Lønn, kontrakter og arbeidsavtaler for kortere oppdrag og ansettelser.
Kontrakt for sensoroppdrag, jf. Vurderingsordning og bruk av sensor - rutine
Last ned:
Rutine for korttidsengasjerte:
Utbetaling av lønn/honorar eller næring skal vurderes opp mot skattelovens bestemmelser om tjenestebegrepet. Dette betyr at i utgangspunktet er all undervisning ved AHO omfattet av tjenestebegrepet og skal behandles som lønn. I unntakstilfeller kan det aksepteres at kortvarige oppdrag blir utbetalt via faktura til selvstendig næringsdrivende.
Følgende rutiner gjelder:
Det er viktige formaliteter som må være i orden før det kan utbetales lønn/honorar til utenlandske arbeidstakere, eller betale fakturaer til utenlandske firmaer som har utført oppdrag for AHO i Norge.
Den enkelte enhet må så tidlig som mulig i prosessen ta kontakt med økonomiavdelingen for å sikre at formalitetene blir ivaretatt. Dersom det ikke gjøres kan det i verste fall bety at vi ikke kan utbetale lønn til vedkommende, eller betale det utenlandske firmaet.
Tredagersregelen praktiseres per semester.
For at lønn/honorar utbetales må det foreligge følgende:
Dette er personer som enten mottar fast månedslønn, eller sender inn timelister. For at vedkommende kan legges inn i lønnssystemet og motta lønn må følgende foreligge:
For søknad om tilknytning til AHO, fyll ut dette skjema (tilknytningsskjema).
Retningslinjene for overtidsarbeid reguleres av arbeidsmiljøloven § 10 og Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 13
Nei, det kan arbeidstaker ikke kreve. Kansellert feriereise utløser ikke i seg selv behov for å endre ferietidspunkt, og noen slik rett er heller ikke hjemlet i ferieloven. En endring av fastsatt ferietidspunkt etter anmodning fra den ansatte kan kun skje dersom arbeidsgiver aksepterer dette.
Når du har fravær på grunn av egen eller barns sykdom, plikter du å melde fra til din nærmeste leder umiddelbart. Sett deg inn i rutiner, rettigheter og plikter som gjelder ved sykefravær.
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding registreres via SAP-portalen.
For ledere med sykmeldte arbeidstakere se Individuell oppfølgingsplan ved sykemelding (ekstern side NAV).
Spørsmål? Ta kontakt med din HR-rådgiver.
Et kritikkverdig forhold kan være brudd på lover og regler, interne normer og retningslinjer. Spennet i kritikkverdige handlinger eller forhold er stort. Det kan for eksempel dreie seg om korrupsjon, økonomisk kriminalitet, uetiske handlinger, vitenskapelig uredelighet. Det kan oppstå forhold der det er nødvendig å varsle andre. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold.
Det er viktig for AHO at vår organisasjonskultur preges av åpenhet og god intern kommunikasjon slik at eventuelle kritikkverdige forhold kan tas opp, drøftes og løses.
AHO har opprettet en varslingsordning for å styrke intern kontroll og hindre at kritikkverdige forhold oppstår. Rutinen skal gjøre det mulig å varsle og samtidig sikre at varsler opplever dette som trygt. Varslingsrutinene kan hjelpe deg med å avgjøre om saken du ønsker å ta opp er et kritikkverdig forhold.
Handlinger kan være uetiske, men ikke ulovlige. De kan være feil, men ikke juks. De kan være uprofesjonelle, men ikke uredelige. Spennet i kritikkverdige handlinger eller forhold er stort. Korrupsjon, økonomisk kriminalitet, uetiske og utilbørlige handlinger, vitenskapelig uredelighet er begrep som kan nevnes.
Ansatte har plikt til å varsle om forhold som er eller kan være i strid med gjeldende lover og regler. Denne medvirkningsplikt kan for eksempel innebærer også varslingsplikt når man blir oppmerksom på forhold der liv eller helse kan settes i fare og når man blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
De avtalte varslingsrutinene ved AHO skal presisere den varslingsretten som følger av loven.
Loven gir deg rett til å varsle. Ansatte oppfordres til å benytte denne retten dersom kritikkverdige forhold oppdages.
§ 2-3& Arbeidstakers medvirkningsplikt
Herunder arbeidstakers varslingsplikt som innebærer at:
(2) Arbeidstaker skal:
b) straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,
d) sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
§ 2-4 Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten
1. Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
2. Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
3. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.
§ 2-5 Vern mot gjengjeldelse ved varsling
1. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.
2. Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.
3. Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.
§ 3-6 Plikt til å legge forholdene til rette for varsling
Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.
Varsling skal skje forsvarlig. Intern varsling bør være forsøkt før ekstern varsling.
Vedkommende som varsler, må være sikker på at det er tilstrekkelig grunnlag for kritikken. Man må minimum være i” aktsom god tro” om sannheten i det som framsettes.
Dersom det oppstår grunnlag for varsling, kan flere interne varslingsveier benyttes:
Varsling skal fortrinnsvis skje tjenestevei
Tillitsvalgte
Verneombud – AMU
Etter at intern varsling er forsøkt, har man mulighet for å benytte eksterne varslingsveier. Ekstern varsling inkluderer:
Offentlige myndigheter og tilsyn
Allmennheten – media
Varsling til media bør kun benyttes når andre kanaler er forsøkt uten resultat. Det understrekes at varsleren må ha vurdert om kontakt med media vil tjene saken og ivareta andre personers rettsvern
Varsling skal skje skriftlig. Ved AHO er det utarbeidet et eget skjema for varsling.
Vedkommende som mottar varselet skal sørge for å dokumentere tid og sted, hvem som varsler og hva varselet dreier seg om.
Det oppfordres til at varsling skjer åpent. Varslingen bør formuleres saklig og nøkternt.
Ledelsen har ansvar for oppfølging av saker som er varslet, uavhengig av hvordan og til hvem du har varslet. Målet er å fjerne det/de kritikkverdige forhold.
Ved AHO har vi satt opp følgende saksbehandlingskrav:
Forsvarlig varsling skal ikke møte noen form for gjengjeldelse eller sanksjoner.
Varsling kan gjøres anonymt, men åpenhet vil bedre saksbehandlingen. Varslerens identitet skal uansett behandles med fortrolighet av involverte parter og ikke gjøres kjent uten varslerens samtykke.
Personopplysninger som kommer fram i forbindelse med varsling, skal behandles i samsvar med bestemmelsene i personopplysningsloven.
Skjema for intern varsling ved AHO, jf.Varslingsrutiner ved AHO
Last ned:
Navn | Verneområder | Vara |
---|---|---|
Harald Skulberg | Institutt for design | |
Anne Karine Sandberg | Administrasjonen | |
Elisabeth Sjödahl | Institutt for urbanisme og landskap | |
Matthew Anderson | Institutt for arkitektur | |
Dersom arbeidstakere som arbeider ved PC-skjerm rapporterer om plager i øynene eller hodet, skal AHO så langt som praktisk mulig, forsøke å tilrettelegge arbeidet på en slik måte at plagen opphører. Hvis det viser seg at plagene vedvarer, vil AHO stille spesielle briller til rådighet på lik linje med annet nødvendig verneutstyr.
Søknad om refusjon sendes AHO med begrunnelse og vedlagt skriftlig bekreftelse fra lege/godkjent optiker (medlem av Norsk Optikerforbund) om at spesialbriller (databriller, terminalbriller) er nødvendig.
Følgende utgifter refunderes:
Dersom utgiftene overstiger beløpsgrensene må det skrives en redegjørelse, som må godkjennes for å få ekstra utgiftene refundert.
I flere ulike lover er det regler om at produksjon, produkter og tjenester skal oppfylle forskjellige sikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Det stilles krav til lokaler, sikkerhetsutstyr og tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø og gi trygghet for de som arbeider der. En vanlig samlebetegnelse for dette området er HMS – Helse, Miljø og Sikkerhet. Internkontroll er kvalitetssikring.
AHO plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav som regelverket stiller og ønsker å prioritere et forebyggende arbeid. Et mål er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette skal gjøres i samarbeid med ansatte og deres representanter. I arbeidet er viktig å opprette og overholde gode rutiner og effektiv informasjonsflyt.
AHO benytter godkjent bedriftshelsetjeneste for sine ansatte. I tillegg til den generelle helseundersøkelsen som tilbys ansatte, gir samarbeid med bedriftshelsetjenesten et godt grunnlag for å sikre oppfølging og kvalitet innen HMS-arbeidet.
Arbeidsmiljøutvalget følger opp og planlegger tiltak på basis av tilgjengelig informasjon. Informasjon fra sykefraværsstatistikk, rapport fra bedriftshelsetjenesten når det gjelder arbeidsmiljø og vernerunder er eksempler på informasjonskilder for AMU.
Lov om universiteter og høgskoler stiller krav til læringsmiljø for studenter, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Det er opprettet et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at lovens bestemmelser respekteres og følges.
AHO ønsker aktivt å forebygge at irregulære forhold oppstår. Eventuelle misligheter skal forhindres, eventuelt avdekkes så tidlige som mulig.
Mislighetsbegrepet omfatter både straffbare og ikke-straffbare forhold. Misligheter innebærer utroskap i tjenesten og kan for eksempel omfatte økonomiforvaltning, skolens eiendeler, saksbehandling og gi seg utslag i underslag, tyveri, bedrageri, bestikkelser, brudd på taushetsplikt og etiske retningslinjer, brudd på instrukser, dokumentfalsk og korrupsjon. Misligheter er tilsiktet handling med formål å oppnå urettmessig fordel for seg selv eller andre.
AHO ønsker å gi retningslinjer som gir forutsigbarhet og likebehandling i saker som kan dreie seg om interne misligheter.
Vedkommende som oppdager eller har grunn til mistanke om at interne misligheter er begått, skal varsle nærmeste leder som igjen varsler overordnet ledelsesnivå. Dersom nærmeste leder er mistenkt, varsles overordnet ledelsesnivå.
Rektor og direktør vurderer alvorlighetsgrad, tiltak og eventuell politianmeldelse.
Mislighetssaker skal behandles diskret. Ledelsen må ta hensyn til dette når arbeidstakeren skal konfronteres med mistankene.
Ledelsen vurderer videre saksgang som inkluderer innsamling av fakta/bevis.
Kontrolltiltak må være saklig og forholdsmessig, jf. Arbeidsmiljøloven § 9-1.
For å hindre bevisforspillelse kan det være behov for å permittere eller suspendere arbeidstaker, jf. Tjenestemannsloven § 16. Den som blir permittert eller suspendert utestenges fra arbeidsplassen med øyeblikkelig virkning. Leder skal sørge for at arbeidstakeren leverer nøkler og adgangskort, samt fratas fullmakter og elektroniske tilganger.
Den som er mistenkt for å ha begått en mislighet, må få anledning til å forklare seg.
Før samtale med arbeidstakeren der vedkommende blir konfrontert med mistankene, skal ledelsen, hvis det er mulig, sørge for beredskap av et støtteapparat. Dette kan for eksempel være bedriftshelsetjenesten.
Før samtalen finner sted, skal arbeidstakeren bli gjort oppmerksom på at vedkommende kan ha med seg en rådgiver, for eksempel en tillitsvalgt.
Det skal lages referat som skal underskrives av begge parter. Hvis arbeidstaker ikke vil underskrive, kan vedkommende legge fram sitt eget saksdokument.
Reglene for taushetsplikt gjelder i mislighetssaker, jf. Forvaltningsloven § 13.
Rektor besvarer eventuelle henvendelser fra pressen.
Når fakta er skaffet til veie, skal ledelsen ved rektor og direktør vurdere om det skal fremmes disiplinærsak med hjemmel i tjenestemannsloven.
Dersom vedkommende er suspendert, må ledelsen ved rektor og direktør vurdere om vilkårene for suspensjon fortsatt er oppfylt.
Rektor og direktør skal lage en innstilling med vurdering om hvorvidt forholdet bør anmeldes. Når anmeldelse er gitt, skal AHO bistå politiet slik at etterforskningen blir mest mulig rasjonell. Opplysninger slike situasjoner kan normalt gis uten hinder av taushetsplikt, jf. Forvaltningsloven § 13 boksstav b nr. 6.
Rektor og direktør vurderer på hvilket tidspunkt departementet, Riksrevisjonen, Datatilsynet og eventuelt andre relevante myndigheter skal informeres.
Etter avsluttet sak skal rutiner gjennomgås og eventuelt endres for å redusere faren for nye misligheter.
AHO skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og religion.
AHO skal ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø. AHO skal som arbeidsplass preges av likeverd, respekt og sjenerøsitet.
Handlingsplan likestilling og mangfold 2017-2018
AHO skal opprettholdes som et attraktivt studiested og tilby utdanning av høy kvalitet for alle studenter uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og religion. Opptaksprøver, kursinnhold, undervisningslokaler og undervisningsformer skal ikke utformes på en måte som diskriminerer, eller som favoriserer enkelte grupper på bekostning av andre
AHOs personalpolitikk skal sikre like muligheter for kompetanseheving for alle medarbeidere, uavhengig av avdeling/institutt eller stilling.
Årlige strategiske prioriteringer for AHOs likestillings- og diskrimineringsarbeid defineres i Rapport og planer, virksomhetsmål 4.2.
Likestillingsutvalget skal være kjent og tilgjengelig for studenter og ansatte. Likestillingsutvalget skal fungere som rådgivende og idéskapende organ i likestillings- og diskrimineringsspørsmål. Likestillingsutvalget skal møtes minimum 3 ganger per semester, og etter behov.
I januar skal det utarbeides en likestillingsrapport med systematisk beskrivelse av likestillings- og diskrimineringsstatus ved AHO. Rapporten skal bidra til kartlegging av mulige problemområder av likestillings- eller diskrimineringsart som bør gis prioritering, og fungere som bakgrunnsdokument Rapport og planer. Rapporten skal også være grunnlag for idéskapende virksomhet i likestillings- og diskrimineringsspørsmål.
Informasjon sendt på epost til alle ansatte 15. september 2022
Forhandlinger etter hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3 finner sted snarest mulig etter at rammene er fastlagt ved sentrale forhandlinger.
Normalt vil forhandlingene bli gjennomført i løpet av oktober.
Nærmere tidspunkt for forhandlingene og frister for innsending av krav fastsettes av administrasjonen i samråd med organisasjonene.
Før forhandlingene tar til, skal høgskolen drøfte (ikke forhandle) de økonomiske rammene, føringer, prioriteringer og nærmere prosedyrer for forhandlingene med organisasjonene. Strategiske eller personalpolitiske kriterier som skal tillegges særlig vekt avklares for hvert forhandlingsår.
Arbeidsgiversidens prioriteringer når det gjelder føringer, ønsket profil på oppgjøret mv. fastsettes av høgskolens ledelse på grunnlag av føringer/prioriteringer gitt i virksomhetsplan, personalplan, budsjett, STP eller andre plandokumenter fastsatt av høgskolens styre.
Hovedgrunnlag for forhandlingene er for øvrig de kriterier som er fastsatt i rutine: Lokal lønnspolitikk ved AHO.
Endelig ramme for forhandlingene fastsettes av høgskolens styre på grunnlag av vedtatt budsjett og generell økonomisk situasjon samt ev. betingelser og/eller føringer fra departementets side.
Forhandlingene føres på arbeidsgiversiden av rektor. Motpart er de fagforeningene som er representert ved AHO. Foreningene skal normalt la seg representere av lokalt tillitsvalgte.
Forhandlingene legges videre opp etter følgende prosedyre:
3.1 I samråd med organisasjonene sender administrasjonen ut brev til samtlige ansatte om at lokale lønnsforhandlinger vil finne sted. Dette brev skal inneholde opplysninger om:
3.2 Ansatte som ønsker å fremme lønnskrav gjør dette gjennom sin forening. Organisasjonene foretar så sine interne prioriteringer, og fremmer deretter sine samlede krav overfor høgskolen.
3.3 Ansatte som ikke er organisert har anledning til å fremme sine krav overfor høgskolens administrasjon.
3.4 Arbeidsgiversiden utformer sine krav på grunnlag av høgskolens overordnede lønnspolitikk, ev. føringer/prioriteringer ved årets forhandlinger og organisasjonenes innsendte krav.
3.5 1-2 uker etter frist for fremsetting av krav møtes partene for gjensidig orientering om sine krav.
3.6 Forhandlingene starter senest 2 uker etter ovennevnte orienteringsmøte.
3.7 Skal et avsluttet forhandlingsresultat oppnås, må partene komme til enighet. Oppnås ikke slik enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg. Behandlingen her vil kunne ta opptil ett år.
De tillitsvalgte har samme taushetsplikt som høgskolens representanter dersom de ved forberedelser til eller under forhandlingene får opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Når forhandlingene er sluttført skal det herske full åpenhet om hvilke resultater man er kommet fram til. Arbeidsgiversiden har hovedansvar for å gi den nødvendige informasjonen. I tillegg bør partene sammen ta et ansvar for å informere om forhandlingsresultatet.
Formål:
Sikre at de lokale lønnsforhandlingene gjennomføres i henhold til gjeldene regler og til avtalt tid.
Skjema for fremsetting av krav til lokale lønnsforhandlinger etter Hovedavtalens punkt 2.5.1, 2.5.2 og 2.5.3
Last ned:
Krav til lønnsforhandlinger (Word)
Krav til lønnsforhandlinger (pdf)
Dette skjemaet kan benyttes for å melde fra om nye ideer, produkter eller forskningsresultater som er frembrakt av arbeidstaker, i eller utenfor arbeidsforholdet, men innenfor bedriftens virksomhetsområde. Ved å gi melding på dette skjemaet oppfyller arbeidstaker sin plikt etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5 til å gi arbeidsgiver melding om oppfinnelsen uten unødig opphold.
Skjemaet skal sendes til din arbeidsgiver, ved administrerende direktør, uten unødig opphold etter at ideen/oppfinnelsen ble gjort.
Arbeidsgiver plikter innen 4 måneder etter mottak av skjemaet å melde fra til deg om arbeidsgiver ønsker å benytte seg av sin fortrinnsrett til å utnytte oppfinnelsen i sin virksomhet. Dersom arbeidsgiver ikke melder fra til deg innen 4 måneder etter mottak av skjemaet, står du som arbeidstaker fritt til å utnytte oppfinnelsen din kommersielt og på annen måte. Dersom du ikke melder fra om oppfinnelsen, gjelder ingen frist for arbeidsgiver til å kreve rett til din oppfinnelse overført til seg.
Så lenge arbeidsgivers frist til å erklære overtakelse løper, er din rett til å disponere over oppfinnelsen begrenset. Du bør derfor ikke foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering, for eksempel offentliggjøring av oppfinnelsen, eller foreta handlinger som gjør det mulig for andre å utnytte oppfinnelsen uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiver i den nevnte perioden.
Dersom arbeidsgiver bestemmer seg for å overta eiendomsrett eller annen rett til din oppfinnelse, har du krav på rimelig godtgjørelse, med mindre verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det som kunne forventes ut fra den lønn og andre goder du har i ditt ansettelsesforhold hos arbeidsgiver. Den godtgjørelse som eventuelt skal betales, beregnes skjønnsmessig. Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til oppfinnelsens verdi og omfanget av den rett arbeidsgiver har overtatt, dine ansettelsesvilkår og den betydning ditt ansettelsesforhold har hatt for at oppfinnelsen ble til.
Alle spørsmål i forbindelse med denne avtalen reguleres av norsk rett og skal ved eventuell tvist behandles for norske domstoler.
Dersom du har spørsmål i forbindelse med denne melding eller andre spørsmål, kan du kontakte din arbeidsgiver.
Norges universiteter har som oppgave å drive forskning, undervisning og formidling til gavn for samfunnet. Universitetene skal sikre samfunnet fri og åpen tilgang til universitetets resultater. Som en del av sitt samfunnsansvar skal universitetene bidra aktivt til at samfunnet kan nyttiggjøre seg resultatene av universitetenes virksomhet, herunder næringsmessig utnyttelse. Samvirket med samfunnet forutsetter ryddig og profesjonell opptreden som grunnlag for gjensidig tillit.
Resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser, er universitetets eiendom, så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter. Universitetene skal sikre at resultatene blir utnyttet til beste for samfunnet.
På denne bakgrunn gjøres følgende retningslinjer gjeldende for AHO:
Retningslinjene gjelder for tilsattes arbeidsresultater av enhver art uavhengig av om disse kan utnyttes næringsmessig eller ikke. Retningslinjene gjelder også for studenter og selvstendige oppdragstakere så langt de passer.
Alle kategorier arbeidsresultater er omfattet av disse retningslinjene, herunder, men ikke begrenset til:
Det er innføret meldeplikt for alle resultater som kan ha næringsmessig potensial.
Alle rettigheter til resultater som AHO eier forblir som hovedregel ved AHO. AHO kan i intet tilfelle gi avkall på sin rett til utnyttelse av resultatene til undervisnings– og forskningsformål.
AHO vil etter avtale kunne gi en tredjepart lisens til utnyttelse av universitetenes resultater, herunder næringsmessig utnyttelse, innenfor den enkelte tredjeparts nærings- og virksomhetsområde. Lisensavtalen skal inneholde bestemmelser om tredjeparts plikt til aktiv utnyttelse av lisensen.
I enkelttilfelle kan rettigheter til utnyttelse av resultater overdras til tredjepart på kommersielle vilkår, betinget av at AHO samtidig beholder sin rett til utnyttelse av resultatene til undervisnings– og forskningsformål og til næringsmessig utnyttelse utenfor den enkelte bedrifts nærings– og virksomhetsområde.
AHO vil beskytte og ivareta de vitenskapelig tilsattes sedvanemessige og lovmessige adgang til selv å avgjøre om, og på hvilken måte, et vitenskapelig verk skal offentliggjøres. Det kan avtales en kortvarig utsettelse av publisering for å gi anledning til rettighetssikring.
AHO ønsker å legge til rette for, og gi incentiver til, at de tilsatte kan delta i videreutviklingen av de resultater som AHO har overtatt for næringsmessig utnyttelse. Det legges her til grunn at AHO primært ønsker å bidra til at resultater som er fremkommet ved AHO blir tatt i bruk, og at eventuelle inntekter normalt kun unntaksvis vil gi grunnlag for profitt til AHO.
Fordeling av nettoinntekter ved kommersialisering:
Generelt skal en ta sikte på at tilsatte som utgangspunkt tildeles 1/3 av eventuelle nettoinntekter knyttet til kommersialisering av et resultat.
Tilfelle der resultater ikke meldes inn av tilsatte:
I tilfelle der resultater ikke på reglementert vis meldes av tilsatte til AHO, og resultatet deretter søkes kommersialisert uten AHOs medvirkning, har AHO rett til en andel av fremtidig nettoinntekt av det kommersialiserte resultatet.
Tilfelle der AHO ikke velger å kommersialisere et resultat:
I tilfelle der resultatet på reglementert vis er meldt inn av tilsatte, men AHO ikke ønsker å kommersialisere dette, har AHO rett til en andel av fremtidige nettoinntekter av tilsattes egen kommersialisering. Beløpet er kompensasjon for tilsattes bruk av offentlige ressurser til frembringelsen av resultatet.
Det grunnleggende prinsipp er at økonomisk ansvar, og rettigheter til gevinst, tilfaller den arbeidsgiver hvor arbeidsforholdet innebærer forskning. Hvis begge arbeidsforhold innebærer forskning må partene bli enige om fordelingen.
En viser til Etiske retningslinjer for statstjenesten, hvor det i pkt 4.2 fremgår at statsansatte ikke kan medvirke til illojal konkurranse med den statlige virksomhet hvor vedkommende er ansatt.
Statsansatte kan ikke ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet som gjør at vedkommende kan bli inhabil i mer enn sporadiske tilfelle, eller komme i lojalitetskonflikt med den offentlige virksomhet hvor vedkommende er ansatt. Tvilstilfelle bør tas opp med arbeidsgiver i forkant for å unngå vanskeligheter for den ansatte eller arbeidsgiver og for å ivareta den alminnelige tillit til statstjenesten.
Det vises her forøvrig Avtale om ekstraerverv ved AHO,
Det kan kun serveres alkohol i forbindelse med større, offisielle begivenheter ved AHO.
Med større begivenheter menes f. eks. diplomutstillinger, diplomutdelinger og AHO Works. Det skal normalt ikke serveres alkohol ved utstillingsåpninger verken i grunnundervisningen eller i masterundervisningen.
Alkoholservering skal begrenses slik at det ikke kommer unødvendig i konflikt med kravet til null-toleranse for promille i verkstedene. Studenter som har drukket alkohol har ikke under noen omstendighet adgang til verkstedene.
For studentfester gjelder egne regler, se henvisninger
AHO gir gaver til ansatte i hovedstilling som fyller 50 eller 60 år. Avdelingen kjøper gave eller gavekort til en verdi av inntil kr 3 000. I tillegg kan det arrangeres en tilstelning med enkel servering.
Her skilles det mellom antall år vedkommende har vært tilsatt:
AHO må være representert i begravelsen/bisettelsen:
Utgifter til gave og tilstelning belastes sentralt. Det er ikke anledning til å utvide gavebeløpet ved å belaste eget budsjett.
Innsamling av penger til gave fra kollegaer kan gjøres i tillegg. Slik innsamling skal ikke skje sentralt, men arrangeres av kolleger. Innsamlede penger kan ikke slås sammen med gaven fra AHO.
AHO ønsker å tilby en honnør til de ansatte som går av med full pensjon, og som fremdeles ønsker å yte en relevant innsats for skolen. Det primære formålet er å legge til rette for å gi den enkelte en emeriti status for å fremheve den store ressursen de besitter. Skolen ser verdien av å benytte seg av kompetansen og kapasiteten som pensjonisten innehar, såfremt vedkommende fremdeles driver aktivt vitenskapelig arbeid med relevans for AHOs faglige virksomhet.
I hovedsak vil ordningen være aktuell for vitenskapelige toppstillinger, normalt professor. Disse kan få tittel professor emerita(kvinne) eller professor emeritus (mann).
AHO forventer at det er et kontinuerlig faglig samarbeid mellom skolen og vedkommende i den perioden hvor emeritus ordningen benyttes.
Relevante aktiviteter som en emeritus kan engasjere seg i er:
Dersom det er aktuelt å benytte emeritus/emerita i større omgang ved skolen, vil det være naturlig å inngå egne avtaler der det gis godtgjørelse etter reglement for pensjonister.
Som professor emeritus/ emerita vil vedkommende tildeles følgende ressurser:
Dersom det skulle være behov for andre tilbud fra skolens side må det søkes om spesielt, og det vil avgjøres i det enkelte tilfelle av skolens ledelse.
En søknad om emeriti status må oversendes det enkelte institutt senest 3 måneder før overgang til pensjon. Søknad legges frem for styret. Forlengelse av avtale behandles administrativt.
Emeriti avtalen kan inngås for 3 år med mulighet for forlengelse i 1+1 år. Den som tildeles en slik honnør representerer AHO og må således ivareta skolens renommé på en god måte. Der emeritus /emerita deltar på aktiviteter i regi av tilknytningen til skolen, forventes at en vedkommende oppfyller samme grad av lojalitet som øvrige ansatte.
Det forventes at pensjonisten avgir en rapport ved utløp av avtalen til instituttleder med orientering om status i den aktiviteten som var grunnlaget for tilknytningen. På dette grunnlag kan det også søkes om forlengelse.
Da avtalen ikke ansees som et ansettelsesforhold kan avtalen oppheves av begge parter på kort varsel.
Konkrete kostnader knyttet til tilknytning for emeritus må avtales på forhånd og omfatte klarlegging av finansiering.
AHO ønsker å legge til rette for senior arbeidstakere ved å:
Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har krav på en ekstra ferieuke i løpet av ferieåret.
Denne uken kommer i tillegg til de vanlige 5 ferieukene.
Når det gjelder vitenskapelig ansatte, må både denne og ordinær ferie tas ut når skolen er lukket for undervisning.
Dersom du arbeider deltid, avkortes ferietiden tilsvarende din stillingsprosent.
Arbeider du hver dag, kan du ta en uke ferie. Arbeider du noen dager i uken, kan ferien ikke deles opp slik at ferien blir lenger enn en uke.
For å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, er det bestemt at ansatte i staten innvilges åtte dager tjenestefri med lønn per år fra og med det kalenderåret man fyller 62 år. AHO har besluttet å benytte sin mulighet til å utvide tilbudet gjennom lokal avtale.
Følgelig kan du i det kalenderåret du fyller 62 år, ta ut til sammen 14 arbeidsdager (”seniordager”) tjenestefri med lønn.
Det understrekes at også disse dagene skal legges utenfor undervisningstiden for vitenskapelig ansatte.
Uttak av tjenestefri med lønn kan ikke overføres fra ett år til et annet. Ved årets slutt betraktes dagene som benyttet. AHO vil ikke godtgjøre disse dagene med lønn.
Dersom du arbeider deltid, avkortes antall seniordager tilsvarende din stillingsprosent.
Arbeider du hver dag, kan du ta 14 arbeidsdager fri.
Den generelle øvre aldersgrensen for arbeidstakere i staten er 70 år. Folketrygdens pensjonsalder som gir rett til å gå av med pensjon, er 67 år.
Avtalefestet pensjon er en frivillig tidligpensjonsavtale. For å søke om AFP må du ha fylt 62 år. Du kan gå av med hel eller delvis AFP. Det er et krav at den gjenværende stillingen er minst 60 %.
Mer informasjon hentes fra NAV eller Statens Pensjonskasse
Opptjeningsåret for feriepengerettigheter er året før ferieåret. Arbeidstaker har rett og plikt til å ta ut opparbeidet ferietid. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferie kan tas ut. Fulle ferierettigheter innebærer ferie i 25 arbeidsdager, 30 dager for de over 60 år. Man har rett på ferietid etter den stillingsprosenten man har. Både ferie og annet fravær beregnes forholdsmessig etter stillingsprosenten.
I AHOs personal- og lønnssystem er alle registrert med arbeidstid hver dag.
Eksempel: i 20 % stilling er man registrert med 20 % arbeidstid hver dag, altså 1,5 timer.
Har man arbeidet hele opptjeningsåret i 20 % stilling og har 20 % stilling i ferieåret, har man opptjent feriepenger i 25 virkedager.
Hvis den reelle frammøtetiden for eksempel er en dag i uken (20 %), har man i praksis ferie i fem virkedager i fem uker. Det forutsettes at vitenskapelig tilsatte tar ut alle sine ferierettigheter i løpet av ferieåret. Vitenskapelig tilsatte har ikke mulighet til å overføre feriedager fra ett ferieår til neste ferieår. Ubenyttet ferie vil med andre ord bli strøket og verken bli overført eller godtgjort med lønn.
Når det gjelder fastsetting av ferietiden, er det nødvendig at vitenskapelig tilsatte tilpasser tid for ferie og eventuelle ”seniordager” til behov for tilstedeværelse i undervisning og forsking. Uttak av ferie skal avtales på forhånd med instituttleder. Instituttleder er ansvarlig for at det utarbeides ferieliste som inkluderer alle tilsatte ved instituttet.
Alle må føre personlig oversikt over når man tar ut ferie.
De som har vært ansatt hele opptjeningsåret vil få utbetalt opptjente feriepenger i juni.
Når man får utbetalt feriepenger, skal man ikke samtidig få lønn, derfor trekkes lønn tilsvarende antall feriedager.
De som ikke har arbeidet hele opptjeningsåret ved AHO, har ikke opptjent fulle feriepengerettigheter for ferieåret.
De feriepenger som er opptjent, blir som vanlig utbetalt i juni med tilsvarende trekk i lønn for antall opptjente ”betalte” feriedager.
Imidlertid forutsettes det at alle vitenskapelig tilsatte tar ut full ferie i ferieåret uavhengig av opptjente feriepengerettigheter.
Dette innebærer at de ubetalte feriedagene trekkes i lønn. Feriedager uten lønn trekkes i juli.
Tilsatte etter 1. januar har ikke opptjent ferie med rett til feriepenger i ferieåret fra AHO. Det forutsettes allikevel at alle vitenskapelig tilsatte tar ut full ferie i løpet av året. Trekket for ubetalte feriedager fordeles mellom juni og juli.
Dersom nærmeste overordnet bekrefter at vedkommende ikke tar ferie eller kun tar ferie de dager vedkommende har rett på med lønn, kan trekket falle bort. Det forutsettes at den merutgift som dette medfører, blir dekket av den enhet vedkommende er tilknyttet uansett om lønnen belastes felles lønnsbudsjett eller ikke.
Tilsatte over 62 år har rett til 14 ”seniordager”. På samme måte som for avvikling av ferien, må uttaket av dagene tilpasses behov for tilstedeværelse i undervisning og forskning. ”Seniordager” beregnes forholdsmessig etter stillingsprosenten.
Sentralbord/resepsjon skal ha beskjed om tidsrom for ferie og annet fravær.
Det månedlige registreringsskjema for fravær (alt fravær: egenmelding, sykmelding, barns sykdom, ferie, jobbet annet sted, permisjon) og tilstedeværelse er en minimumsordning for å registrere arbeidstid. Disse listene skal fylles ut og leveres av alle med fast månedslønn.
Frist for innlevering er innen den 10. i påfølgende måned.
AHO legger normalt til grunn at alle vitenskapelig tilsatte tar ut full ferie, og de som ikke har full opptjening trekkes tilsvarende i lønn.
Dette vil også bli gjort gjeldende for tilsatte som slutter i løpet av året. Det er derfor fastsatt følgende retningslinjer for beregning av avviklet ferie ved fratredelse:
1. Fratredelse 1. januar – før påske i gjeldende år: Ingen trekk for avviklet ferie
2. Fratredelse fra påske – 30. juni: En uke ferie anses avviklet
3. Fratredelse 1. juli – 30. november: All ferie, bortsett fra én uke, anses avviklet
4. Fratredelse 1. desember – 31. desember: All ferie anses avviklet
Timelærere med kontrakter som starter og slutter innenfor samme semester men før ferieavviklingsperioden for årets sommer- og juleferie. Disse ferieperiodene er ofte innenfor følgende intervall: 20.6-20.8 og 20.12-15.01. Det forutsettes at ingen ferie tas ut i kontraktsperioden. Dersom ferie tas ut må det meldes til personal slik at lønn blir trukket.
Alle timelærere vil få utbetalt sin opptjente ferie ved kontraktens utløp.
Avtalen gjelder undervisnings- og vitenskapelig ansatte ved AHO.
Alle medarbeidere som omfattes av denne avtalen skal til enhver tid ha en arbeidsplan som er godkjent av nærmeste overordnede. Arbeidsplanen skal bl.a. inneholde oversikt over hovedarbeidsoppgavene knyttet til undervisning, forskning og administrasjon.
Alle tilsatte følger de regler som til enhver tid gjelder i AHO når det gjelder fravær ved sykdom, ferie, fravær grunnet syke barn, velferdspermisjoner og lignende.
Dette inkluderer å følge etablerte varslingsrutiner til leder og sentralbord.
Tilstedeværelse og fravær registreres på eget månedlig registreringsskjema.
Registreringsskjemaet leveres direkte til personalkonsulenten innen den 10. hver måned.
Tidsforbruk i forbindelse med alle prosjekter skal føres på fastsatt månedlig registreringsskjema.
Egenmeldinger for sykefravær i perioden skal attesteres av leder og leveres personalkonsulenten.
Sykmeldinger skal sendes administrasjonsavdelingen/ personalkonsulenten så snart den er mottatt av den sykmeldte.
Instituttleder har overordnet ansvar for registrering og oppfølging av fravær. Ved fravær som skyldes arbeidets gang og utføring av arbeidsoppgaver, skal arbeidstaker informere sentralbordet om fraværet.
Det månedlige registreringsskjemaet for tilstedeværelse og fravær er ikke tilstrekkelig ved en eventuell betaling for overtid. I et slikt tilfelle skal arbeidstiden i prinsippet dokumenteres med full tidsregistrering (tidspunkt for start og slutt av arbeidsdagen) i hele det aktuelle semesteret. Kravet om tidsregistrering for hele semesteret kan imidlertid fravikes når forholdene tilsier det. Overtidsskjemaet påføres nødvendige opplysninger samt attestasjon før viderelevering til økonomiavdelingen.
Generelt er det ikke aktuelt å betale for overtid. Dersom det unntaksvis skal ytes overtidsbetaling, skal dette være godkjent av leder på forhånd.
Det er gjeldende praksis ved AHO at medarbeidere innen undervisning og forskning tar ferie i perioder når vedkommende ikke har undervisning og når virksomheten ellers tillater det. Dette vil primært si perioden ca. 20. juni – ca. 10. august, samt i forbindelse med påske og jul.
Uttak av ferie for arbeidstakere over 60 år, samt uttak av ”seniordager”, skal også tilpasses behovet for tilstedeværelse i undervisning og forskning.
Formelt registreres fire uker ferie i perioden 20. juni – 10. august for de som har opparbeidet rettighet til ferie. Tilsatt må selv føre oversikt over når ferie reelt tas ut. Ferie som tas ut ellers i året, avtales med leder på forhånd.
Ubenyttede feriedager kan ikke overføres til påfølgende arbeidsår, og de blir heller ikke godtgjort med lønn.
Dersom en vitenskapelig tilsatt ikke har full opptjeningstid i opptjeningsåret (året før ferieåret) og derfor ikke har opparbeidet fulle feriepengerettigheter, vil vedkommende bli trukket i lønn og få utbetalt feriepenger for opptjente rettigheter.
Dersom en vitenskapelig tilsatt, som ikke har opparbeidet fulle feriepengerettigheter, ønsker å arbeide i perioder som i utgangspunktet er fastsatt til ferietid, må instituttleder bekrefte at vedkommende er i arbeid.
Dersom arbeidstaker ønsker å påta seg arbeid utenfor AHO, må det inngås egen avtale.
Det forutsettes at arbeidet er til gagn for utførelsen av arbeidet for AHO.
En bistilling kan omfatte arbeid ved andre høgskoler og universiteter, forskningsinstitusjoner eller andre faglige oppgaver.
Tapt arbeidstid i den ordinære stillingen skal normalt innarbeides. Alternativt må arbeidstaker avtale trekk i lønn, eventuelt redusert arbeidstid.
Omfanget av slikt ekstraerverv (bistilling) innenfor ordinær arbeidstid, kan ikke overskride 20 % av hel stilling.
”Arbeidstakere må ikke inneha bistillinger, bierverv, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse.”. Hovedtariffavtalens pkt. 1.1.4 Ekstraverv.
Dersom det er aktuelt for en medarbeider å inngå avtale om oppdrag i virksomheter som kan defineres som konkurrerende til AHO, skal AHO inngå avtalen. Et slikt oppdrag skal inngå i en på forhånd avtalt arbeidsplan.
Etter- og videreutdanningsvirksomhet ved AHO defineres som prosjektarbeid som føres på månedlig registreringsskjema.
Avhengig av avtalens innhold kan oppdraget eventuelt gjennomføres som et engasjement, som avspasering eller overtid etter gjeldende regler.
Avtalen er gjeldende fra 9. mai 2011
Avtalen gjelder inntil en av partene sier den opp med 6 måneders varsel.
I henhold til forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
Last ned: Skjema søknad om opprykk til førstestilling etter komeptanse (Word)
Instituttlederne har ansvar for å fastsette arbeidsoppgaver for alle medarbeidere på instituttet.
Fra og med 2009 skal arbeidsoppgavene for alle faglige medarbeidere i faste stillinger og åremålsstillinger utover ett års varighet summeres opp i skjemaet for arbeidsplan. Det forutsettes at det for de fleste er aktuelt å fastsette arbeidsplan og fylle ut skjemaet i forbindelse med årlige medarbeidersamtaler.
Det skal angis hvor stor andel av full stilling som kreves for oppgavene i hver gruppe. Summen skal tilsvare stillingens størrelse.
I merknadsfeltet kan det f. eks angis resultatkrav, nærmere oppgavebeskrivelse, årsaken til at en fraviker normal belastning i undervisning og hva som skal skje dersom forutsetninger ikke slår til.
Avtale mellom arbeidstaker og AHO om arbeid (lønnet eller som selvstendig næringsdrivende) i tillegg til stillingen ved AHO.
Avtalevilkårene for ekstraerverv er hjemlet i Hovedtariffavtalens pkt. 7.1.1.4 og Statens personalhåndbok, pkt. 10.13.1, 2 og 3.
I hht. AHOs personalreglement, § 14 Ekstraerverv kan fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger etter skriftlig søknad gis samtykke til å inneha ekstraerverv når dette er til gagn for AHO. Søknaden godkjennes av rektor.
a. En tilsatt ved AHO kan ikke inneha ekstraverv og bierverv, styreverv eller ta annet lønnet oppdrag som er uforenlig med AHOs legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til AHO.
a. Det må være åpenhet om de tilsattes ekstraerverv og bierverv mv. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen.
b. Ledelsen i AHO kan ikke benytte styringsretten for generelt å pålegge alle arbeidstakere å gi opplysninger om bierverv. Ledelsen kan imidlertid i konkrete tilfeller kreve slike opplysninger dersom det er tvil om den tilsatte har adgang til å inneha slike bierverv.
c. Tilsatte ved AHO kan ikke ha ekstraerverv som bidrar til lojalitetskonflikt med AHO eller medvirke til illojal konkurranse med egen bedrift. Tvilstilfeller bør tas opp med ledelsen i forkant for å unngå vanskeligheter og for å ivareta tilliten til AHO.
d. Hovedtariffavtalen pkt 1.1.4 sier at statsansatte ikke må ha bistillinger eller andre lønnede oppdrag som hemmer eller sinker deres ordinære arbeid, med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse. Ansatte kan blant annet ikke ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet som gjør at vedkommende kan bli inhabil i mer enn sporadiske tilfeller, eller komme i lojalitetskonflikt til AHO. Tvilstilfelle bør tas opp med arbeidsgiver i forkant for å unngå vanskeligheter for den tilsatte eller arbeidsgiver og for å ivareta den alminnelige tillit til statstjenesten.
e. Ekstraervervet må ikke innebære at den tilsatte driver illojal konkurranse i forhold til AHO.
Avtale mellom arbeidstaker og AHO om arbeid (lønnet eller som selvstendig næringsdrivende) i tillegg til stillingen ved AHO.
I hht AHOs personalreglement, § 14 Ekstraerverv og Ekstraerverv - retningslinjer kan fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger etter skriftlig søknad gis samtykke til å inneha ekstraerverv når dette er til gagn for AHO.
Søknaden godkjennes av rektor.
Avtalevilkårene for ekstraerverv er hjemlet i Hovedtariffavtalens pkt. 7.1.1.4 og Statens personalhåndbok, pkt. 10.13.1, 2 og 3. Ekstraverv skal registreres i selvbetjeninsportalen DFØ.
Hvordan søke:
Du søker om ekstraverv i Selvbetjeninsportalen DFØ og heter Sidegjøremål. Dette må du gjøre på nettsidene til DFØ, og er ikke tilgjengelig på mobil-appen.
Se veiledning her
Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være bevisste på dette.
Les mer om de Etiske retningslinjer for statstjenesten her
Last ned skjema: medarbeidersamtaler
En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
Ledere og medarbeidere ved AHO skal en gang i året sette av tid til å snakke sammen på en forberedt og personlig måte om oppgaver, arbeidssituasjonen, samarbeidsforholdet leder/medarbeider og medarbeiderens utvikling.
Lederen har ansvaret for at samtalen finner sted og begge parter har ansvar for at samtalen blir gjensidig, åpen, tillitsfull og konstruktiv.
Forberedelser
For å være godt forberedt bør samtalen avtales i god tid. Du trenger tid til å forberede alle de forhold som skal belyses i samtalen. Har du en klar oppfatning av hva du vil jobbe med på noe lengre sikt? Forbered deg, gjerne ved å bruke skjemaet Momentliste for medarbeidersamtaler, slik at du kan snakke om dine utviklingsønsker på en konstruktiv måte. Sett gjerne av 2 timer til samtalen.
Forberedt på de samme emnene
Bruk skjemaet Momentliste for medarbeidersamtaler til en gjennomtenkning av hva du vil ta opp. Kommer du forberedt til samtalen, vil din samtalepartner skjønne at du oppfatter samtalen som seriøs og forpliktende.
I en medarbeidersamtale kan dere i utgangspunktet snakke om alt. Det anbefales likevel ikke at man diskuterer lønn. Er en lønnsdiskusjon nødvendig bør det avtales et eget møte for dette.
Overordnede mål
En medarbeidersamtale er en god anledning for lederen til å belyse instituttets, avdelingens og høgskolens overordnede mål.
Personlig mål
Du har sikkert ønsker og tanker om hva du vil bruke din kompetanse og dine evner til. Ideelt sett bør dine daglige gjøremål bety en utfordring for deg og stå i et visst forhold til dine personlige mål og din kompetanse. Dette skaper engasjement. Men ressursene du jobber med må også være gode nok. En avstemming av hva du og din leder mener er gode og nødvendige ressurser er viktig.
Kompetanse som står i forhold til krav og mål
Det stilles krav til deg som medarbeider. Disse skal være klare og aksepterte. Din kompetanse skal være tilstrekkelig til å innfri de krav som stilles til deg, og gjøre det mulig å nå de mål som er satt. Skolen ønsker også å legge forholdene til rette for en systematisk kunnskapsoppbygging som kan møte markedets skiftende behov. I medarbeidersamtalen er det naturlig å legge grunnlaget for en PU-plan, tilpasset den enkelte medarbeider.
Vurderingene må være gjensidige
En medarbeidersamtale skal være en samtale, ikke en enetale for en av partene. Det er viktig at begge partene kommer til orde. For at samtalen skal være gjensidig må det legges opp til vurdering (feedback) begge veier. Dette krever av deg at du kan lytte, og også at du er villig til å ta opp problemer. Hvis kritikkverdige forhold tas opp, er det viktigste å finne ut hva forholdene skyldes, ikke hvem som har skylden.
Vurderingene må være konkrete og direkte
Hvordan vi gir feedback henger nøye sammen med hvorfor vi gir det. Hvis jeg ønsker å gi deg en mulighet til å se deg selv med mine øyne er det viktig at jeg er så konkret som mulig.
Noen råd kan være:
En gjensidig forpliktende avtale
Tiltaksplanen Momentliste for medarbeidersamtaler er ment som en avtale mellom dere to. Den skal undertegnes og dateres, og begge parter oppbevarer skjemaet til neste samtale.
En medarbeidersamtale må følges opp
Oppfølgingen av samtalen må skje løpende gjennom året. Korte oppfølgingsmøter skal avtales gjennom året for å se om det er nødvendig at tiltaksplanen blir fulgt opp. Dato for det første oppfølgingsmøtet, bør avtales til fire måneder etter medarbeidersamtalen, fastsettes som avslutning på samtalen.
Statens personalreglement gjelder for stipendiater, og de har således fulle rettigheter og plikter som andre tilsatte. Instituttleder er stipendiatens nærmeste foresatte. Inntil instituttilhørighet er avklart er fagdirektør stipendiatenes nærmeste foresatte.
Stipendiater tilsettes normalt for en periode på 3 eller 4 år. Ved 4 års stipend inngår ett årsverk pliktarbeid innen undervisning m.v. (25 % av total tilsettingstid).
Instituttleder er ansvarlig for pliktarbeidets innhold og omfang. Det skal lages en skriftlig avtale mellom instituttleder og stipendiat som gjør rede for dette, og som oppdateres semestervis. Avtalene skal godkjennes av rektor. Stipendiaten skal hvert semester rapportere sitt timeforbruk til instituttleder som skal godkjenne regnskapet.
Deltakelse i den obligatoriske forskerskolen har forrang over pliktarbeid.
Stipendiaten disponerer et annum fastsatt av styret (p.t. kr 20 000 pr år) til materiell, bøker, reiser eller lignende i forbindelse med forskningsarbeid og publisering av dette. Bruk av annum skal avtales med instituttleder. Annum kan ikke benyttes til kapitalvarer slik som PC, skriver, mobiltelefon, kamera eller lignende med mindre det er godkjent av direktør forvaltning. Kapitalvarer er skolens eiendom og leveres tilbake når stipendiaten fratrer sin stilling. Når det gjelder bøker, skal kostbare bokverk og oppslagsverk returneres til biblioteket.
Stipendiater har normalt tilstedeværelsesplikt ved AHO. Annen arbeidsplass for kortere eller lengre perioder kan avtales med instituttleder.
I doktorgradsopplæringen inngår organisert forskerutdanning med møteplikt. For å få godkjent gjennomføring av de ulike modulene i forskerskolen, kreves minimum 80 % tilstedeværelse innenfor hver modul. Fravær fra undervisning må dokumenteres med sykmelding fra lege. Dette gjelder også fravær på grunn av barns sykdom.
Generelt forutsettes en jevn dialog med veileder, forskningsadministrasjon og instituttleder. Etter gjennomført forskerskole gjennomføres obligatoriske progresjonsoppfølgingsmøter mellom stipendiat og forskerutdanningen hvert semester fram til semesteret der avhandlingen leveres. I forkant av disse møtene skal hver stipendiat i samråd med sin veileder levere progresjonsrapport etter et fastlagt skjema. Som andre arbeidstakere, skal også stipendiater søke om, alternativt melde fra om, fravær.
Ved lovhjemlede fravær i stipendiatperioden forlenges opptaksperioden tilsvarende varigheten av fraværet. Forlengelsen kan ikke inkludere ferie og periodevis arbeid.
Dette vil for eksempel gjelde:
For fedre som tar ut to ukers velferdspermisjon i forbindelse med fødsel, kan denne inkluderes i forlengelsesperioden.
Korttidsfravær, dvs. fravær på under 14 dager (egen sykmelding, barns sykdom, velferdspermisjoner, ferier) vil ikke gi grunnlag for forlengelse av stipendiatperioden.
Sykmeldte stipendiater har samme plikter og rettigheter som andre tilsatte. Langtidssykmeldte skal snarest mulig tilbake i arbeid. Dette innebærer blant annet at det skal utarbeides en oppfølgingsplan innen 4 ukers sykmelding. Oppfølgingsplanen skal inneholde vurdering av arbeidsoppgaver og arbeidsevne, samt eventuell tilrettelegging og oppfølging. Etter 8 ukers sykmelding innkaller AHO til et dialogmøte.
Annen type permisjon uten lønn som sammenhengende varer én måned eller lenger, kan gi grunnlag for innvilgelse av forlenget stipendiatperiode. Det må søkes om slik permisjon. Stipendiatens oppgave er først og fremst å gjennomføre sitt forskningsarbeid og sin doktorgrad. AHO er derfor svært restriktive med permisjoner for stipendiater.
Stipendiatperioden kan etter søknad forlenges på annet grunnlag. Slike søknader innvilges kun unntaksvis, og dersom svært gode grunner taler for det. I søknaden må det vedlegges en redegjørelse for hva som er gjort/publisert og hva som gjenstår av doktorgradsarbeidet. Søknaden kan innvilges der AHO etter en samlet vurdering finner at prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden.
AHOs retningslinjer for ekstraerverv gjelder også for stipendiater. En legger imidlertid til grunn at stipendiater normalt bør konsentrere seg fullt om doktorgradsprogrammet.
Stipendiatene må rapportere om sin framdrift i henhold til de gjeldende retningslinjer. Manglende rapportering av fremdrift eller alvorlig svikt i fremdriften kan, når forholdene skyldes stipendiaten, gi grunnlag for oppsigelse.
Bruk av hjemmekontor skal avklares med nærmeste leder. Alle som har hjemmekontor må ha utstyr for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver, svare på epost, telefon og ha mulighet til å delta på digitale møter.
Det er forventet at man så langt det er mulig er logget inn og tilgjengelig på e-post mellom kl 0900-1500.
For tekniske spørsmål knyttet til infrastruktur ta kontakt med IKT-support@aho.no.
Retningslinjer for fjernarbeid ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Skjema: Individuell fjernarbeidsavtale
Ifølge AHOs personalreglement kan tjenestefri uten lønn tilstås av nærmest foresatt tjenestemyndighet for inntil 1 uke etter samråd med dem som direkte vil bli berørt av fraværet. Tjenestefri uten lønn utover en måned tilstås av rektor.
Tjenestefri bør, så langt tjenesten tillater det, gis tilsatte som ønsker å gjennomgå en utdanning eller utføre et arbeid som er av betydning for den videre faglige utvikling i statens tjeneste.
Når særlige grunner taler for det, kan rektor, etter innstilling fra nærmeste foresatte gi tjenestefri i inntil 1 år for å overta annen stilling.
Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.
Arbeidstakere har ifølge hovedtariffavtalen og Arbeidsmiljøloven §12 krav på permisjon ved en rekke tilfeller, som ved for eksempel svangerskap, fødsel, adopsjon, samt omsorg for barn, pleie av pårørende, utdanning, militærtjeneste, offentlige verv.
Søknad/varsel om velferdspermisjon skal sendes AHO/nærmeste leder og i spesielle tilfeller til organisasjonsdirektør.
Grunnlag for permisjon | Antall dager per år |
---|---|
Tilvenning av barn i barnehage/dagmamma | inntil 3 |
Følge barn første skoledag | 1 |
Eget giftemål | 1 |
Dødsfall/alvorlig sykdom i nær familie (ektefelle, samboer, barn, foreldre, besteforeldre, søsken, svigerinne, svoger, svigerforeldre). Det kan søkes skriftlig om lenger permisjon. Dette begrunnes særskilt. Organisasjonsdirektør innvilger. |
Inntil 3 per hendelse |
Deltakelse i begravelse utenom nær familie | 1 |
Flytting | 1 |
Grunnlag for permisjon | Antall dager per år |
---|---|
Utdanning med studiepoeng | |
Eksamens-/lesedager | Generelt 1 dag per 2 studiepoeng |
Utdanning til nytte for AHO, eventuelt vedkommendes stilling og kompetanse | Maksimalt 21 dager per studieå |
Utdanning med liten eller ingen betydning for AHO Ref. SPH 9.11.10 Eksamens- og lesedager: Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. |
Maksimalt 7 dager per studieår |
Utdanning som ikke måles i studiepoeng | |
Utdanning til nytte for AHO | Eksamensdag og lesedag |
Utdanning uten betydning for AHO Ref. SPH 9.11.10 Eksamens- og lesedager: Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. |
Eksamensdag |
Omsorg for syke barn under 12 år | 10 dager |
- Dersom omsorg for 3 eller flere barn | 15 dager |
Varsel følger rutiner for egenmelding ref. HTA § 20 |
– utfyllende regler for AHOs Personalreglement
Tjenestefri uten lønn med varighet (1 uke – 1 måned) tilstås av direktør organisasjon etter anbefaling fra nærmeste leder (Se bestemmelse i personalreglementet for permisjon uten lønn inntil én uke og mer enn én måned).
Beslutningsnivå: Styret på grunnlag av innstilling fra Forskningsutvalget.
Krav til søknad: Jf. Retningslinjer for tildeling av forskningstermin.
Søknadsfrister: 15. september og 15. februar.
Beslutningsnivå: Styret på grunnlag av innstilling fra Forskningsutvalget.
Krav til søknad:
Må følge med søknad:
a) forslag til vikarordning med attestasjon fra instituttleder (ev. fra rektor dersom instituttleder selv er søker.).
b) faglig plan for permisjonsperioden med anbefaling fra veileder dersom søkeren er dr.ing.student og fra forskningsleder dersom søkeren ikke har
slik status.
Søknadsfrister: 15. september og 15. februar.
Beslutningsnivå: Styret for professorer; amanuenser/førsteamanuenser, høgskolelektorer etter innstilling fra instituttstyrene.
Krav til søknad:
Må følge med søknad:
a) forslag til vikarordning med attestasjon fra instituttleder (ev. fra rektor dersom instituttleder selv er søker).
b) begrunnelse av faglig nytteverdi for AHO.
Søknadsfrister: 15. september og 15. februar.
Beslutningsnivå: Administrasjonen gir velferdspermisjoner etter reglene i Lønnsregulativets § 22 samt utfyllende merknader til denne i Statens Personalhåndbok.
Krav til søknad: Må følge med søknad: Begrunnelse og dokumentasjon i henhold til Personalhåndbokens bestemmelser.
Søknadsfrister: Ingen frister.