

Emnekode:

80 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Kolbjørn Nesje Nybø

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Første del av kurset består av forelesninger om og drøftinger av ulike trebyggingsteknikker og konstruksjonstyper.   Paralellt med dette bygger studentene modeller av konstruksjonsprinsipper, og/eller skriver et vitenskapelig essay om et relevant tema.  Kursets litteratur og drøftinger danner et viktig grunnlag for både artikkel og modellstudier. Oppgavene skal leveres før fordypningsuken, og presenteres og diskuteres i plenum.   Fordypningsuken er svært intensiv og viktig på dette kurset. Da bygger vi et bindingsverksbygg eller et grindbygg i full scala.

Læringsutbytte

A: Kunnskaper
Kunne identifisere trebygningene i forhold til en kulturell og teknisk kontekst. 
Kunne forklare bygningenes oppbygging og håndverksteknikker. 

B: Ferdigheter
Kunne anvende kunnskapen ved å delta i bygging av en konstruksjon i full scala.  
Kunne skrive et vitenskapelig essay innenfor kursets tema.

C: Generell kompetanse
God forståelse for tradisjpnelle trebyggingsteknikker og trematerialers egenskaper.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger og diskusjoner
Modellstudier.
Skrivíng av et vitenskapelig essay.
Workshop - Bygging av bindingsverksbygg i full scala.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Modellbygging og/eller skriving av et vitenskapelig essay.
Gruppearbeid	Felles byggeprosjekt i fordypningsuken.
Forelesninger

Start semester

GK 3 Byboligen.

Emnenavn på English:

GK3 Byboligen

Studiepoeng:

Emnekode:

40 130

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Thomas McQuillan

Forkunnskapskrav

Bestått 1.årskurs

Om emnet

Det overordnede mål for 2. år er integrasjon av de emnene som utgjør de viktigste elementene i prosjektering av byggverk, gjennom en konseptuell tilnærming til prosjektarbeid. Det blir lagt vekt på forhold mellom idé, rom, konstruksjon, og materialitet.

Semestertema for kurset er boligarkitektur. Semesteroppgavenes program tar for seg boligen som grunnleggende typologi der sosiale hensyn, stedstilhørighet og økonomi spiller avgjørende roller. Boligens program studeres med henblikk på fleksibilitet og ulike boformer. Et viktig aspekt ved programmets tilnærming er hvordan generalitet kan sikre langtidsbruk og innby til endring av boform.

Læringsutbytte

Kunnskap
∙ Kunnskap om grunnleggende konsepter i moderne og samtidig arkitektur
∙ Kunnskap om konstruktive prinsipper og konstruktiv idéer
∙ Kunnskap om kontekstuell tilnærming og tomteanalyser
∙ Kunnskap om klimaskallets arkitektoniske rolle
∙ Kunnskap om materialenes arkitektoniske roller

Ferdigheter
∙ prosjeksjonstegninger
∙ manuelle og digitale fremstillingsteknikker
∙ skala modellbygging

Generelle ferdigheter
∙ evne til å utvikle konseptuelle hovedgrep
∙ evne til å ta og argumentere for egne valg
∙ evne til realisere hovedgrep gjennom arkitektonisk form, materialer og løsninger

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre år introduserer studenten for integrert arkitekturprosjektering gjennom en estetisk syntese av romlige grep, konstruktive idéer, materialegenskaper og tekniske løsninger. Disse introduseres gjennom forelesninger og bearbeides gjennom kortere hurtigoppgaver, før de blir iverksatt i prosjektarbeid. Prosjektene gjennomgåes i mindre og større grupper gjennom semesteret. Det legges vekt på utvikling av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som kritikker for hverandre.

Pensum

Bachelard, Gaston - The Poetics of Space

Deplazes, Andrea , ETH, Constructing Architecture

Frampton, Kenneth - A Genealogy of Modern Architecture

Rasmussen, Steen Eiler - Om at opleve arkitektur

Tschumi, Bernard - Questions of Space

Obligatorisk arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Ekskursjoner	Ikke påkrevd	Paris
Oppmøte til undervisning		Oppmøte på forelesninger og gjennomganger er obligatorisk, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karater.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	-	Vurdering av prosjektarbeid skjer på grunnlag av arkitektonisk kvalitet, håndverksmessig nivå og deltagelse på salen og i forelesningssalen. Det forutsettes at prosjektarbeid viser en forståelse og integrasjon av kunnskap som introduseres i kurset «Konstruksjonsmekanikk og byggeteknikk» og forelesningsserie «Konsepter i samtidsarkitektur».

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Oppmøte på forelesninger og gjennomganger er obligatorisk, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karater.

Start semester

GK1 Examen philosophicum-n

Emnenavn på English:

GK1 Examen philosophicum-n

Studiepoeng:

Emnekode:

80 112

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2016 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Ingmar Meland

Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ved AHO har ex.phil. til nå vært lagt ved enden av studieløpet (kurskode GK6EXPHIL). Pilotprosjektet (GK1EXPHIL) har til hensikt å prøve ut hvordan ex.phil. kan passes inn i førsteklasseundervisningen, som Institutt for form, teori og historie (FTH) har hatt ansvar for siden 2007. Første del av piloten ble gjennomført høsten 2013. Andre del av piloten gjennomføres høsten 2014.

Formålet med å flytte ex.phil. til starten av studieløpet er todelt: (1) For det første blir meningen med ex.phil. da bedre oppfylt, ettersom intensjonen med ex.phil. nettopp er å forberede nye studenter på studiene ved universiteter og høyskoler. (2) For bedre å kunne oppfylle den generelle intensjonen med ex.phil.-studiet, har ledelsen ved FTH ønsket å knytte ex.phil.-studiet nærmere til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og førsteklassestudentenes øvrige undervisning i f.eks. tredimensjonal dataassistert konstruksjon, tegnings- og presentasjonskonvensjoner og modellteknikk.

Intensjonen med piloten er derfor å gjøre ex.phil.-studiet til en del av det omfattende settet av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling som studenten i løpet av førsteklasse skal tilegne seg, og som legger grunnlaget for videre studier.

Examen philosophicum gir en innføring i de generelle spørsmålene om hva vi oppfatter som virkelig (ontologi), hva vi mener med kunnskap (epistemologi) og hvordan vi forstår «det menneskelig virkelige» (antropologi) i den vestlige tradisjonen. Gjennom en systematisk innføring i filosofi, gjennom filosofi- og vitenskapshistorie, og gjennom en introduksjon til utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger blir disse spørsmålene belyst fra ulike synsvinkler.

Sammenhengen mellom den systematiske (synkrone), den historiske (diakrone) og den tematiske (konkrete) tilnærmingen til disse generelle spørsmålene, blir ivaretatt innenfor en kulturfilosofisk ramme. Innen denne rammen, hvor filosofisk antropologi, praksisteori og læringsteori står sentralt, får studentene en innføring i sentrale filosofiske problemstillinger fra den greske antikken frem til vår tid. Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar, slik at filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende.

Ved å få innblikk i denne vedvarende diskusjonen, skal studentene utvikle evnen til refleksjon over grunnleggende spørsmål og oppfatninger som har hatt – og har – avgjørende innvirkning på det vi i dag gjerne oppfatter som ulike virkelighetsområder. Det dreier seg da om vitenskap og teknologi, kunst og estetikk, etikk og politikk, økonomi og samfunn, religion og trosoppfatninger. På det overordnende planet skal studentene på denne måten bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studentenes utdanning, men også deres danning som framtidige profesjonsutøvere.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

• Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger i filosofien, samt forståelse av sentral filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til epokeinndelingen fra antikken og fram til moderniteten, hovedlinjer i vitenskapshistorien og sentrale tenkere i filosofiens historie fram til i dag.
• Kjennskap til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
• Kjennskap til viktige begreper og prinsipper innen etikk (moralfilosofi), samt forståelse av ulike etiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
• Kjennskap til viktige begreper, problemstillinger og posisjoner innen estetikken, slik den blir forstått i den filosofiske tradisjonen som en lære om den sanselige erkjennelse, en filosofi om det skjønne og smaken og en refleksjon over kunst som begrep, institusjon og praksis.

Ferdigheter:

• Studentene lærer å gjengi og gjennomføre enkle drøftinger av sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
• På denne måten øver studentene opp og utvikler evnen til å lese faglige og teoretiske arbeider, slik at de blir i stand til å gjengi og foreta enkle analyser av argumentasjonen i akademiske tekster.
• Studentene tilegner seg samtidig grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, inkludert hvordan å utforme argumenter og hvordan lengre tekst bygges opp av argumenter i et større resonnement.

Kompetanse:

• Gjennom ex.phil.-kurset blir studentene i stand til å identifisere og drøfte filosofisk relevante problemstillinger innen eget fag og andre fag.
• Studentene får også en generell og grunnleggende kompetanse i å forholde seg til faglige og teoretiske temaer på en selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Det pedagogiske opplegget er på det overordnende planet tenkt som en systematisk sammenheng mellom leksjon (forelesninger), instruksjon/aksjon (øvinger) og refleksjon (felles diskusjoner), hvor formålet er å bygge opp en mer helhetlig forståelse av og sammenhengende kompetanse i akademisk lesing, skriving og tenkning.

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger, 3-4 undervisningstimer i uken, og 3-4 større seminarer i løpet av semesteret, hvor studenten skal delta med forberedte innlegg. Derfor skal studentene arbeide i grupper, 2-3 timer i uken, hvor de arbeider med forberedende oppgaver gitt av faglærer. Oppgavene skal forberede studentene på seminarene, og de forberedende oppgavene er ment å skulle integreres i den individuelle oppgaven som studentene skal skrive i løpet av semesteret.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Forelesningene er ikke obligatoriske, men det sier seg selv at det er en stor fordel å følge dem.
Gruppearbeid	Gruppearbeidet er en arbeidsform hvor studentene samarbeider om å løse bestemte oppgaver som forelseren gir etter hver forelesning. Oppgavesvarene inngår i og danner grunnlaget for en individuell, skriftlig oppgave. Denne må være bestått før eksamen.
Individuell oppgaveløsning	Kurset er delt inn i fire deler. Hver del avsluttes md en workshop hvor lærebokstoffet og læringsmålene så langt gjennomgås. Workshopene inngår i forelesningsrekken.
7	Den individuelle oppgaven er obligatorisk og må bestås før avsluttende eksamen. Hver enkelt student skal skrive en oppgave med relevans for enten arkitektur- eller designstudiet. Oppgaven gis av faglærer.
	Avsluttende skriftlig eksamen gis i form av et oppgavesett, hvor studentene skal svare på en av i alt fire oppgaver. Oppgavesettet dekker hele pensum og det gis bokstavkarakterer på svarene. Individuell oppgave må være bestått for å bestå emnet.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:	5
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Between ordinary course days assignments will be given

Vurderingsform:	Muntlig eksamen
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått

Vurderingsform:	Prosjektoppgave
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	The examination will focus on: • Active participation in workshop sessions; • A detailed workshop log delivered at the end of the elective course; • A working system for collection of environmental data;

Vurderingsform:	Prosjektoppgave
Gruppering:	-
Karakterskala:	-
Kommentar:	Innlevering Innlevering av individuelle oppgaver på en stående A4-side fredag etter hver forelesning, både de 7 formiddagsforesningene og de 3 kveldsforelesningene. A4-sida skal inneholde en tegning med en tekst, men ingenting hentet fra internet. Seminar 14.-18. november = fordypningsuke og avslutning for fordypningskurs ved Giambattista Zaccariotto. 3 utvalgte temaer fra høstens produksjon skal bearbeides og bedømt av en jury fredag den 25. november.

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:	Oppmøte på forelesninger og gjennomganger er obligatorisk, og gjentatt fravær vil gi grunnlag for lavere karater.

Språk

2016 Høst

Start semester

Digital fabrication, technologies and processes

Start semester

Modulating Microclimate 1

Start semester

Rethinking the Architecture Board

Start semester

Low-rise high-density prefabricated timber housing

Start semester

Hub City Hong Kong

Start semester

Pre-Diplom Design

Start semester

Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Boulevard Book. History, Evolution, Design of Multiway Boulevards Allan Jacobs Allan Jacobs. Elizabeth MacDonald, Yodan Rofe. The MIT Press August 2003

Start semester

Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Start semester

GK 3 Byboligen.

Start semester

GK1 Examen philosophicum-n

Sider

Aktivitet:	Forelesninger
Kommentar:	Lectures on digital fabrication technologies and other related subjects.